vurderer å anskaffe hund

[liossu]

Vi er en familie på fire,med to barn på 5 og 7 år.

Har lenge hatt lyst på hund,og vurderer dette nå seriøst.

Vil bare høre om noen har tips og erfaringer.

Hvor hendvender jeg meg for å finne hundevalper til salgs?

Og hva bør jeg tenke gjennom før annskaffelsen?

Har vokst opp med hund i barndommen selv,og har litt erfaring,men det er lenge siden.

Kommer til å bruke litt tid på å planlegge og vurdere dette litt til.

Har nemlig noen problemer jeg må ta i betraktning.

For det første ,så ønsker ikke mannen min hund,så dette blir mitt fulle ansvar.han går med på dette hvis ansvaret ligger på meg.

For det andre så har vi katt.

Vet ikke hvordan det vil gå.Har sett at det går veldig bra med andre.

Noen som kan gi meg tips eller advarsler før jeg går videre med dette?

Og jeg ønsker nettsider eller forslag til forskjelliger hundetyper.

[Gemini]

Lån bøker om ulike hunderaser (hundeleksikon fra Teknologisk forlag fx) og om hundehold generelt. Se dere ut noen raser som kan passe familien, og les ALT dere kan komme over av relevant info. At mannen din ikke egentlig vil ha hund er jo et argument mot å få hund i familien da, for uansett om du tar alt ansvaret så ER jo hunden der hele tiden, og krever et visst hensyn fra hele familien. Også feriemuligheter begrenser seg, eller fordyres, dersom dere ikke har velvillige hundepassere i omgangskretsen.

Se Rasevelger (under Fagstoff) på http://www.canis.no/ - der kan du velge en rekke kriterier for å finne rett rase. Det er STOR forskjell på rasenes gemytt, mosjonsbehov, behov for mentalstimulans/"arbeidsbehov" osv.

Anbefaler i alle fall IKKE en krevende hunderase som vi har, hovawart - uansett om den er aldri så nydelig - den vil være for krevende når du er alene om ansvaret i tillegg til to barn, dessuten trenger den MYE stimuli, særlig mentalt. Vi (dvs min mann) trener mot og håper å få hunden godkjent som redningshund etter hvert, og vi har også gått på lydighetskurs. Skal ikke konkurrere innen lydighet, men noe må man jo ha generelt, og noe trengs for redningshund-godkjenningen (lydighet er et element der).

Ut fra omtalen ble jeg nylig litt betatt av rasen Engelsk Bulldog, men har ingen praktisk kjennskap til rasen ut over hva jeg leste på Canis og andre nettsider.

[hulda]

Les om hundene, og finn en som passer for dere ikke bare ta en som du synes er fin.

Men dere bør være enige da.

Katten tror jeg ikke blir noe problem, kan hende du finner deg en oppdretter som har katter også.

[Tusj]

Les om hundene, og finn en som passer for dere ikke bare ta en som du synes er fin.

Men dere bør være enige da.

Katten tror jeg ikke blir noe problem, kan hende du finner deg en oppdretter som har katter også.

Det hjelper vel ikke katta de har hjemme om oppdretteren også har katt, den kommer til å bli litt rabiat de første dagene likevel.

Når det gjelder voksne katter så er det ikke bare å komme her og komme her.

[Mistera]

siden det er lenge siden du har hatt hund burde du kansje ha en førstegangshund... altså en som er lett å dressere, barnekjær, rolig og ikke tempramentsfull...

Det er ikke alltid det er like viktig med rasehund, det finnest mange sorter blandingshunder som er fine førstegangshunder, om dere finner den rette... det er dessuten desse som blir avlivet fordi ingen vil ha dem, kansje omplasseringstjenestene har noen fine søte valper... som bare egentlig venter på at en familie skal komme å bli gla i den?

Bare et tips!

Sørg også for å skjekke barna for allergier... selv om de ikke er allergiske mot katt kan de være allergiske mot hund... Dette bør skjekkes FØR dere får hund....

Også må du også tenke på at en hund er som lite barn, det trenger alltid noen der, så om du er i den minste tvil, ikke skaff deg hund, det er ikke noe trivelig å måtte avlive en hund dere alle har blitt glad i...

Dessuten hund og katt... det går til slutt....

Jeg måtte flytte katten min til mor når hun hadde kattunger, hun har to hunder... i begynnelsen fløy hun på soveromsdøra bare hun hørte hundene utenfor, men smått om senn har de blitt kjempe venner og alt går fint...

Men jeg tror nok hunden får gjennomgå litt, da den trenger inn på kattens terrotorie...

Lykke til hva det enn måtte bli...

PS! Blandingshunder er best...

[Gjest jiop]

siden det er lenge siden du har hatt hund burde du kansje ha en førstegangshund... altså en som er lett å dressere, barnekjær, rolig og ikke tempramentsfull...

Det er ikke alltid det er like viktig med rasehund, det finnest mange sorter blandingshunder som er fine førstegangshunder, om dere finner den rette... det er dessuten desse som blir avlivet fordi ingen vil ha dem, kansje omplasseringstjenestene har noen fine søte valper... som bare egentlig venter på at en familie skal komme å bli gla i den?

Bare et tips!

Sørg også for å skjekke barna for allergier... selv om de ikke er allergiske mot katt kan de være allergiske mot hund... Dette bør skjekkes FØR dere får hund....

Også må du også tenke på at en hund er som lite barn, det trenger alltid noen der, så om du er i den minste tvil, ikke skaff deg hund, det er ikke noe trivelig å måtte avlive en hund dere alle har blitt glad i...

Dessuten hund og katt... det går til slutt....

Jeg måtte flytte katten min til mor når hun hadde kattunger, hun har to hunder... i begynnelsen fløy hun på soveromsdøra bare hun hørte hundene utenfor, men smått om senn har de blitt kjempe venner og alt går fint...

Men jeg tror nok hunden får gjennomgå litt, da den trenger inn på kattens terrotorie...

Lykke til hva det enn måtte bli...

PS! Blandingshunder er best...

Du skriver mye bra og fornuftig med ett unntak.

Blandingshunder er ikke best, man vet aldri hva man får. Hverken i størrelse, gemytt eller helse.

Og en ting til start med en tispe, de er vanligvis lettere i dresuren for førstegangseiere.

[hulda]

Det hjelper vel ikke katta de har hjemme om oppdretteren også har katt, den kommer til å bli litt rabiat de første dagene likevel.

Når det gjelder voksne katter så er det ikke bare å komme her og komme her.

Det hjelper hvis valpen vet å omgåes katter, og det er utrolig hva katter kan venne seg til.

[Mistera]

Du skriver mye bra og fornuftig med ett unntak.

Blandingshunder er ikke best, man vet aldri hva man får. Hverken i størrelse, gemytt eller helse.

Og en ting til start med en tispe, de er vanligvis lettere i dresuren for førstegangseiere.

Er uenig med deg der, de fleste blandingshunder tar med seg de beste genene, slik at blandinghundene får desse egenskapene...

En blandingshund av eks. Labrador-dobbermann er ikke å anbefale, det sier jo seg selv, kansje som vakthund, men ikke som familiehund, DA bør du kunne hunder inn og ut...

Men en blanding àlà Border Colliè-buhund er en bedre blanding...

Min 14 år gamle venninne er en slik en... finnest ikke noe mer barnekjært, tilitsfull, trøstende, barnepassende hund... hun har ALT en familie kunne ønske seg, dessuten var hun rask å dressere i sine "glansdager"

Jeg selv hadde "hundepassere" når jeg var liten, desse var også blandingshunder....

Det gjelder å finne de med godt lynne og gode egenskaper.

En rase hund innehar bare visse egenskaper, de er som oftest avlet frem for et forbruk(jakt, vakt,gjeting med eller uten gjeter osv), og har blitt hybrert etter dette, dessuten er de vanskeliger å dressere (fordi de er skapt for et formål) de fleste har negative og positive (gjelder alle hunder rese eller ikke) Men rasehundene har bare desse, blandingene har fler...

Nå ønsker jeg ikke å disse rasehunder, skulle gjerne hatt en Ulvehund jeg, men tiden er ikke inne for det ennå, for det er jo en avtale som knyttes for livet... og skal man ha hund, må man ha tid.(nesten som et ekteskap:)

[Reg@l]

Hvis mannen din ikke vil ha hund; glem det! Har sett mange eksempler på hvor dette har gått skeis.

[Gemini]

Det hjelper hvis valpen vet å omgåes katter, og det er utrolig hva katter kan venne seg til.

Og så kan det hjelpe å gi katten visse privilegier, slik at det fx ikke blir kamp om mat, territorie osv.

Oppdretteren "vår" fikk katt etter at de hadde hatt hunder lenge. Katten fikk et rom tilgjengelig der hunden(e) ikke kom til, og mat/vann-skål på dette rommet. Døra sto på gløtt i en fast stilling (lang krok høyt oppe på dør/karm), slik at katten kom inn, men ikke hunden (forholdsvis stor rase). Katten fikk også maten satt fram først, slik at hundene måtte innrette seg og forstå at katten var høyere på familie-hierakiet (som jo hunder innordner seg etter, _bl.a._ etter slike enkle ting som hvem spiser først, osv).

[liossu]

Hvis mannen din ikke vil ha hund; glem det! Har sett mange eksempler på hvor dette har gått skeis.

Kan du komme med disse eksemplene?

Hva gikk galt og hvorfor skulle det ikke gå?

Hvis jeg er innstilt på å ta alt ansvar,og vet jeg har både tid og motivasjon.?

Jeg er innstilt på at han ikke vil passe hunden når jeg f.eks er bortreist,og på lik linje med andre som har hund alene,må jeg jo sørge for at den blir passet av noen som ønsker å gjøre det.

jeg skjønner ikke hvorfor du er så sikker i din sak på at det ikke går,bare fordi to voksne mennesker som bor sammen ikke vil ta ansvaret sammen om en hund.

En hund trenger jo ikke to voksne akkurat som et barn?

[Gjest eksempler]

Kan du komme med disse eksemplene?

Hva gikk galt og hvorfor skulle det ikke gå?

Hvis jeg er innstilt på å ta alt ansvar,og vet jeg har både tid og motivasjon.?

Jeg er innstilt på at han ikke vil passe hunden når jeg f.eks er bortreist,og på lik linje med andre som har hund alene,må jeg jo sørge for at den blir passet av noen som ønsker å gjøre det.

jeg skjønner ikke hvorfor du er så sikker i din sak på at det ikke går,bare fordi to voksne mennesker som bor sammen ikke vil ta ansvaret sammen om en hund.

En hund trenger jo ikke to voksne akkurat som et barn?

Alle i familien må være interessert i å ta aktiv del i oppdragelse og omsorg for hunden, selv om det er en person som har hovedansvar for mosjonering osv.

Hunder er avhengig av mye positiv tilbakemelding på riktig oppførsel, dette krever mer innsats men gir en mye tryggere og bedre hund en ignorering eller bare reaksjon på negativ oppførsel. Min erfaring fra hjem hvor den ene personen (ofte kvinnen) ikke er interessert i hunden, og bare irettesetter/kjefter ved gal oppførsel og aldri roser ved positiv oppførsel, gir ustabile hunder.

Hunden oppdras bestandig, og særlig intenst de første årene. Hvis en som hunden opplver som en av lederne i flokken sin, ikke ønsker å anskaffe hund og ikke bruke tid på den, kan det by på problemer.

Jeg vet jo ikke hvor "imot" mannen din er å anskaffe hund, men jeg synes familien bør gå inn i hundeholdet sammen, selv om en påtar seg hovedansvaret for mosjonering osv.

[Gjest hunden er familiemedlem]

Alle i familien må være interessert i å ta aktiv del i oppdragelse og omsorg for hunden, selv om det er en person som har hovedansvar for mosjonering osv.

Hunder er avhengig av mye positiv tilbakemelding på riktig oppførsel, dette krever mer innsats men gir en mye tryggere og bedre hund en ignorering eller bare reaksjon på negativ oppførsel. Min erfaring fra hjem hvor den ene personen (ofte kvinnen) ikke er interessert i hunden, og bare irettesetter/kjefter ved gal oppførsel og aldri roser ved positiv oppførsel, gir ustabile hunder.

Hunden oppdras bestandig, og særlig intenst de første årene. Hvis en som hunden opplver som en av lederne i flokken sin, ikke ønsker å anskaffe hund og ikke bruke tid på den, kan det by på problemer.

Jeg vet jo ikke hvor "imot" mannen din er å anskaffe hund, men jeg synes familien bør gå inn i hundeholdet sammen, selv om en påtar seg hovedansvaret for mosjonering osv.

Jeg er veldig enig i det du skriver her.

En hund er et familiemedlem, ikke en hobby som kan pakkes bort når den som driver med det ikke er til stede.

Det er jo NESTEN som å få barn hvis bare den ene vil, og si det er greit hvis du tar all jobben.

I praksis er det IKKE så greit.

[Gemini]

Alle i familien må være interessert i å ta aktiv del i oppdragelse og omsorg for hunden, selv om det er en person som har hovedansvar for mosjonering osv.

Hunder er avhengig av mye positiv tilbakemelding på riktig oppførsel, dette krever mer innsats men gir en mye tryggere og bedre hund en ignorering eller bare reaksjon på negativ oppførsel. Min erfaring fra hjem hvor den ene personen (ofte kvinnen) ikke er interessert i hunden, og bare irettesetter/kjefter ved gal oppførsel og aldri roser ved positiv oppførsel, gir ustabile hunder.

Hunden oppdras bestandig, og særlig intenst de første årene. Hvis en som hunden opplver som en av lederne i flokken sin, ikke ønsker å anskaffe hund og ikke bruke tid på den, kan det by på problemer.

Jeg vet jo ikke hvor "imot" mannen din er å anskaffe hund, men jeg synes familien bør gå inn i hundeholdet sammen, selv om en påtar seg hovedansvaret for mosjonering osv.

Gode eksempler!

Hjemme hos oss er det mannen min som har hovedansvaret for hunden, men jeg må absolutt være aktiv ift. den jeg også. Særlig når det gjelder tilbakemeldinger, og det å sette seg i respekt, plassere seg på rangstigen ift. hunden. Hvis man ikke er aktiv der, så kan hunden (særlig om den er litt "tøff" av seg) tro den er høyere enn noen av familiemedlemmene på rangstigen, og sånn sett prøve å "sjefe" over passive/forsiktige familiemedlemmer.

Jeg kjenner noen som har en hund av samme rase som oss (hovawart), der en i familien er kronisk syk/fysisk funksjonshemmet, og det visste hunden tidligere å utnytte i stor grad, mens den respekterte de andre i familien. Nå har dette blitt bedret, men det ER noe å tenke på, at alle i familien er aktive og både kan irettesette hunden, men også deltar i positive sammenhenger.

[Reg@l]

Kan du komme med disse eksemplene?

Hva gikk galt og hvorfor skulle det ikke gå?

Hvis jeg er innstilt på å ta alt ansvar,og vet jeg har både tid og motivasjon.?

Jeg er innstilt på at han ikke vil passe hunden når jeg f.eks er bortreist,og på lik linje med andre som har hund alene,må jeg jo sørge for at den blir passet av noen som ønsker å gjøre det.

jeg skjønner ikke hvorfor du er så sikker i din sak på at det ikke går,bare fordi to voksne mennesker som bor sammen ikke vil ta ansvaret sammen om en hund.

En hund trenger jo ikke to voksne akkurat som et barn?

"eksempler", Gemini, og "hunden er familiemedlem" har alt sagt det jeg tenkte å si.