Aggresjon/raseri - hva slags behandling ?

[Gjest Klemz fra meg]

Hei

Jeg er plaget med et voldsomt sinne, raseri og aggresjon... jeg blir absolutt ikke sint sånn uten videre, og kan faktisk være veldig tålmodig, men under stress/press så kan jeg miste kontrollen og bli rasende, hvor jeg kaster ting, kan nesten gå løs på meg selv og inventar, og kan stå å hoppe i gulvet osv.

Jeg har 2 barn på 1 år, og de har vært en trigger til dette raseriet mang en gang, det er vel egentlig først etter de ble født hvor jeg oppdaget hvor stort prblem jeg faktisk har med dette. Det er utidig gråting og surving, og når jeg blir meget frustert og ikke har kontroll som jeg kan bli ekstremt sint, og det har også gått utover dem i form av at jeg har skriki og veldig synlig vært brå og sint....

Jeg går til en psykolog, fordi jeg til tider har vært deprimert.. jeg tar opp dette med han, men jeg føler ikke at han tror det er så ille... han sier at jeg bare skal skrive ned hva jeg tenker og føler når jeg er sint... og ta det med til han, så kan vi se på det..... føler ikke at han er noe hjelp.....

Så, jeg tenker at jeg skal henvende meg andre steder, men lurer da på hva slags type psykolog/psykiater som er spesialister på dette ??

Håper noen kan gi meg noen tips :-)

Tuusen takk....

[Gjest z253]

Det jeg har hørt om det er at en blir sint/rasende når en ikke klarer å uttrykke det en vil formidle på noen annen måte, det er sikkert derfor han vil at du skal skrive ned hva du kunne tenkt deg å formidle med raseriet. Hvem er det du er sur på, hva er det du er skuffet over?

Ellers hå har en jo den teknikken med å telle til ti før en fopretar seg noe når en merker at nå er det like før jeg eksploderer, men da må en jo lære seg å se det før det skjer på en måte. Du kan jo forsøke det ihvertfall.

[Gjest eval]

2 barn på ett år høres veldig krevende ut, det kan vel få en stein til å miste besinnelsen!!

Hva tenker du selv kan være årsaken til raseriet? 1) At du er overarbeidet, får for lite tid til deg selv osv? Eller 2) at ting fra egen barndom kommer opp - det er vel vanlig når man går over fra barnets rolle til forelderrollen? Eller en kombinasjon av disse? Eller 3) noe annet - barnas far, svigerforeldre, noe helt annet.

Hvis du synes du får for indirekte eller passiv hjelp, kan du kanskje kaste frem noen slike ideer om hva du tror er årsaken, og så be om forslag til hvordan dette kan løses. 1), 2) og 3) vil vel kreve litt ulike tiltak.

Lykke til videre!

[Gjest et tips]

Prøvd å tenke at det ikke er slike ting som _virkelig_ betyr noe?

Små ting blir helt menigsløse i forhold til andre problemer som sykdom osv.

Ikke lett, men bare et tips, kanskje det kan fjerne noe av det irritasjonsmonomentene?