NHD: Er jeg frisk..eller syk.. eller noe midt i ?

[datagutt]

Er 23år og har vært frivillig innlagt på psyk.sykehus flere ganger pga akutt depresjon/selvmordsfosøk.

De værste gangene var det ett ødelagt forhold som førte til selvmordsønsker&forsøk. Prøvde vel ta en overdose for mange år siden, og har hatt noen forsøk siden da.

Når jeg hadde det som "værst" hadde jeg fast psykolog via PP tjenesten, nå har jeg ikke vært til en psykolog eller psykiater

på årevis. Går fremdeles på Fontex/Truxal som legene på sykehuset foreskrev til meg.

Jeg var kun på sykehuset noen uker om gangen, hver gang fikk jeg samma leksa om at de hadde få sengeplasser og at de måtte ha ledig kapasitet. De ville helst at jeg skulle være dagpasient, men dette syntes jeg bare ble fornærmende, at de ikke skjønte problemet mitt, det var jo om kvelden jeg slet!

Følte nesten hver gang at jeg ble sett på som en deppa guttunge med knust hjerte som bare syntes synd på meg selv.

Jeg har rydda endel opp i livet mitt, så jeg har det nok bedre på endel vis. Fontex, pluss at jeg fikk x'n ut av systemet hjalp nok mye. Men merker jeg fremdeles er nedfor&deppa mens på utsiden så leker jeg positiv.

Hadde endel problemer med panikkangst før, og endel nylige anfall har fått meg til å tenke litt mere på dette igjen.

Når jeg er ute av huset så er jeg generelt urolig, alltid på vakt, skvetten, går nesten bare og venter på at noen skal komme opp bak meg og slå meg ned. Går ofte med en følelse av å bli forfulgt, og snur meg derav i hytt og pine, selv om jeg aldri ser noen. Når busser eller lastebiler kjører forbi, så føles det ut som de skal/kommer til å kjøre på meg i ett voldsomt smell. Spesielt dette med følelsen av å bli "dratt" mot farlige områder har kommet mye tilbake i det siste. Følelsen av at en går nærmere og nærmere bilene i trafikken så de skal kjøre rett og hardt inn i deg, følelsen av å bli dratt mot kanten på ei bru, Etc etc, og jeg merker at noen ganger så blir en faktisk påvirket, en går plutselig nærmere trafikken eller brukanten eller hva det nå er.

Noen ganger føler jeg nesten at andre kan vite hva jeg tenker, selv om jeg "vet" det ikke går ann. Det er det som er problemet, jeg begynner å tvile, lure , tenke på alle slags grusomme og sære tanker. En begynner å tenke på, er man depressiv/syk eller liker man bare å være syk?? Er alt bare noe jeg innbiller meg selv for å få oppmerksomhet?

Når jeg har det slitsomt, så har jeg vel egentlig ett panikk/angstanfall i større eller mindre grad. Alle de kjente symptomene, pluss at når det er skikkelig ille så minsker synsfeltet, det er som å få skylapper på en måte. Føler at jeg forsvinner inn i meg selv, og husker/vet ikke hva jeg sier bestandig. Flere ganger da jeg var på sykehuset var det leger som pressa meg opp i ett hjørne og spurte om jeg truet dem indirekte med måten jeg snakket på. Selv, så vet jeg ikke helt. Jeg svarte vel nei, for jeg føler meg ikke som noen naturlig voldelig fyr. Jeg har vel sagt jeg skulle trø en stol over hue på en psykolog/lege engang,

men han også presset meg oppi ett hjørne,provoserte meg og trua med å få meg fengslet som farlig istedet.

Er dette noe slags taktikk for å evaulere pasienter eller er det fakta ? Hvis noen blir for truende, ringer de bare da heller

politiet,anmelder personen og wops så sitter du i buret ? Er jo livredd for å bli anmeldt for "dårlig humør"

Går egentlig bare og venter på at jeg skal "klikke" endag, men det er jo en av tegnene på panikkanfall. Men samtidig så hadde det bare vært frigjørende å gå amok, sånn

som alt er nå, så danner stresset/angsten/uroen seg som muskelsmerter/migrene, som igjen sliter på psyken.

Gikk igjennom "goldberg mood scale" og "burns depression checklist" nylig, og fikk moderat til alvorlig depresjon på begge. Det er vel bedre enn før, men..

Hva er jeg ? syk,deppa,hypokonder,psykotisk light...??

Beklager langt innlegg, prøvde så kort jeg kunne, men har ikke snakket med noen om dette på årevis.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er ikke i tvil om at du er psyk.

Du lister mange symptomer, og aktuelle diagnoser kan være depresjon, tvang, paranoid pf, panikklidelse. mest tro har jeg på kombinasjonen av depresjon og personlighetsforstyrrelse.

Behandlingen for dette er ikke innleggele, men langvarig regelmessig psykoterapi av kognitiv type.

[datagutt]

Jeg er ikke i tvil om at du er psyk.

Du lister mange symptomer, og aktuelle diagnoser kan være depresjon, tvang, paranoid pf, panikklidelse. mest tro har jeg på kombinasjonen av depresjon og personlighetsforstyrrelse.

Behandlingen for dette er ikke innleggele, men langvarig regelmessig psykoterapi av kognitiv type.

Hei

Takk for svar

Jeg tenker jo på psykiater/psykologtimer, men slike ting må jo nesten alltid skje på dagen,dvs da jeg føler meg best og er på jobb. Hver gang jeg var på sykehuset følte jeg at hver eneste time med legen var frustrerende, for tidlig på morgenen så er jeg ikke særlig deppa/våken eller noe i det hele tatt,bare stille. Fikk aldri sagt det jeg følte om kvelden når det var der.

Uansett, pleier leger/psyk å "presse" pasientene for å se hvor langt de går i det de sier/gjør ?? Når legene sier "truer du meg?" så blir jeg skremt, kjenner ikke meg selv igjen i beskrivelsen, og da lukker jeg meg bare. Forteller ikke alt, for jeg blir redd de heller bare skal anmelde meg for trusler. Dette er jo selvsagt i situasjoner der jeg er langt nede og blir lett irritert/provosert. De eneste truslene jeg husker er som sagt å hive noen stoler i hue på en lege, og at jeg var redd for at jeg skulle prøve å ta livet av meg de gangene jeg ble skrevet ut kun etter en uke. Sistnevnte var det de hele tiden hang seg opp i som en indirekte trussel, selv om det ikke var det for meg. Jeg tørs ikke prate om alt til leger når jeg ikke vet hva de vil.

Feks,legen på psykehuset jeg ville tre noen stoler nedover hue på,kalte meg for den mest arrogante,frekke drittsekken (pluss noen gloser til) han noengang hadde møtt før han gikk og slamret igjen døra. Han var nattevakta og hadde heldigvis aldri han igjen..

[Gjest LucySky]

Hei

Takk for svar

Jeg tenker jo på psykiater/psykologtimer, men slike ting må jo nesten alltid skje på dagen,dvs da jeg føler meg best og er på jobb. Hver gang jeg var på sykehuset følte jeg at hver eneste time med legen var frustrerende, for tidlig på morgenen så er jeg ikke særlig deppa/våken eller noe i det hele tatt,bare stille. Fikk aldri sagt det jeg følte om kvelden når det var der.

Uansett, pleier leger/psyk å "presse" pasientene for å se hvor langt de går i det de sier/gjør ?? Når legene sier "truer du meg?" så blir jeg skremt, kjenner ikke meg selv igjen i beskrivelsen, og da lukker jeg meg bare. Forteller ikke alt, for jeg blir redd de heller bare skal anmelde meg for trusler. Dette er jo selvsagt i situasjoner der jeg er langt nede og blir lett irritert/provosert. De eneste truslene jeg husker er som sagt å hive noen stoler i hue på en lege, og at jeg var redd for at jeg skulle prøve å ta livet av meg de gangene jeg ble skrevet ut kun etter en uke. Sistnevnte var det de hele tiden hang seg opp i som en indirekte trussel, selv om det ikke var det for meg. Jeg tørs ikke prate om alt til leger når jeg ikke vet hva de vil.

Feks,legen på psykehuset jeg ville tre noen stoler nedover hue på,kalte meg for den mest arrogante,frekke drittsekken (pluss noen gloser til) han noengang hadde møtt før han gikk og slamret igjen døra. Han var nattevakta og hadde heldigvis aldri han igjen..

Jeg kjente meg igjen i mye av innlegget ditt. Jeg har gått i langvarig psykoterapi (samtaler med psykolog for mitt vedkommende). Det har hjulpet veldig mye.

Jeg har aldri opplevd det du beskriver, men så har jeg verken vært innlagt eller vært så "sinna" som deg (skulle nesten ønske jeg hadde vært!).

Jeg syns det høres ut som du bare gruer deg og er livredd for å begynne i behandling. det er alle! I alle fall var jeg det. Det du kommer med, er mest forsvar.

Jeg mener bare å støtte deg nå!

Men det er ikke noe argument at du ikke kan gå i samtaler seint på kvelden.

Ærlig talt!

Hva tror du andre gjør? Vi er også reddest om kvelden, de fleste av oss. Du får manne deg opp, da.Og tåle behandlingen.

Du får det bedre enn du har det nå, helt sikkert!