NHD og andre - Rett diagnose?

[ping0]

Hei

Er snart 18 år, og har fått diagnosen cyklotymi. Jeg "switcher" ofte mange ganger daglig mellom oppstemt og depressiv. Jeg går med selvmordstanker når depresjonen er på sitt dypeste, og jeg overser alle problemer når jeg er aktiv. Jeg kan få problem med raserianfall, og har kuttet meg selv en gang i nyere tid. (Dette har jeg imidlertid ikke fortalt min psykiater). Har en 1. grads slektning som har cyklotymi,og som har vært suicidal, men aldri kuttet seg, eller fått raserianfall. Jeg har til tider sosial fobi og angst som gjør at jeg isolerer meg og sitter i mørket alene.

Høres cyklotymi rett ut? Kjenner meg liksom ikke helt igjen i diagnosen. Bør jeg si dette til psykiateren? Føler alt er så vanskelig å snakke om.

Mvh

[Flows]

Du må si fra om kuttingen og raserianfallene, på meg høres det mer ut som BPD

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I psykiatrien har vi sjelden hjelp av billeddiagnostikk og blodprøver når vi skal stille diagnoser.

Vi er avhengig av å kartlegge nåværende og tidligere symptomer. Dersom viktige opplysninger holdes skjult, er risikoen for feildiagnoser stor.

Jeg er enig med "flows" i at du må fortelle om alt til psykiateren, samt at emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse høres mer sannsynlig ut.

[firebird1365380441]

Du må si fra om kuttingen og raserianfallene, på meg høres det mer ut som BPD

mvh

Jeg synes det virker som at du har en emosjonell personlighetsforstyrrelse.Det er helt 100% nødvendig med ærlighet ovenfor psykiateren din for at h*n skal kunne stille riktig diagnose.

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å la være å fortelle om blandt annet selvskadingen.

Om du får en diagnose som er riktig, vil sjansene for å få riktig behandling være langt bedre enn hva de er nå.

Lykke til videre.

[ping0]

Jeg synes det virker som at du har en emosjonell personlighetsforstyrrelse.Det er helt 100% nødvendig med ærlighet ovenfor psykiateren din for at h*n skal kunne stille riktig diagnose.

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å la være å fortelle om blandt annet selvskadingen.

Om du får en diagnose som er riktig, vil sjansene for å få riktig behandling være langt bedre enn hva de er nå.

Lykke til videre.

Takker for svar. Alt er så komplisert, da mange "rare" ting bare har skjedd en gang osv. Føler ikke vet noe, utenom at jeg er deprimert. Min psykiater skal gi meg stemningsstabiliserende og evt noe SSRI baserte medisiner på mandag, får satse på at det funker. Han sier at depresjonene mine ikke er sterke nok til å gå under bipolar, da jeg noen ganger begynner å smile og le. Har opplevd at gråt og latter kommer samtidig, uten grunn. Syns det er vanskelig å fortelle ham om episoden med selvskadingen, ikke pga mangel på tiltro, men fordi jeg er LIVREDD for å ødelegge sjangsene mine for fremtiden. Har veldig lyst å bli psykiater selv, og vil ikke at dette skal hindre meg. Men hvis det fremdeles er mulig å oppnå drømmen min selv om jeg har en PF diagnose, så ser jeg ikke vort i fra at jeg sier det til ham. Er det noen spesielle grenser for hvilken diagnose man har? Eller er det uvesentlig, så lenge man er "frisk" og har evne til å sette seg inn i andres tanker? Håper medisinene funker iallefall. Kan jo hende at jeg klarer meg med dem. Håper at jeg klarer å holde på venner og familie i mellomtiden.

Forressten, hvordan blir det med millitæret og psykiske lidelser? Håper jeg slipper

mvh

[Gjest trrrish]

Takker for svar. Alt er så komplisert, da mange "rare" ting bare har skjedd en gang osv. Føler ikke vet noe, utenom at jeg er deprimert. Min psykiater skal gi meg stemningsstabiliserende og evt noe SSRI baserte medisiner på mandag, får satse på at det funker. Han sier at depresjonene mine ikke er sterke nok til å gå under bipolar, da jeg noen ganger begynner å smile og le. Har opplevd at gråt og latter kommer samtidig, uten grunn. Syns det er vanskelig å fortelle ham om episoden med selvskadingen, ikke pga mangel på tiltro, men fordi jeg er LIVREDD for å ødelegge sjangsene mine for fremtiden. Har veldig lyst å bli psykiater selv, og vil ikke at dette skal hindre meg. Men hvis det fremdeles er mulig å oppnå drømmen min selv om jeg har en PF diagnose, så ser jeg ikke vort i fra at jeg sier det til ham. Er det noen spesielle grenser for hvilken diagnose man har? Eller er det uvesentlig, så lenge man er "frisk" og har evne til å sette seg inn i andres tanker? Håper medisinene funker iallefall. Kan jo hende at jeg klarer meg med dem. Håper at jeg klarer å holde på venner og familie i mellomtiden.

Forressten, hvordan blir det med millitæret og psykiske lidelser? Håper jeg slipper

mvh

jeg klarer å smile og le selv om jeg er veldig deprimert, likevel er diagnosen bipolar... du kan jo være både emosjonelt ustabil og ha cyklotymi også da.