Selvskading, bare negativt?

[Shadows1365380629]

Hva er det som er så farlig med å kutte seg, hvis man ikke kutter så dypt? Det kommer litt blod og du får et arr, hva så?

Det er en selv destruktiv handling, som kan føre til selvmord... hva betyr det egentlig? Jeg har ikke lyst til å dø, selv om jeg har lyst til å kutte meg.

Det hjelper ikke alltid så lenge. Ofte bare akkurat der og da.Men er ikke det akkurat det man trenger noen ganger?

Lysten har lokket på meg mye lenger enn vanlig i det siste, og jeg har ikke gitt etter etter enda. Det er første gang.

Uansett jeg lurer? Er det bare negativt å kutte seg, eller har sårene hjulpet meg litt også?

Hvorfor?Hvorfor?Hvorfor?

[cathlin]

Jeg tenker på det at å kutte seg er en selvdestruktiv handling. Du skader deg selv. Selvmord er den absolutte selvdestruktive handling.

Tror det har med å gjøre at endorfiner, kroppens egen smertestiller, trår til når en blir skadet fysisk at det kan føles beroligende.

Tror kunsten er å finne andre måter å uttrykke seg på. Å sette ord på ting for eksempel.

[Helene]

Jeg tenker på det at å kutte seg er en selvdestruktiv handling. Du skader deg selv. Selvmord er den absolutte selvdestruktive handling.

Tror det har med å gjøre at endorfiner, kroppens egen smertestiller, trår til når en blir skadet fysisk at det kan føles beroligende.

Tror kunsten er å finne andre måter å uttrykke seg på. Å sette ord på ting for eksempel.

Det er der jeg kom til å lure på her en dag (i forbindelse med et tv-program, tror jeg), om det er endorfinene og ikke selve kuttingen man kan bli avhengig av?

Det kan jo også være begge deler, men jeg bare lurer..

Uansett er det nok lurest å ikke dra kuttingen altfor langt. Plutselig går det dypere enn meningen var

[cathlin]

Det er der jeg kom til å lure på her en dag (i forbindelse med et tv-program, tror jeg), om det er endorfinene og ikke selve kuttingen man kan bli avhengig av?

Det kan jo også være begge deler, men jeg bare lurer..

Uansett er det nok lurest å ikke dra kuttingen altfor langt. Plutselig går det dypere enn meningen var

Det går an å utvikle uhensiktsmessige mønstre å takle smerte på, for eksempel gjennom selvskading. Det kan bli en farlig uvane, ja, det tror jeg også.

[natolars]

Det går an å utvikle uhensiktsmessige mønstre å takle smerte på, for eksempel gjennom selvskading. Det kan bli en farlig uvane, ja, det tror jeg også.

Man får et endorfin-kick av trening også! :-)

[ftmffm]

Jeg har fått lære at selvskading er en mestringsstrategi. Når man ikke har bedre måter å takle en sitvasjon på så tyr man til selvskading.

Det er viktig å jobbe med de tingene som ligger bak selvskadingen slik at selvskadingen avtar og til slutt ikke behøves lengere og dermed forsvinner.

[Shadows1365380629]

Man får et endorfin-kick av trening også! :-)

Jeg sliter.. d koster veldig mye og sloss mot lysten til å kutte seg hele tiden.

Det hjelper å prate og skrive om det som er vondt. Men det hjelper ikke like raskt og ikke like mye. Håper jeg klarer å holde ut lenge.

Er sikkert litt avhengig av endorfiner. Men jeg tror også at det har blitt en STOR og STYGG uvane. Fordi jeg vet at hvis jeg kutter meg en gang nå. Kommer jeg ikke til å klare å stoppe med det.

Kanskje jeg skal trene i dag..Kanskje det kan hjelpe meg til å klare dagen i dag også..

Tusen takk!!

[Mimmy]

Jeg sliter.. d koster veldig mye og sloss mot lysten til å kutte seg hele tiden.

Det hjelper å prate og skrive om det som er vondt. Men det hjelper ikke like raskt og ikke like mye. Håper jeg klarer å holde ut lenge.

Er sikkert litt avhengig av endorfiner. Men jeg tror også at det har blitt en STOR og STYGG uvane. Fordi jeg vet at hvis jeg kutter meg en gang nå. Kommer jeg ikke til å klare å stoppe med det.

Kanskje jeg skal trene i dag..Kanskje det kan hjelpe meg til å klare dagen i dag også..

Tusen takk!!

Ja, kanskje det er løsningen, å trene, fordi da utløser du kroppens egne hormoner. Du kan løpe til du får skikkelig syre i bena. Det er tross alt mye bedre enn å kutte seg....PS: selv dette er et substitutt for å virkelig kjenne på hva det er som EGENTLIG smerter. Men hvem har sagt at man ikke skal være litt tålmodig med det, og ta det i passe omganger?

[redd82]

det er jo en negativ handlig å måtte skade seg selv for å få det bedre. man vet jo aldri når en kan gå for langt uten å selv mene det.

jeg kutte meg selv vet pulsåra uten å merke det der og da. var heldigvis ikke dypt men det skremte meg uansett. har heller ikke lyst å ta selvmord men det kan jo føre til det allikavel.

håper du finner ut at du vil få det bedre slik at du kan stoppe helt

[Shadows1365380629]

det er jo en negativ handlig å måtte skade seg selv for å få det bedre. man vet jo aldri når en kan gå for langt uten å selv mene det.

jeg kutte meg selv vet pulsåra uten å merke det der og da. var heldigvis ikke dypt men det skremte meg uansett. har heller ikke lyst å ta selvmord men det kan jo føre til det allikavel.

håper du finner ut at du vil få det bedre slik at du kan stoppe helt

Det håper jeg også.. Prøver alt jeg kan nå. Kan ikke love noe. Jeg tar en dag/ en time av gangen.

[Gjest Svar til Shadows]

Unnskyld at jeg sier det, men hallo er du helt "blåst i hodet"? Grunnen til at jeg spør om det, er fordi jeg fikk dette inntrykket av deg da du skrev dette innlegget... Men du har jo lov til å spørre også, så det er jo ingen spørsmål som er såkalt dumme...

Å kutte seg er jo en måte å takle vanskelige problemer på, men det hjelper ingenting..Da er det mye bedre å gå å snakke med noen om problemene og ta det opp i stedet for å ty til slike "løsninger" som er lite konstruktive...

Alt du oppnår med å kutte deg selv er bare stygge arr som antageligvis kommer til å være der resten av livet + at folk kommer da til å lure fælt hva du har gjort med armen din når dem ser disse kuttene.. Og eventuelt lure på om du er "gal" eller "ikke helt riktig i hodet"? Det er også en del folk som også ser på det som negativt på grunn av at noen har slike synspunkter som at folk kutter seg for å få oppmerksomhet.. Dette synspunktet er ganske vanlig innenfor en del fagpersonell som tar i mot personer som har kuttet seg opp på legevakta, og som må sys i stand igjen....

Lysten har lokket på meg mye lenger enn vanlig i det siste, og jeg har ikke gitt etter etter enda. Det er første gang.

Selvfølgelig er det negativt å kutte seg, fordi folk kan evt. få et galt inntrykk av deg.

Siden det er første gangen du har kuttet deg, så håper jeg inderlig at du finner en mer fornuftig løsning neste gang du føler trang til å kutte, for eks å snakke med noen som du stoler på i stedet for.... Vet at det ikke er lett, men du burde virkelig ikke begynne med å kutte deg..Tro meg, det hjelper ikke en dritt over på lang sikt....

Lykke til!

[Gjest trrrish]

Hvis man kutter fordi man har det veldig vondt, er det bedre å få medisiner som tar bort smerten.

[Gjest Windsong]

Ja, kanskje det er løsningen, å trene, fordi da utløser du kroppens egne hormoner. Du kan løpe til du får skikkelig syre i bena. Det er tross alt mye bedre enn å kutte seg....PS: selv dette er et substitutt for å virkelig kjenne på hva det er som EGENTLIG smerter. Men hvem har sagt at man ikke skal være litt tålmodig med det, og ta det i passe omganger?

Med store muligheter for å provosere: Kutting eller andre måter å volde seg selv smerte på kan være svært verdifullt for den som gjør det.

Det er den eneste måten en klarer å mestre psykisk smerte på. En finner ikke andre mestringsstrategier.

Men ulempene ved selvskading er der like fullt selv om det føles aldri så viktig. Infeksjonsfare, arr, omgivelsenes fordommer og feiloppfatning med alt det fører med seg igjen, fare for å ødelegge sener og nerver om en kutter dypt osv.

Jeg skader også meg selv, så dette er ikke ment som noen moralisering. Men jeg vil gjerne finne andre måter å takle psykisk smerte på. Det er alltid bedre å gjøre noe som gagner og ikke skader. På den andre siden er det vanskelig å gi slipp på noe en vet kan føles godt, skadelig eller ikke. Det er heller ikke lett å slutte og røyke.

[frosken]

Jeg synes at ett godt argument for å unngå selvskading, er at det er "vanedannende" og egentlig hindrer personlig vekst.

Barn trenger at det som er vondt går bort med en gang - voksne har forutsetninger for å holde ut og forsøke å finne ut av hva som er vanskelig. Å kutte seg når "verden er vanskelig" ødelegger muligheten for å finne ut av hva som er vanskelig og muligheten på å trene på å utholde vanskelige følelser.

Noen kutter seg når livet er vanskelig, noen doper seg, noen spiser eller lar være å spise, noen shopper med høy intensitet osv. osv. Det er ikke så merkelig - men hjelper en sjelden til å finne frem til et bedre og mer meningsfylt liv.

Jeg håper for din del at du klarer å la være å kutte deg :-) Innlegget du skrev for noen dager siden viste at du hadde oppnådd mye gjennom intensiv behandlig, og at du rimeligvis synes det er litt skummelt å skulle begynne å leve et mer vanlig liv igjen. Håper at du etterhvert kommer til å trives på skolen!

[Mimmy]

Med store muligheter for å provosere: Kutting eller andre måter å volde seg selv smerte på kan være svært verdifullt for den som gjør det.

Det er den eneste måten en klarer å mestre psykisk smerte på. En finner ikke andre mestringsstrategier.

Men ulempene ved selvskading er der like fullt selv om det føles aldri så viktig. Infeksjonsfare, arr, omgivelsenes fordommer og feiloppfatning med alt det fører med seg igjen, fare for å ødelegge sener og nerver om en kutter dypt osv.

Jeg skader også meg selv, så dette er ikke ment som noen moralisering. Men jeg vil gjerne finne andre måter å takle psykisk smerte på. Det er alltid bedre å gjøre noe som gagner og ikke skader. På den andre siden er det vanskelig å gi slipp på noe en vet kan føles godt, skadelig eller ikke. Det er heller ikke lett å slutte og røyke.

Nei, det med røykeslutt kan jeg understreke, at det er ikke lett å slutte med.....jeg har gjort det flere ganger. Nå sist gang, gjorde jeg det for godt. Jeg kan nok aldri forstå fullt ut hva slags smerte det er som gjør at man går til det skrittet å kutte seg selv.

Hvorfor smerte på utsiden skal kunne minske den innvendige smerten. Alle finner sine egne utveier til å takle innvendig smerte, tror jeg, noen mer konstruktive enn andre. Jeg sier ikke at mine måter er mer konstruktive. Bare annerledes.

Det er kanskje til og med bedre å gjøre det på denne måten, enn det er å gjøre det slik jeg gjør det. Ubevisst, altså. Jeg lar noe av den smerten jeg føler, gå ut over kroppen min via det nevrologiske systemet, som gjør at kroppen min (slik jeg føler det) er i kraftig ubalanse. Angsten sitter overalt, hvis en fysioterapeut tar på meg, finnes det ikke et eneste sted på kroppen min som det ikke gjør vondt å massere.

Noe fysioterapeuten sier er "funn forenlig med høy grad av angst".

Psykologene sine oppgaver, er jo å finne ut av dette, og vise mere konstruktive måter å angripe det på. Men jeg tror at endel av angsten min, må jeg ganske enkelt leve med, det hører (nesten) med til diagnosen min, asperger syndrom, antar jeg.

[Shadows1365380629]

Unnskyld at jeg sier det, men hallo er du helt "blåst i hodet"? Grunnen til at jeg spør om det, er fordi jeg fikk dette inntrykket av deg da du skrev dette innlegget... Men du har jo lov til å spørre også, så det er jo ingen spørsmål som er såkalt dumme...

Å kutte seg er jo en måte å takle vanskelige problemer på, men det hjelper ingenting..Da er det mye bedre å gå å snakke med noen om problemene og ta det opp i stedet for å ty til slike "løsninger" som er lite konstruktive...

Alt du oppnår med å kutte deg selv er bare stygge arr som antageligvis kommer til å være der resten av livet + at folk kommer da til å lure fælt hva du har gjort med armen din når dem ser disse kuttene.. Og eventuelt lure på om du er "gal" eller "ikke helt riktig i hodet"? Det er også en del folk som også ser på det som negativt på grunn av at noen har slike synspunkter som at folk kutter seg for å få oppmerksomhet.. Dette synspunktet er ganske vanlig innenfor en del fagpersonell som tar i mot personer som har kuttet seg opp på legevakta, og som må sys i stand igjen....

Lysten har lokket på meg mye lenger enn vanlig i det siste, og jeg har ikke gitt etter etter enda. Det er første gang.

Selvfølgelig er det negativt å kutte seg, fordi folk kan evt. få et galt inntrykk av deg.

Siden det er første gangen du har kuttet deg, så håper jeg inderlig at du finner en mer fornuftig løsning neste gang du føler trang til å kutte, for eks å snakke med noen som du stoler på i stedet for.... Vet at det ikke er lett, men du burde virkelig ikke begynne med å kutte deg..Tro meg, det hjelper ikke en dritt over på lang sikt....

Lykke til!

NEI! Jeg er ikke helt blåst i hode!!!!!!!

Jeg kuttet meg en del før. Det var den eneste muligheten jeg så. Nå har jeg jobbet masse med meg selv, og bruker andre metoder mer og mer.

Faktisk så er det akkurat det jeg har gjort nå! I steden for å kutte meg, skrev jeg dette innlegget.

Egentlig, er jeg ganske fornøyd med innsatsen min..

[Gjest Saigon]

NEI! Jeg er ikke helt blåst i hode!!!!!!!

Jeg kuttet meg en del før. Det var den eneste muligheten jeg så. Nå har jeg jobbet masse med meg selv, og bruker andre metoder mer og mer.

Faktisk så er det akkurat det jeg har gjort nå! I steden for å kutte meg, skrev jeg dette innlegget.

Egentlig, er jeg ganske fornøyd med innsatsen min..

Så flink du har vært som har begynt å lære deg nye metoder til å takle verden på :-)

Så fint at du skrev innlegg her i stedenfor å skade deg. Klarer man å finne en annen måte å komme seg igjennom det vanskelige enn å måtte skade seg så er sjansen stor for å finne en annen måte neste gang også

[Shadows1365380629]

Jeg synes at ett godt argument for å unngå selvskading, er at det er "vanedannende" og egentlig hindrer personlig vekst.

Barn trenger at det som er vondt går bort med en gang - voksne har forutsetninger for å holde ut og forsøke å finne ut av hva som er vanskelig. Å kutte seg når "verden er vanskelig" ødelegger muligheten for å finne ut av hva som er vanskelig og muligheten på å trene på å utholde vanskelige følelser.

Noen kutter seg når livet er vanskelig, noen doper seg, noen spiser eller lar være å spise, noen shopper med høy intensitet osv. osv. Det er ikke så merkelig - men hjelper en sjelden til å finne frem til et bedre og mer meningsfylt liv.

Jeg håper for din del at du klarer å la være å kutte deg :-) Innlegget du skrev for noen dager siden viste at du hadde oppnådd mye gjennom intensiv behandlig, og at du rimeligvis synes det er litt skummelt å skulle begynne å leve et mer vanlig liv igjen. Håper at du etterhvert kommer til å trives på skolen!

Det er nok der det ligger. Det er litt skummelt og komme tilbake til livet igjen. Jeg trengte litt mer tid, jeg trengte og holde litt på det gamle.

Derfor er det godt å skrive om det. Det hjelper masse. I alle fall når du skriver ned akkurat hva du tenker og føler. Det betyr ikke at jeg mener alt jeg skriver. Fornuft og følelser er ikke alltid det samme.

Synes det var litt skummelt og begynne på skolen igjen. Nå har jeg gått der i to dager. Det har vært kjempe gøy! Har møtt mange nye mennesker, virkelig fått et inntrykk av hvordan det er å studere juss. Vet at det kommer til å bli lange dager med nesen begravet i bøker, men jeg gleder meg.

Takk for støtten!!

[Shadows1365380629]

Så flink du har vært som har begynt å lære deg nye metoder til å takle verden på :-)

Så fint at du skrev innlegg her i stedenfor å skade deg. Klarer man å finne en annen måte å komme seg igjennom det vanskelige enn å måtte skade seg så er sjansen stor for å finne en annen måte neste gang også

Tusen takk!!

[frosken]

Det er nok der det ligger. Det er litt skummelt og komme tilbake til livet igjen. Jeg trengte litt mer tid, jeg trengte og holde litt på det gamle.

Derfor er det godt å skrive om det. Det hjelper masse. I alle fall når du skriver ned akkurat hva du tenker og føler. Det betyr ikke at jeg mener alt jeg skriver. Fornuft og følelser er ikke alltid det samme.

Synes det var litt skummelt og begynne på skolen igjen. Nå har jeg gått der i to dager. Det har vært kjempe gøy! Har møtt mange nye mennesker, virkelig fått et inntrykk av hvordan det er å studere juss. Vet at det kommer til å bli lange dager med nesen begravet i bøker, men jeg gleder meg.

Takk for støtten!!

Jeg synes det er fornuftig av deg at du skriver her når du har det vanskelig:-)

Av og til kan det være ok å trekke frem evt. "sære" tanker man har uten å sensurere for mye - og så håpe at de som svarer forstår at dette ikke er det eneste du er i stand til å tenke om temaet.

Du har forresten maaaaange laaaange dager på lesesalen foran deg:-)