Velger man psykosen?

[Carwing]

Er det noen her som har vært psykotisk? Følte du at du hadde et valg, om du ville følge galskapen og de lite kontrollerbare tankene dine, eller var det overhodet ikke opp til deg selv?

[Gjest zz]

Jeg klarte ikke å kontrollere det selv om jeg prøvde å overbevise legene og de andre... da jeg ville ut fra sykehuset. Jeg ville ikke ha medisiner heller... for jeg trodde jo at jeg var helt frisk! I ettertid forstod jeg at jeg hadde vært steiki sprø og veldig syk.

[Carwing]

Jeg klarte ikke å kontrollere det selv om jeg prøvde å overbevise legene og de andre... da jeg ville ut fra sykehuset. Jeg ville ikke ha medisiner heller... for jeg trodde jo at jeg var helt frisk! I ettertid forstod jeg at jeg hadde vært steiki sprø og veldig syk.

I det du ble syk da? I grensen mellom frisk og syk, merket du noe i den overgangen? Tror du du vil merke noe en annen gang? Kjentes det ut som om noen andre styrte tankene dine?

[Gjest zuuul]

Jeg kunne ikke velge selv, noen stjal tankene mine og det var ikke mine tanker. Men når det gled over, så kjente jeg at det var mindre vondt å være psykotisk enn å ha psykisk smerte

[dette er mitt nick]

Jeg kunne ikke velge selv, noen stjal tankene mine og det var ikke mine tanker. Men når det gled over, så kjente jeg at det var mindre vondt å være psykotisk enn å ha psykisk smerte

Akkurat det siste du skriver her er jeg enig med deg i hvis jeg forstod deg rett. Jeg har det mye verre når jeg f.eks er sterkt deprimert enn når jeg har psykotiske symtomer, selv om disse også selfølgelig er veldig skremmende. (Nå har ikke jeg vært alvorlig psykotisk da).

[Gjest zuuul]

Akkurat det siste du skriver her er jeg enig med deg i hvis jeg forstod deg rett. Jeg har det mye verre når jeg f.eks er sterkt deprimert enn når jeg har psykotiske symtomer, selv om disse også selfølgelig er veldig skremmende. (Nå har ikke jeg vært alvorlig psykotisk da).

helt enig dette er mitt nick

har heller ikke vært alvorlig psykotisk, så kan godt hende det er mye mye verre dog.

[Gjest zz]

I det du ble syk da? I grensen mellom frisk og syk, merket du noe i den overgangen? Tror du du vil merke noe en annen gang? Kjentes det ut som om noen andre styrte tankene dine?

Det begynte med at jeg var svært deprimert og at jeg hadde lyst til å gi opp alt. Jeg prøvde å finne en mening med livet. Etter mye grubling gikk det noen "lys" opp for meg. "Lysene" ble nok litt for blendende...men jeg var desperat på leting etter mening... så jeg forfulgte ideene mine. Ideene ble mange og overveldet meg... tilslutt ble alt bare kaos og jeg klarte ikke å skille mellom drøm og virkelighet... jeg ble paranoid og trodde jeg ufrivillig var offer for et forskningsprosjekt.

Men jeg hadde liksom funnet svar på de store spørsmålene i livet og det føltes så bra! Jeg følte meg friskere enn aldri før, selv om jeg og verden var forandret. Jeg var manisk i over 3 måneder.

Jeg tror ikke jeg følte at noen styrte tankene mine direkte... men jeg hadde vel forestillinger om at jeg kunne telepatisere.

Jeg vet ikke om jeg kunne ha stoppet psykosen fra å komme, kanskje med sovemedisin (men det var det jo ingen som hadde gitt meg).

Etter denne episoden har jeg kjent tendenser til å bli psykotisk igjen... men da er jeg så fornuftig at jeg tar medisiner som roer meg ned.

Dette ble et rotete innlegg, men jeg håper du forstod noe av det.

Siden du spør om dette, har du vært psykotisk selv?

[Carwing]

Det begynte med at jeg var svært deprimert og at jeg hadde lyst til å gi opp alt. Jeg prøvde å finne en mening med livet. Etter mye grubling gikk det noen "lys" opp for meg. "Lysene" ble nok litt for blendende...men jeg var desperat på leting etter mening... så jeg forfulgte ideene mine. Ideene ble mange og overveldet meg... tilslutt ble alt bare kaos og jeg klarte ikke å skille mellom drøm og virkelighet... jeg ble paranoid og trodde jeg ufrivillig var offer for et forskningsprosjekt.

Men jeg hadde liksom funnet svar på de store spørsmålene i livet og det føltes så bra! Jeg følte meg friskere enn aldri før, selv om jeg og verden var forandret. Jeg var manisk i over 3 måneder.

Jeg tror ikke jeg følte at noen styrte tankene mine direkte... men jeg hadde vel forestillinger om at jeg kunne telepatisere.

Jeg vet ikke om jeg kunne ha stoppet psykosen fra å komme, kanskje med sovemedisin (men det var det jo ingen som hadde gitt meg).

Etter denne episoden har jeg kjent tendenser til å bli psykotisk igjen... men da er jeg så fornuftig at jeg tar medisiner som roer meg ned.

Dette ble et rotete innlegg, men jeg håper du forstod noe av det.

Siden du spør om dette, har du vært psykotisk selv?

Nei har ikke vært psykotisk selv, men en veileder sa at man kan velge om man vil gi seg over til "tullet" i hodet eller å ha en viss kontroll over det. Dvs at man hører og føler det, men vet det er tull, "jeg bestemmer"....Jeg lurte på om det var slik det føltes. Kjekt å lese hva du og andre beskriver.

[Gjest zz]

Nei har ikke vært psykotisk selv, men en veileder sa at man kan velge om man vil gi seg over til "tullet" i hodet eller å ha en viss kontroll over det. Dvs at man hører og føler det, men vet det er tull, "jeg bestemmer"....Jeg lurte på om det var slik det føltes. Kjekt å lese hva du og andre beskriver.

Jeg prøvde virkelig å stoppe kaoset i hodet, men det store problemet var nok at jeg nesten ikke sov i løpet av en uke. Jeg lå i senga å prøvde å sove, men det gikk bare ikke. Til slutt var jeg så forvirra og hadde så vondt i kroppen at jeg ikke orket å røre meg. Jeg var overbevist om at jeg skulle dø.

Det kan være at jeg bygget meg et slags luftslott eller noe, og at jeg på en måte valgte psykosen som en reddning fra depresjonen, jeg vet ikke.

Mens jeg var innlagt prøvde jeg å overbevise legene om at jeg var helt normal, men det gikk ikke. Jeg klarte ikke å følge med i en samtale og jeg glemte hva jeg selv snakket om midt inne i en setning. Jeg levde i min egen verden... og jeg tror jeg nektet å forstå at jeg var syk, da jeg var så redd for depresjonen. Jeg hadde dessuten fått forklart at man er syk når man er deprimert. Og jeg var jo ikke deprimert, depresjonen hadde jeg jo klart å mestre, mente jeg.

Jeg tror det kan være lettere å "styre" en psykose hvis man har vært psykotisk flere ganger og at man kjenner igjen tankemønster ol. Faresignalene for meg er ideflom og søvnproblemer. Men folk er forskjellige og psykoser inngår i ulike lidelser... så jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på spørsmålet ditt. Men jeg synes spørsmålet er veldig interessant!

[Carwing]

Jeg prøvde virkelig å stoppe kaoset i hodet, men det store problemet var nok at jeg nesten ikke sov i løpet av en uke. Jeg lå i senga å prøvde å sove, men det gikk bare ikke. Til slutt var jeg så forvirra og hadde så vondt i kroppen at jeg ikke orket å røre meg. Jeg var overbevist om at jeg skulle dø.

Det kan være at jeg bygget meg et slags luftslott eller noe, og at jeg på en måte valgte psykosen som en reddning fra depresjonen, jeg vet ikke.

Mens jeg var innlagt prøvde jeg å overbevise legene om at jeg var helt normal, men det gikk ikke. Jeg klarte ikke å følge med i en samtale og jeg glemte hva jeg selv snakket om midt inne i en setning. Jeg levde i min egen verden... og jeg tror jeg nektet å forstå at jeg var syk, da jeg var så redd for depresjonen. Jeg hadde dessuten fått forklart at man er syk når man er deprimert. Og jeg var jo ikke deprimert, depresjonen hadde jeg jo klart å mestre, mente jeg.

Jeg tror det kan være lettere å "styre" en psykose hvis man har vært psykotisk flere ganger og at man kjenner igjen tankemønster ol. Faresignalene for meg er ideflom og søvnproblemer. Men folk er forskjellige og psykoser inngår i ulike lidelser... så jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på spørsmålet ditt. Men jeg synes spørsmålet er veldig interessant!

Jepp, det er det jeg tror veilderen mente. Når man har vært psykotisk og begynner å kjenne igjen tegnene, da er det lettere å velge, og gjøre ting som er bra for en, i stedet for motsatt. Hm.....tror det var slik.