Er dps-tilbud virkelig så uforutsigbart?

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (10 minutter siden):

Ja.

Så hadde de selvsagt observert deg i samtaler i forkant/underveis?

Anonymkode: 43f1b...6ed

[Decibel]

Jeg var klar til å sende klage og kontakte private behandlere. Fikk noen fine innspill av den gamle psykiateren fra sykehuset. 
 

Så ringer plutselig behandler på dps for å si at de har ombestemt seg…igjen… Så nå kunne jeg få en ny sjanse til å overbevise dem om at jeg skulle få fortsette på avtalen om behandling frem til evaluering til høsten. 
 

Jeg kjenner det knyter seg i magen, men jeg er jo nødt til ta tilbudet om å prøve igjen. Skjønner bare ikke helt hvordan jeg skal klare å legge fra meg den usikkerheten og tvilen på om de kommer til å følge sine egne avtaler, eller om det samme skjer igjen. Og kommer de uansett til å avslutte meg i september slik at dette egentlig ikke har så stor hensikt uansett? Jeg er nødt til å prøve å legge fra meg dette, og gå «all-in». Hodet sier go for it, men kroppen er i full beredskap…

 

Er det virkelig normalt at dps er så mye frem og tilbake? Jeg har blitt advart om samlebåndsarbeidet dems; også fra sykehuset. Men det er jo liksom det tilbudet som skal fungere… Jeg synes det er så utrolig at det skrives så mye om viktigheten av relasjonsbygging og tillit mellom pasient og behandler, og så er det denne måten man blir møtt på?

[AnonymBruker]

Decibel skrev (3 minutter siden):

Jeg var klar til å sende klage og kontakte private behandlere. Fikk noen fine innspill av den gamle psykiateren fra sykehuset. 
 

Så ringer plutselig behandler på dps for å si at de har ombestemt seg…igjen… Så nå kunne jeg få en ny sjanse til å overbevise dem om at jeg skulle få fortsette på avtalen om behandling frem til evaluering til høsten. 
 

Jeg kjenner det knyter seg i magen, men jeg er jo nødt til ta tilbudet om å prøve igjen. Skjønner bare ikke helt hvordan jeg skal klare å legge fra meg den usikkerheten og tvilen på om de kommer til å følge sine egne avtaler, eller om det samme skjer igjen. Og kommer de uansett til å avslutte meg i september slik at dette egentlig ikke har så stor hensikt uansett? Jeg er nødt til å prøve å legge fra meg dette, og gå «all-in». Hodet sier go for it, men kroppen er i full beredskap…

 

Er det virkelig normalt at dps er så mye frem og tilbake? Jeg har blitt advart om samlebåndsarbeidet dems; også fra sykehuset. Men det er jo liksom det tilbudet som skal fungere… Jeg synes det er så utrolig at det skrives så mye om viktigheten av relasjonsbygging og tillit mellom pasient og behandler, og så er det denne måten man blir møtt på?

Lei for erfaringen din! Jeg har kun møtt stabilitet på DPS. Trygg behandler. Ingen "trusler". Du har gjerne skrevet det før; men var det traumebehandling du får?

Anonymkode: 43f1b...6ed

[psykedeliker]

Decibel skrev (25 minutter siden):

Så ringer plutselig behandler på dps for å si at de har ombestemt seg…igjen… Så nå kunne jeg få en ny sjanse til å overbevise dem om at jeg skulle få fortsette på avtalen om behandling frem til evaluering til høsten. 

Du skal ikke overbevise dem om noe som helst, det er ikke pasienten som har bevisbyrden. (Kilde: Pasient- og brukerombudet) Men som pasient i det offentlige helsevesenet har du en medvirkningsplikt, og den bør du sette deg inn i.

Decibel skrev (27 minutter siden):

Jeg synes det er så utrolig at det skrives så mye om viktigheten av relasjonsbygging og tillit mellom pasient og behandler, og så er det denne måten man blir møtt på?

Du formulerer deg godt her, er du like tydelig ovenfor dine behandlere på at dette ikke er greit på noen som helst måte?

[Decibel]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Lei for erfaringen din! Jeg har kun møtt stabilitet på DPS. Trygg behandler. Ingen "trusler". Du har gjerne skrevet det før; men var det traumebehandling du får?

Anonymkode: 43f1b...6ed

Foreløpig er behandlingen samtaler, uten at det er spesifisert noe nærmere. Jeg vet ikke hva skal ulike typer behandling de tilbyr. men, ja, problematikken er komplekse traumer og dissosiasjon (eller noe sånt). 

psykedeliker skrev (9 minutter siden):

Du skal ikke overbevise dem om noe som helst, det er ikke pasienten som har bevisbyrden. (Kilde: Pasient- og brukerombudet) Men som pasient i det offentlige helsevesenet har du en medvirkningsplikt, og den bør du sette deg inn i.

Du formulerer deg godt her, er du like tydelig ovenfor dine behandlere på at dette ikke er greit på noen som helst måte?

Ja; jeg vil veldig gjerne medvirke. Det var akkurat det jeg pekte på i tilbakemeldingen min på avslutningsbrevet. Jeg fikk presentert en behandlingsplan uten at jeg hadde medvirket. Da jeg kom med innspill, ble jeg avsluttet. En av tilbakemeldingene mine var da at jeg ønsket å medvirke til å utarbeide en plan i et samarbeid med behandler. På Helsenorge står det at behandlingsplanen skal utarbeides i samarbeid mellom pasient og behandler, og det hadde ikke jeg fått reell mulighet til. Behandler var enig i det, så det er en av de tingene vi skal fokusere på nå i første omgang.

 

Jeg var veldig tydelig på telefon i dag, og i tilbakemeldingen min på avslutningsbrevet. Og i tidligere klager på avslag basert på feil grunnlag… Jeg er også tydelig når jeg har med meg skriftlige innspill til timene. Og så lenge jeg klarer å prate uten å gå i lås, så klarer jeg meg ok. Mye av den daglige jobben min handler om kommunikasjon, dialog, konflikthåndtering, forebygging, løsningsorientert fokus, struktur, samhandling, tydeliggjøring osv. Så egentlig er dette noe jeg er god på. Men jeg er ikke en god pasient. Den koden har jeg ikke knekt ennå. Jeg blir så hemmet at at ting går i lås og at mitt viktigste kommunikasjonsverktøy ikke fungerer. Det er ubehagelig å bli redusert til en person jeg ikke kjenner igjen og som ikke kan forsvare seg. Jeg forsøker alle teknikker jeg kan, men det fungerer ikke på meg selv. 

[psykedeliker]

Decibel skrev (Akkurat nå):

Men jeg er ikke en god pasient. Den koden har jeg ikke knekt ennå.

Her er vi inne på noe. Hvor har du det fra at det er en kode som må knekkes?

Decibel skrev (4 minutter siden):

Jeg blir så hemmet at at ting går i lås og at mitt viktigste kommunikasjonsverktøy ikke fungerer.

Det er derfor man skal ha med seg en annen person som kan snakke for en i slike situasjoner. Har du det?

[Decibel]

psykedeliker skrev (14 minutter siden):

Her er vi inne på noe. Hvor har du det fra at det er en kode som må knekkes?

Det er vel basert på de erfaringene jeg har gjort meg opp gjennom årene. 

psykedeliker skrev (14 minutter siden):

Det er derfor man skal ha med seg en annen person som kan snakke for en i slike situasjoner. Har du det?

Nei. Det er heller ikke noe jeg ønsker å involvere andre i. Jeg tenker at jeg i utgangspunktet burde klare dette selv, jeg må bare finne ut av hvordan jeg skal kunne få kontroll nok til å overstyre egne reaksjoner.

[psykedeliker]

Decibel skrev (1 minutt siden):

Det er vel basert på de erfaringene jeg har gjort meg opp gjennom årene. 

Nei. Det er heller ikke noe jeg ønsker å involvere andre i. Jeg tenker at jeg i utgangspunktet burde klare dette selv, jeg må bare finne ut av hvordan jeg skal kunne få kontroll nok til å overstyre egne reaksjoner.

Da har du et holdningsproblem, og det er det ikke helsevesenets oppgave å gjøre noe med.

[Decibel]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Da har du et holdningsproblem, og det er det ikke helsevesenets oppgave å gjøre noe med.

Hva mener du med holdningsproblem her? Min holdning til helsevesenet, eller min holdning/forventning til meg selv?

[psykedeliker]

Decibel skrev (Akkurat nå):

Hva mener du med holdningsproblem her? Min holdning til helsevesenet, eller min holdning/forventning til meg selv?

Begge deler. Når du ikke vil bruke de mulighetene du faktisk har til å løse problemet du har beskrevet i denne tråden, oppfyller du strengt tatt ikke medvirkningsplikten.

[Decibel]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Begge deler. Når du ikke vil bruke de mulighetene du faktisk har til å løse problemet du har beskrevet i denne tråden, oppfyller du strengt tatt ikke medvirkningsplikten.

Tenker du på forslaget ditt om å ha med en valgfri person inn i terapirommet?

 

Det jeg snakker om i terapirommet er privat. Såpass privat at jeg ikke ønsker å involvere andre enn de som skal bidra til å hjelpe meg; i denne sammenhengen er det behandler. Jeg skjønner ikke hvordan det skal bety at jeg ikke medvirker? 

[psykedeliker]

Decibel skrev (1 minutt siden):

Tenker du på forslaget ditt om å ha med en valgfri person inn i terapirommet?

Nei, jeg refererer til mitt forslag om å ha med deg en person som kan snakke for deg om dine juridiske rettigheter i helsevesenet, siden jeg oppfatter det slik at du ikke klarer dette selv i situasjonen. Hvorvidt dette foregår i det fysiske terapirommet eller ikke er irrelevant, for det har ingen ting med terapien å gjøre. Det er heller ikke noen privatsak, siden alle pasienter har akkurat de samme rettighetene, både ift. helse og forvaltning.

[Decibel]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg refererer til mitt forslag om å ha med deg en person som kan snakke for deg om dine juridiske rettigheter i helsevesenet, siden jeg oppfatter det slik at du ikke klarer dette selv i situasjonen. Hvorvidt dette foregår i det fysiske terapirommet eller ikke er irrelevant, for det har ingen ting med terapien å gjøre. Det er heller ikke noen privatsak, siden alle pasienter har akkurat de samme rettighetene, både ift. helse og forvaltning.

Da snakket vi forbi hverandre  

 

Akkurat de juridiske rettighetene mine klarer jeg å snakke for meg. Så lenge jeg kan holde årsaken til problemene mine på avstand (altså blant annet tidligere traumehistorikk), så klarer jeg meg fint. Det er i selve behandlingssituasjonen ting blir vanskelig.
 

Jeg ønsker i utgangspunktet at de holder disse tingene litt fra hverandre. At vi fokuserer på behandling i behandlingstimene, og så kan det heller settes av egne tider til oppfølgingen av rammene. Det var jo det vi egentlig var enige om her; at vi skulle fokusere på behandling fremover og så ta en evaluering i september. Da har jeg også mulighet til å stille forbedredt til et slikt evalueringsmøte. Men denne gangen gjorde de jo da noe helt annet. Det var ikke noe jeg kunne forutse eller planlegge for. 
 

Men akkurat det å argumentere for meg selv når vanskelige ting kan holdes på en armlengdes avstand; det kan jeg. Det bare tapper meg for en energi jeg ikke har, og bryter ned all den tilliten jeg har valgt å gi dem. 

[psykedeliker]

Decibel skrev (8 minutter siden):

Men akkurat det å argumentere for meg selv når vanskelige ting kan holdes på en armlengdes avstand; det kan jeg. Det bare tapper meg for en energi jeg ikke har, og bryter ned all den tilliten jeg har valgt å gi dem. 

Jeg er ikke helt sikker på hva du egentlig mener her, så jeg tror du heller bør diskutere dette med Pasient- og brukerombudet.

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så hadde de selvsagt observert deg i samtaler i forkant/underveis?

Anonymkode: 43f1b...6ed

Det var ikke fokus i behandlingen det halvannet året jeg gikk til behandling på der. Vi snakket om det siste samtalen. Jeg fortalte hvilke symptomer jeg hadde før som nå er under kontroll. Jeg har fremdeles symptomer, men vi var enig om at det ikke var nok til å opprettholde diagnosen. Samtalen om det tema var på under fem minutt. Behandler var bare opptatt av en av diagnosesene. Jeg hadde også diagnosen spiseforstyrrelse. Den argumenterte jeg ikke for at var borte, jeg bare sa ta den bort. Så ble den det.

[Decibel]

psykedeliker skrev (12 minutter siden):

Jeg er ikke helt sikker på hva du egentlig mener her, så jeg tror du heller bør diskutere dette med Pasient- og brukerombudet.

Tenker jeg ikke trenger å følge opp dette noe mer nå. Nå forsøker jeg å få det til å fungere med dps; det hadde var det beste. Jeg håper at vi i neste time kan ha en god samtale rundt det som har skjedd, og så fokusere fremover. Dersom det skjer noe tilsvarende igjen, får jeg ta tak i det da. 

[Eva Sofie]

Denne saken du har presentert her er virkelig ille, men dessverre bare én av (altfor) mange pasienter, fordi diagnosen er komplekse traumelidelser./dissosiasjon. 

Decibel skrev (På 3.6.2026 den 10.39):

Hvorfor sier de at jeg er velkommen til å søke meg inn igjen på dps på et senere tidspunkt, når de konkluderer med at de er usikre på om det er «behandlingen» som gjør meg dårligere? Hvorfor ikke forsøke å endre tilnærmingen, dersom de er usikre på å nåværende tilnærming er «skadelig»?

Du setter utrolig godt ord på det selv. Og det er gjennom å avslutte deg brått at de avslører mangel på kompetanse innen behandling av kompleks traumatisering:

 

- Tenker de at du skal kunne åpne deg, ha god fremgang og mindre dissosiasjon, når du opplever behandlingsalliansen som en trussel? Om ingen bedring innen...så...

Det gir mildt sagt ikke det beste arbeidsforholdene i en kropp som allerede er aktivert over/under terskel for toleransevinduet.

- Det at du ev. glir inn i dissosiasjon, låser deg, får mindre kontakt med kropp/sanser, ikke klarer å få frem et ord etc., er ikke tegn på manglende vilje/ønske om samarbeid, ikke unnvikelse, ikke motstand eller motarbeidelse av terapi. Det er en automatisert angstrespons; "jeg må flykte - dette makter jeg ikke". Jeg håpet at holdninger som beskrevet over til komplekse traumer var så godt som utryddet for ca. 10 år siden.

 

Og, det viktigste av alt: Tenker DPS at du gjennom å eksponeres for traumer, kun skal ha en stigende kurve i humør og funksjonsnivå? At det ikke skal koste deg et fnugg å se på det du trolig har brukt store deler av livet på å holde på en dobbel armlengdes avstand?

 

Jeg er oppgitt...

[Decibel]

Eva Sofie skrev (13 timer siden):

Denne saken du har presentert her er virkelig ille, men dessverre bare én av (altfor) mange pasienter, fordi diagnosen er komplekse traumelidelser./dissosiasjon.

 

Jeg er oppgitt...

Du setter ord på det jeg tenker.

 

Jeg hadde time i dag, og jeg sitter igjen med meget blandet følelse. Jeg er så redd for å si noe feil og rote det til igjen. Jeg tør ikke si nei til noe som helst, og var langt ute å kjøre hele timen. Så bare tåke, og var ikke i stand til å formulere fornuftige setninger utover i timen. Det ble bare usammenhengende babling. Mistet tanker underveis, og klarte ikke holde tråden på hva som ble snakket om. Flere ganger jeg ikke klarte å formulere noe svar, men bare var låst i meg selv. Så jeg er usikker på om det er godt nok, eller om jeg blir avsluttet igjen. Jobber så godt jeg kunne, og forsøkte å tvinge meg selv til å ikke forsvinne, men det fungerte ikke helt. Tror jeg er på evig prøvetid, der hver minste feil kan gjøre at jeg ikke får tilbud videre. Behandler sier vi får ta det time for time, og det legger så enormt stress og press på meg. Er så sliten. Siste uka har vært et mareritt med tanke på tidligere ting som har kommet opp i en helt annen frekvens enn tidligere. 

[psykedeliker]

Decibel skrev (30 minutter siden):

Jeg hadde time i dag, og jeg sitter igjen med meget blandet følelse. Jeg er så redd for å si noe feil og rote det til igjen. Jeg tør ikke si nei til noe som helst, og var langt ute å kjøre hele timen. Så bare tåke, og var ikke i stand til å formulere fornuftige setninger utover i timen.

Viste du denne tråden til behandler?

[AnonymBruker]

Decibel skrev (52 minutter siden):

Du setter ord på det jeg tenker.

 

Jeg hadde time i dag, og jeg sitter igjen med meget blandet følelse. Jeg er så redd for å si noe feil og rote det til igjen. Jeg tør ikke si nei til noe som helst, og var langt ute å kjøre hele timen. Så bare tåke, og var ikke i stand til å formulere fornuftige setninger utover i timen. Det ble bare usammenhengende babling. Mistet tanker underveis, og klarte ikke holde tråden på hva som ble snakket om. Flere ganger jeg ikke klarte å formulere noe svar, men bare var låst i meg selv. Så jeg er usikker på om det er godt nok, eller om jeg blir avsluttet igjen. Jobber så godt jeg kunne, og forsøkte å tvinge meg selv til å ikke forsvinne, men det fungerte ikke helt. Tror jeg er på evig prøvetid, der hver minste feil kan gjøre at jeg ikke får tilbud videre. Behandler sier vi får ta det time for time, og det legger så enormt stress og press på meg. Er så sliten. Siste uka har vært et mareritt med tanke på tidligere ting som har kommet opp i en helt annen frekvens enn tidligere. 

Time for time?! Hvilket regime.

Anonymkode: 43f1b...6ed