mariex Skrevet 20. januar 2004 Del Skrevet 20. januar 2004 Har slitt med depresjoner i over 30 år, og prøvd de fleste medisiner. Gikk på Seroxat i 8 år,men var alikevel ustabil og slet med selvmordstanker og prøvde to ganger halvhjertet å gjøre slutt på alt.Siden jeg hadde perioder med depresjoner når jeg gikk på medisiner,tenkte jeg at jeg ville prøve uten.Kanskje kunne jeg fungere like "bra" uten medisin? Trappet ned veldig forsiktig, og har nå vært uten Seroxat i ca 9 mnd.Desverre føler jeg nå at jeg har nådd bunnen, og er ganske så fortvilet. Ikke blir jeg bra med medisiner,og ikke kan jeg klare meg uten.Motløsheten og meningsløsheten med å leve er i ferd med å ta overhånd, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cathlin Skrevet 20. januar 2004 Del Skrevet 20. januar 2004 Du skriver at du ha slitt med depresjoner i 30 år. Da blir det kanskje et dumt spørsmål, men du har også forsøkt med et sunt kosthold og jevnlig fysisk aktivitet? Som et tillegg til medisiner. Forskere mener at det kan bidra til å motvirke depresjoner. Har du testet deg for vitamin og jern mangel? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kizza1365380506 Skrevet 20. januar 2004 Del Skrevet 20. januar 2004 Bare ett apropo: Har du blitt testet for stoffskifte problemer? Mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariex Skrevet 20. januar 2004 Forfatter Del Skrevet 20. januar 2004 Bare ett apropo: Har du blitt testet for stoffskifte problemer? Mvh Ble undersøkt for dette i forbindelse med oppstart på dagpost.Det er ca 5 år siden. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariex Skrevet 20. januar 2004 Forfatter Del Skrevet 20. januar 2004 Du skriver at du ha slitt med depresjoner i 30 år. Da blir det kanskje et dumt spørsmål, men du har også forsøkt med et sunt kosthold og jevnlig fysisk aktivitet? Som et tillegg til medisiner. Forskere mener at det kan bidra til å motvirke depresjoner. Har du testet deg for vitamin og jern mangel? Har prøvd å leve så sunt som mulig,og er veldig glad i natur, men når jeg har det som værst orker jeg ikke å gå ut av døren. Orker knapt nok å stå opp om morgenen. vet jo at depresjonen før eller siden går over, men det er så utrolig tungt når det står på som værst. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kizza1365380506 Skrevet 20. januar 2004 Del Skrevet 20. januar 2004 Ble undersøkt for dette i forbindelse med oppstart på dagpost.Det er ca 5 år siden. Har du sjekket det siden? Jeg lå bare i den nedre grensen men innenfor normalen da jeg ble medisinert. Nettopp pga mine depresjoner osv. Det er mange leger som overser slikt. Blir du testet en gang til nå så kan jo legen se om du er gått opp eller ned siden sist. Mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariex Skrevet 20. januar 2004 Forfatter Del Skrevet 20. januar 2004 Har du sjekket det siden? Jeg lå bare i den nedre grensen men innenfor normalen da jeg ble medisinert. Nettopp pga mine depresjoner osv. Det er mange leger som overser slikt. Blir du testet en gang til nå så kan jo legen se om du er gått opp eller ned siden sist. Mvh Hei Kizza! Vil takke deg for at du skjønner at jeg trenger litt støtte akkurat nå! Jeg skal snakke med psykologen i gruppen hvor jeg går en gang i uken, å høre om jeg kan ta en ny prøve. Jeg går som sagt i en psykoterapigruppe,(har gått der i ca 5 år), det er tøft, men synes jeg har fått bra hjelp der.Egentlig tror jeg at jeg har en personlighetsforstyrrelse, men når jeg prøver å ta opp dette i gruppen, blir det ikke tatt alvorlig, synes jeg. Det er akkurat som de tror at jeg ville bli helt fra meg hvis de skulle gi meg en slik diagnose. Saken er at da kunne jeg ihvertfall forstått meg selv litt bedre, skjønt at jeg ikke kan hjelpe for at jeg forandrer meg til stadighet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kizza1365380506 Skrevet 20. januar 2004 Del Skrevet 20. januar 2004 Hei Kizza! Vil takke deg for at du skjønner at jeg trenger litt støtte akkurat nå! Jeg skal snakke med psykologen i gruppen hvor jeg går en gang i uken, å høre om jeg kan ta en ny prøve. Jeg går som sagt i en psykoterapigruppe,(har gått der i ca 5 år), det er tøft, men synes jeg har fått bra hjelp der.Egentlig tror jeg at jeg har en personlighetsforstyrrelse, men når jeg prøver å ta opp dette i gruppen, blir det ikke tatt alvorlig, synes jeg. Det er akkurat som de tror at jeg ville bli helt fra meg hvis de skulle gi meg en slik diagnose. Saken er at da kunne jeg ihvertfall forstått meg selv litt bedre, skjønt at jeg ikke kan hjelpe for at jeg forandrer meg til stadighet. Kjempeirriterende at du ikke får gehør for pers.forstyrrelsen din. Er det slik at de ikke mener det er diagnosen din nå, eller hører de ikke på deg i det hele tatt? Hva sier behandleren da? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mariex Skrevet 20. januar 2004 Forfatter Del Skrevet 20. januar 2004 Kjempeirriterende at du ikke får gehør for pers.forstyrrelsen din. Er det slik at de ikke mener det er diagnosen din nå, eller hører de ikke på deg i det hele tatt? Hva sier behandleren da? Har på følelsen at de vil "bagatellisere" mine forsøk på å forklare hvordan og hvorfor jeg tror jeg har en personlighetsforstyrrelse.Syns de prøver å "normalisere" alt som jeg prøver å si om dette, og nå er det blitt slik at jeg synes både behandlere og pasientene i gruppen ser rart på meg når jeg kommer tilbake til dette. Føler at de tror jeg bare prøver å gjøre meg "interessant". 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kizza1365380506 Skrevet 21. januar 2004 Del Skrevet 21. januar 2004 Har på følelsen at de vil "bagatellisere" mine forsøk på å forklare hvordan og hvorfor jeg tror jeg har en personlighetsforstyrrelse.Syns de prøver å "normalisere" alt som jeg prøver å si om dette, og nå er det blitt slik at jeg synes både behandlere og pasientene i gruppen ser rart på meg når jeg kommer tilbake til dette. Føler at de tror jeg bare prøver å gjøre meg "interessant". Jeg synes det er helt naturlig at du blir mer og mer opptatt av dette så lenge du ikke får skikkelige svar. Men for behandlerne er det kanskje så opplagt at de ikke skjønner at du har mer å spørre om. Uansett er det jo helt uholdbart å gå i terapi når en føler en ikke får hjelp. Klem fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.