Hvor skal man få hjelp?

[Gjest det var det jeg lurte på]

Jeg er dødsliten, er syk, deppa og to unger som jeg er alene med?

Hvordan skal jeg deale med det? Jeg får ikke henvisning til psykolog fordi fastlegen synes jeg er for oppegående enda jeg har ringt til ham et par ganger og sagt at hvis jeg ikke får hjelp tar jeg livet av meg.

Jeg har ringt barnevernet for å få avlastning men kan ikke få det fordi ungene ikke har problemer og ingen mappe.

Jeg har fått henvisning til psykiater fra sykehuset men fått avslag fordi jeg virket så "kvikk" Det så han etter en halv time.

Jeg spør venner og familie om hjelp men de sier at de har nok med seg selv og ikke orker og når jeg har fått to unger får jeg ta meg av dem også.

Hvordan skal jeg få hjelp? Jeg har det helt forferdelig i perioder, stenger meg inne og snakker ikke med noen.

Jeg har ikke anledning til å trene pga sykdom og har ikke anledning til å komme meg ut om kvelden av mangel på avlastning.

Hvorfor skriver dere hele tiden her inne at man skal be om hjelp når det ikke er noen hjelp å få?

[Gjest Windsong]

Dette er rystende! Når systemet fungerer skal fastlegen høre på deg, og gi deg de henvisninger du trenger.

Jeg vil råde deg til å bytte fastlege! Det virker jo ikke som den du har nå er til mye hjelp1

Kanskje kan det være lettere å få time hos en privatpraktiserende psykolog med kommunal driftsavtale. Dvs. at du betaler offentlig egenandel som du fører opp på egenandelskort til du har nådd taket for frikort som gir rett til gratis behandling resten av året.

Om du vil ha hjelp og henvisning kjapt, er det alternativ å kontakte en privatpraktiserende lege. Ulempen er at det fort koster 5-600 kr. Men kanskje er det verdt det?

Om du fikk en lege tli å attestere at du trenger avlastning for ungene, tror jeg det vil være lettere å få igjennom en søknad om avlastning. Barneværnet kan jo ikke bare gå ut i fra hvor vidt ungene har problemer eller ei. Jeg mener vitterlig det er minst like viktig å ta ditt problem i betraktning, i og med at det på sikt kan ramme barna. Problemet med samfunnet i dag er at det er vanskelig å få skikkelig hjelp FØR ting har satt seg og blitt et virkelig stort problem.

Håper du ikke gir opp! Du må fortsette å skrike. Er dessverre det eneste som hjelper!

[Gjest det var det jeg lurte på]

Dette er rystende! Når systemet fungerer skal fastlegen høre på deg, og gi deg de henvisninger du trenger.

Jeg vil råde deg til å bytte fastlege! Det virker jo ikke som den du har nå er til mye hjelp1

Kanskje kan det være lettere å få time hos en privatpraktiserende psykolog med kommunal driftsavtale. Dvs. at du betaler offentlig egenandel som du fører opp på egenandelskort til du har nådd taket for frikort som gir rett til gratis behandling resten av året.

Om du vil ha hjelp og henvisning kjapt, er det alternativ å kontakte en privatpraktiserende lege. Ulempen er at det fort koster 5-600 kr. Men kanskje er det verdt det?

Om du fikk en lege tli å attestere at du trenger avlastning for ungene, tror jeg det vil være lettere å få igjennom en søknad om avlastning. Barneværnet kan jo ikke bare gå ut i fra hvor vidt ungene har problemer eller ei. Jeg mener vitterlig det er minst like viktig å ta ditt problem i betraktning, i og med at det på sikt kan ramme barna. Problemet med samfunnet i dag er at det er vanskelig å få skikkelig hjelp FØR ting har satt seg og blitt et virkelig stort problem.

Håper du ikke gir opp! Du må fortsette å skrike. Er dessverre det eneste som hjelper!

Jeg har virkelig prøvd allt men stanger hodet i systemet hele tiden. Nå må jeg ha en pause så jeg får tatt meg inn igjen. Jeg har kommet så langt at jeg har fått satt opp en IP og neste møte skal fastlegen også komme og da kan han prøve å nekte meg henvisning foran alle de andre i hjelpeapperatet som hele tiden prøver å deligere oppgavene til en annen etat.

Han skjønner ikke alvoret tror jeg. Men er det like vanskelig for alle som det er for meg? Eller har jeg vært uheldig. Har holdt på med dette i noen år uten å oppnå noen hjelp.

[Gjest en som vet 73 modell]

Hei

Jeg er selv alenemor med to svært aktive barn. Og vet hvor slitsom det kan være. Jeg får noe avlastning, men i alle dager hvor jeg måtte slite for å få det.

Hvor er egentlig barnefaren?

Du har krav på hjelp, og det første du bør gjøre er å kontakte ny lege. Kommer ikke langt uten.

Videre kan du gå til barnevernet og legger kortene på bordet. At du er sliten, syk og har ingen som kan avlaste deg. De er pliktig til å hjelpe deg i en slik situsjon, men desverre du må sloss for det.

Jeg får som sagt avlastning til gutten også selv om det ikke feiler ham noe, men pga.situasjonene jeg er i.

Du kan gå inn på lovdata.no på lov om barneverntjenester. Der står det litt om hva du har krav på/ hvilken hjelp dem skal yte.

lov om barneverntjenesten kapittel 4 § 4-4, 2 ledd står det bla:

Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige behov for det, sørge for å sette iverk helpetiltak, for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, eller ved avlastningstiltak i hjemmet.

På samme måte skal barnevernet også søke å sette iverk tiltak som kan stimulere barnets/barnas fritidsaktiviteter, eller bidra til at barna får tilbud om utdanning. osv.

Barne vernet kan også yte økonomiske stønad som hjelpetiltak for barnet.

Du kan også videre gå til advokat (fri rettshejelp),helsestasjonen og rådgivningskontor.

Ikke finn deg i det, du er nødt til å stå på. For å få hjelp. Håper bare du har en du kan gå til, kanskje foreldre eller søsken som kan hjelpe deg, for det vil du trenge.

Og jeg stiller spørsmål til vennene dine, hva slags venner er det du omgås med?

Ja jeg har forståelse av at de også er opptatt med sitt, men å si at du får ta deg av ungene selv når du har fått dem, er å gå laaaaaangt over streken spør du meg.

I første om gang bør du selv betale barnevakt, gå eventuelt til sosialkontoret og legg kortene på bordet.

Du trenger og komme deg ut å treffe nye folk.

Hva liker du å gjøre?

Interesser ol. kanskje du kan begynne på noe også. Trene f.eks. ett eller annet.

Du må alltid passe på at du har skriftlig søknad både til barnevernet og sosialkontor.

STÅ PÅ, DETTE VIL DU KLARE FINT, MEN DET KAN TA LITT TID.

OG HUSK, DET ER BARE DEG SOM KAN GJØRE NOE MED SITUASJONEN.

SKULLE VÆRT DER OG STØTTET DEG, OG GITT DEG EN KLEM

[Gjest en som vet 73 modell]

Glemte å si at du også kan benytte deg av noe som heter frivillighetssentralen og homestart som kanskje ligger i nærheten av der du bor.

[frosken]

Du beskriver en situasjon med mange belastninger - og det er litt uklart for meg om du mener du har en psykisk lidelse eller et slitsomt liv. Hva med å kontakte psykiatrisk sykepleier eller tilsvarende (ansatt enten i hjemmetjenestene eller i kommunens psykiatritjeneste)? Psykiatrisk sykepleier er ofte mer fleksibel og har lavere terskel for å ha samtaler med folk - i tillegg kommer de hjem til deg dersom det er ønskelig.

Har du bedt om besøkshjem til ungene? Trodde ikke terskelen var så høy i forhold til dette.