Rehabilitering/attføring/utdanning - ny i "faget", trenger hjelp

[Sykemeldt husmor]

Hei

Jeg har søkt om rehabiliteringspenger, og vil trolig få det innvilget. Dette er et helt nytt område for meg, og jeg kjennte ikke til denne muligheten, men ble oppfordret av sosialkontor og psykolog til å søke.

De samme "instanser" mener jeg også sansynligvis vil få innvilget yrkesrettet attføring hvis jeg søker det etterhvert.

For meg har det nå åpnet seg "en helt ny verden".

Jeg har vært hjemmeværende i 10 år med barna mine, og jeg har ingen utdanning utover videregående.

Jeg har slitt med depresjon i 5 år, men nå er det akkurat som en helt ny dør har åpnet seg for meg.

Jeg har så veldig veldig lyst til å utdanne meg!

Jeg gikk videregående i Sverige og valgte en språklinje der jeg leste flere språk. Språkinteressen er stor, og jeg kunne godt tenke meg en 3-årig høgskoleutdanning innen språk.Jeg kunne da tenke meg å velge en fagkombinasjon som gir meg undervisningskompetanse i engelsk på småskoletrinnet, ungdomsskolen og videregående, samt at den samme utdanningen gir meg et godt grunnlag for å kunne prøve meg som oversetter etterhvert.

Høres dette ut som noe aetat kan godta som en plan? (HVIS jeg da får innvilget yrkesrettet attføring.)

Hva slags erfaring/kunnskap har dere om attføring og utdanning?

Dette ble et langt innlegg, men jeg har så mange spørsmål!

håper på svar

[tiliti]

Jeg gikk også hjemme med barn da jeg søkte attføring.

Fikk rehabiliteringspenger i ventetiden, og det ble en hastesak fordi jeg selv søkte skole parallelt med attføringssøknaden.

Da jeg hadde kommet inn på skolen (forhåndsløfte - høgskole) fikk jeg time hos aetat, hadde med meg 1 a4-side med omtrent en forsvarstale for hvorfor jeg skulle få gå IT i disse it-nedgangs-tider.

Jeg fikk aldri tatt opp det arket, jeg fikk aldri bruk for det.

Det gled helt smertefritt gjennom, og nå til våren er jeg ferdig med første året i mine studier :-)

Økonomisk går det kjempegreit.

Jeg har laveste attførings-satsen siden jeg ikke hadde vært ute i jobb før jeg gikk over på attføring.

Det betyr ca 102 000 i året i grunnstønad.

Oppå dette kommer ca 1700 kr mnd i barnehagestøtte for mitt ene barn (Det er vel ca halv sats fra barn nr 2 og utover)

Så kommer barnetillegg på 17 kr dagen pr barn.

Deretter kommer 5-6 000 i støtte til bøker per år, støtte til ev. flytting dersom du må flytte for å studere, ev. bostøtte dersom du kvalifiserer til det ( http://www.husbanken.no ) og stipend (Spesielt i begynnelsen varierer det hvor mye man har, fordi det er spesielle regler for det første semesteret man studerer - man har naturlig nok lov å tjene mer det året uten at stipendet reduseres. Men stipendet mitt har ligget mellom 1500 og 3000 kr mnd fra lånekassen ( http://www.lanekassen.no ). Du kan ev. også ta opp studielån dersom du har behov for enda mer penger (stipend og studielån selvsagt forutsatt at du går et studie som er godkjent for støtte fra lånekassen, offentlige høgskoler/universiteter er det iallefall, og flere private)

Barnetilsyns-pengene er ikke skattepliktige og trekkes da heller ikke fra stipendet i lånekassen.

Man betaler mellom 10 og 20% skatt på denne summen, alt etter andre skattemessige sammenhenger.

Her kan du lese om hva annet du ev. kan ha krav på:

http://www.aetat.no/cgi-bin/aetat/imaker?id=745

[Sykemeldt husmor]

Jeg gikk også hjemme med barn da jeg søkte attføring.

Fikk rehabiliteringspenger i ventetiden, og det ble en hastesak fordi jeg selv søkte skole parallelt med attføringssøknaden.

Da jeg hadde kommet inn på skolen (forhåndsløfte - høgskole) fikk jeg time hos aetat, hadde med meg 1 a4-side med omtrent en forsvarstale for hvorfor jeg skulle få gå IT i disse it-nedgangs-tider.

Jeg fikk aldri tatt opp det arket, jeg fikk aldri bruk for det.

Det gled helt smertefritt gjennom, og nå til våren er jeg ferdig med første året i mine studier :-)

Økonomisk går det kjempegreit.

Jeg har laveste attførings-satsen siden jeg ikke hadde vært ute i jobb før jeg gikk over på attføring.

Det betyr ca 102 000 i året i grunnstønad.

Oppå dette kommer ca 1700 kr mnd i barnehagestøtte for mitt ene barn (Det er vel ca halv sats fra barn nr 2 og utover)

Så kommer barnetillegg på 17 kr dagen pr barn.

Deretter kommer 5-6 000 i støtte til bøker per år, støtte til ev. flytting dersom du må flytte for å studere, ev. bostøtte dersom du kvalifiserer til det ( http://www.husbanken.no ) og stipend (Spesielt i begynnelsen varierer det hvor mye man har, fordi det er spesielle regler for det første semesteret man studerer - man har naturlig nok lov å tjene mer det året uten at stipendet reduseres. Men stipendet mitt har ligget mellom 1500 og 3000 kr mnd fra lånekassen ( http://www.lanekassen.no ). Du kan ev. også ta opp studielån dersom du har behov for enda mer penger (stipend og studielån selvsagt forutsatt at du går et studie som er godkjent for støtte fra lånekassen, offentlige høgskoler/universiteter er det iallefall, og flere private)

Barnetilsyns-pengene er ikke skattepliktige og trekkes da heller ikke fra stipendet i lånekassen.

Man betaler mellom 10 og 20% skatt på denne summen, alt etter andre skattemessige sammenhenger.

Her kan du lese om hva annet du ev. kan ha krav på:

http://www.aetat.no/cgi-bin/aetat/imaker?id=745

Takk for kjempefint svar.

Må si jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg sitter også her og lurer på om jeg skal skrive ned en masse argumenter FOR at jeg skal kunne få den utdanningen jeg ønsker meg. Nå må jeg jo først se om jeg får attføring da :-)

Når det gjelder stipend så tror jeg ikke det er aktuelt for min del. Jeg/vi sliter med økonomiske problemer, og har en søknad om gjeldsordning inne der lånekassen er involvert. jeg tok et kurs for noen år siden, som jeg fikk lån/stipend av lånekassen for.

Dette har vi ikke klart å betale. Jeg klarte heller ikke å fullføre kurset, grunnet psykiske problemer

Men uansett, svaret ditt var en god del oppklarende, tusen takk.

hører gjerne fra flere med lignende erfaringer/kunnskap.

[tiliti]

Takk for kjempefint svar.

Må si jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg sitter også her og lurer på om jeg skal skrive ned en masse argumenter FOR at jeg skal kunne få den utdanningen jeg ønsker meg. Nå må jeg jo først se om jeg får attføring da :-)

Når det gjelder stipend så tror jeg ikke det er aktuelt for min del. Jeg/vi sliter med økonomiske problemer, og har en søknad om gjeldsordning inne der lånekassen er involvert. jeg tok et kurs for noen år siden, som jeg fikk lån/stipend av lånekassen for.

Dette har vi ikke klart å betale. Jeg klarte heller ikke å fullføre kurset, grunnet psykiske problemer

Men uansett, svaret ditt var en god del oppklarende, tusen takk.

hører gjerne fra flere med lignende erfaringer/kunnskap.

Ja, min kjære klarte også å stikke hodet i bakken når det gjaldt lånekassen, slik at han ikke fikk sendt inn papirer for utsettelse og sletting av renter.

Så han endte med tvangstrekk i dagpengene.

Har sett opptil flere vanligvis ressurs-sterke personer bli som strutser når ting går dårlig.

Men nå går det bedre, etter jeg fikk attføring, vi flyttet så han fikk seg jobb etc så er alt påvei oppover i full fart

I hans tilfelle skal han kunne søke om å få gjelden sin returnert til lånekassen med vanlige betingelser etter å ha betalt inn 13 000 kr.

[Sykemeldt husmor]

Ja, min kjære klarte også å stikke hodet i bakken når det gjaldt lånekassen, slik at han ikke fikk sendt inn papirer for utsettelse og sletting av renter.

Så han endte med tvangstrekk i dagpengene.

Har sett opptil flere vanligvis ressurs-sterke personer bli som strutser når ting går dårlig.

Men nå går det bedre, etter jeg fikk attføring, vi flyttet så han fikk seg jobb etc så er alt påvei oppover i full fart

I hans tilfelle skal han kunne søke om å få gjelden sin returnert til lånekassen med vanlige betingelser etter å ha betalt inn 13 000 kr.

Hei igjen,

Fikk vedtaket i går :-)

Får rehab.penger, foreløpig ut juni, så skulle jeg bare si i fra om jeg ville ha det forlenget, eller om jeg ville over på yrkesrettet attføring.

Hjelpe meg! Tror nesten ikke det er sant:-)

[tiliti]

Hei igjen,

Fikk vedtaket i går :-)

Får rehab.penger, foreløpig ut juni, så skulle jeg bare si i fra om jeg ville ha det forlenget, eller om jeg ville over på yrkesrettet attføring.

Hjelpe meg! Tror nesten ikke det er sant:-)

Supert

[toci]

Tror det er lurt at du finner mest mulig informasjon om utdanningen du ønsker selv, før du eventuelt søker attføring, og at du finner ut om du evt. kommer inn på utdanningen slik situasjonen er i dag (mtp opptakskrav).

Jeg hadde alt "på stell" da jeg var inne til samtale med min saksbehandler på aetet for noen dager siden, og fikk mine planer godkjent etter å ha holdt en "imponerende forsvarstale".. )

Lykke til. Attføring er en fantastisk mulighet for alle som trodde at "alt håp var ute". DETTE skal jeg klare, for denne muligheten skal ikke skusles bort!

[Sykemeldt husmor]

Tror det er lurt at du finner mest mulig informasjon om utdanningen du ønsker selv, før du eventuelt søker attføring, og at du finner ut om du evt. kommer inn på utdanningen slik situasjonen er i dag (mtp opptakskrav).

Jeg hadde alt "på stell" da jeg var inne til samtale med min saksbehandler på aetet for noen dager siden, og fikk mine planer godkjent etter å ha holdt en "imponerende forsvarstale".. )

Lykke til. Attføring er en fantastisk mulighet for alle som trodde at "alt håp var ute". DETTE skal jeg klare, for denne muligheten skal ikke skusles bort!

Jepp, jeg sjekker og sjekker :-)

Har lest studiekataloger opp og i mente, samt brukt adskillige timer på nettet, sendt e-poster osv.

Jeg vet hva jeg vil, og hva jeg intresserer meg for, må liksom finne en utdanning som passer.

Jeg mangler kun norskfaget for å få studiekomp, og har sjekket hvor jeg kan ta det, og hva det vil koste, så den saken er grei.

Jeg kommer til å være godt forberedt når jeg skal ha møte med aetat og trygdekontoret i april.

Det jeg funderer litt på er de nye reglene som trådte i kraft 1/1 2004. Det står at utdanning under yrkesrettet attføring skal begrenses til 3 år.

Jeg har lagt opp et løp for meg selv, som vil føre frem til den utdanningen jeg vil ha, og som vil gi meg gode muligheter til jobb, men det vil ta 4 år!!

Er det mulig å få det?

Hvis ikke må jeg tenke litt mere, og finne et alternativ.

Vet du/dere noe om dette?

[Dorthe]

Jepp, jeg sjekker og sjekker :-)

Har lest studiekataloger opp og i mente, samt brukt adskillige timer på nettet, sendt e-poster osv.

Jeg vet hva jeg vil, og hva jeg intresserer meg for, må liksom finne en utdanning som passer.

Jeg mangler kun norskfaget for å få studiekomp, og har sjekket hvor jeg kan ta det, og hva det vil koste, så den saken er grei.

Jeg kommer til å være godt forberedt når jeg skal ha møte med aetat og trygdekontoret i april.

Det jeg funderer litt på er de nye reglene som trådte i kraft 1/1 2004. Det står at utdanning under yrkesrettet attføring skal begrenses til 3 år.

Jeg har lagt opp et løp for meg selv, som vil føre frem til den utdanningen jeg vil ha, og som vil gi meg gode muligheter til jobb, men det vil ta 4 år!!

Er det mulig å få det?

Hvis ikke må jeg tenke litt mere, og finne et alternativ.

Vet du/dere noe om dette?

Er det ikke mulighet til å få det utvidet til 4 år lenger? Det var det for ikke lenge siden.

[Gjest bebba]

Jeg ble glad da jeg leste innlegget dit for da så jeg en som trenger yrkesrettet attføring. Stå på og utdann deg videre, du har gjort mye for samfunnet og skal gjøre det videre.

[toci]

Jepp, jeg sjekker og sjekker :-)

Har lest studiekataloger opp og i mente, samt brukt adskillige timer på nettet, sendt e-poster osv.

Jeg vet hva jeg vil, og hva jeg intresserer meg for, må liksom finne en utdanning som passer.

Jeg mangler kun norskfaget for å få studiekomp, og har sjekket hvor jeg kan ta det, og hva det vil koste, så den saken er grei.

Jeg kommer til å være godt forberedt når jeg skal ha møte med aetat og trygdekontoret i april.

Det jeg funderer litt på er de nye reglene som trådte i kraft 1/1 2004. Det står at utdanning under yrkesrettet attføring skal begrenses til 3 år.

Jeg har lagt opp et løp for meg selv, som vil føre frem til den utdanningen jeg vil ha, og som vil gi meg gode muligheter til jobb, men det vil ta 4 år!!

Er det mulig å få det?

Hvis ikke må jeg tenke litt mere, og finne et alternativ.

Vet du/dere noe om dette?

Jeg spurte om det, fordi mitt "opprinnelige opplegg" hadde tatt 4 år. De svarte som så at i enkelte tilfeller, hvis du hadde gode argumenter for akkurat dette, så kunne de gjøre unntak. Men hovedregelen nå, etter 1.1.04 er tre år, og den regelen tror jeg holdes ganske strengt! Jeg fikk til svar jeg måtte betale det fjerde året selv hvis jeg var interessert i å ta det.

[Gjest ei på attføring]

Jeg spurte om det, fordi mitt "opprinnelige opplegg" hadde tatt 4 år. De svarte som så at i enkelte tilfeller, hvis du hadde gode argumenter for akkurat dette, så kunne de gjøre unntak. Men hovedregelen nå, etter 1.1.04 er tre år, og den regelen tror jeg holdes ganske strengt! Jeg fikk til svar jeg måtte betale det fjerde året selv hvis jeg var interessert i å ta det.

Ja de har fått beskjed om å spare penger nå. Så derfor har de laget denne regelen om maks 3 års attføring og max 100 000,-kr utbetalt til utdanning/jobbtrening

[Dorthe]

Ja de har fått beskjed om å spare penger nå. Så derfor har de laget denne regelen om maks 3 års attføring og max 100 000,-kr utbetalt til utdanning/jobbtrening

Det er andre måter å spare på. Jeg gikk på yrkesmessig attføring enda jeg sa at det å jobbe for meg var helt umulig men de sto på sitt. Så jeg holdt det gående på attføring i 5 år og det kostet dem mye og da mener jeg mye.

Etter 8 mnd jobb måtte jeg kaste inn håndkle og gikk et år sykemeldt og gikk deretter over til uføretrygd.

Hadde de hørt på meg som kjenner kroppen min hadde de spart masse penger og spart meg for masse slit og spart meg for en utslitt kropp.

Poenget mitt er at de burde bruke pengene på dem som har mulighet for å komme i jobb og ikke på dem som vet at det er en umulighet. Det var bare bortkastede penger.

Og hva sa legen min da. Og du som hadde slik en vellykket attføring. Vellykket og vellykket fru Blom, de tok i hvert fall knekken på meg og etter de 5 kostbare årene, havnet jeg der jeg burde ha havnet for 20 år siden, 100 % uføretrygd.

[Gjest ei på attføring]

Det er andre måter å spare på. Jeg gikk på yrkesmessig attføring enda jeg sa at det å jobbe for meg var helt umulig men de sto på sitt. Så jeg holdt det gående på attføring i 5 år og det kostet dem mye og da mener jeg mye.

Etter 8 mnd jobb måtte jeg kaste inn håndkle og gikk et år sykemeldt og gikk deretter over til uføretrygd.

Hadde de hørt på meg som kjenner kroppen min hadde de spart masse penger og spart meg for masse slit og spart meg for en utslitt kropp.

Poenget mitt er at de burde bruke pengene på dem som har mulighet for å komme i jobb og ikke på dem som vet at det er en umulighet. Det var bare bortkastede penger.

Og hva sa legen min da. Og du som hadde slik en vellykket attføring. Vellykket og vellykket fru Blom, de tok i hvert fall knekken på meg og etter de 5 kostbare årene, havnet jeg der jeg burde ha havnet for 20 år siden, 100 % uføretrygd.

Jeg er helt enig med deg. Det finnes bedre måter for dem å spare penger på, men det virker som de nekter å tenke i de baner. De skal på død og liv ha folk som vet de må få uføretrygd først igjennom attføring.

Selv vet jeg at jeg aldri klarer å jobbe særlig mye og kanskje kommer jeg ikke til å klare å jobbe i det hele tatt. Alikevel skal aetat og trygdekontoret nå ha meg igjennom en lengere periode med attføring.

Jeg skjønner ikke logikken, Men,men sånn er det bare. Jeg skal slite meg igjennom attføring slik at de kan se det jeg har sagt hele tiden. Nemlig at jeg ikke klarer å jobbe. Også skal jeg bli enda mere nedbrutt og få dårligere helse fordi de ikke kan høre på hva klienten selv sier og det at behandlerne til klienten sier det samme.

[Dorthe]

Jeg er helt enig med deg. Det finnes bedre måter for dem å spare penger på, men det virker som de nekter å tenke i de baner. De skal på død og liv ha folk som vet de må få uføretrygd først igjennom attføring.

Selv vet jeg at jeg aldri klarer å jobbe særlig mye og kanskje kommer jeg ikke til å klare å jobbe i det hele tatt. Alikevel skal aetat og trygdekontoret nå ha meg igjennom en lengere periode med attføring.

Jeg skjønner ikke logikken, Men,men sånn er det bare. Jeg skal slite meg igjennom attføring slik at de kan se det jeg har sagt hele tiden. Nemlig at jeg ikke klarer å jobbe. Også skal jeg bli enda mere nedbrutt og få dårligere helse fordi de ikke kan høre på hva klienten selv sier og det at behandlerne til klienten sier det samme.

Det er ganske skremmende hvordan de kaster penger ut av vinduet for å være prinsippfaste, Jeg kunne sikker spart dem for flere hundretusen og antagelig hadde jeg sittet med en bedre helse enn jeg gjør i dag. I steden for å hjelpe meg med behandling var jeg nødt til å jobbe og gå på kurs i årevis.

Jeg slet meg fullstendig ut.

[Sykemeldt husmor]

Jeg ble glad da jeg leste innlegget dit for da så jeg en som trenger yrkesrettet attføring. Stå på og utdann deg videre, du har gjort mye for samfunnet og skal gjøre det videre.

Hei og takk

Ja du sier noe der.

Tenk på alle de mødre, og sikkert også fedre, som gjøre en jobb med ungene hjemme. Den jobben har lett for å bli litt usynlig.

Men, jeg har jo fått se at vi lever i et velferdssamfunn, og at hjelpen har vært der når jeg trengte det.

Når du går hjemme så er det ikke så lett å kjenne alle sine rettigheter.

Er du i en jobb og blir syk, så sykemelder du deg, men er du hjemme, så er det ikke så lett å komme på den tanken.

Men hjemmeværende har også rettigheter har jeg fått erfare, og jeg har blitt møtt med masse forståelse og omtanke av apparatet i samfunnet. Blir nesten rørt jeg.

Det er godt å bli satt pris på.

[Sykemeldt husmor]

Er det ikke mulighet til å få det utvidet til 4 år lenger? Det var det for ikke lenge siden.

Joda det er mulig å utvide til 4 år, men det skal da finnes spesielle grunner, som funksjonshemming eller andre tungtveiende grunner for at du ikke kan fullføre en utdanning innen tre år.

Tror ikke det holder med at utdanningne faktisk TAR 4 år.

Jeg har lyst til å bli lærer, ikke førskolelærer som tar tre år, og all annen lærerutdanning er ikkke mulig å gjennomføre i løpet av tre år. Vi får se, jeg får ta meg en prat med dem, og ikke ta alle sorger på forskudd. Kanskje det finnes en løsning.

Jeg følger litt med på arbiedsmarkedet i distriktet jeg bor, og ser stadig vekk at det annonseres etter lærere i forskjellige fag, også i språk, som intresserer meg, så arbiedsmulighetene skulle være ganske gode.

[PieLill]

Så herlig å lese innlegget ditt. Stå på.

(Språk-)Læreryrket og oversetteryrket er ganske forskjellig og krever en noe ulik utdanning. Likedan kan det kanskje lønne seg å tenke over om du vil satse på småskole, ungdomsskole eller videregående.

Har du mulighet til å ta den norsken uten å bruke "atføringstid" på det?

Om du ikke får dekket 4 års utdanning vil du sikkert klare å finansiere det 4. året likevel. Du vil sikkert likevel være ferdig med studielånet før mange av dine jevnaldrede kollegaer.

Lykke til!

[Sykemeldt husmor]

Så herlig å lese innlegget ditt. Stå på.

(Språk-)Læreryrket og oversetteryrket er ganske forskjellig og krever en noe ulik utdanning. Likedan kan det kanskje lønne seg å tenke over om du vil satse på småskole, ungdomsskole eller videregående.

Har du mulighet til å ta den norsken uten å bruke "atføringstid" på det?

Om du ikke får dekket 4 års utdanning vil du sikkert klare å finansiere det 4. året likevel. Du vil sikkert likevel være ferdig med studielånet før mange av dine jevnaldrede kollegaer.

Lykke til!

Jeg har kjempelyst til å jobbe med språk. Leste tysk, engelsk, russisk og latin på videregående i Sverige.

Drømmen om et språkyrke ble lagt på is da jeg fikk mitt første barn for 10 år siden. Nå har jeg tre barn, og minsten blir 6 år i sommer.

Jeg har fått kjempemasse hjelp til å takle vanskeligheter i livet, og nå står jeg der at jeg faktisk kanskje kan få meg en utdanning som jeg egentlig alltid har ønsket meg.

Jeg føler meg nesten helt i svime, for jeg trodde ærlig og oppriktig at toget var gått for min del.

Jeg må være mere realist nå enn det jeg var for 10 år siden. Målet er å få en utdanning og en jobb så jeg kan sørge for meg selv i årene som kommer. Samtidig har jeg ikke lyst til å oppgi ønsket om å bli oversetter helt.

Har funnet en 3-årig utdanning i samfunn, språk og kultur, som gir meg fagkompetanse i engelsk og tysk i grunnskole, videregående, og i voksenopplæringen. Med årsstudiet PPU vil jeg få undervisningskompetansen.

Studiet er etter det jeg har funnet ut, en grei ballast å ha med seg hvis jeg i årene som kommer, en gang finner ut at NÅ skal jeg prøve å bli oversetter. Da er ungene større, økonomien bedre, og mulighetene for å ta videre studier kurs er der også.

Synes selv jeg har funnet den helt ideelle løsningen for meg selv. Jeg får på en måte i både pose og sekk. utdanning og jobb nå, oversetter senere kanskje.

Når det gjelder å ta norskfaget for å få studiekompetanse, så skal jeg finne ut om det er mulig å holde det utenfor en attføringsperiode.

Å finansiere et 4. studieår selv, er nok ikke mulig.

Vi har søkt om gjeldsordning, og der er det med en gjeldspost til Lånekassen i mitt navn.(Tok et kurs for mange år siden)

Men jeg gir meg ikke så lett nå. Jeg skal finne en løsning på dette. For en uke siden visste jeg ikke engang at jeg skulle få rehabiliteringspenger, og i neste uke kommer første utbetalingen. Nå får jeg bare stå på videre. Skam den som gir seg!

Takk for svar

[PieLill]

Jeg har kjempelyst til å jobbe med språk. Leste tysk, engelsk, russisk og latin på videregående i Sverige.

Drømmen om et språkyrke ble lagt på is da jeg fikk mitt første barn for 10 år siden. Nå har jeg tre barn, og minsten blir 6 år i sommer.

Jeg har fått kjempemasse hjelp til å takle vanskeligheter i livet, og nå står jeg der at jeg faktisk kanskje kan få meg en utdanning som jeg egentlig alltid har ønsket meg.

Jeg føler meg nesten helt i svime, for jeg trodde ærlig og oppriktig at toget var gått for min del.

Jeg må være mere realist nå enn det jeg var for 10 år siden. Målet er å få en utdanning og en jobb så jeg kan sørge for meg selv i årene som kommer. Samtidig har jeg ikke lyst til å oppgi ønsket om å bli oversetter helt.

Har funnet en 3-årig utdanning i samfunn, språk og kultur, som gir meg fagkompetanse i engelsk og tysk i grunnskole, videregående, og i voksenopplæringen. Med årsstudiet PPU vil jeg få undervisningskompetansen.

Studiet er etter det jeg har funnet ut, en grei ballast å ha med seg hvis jeg i årene som kommer, en gang finner ut at NÅ skal jeg prøve å bli oversetter. Da er ungene større, økonomien bedre, og mulighetene for å ta videre studier kurs er der også.

Synes selv jeg har funnet den helt ideelle løsningen for meg selv. Jeg får på en måte i både pose og sekk. utdanning og jobb nå, oversetter senere kanskje.

Når det gjelder å ta norskfaget for å få studiekompetanse, så skal jeg finne ut om det er mulig å holde det utenfor en attføringsperiode.

Å finansiere et 4. studieår selv, er nok ikke mulig.

Vi har søkt om gjeldsordning, og der er det med en gjeldspost til Lånekassen i mitt navn.(Tok et kurs for mange år siden)

Men jeg gir meg ikke så lett nå. Jeg skal finne en løsning på dette. For en uke siden visste jeg ikke engang at jeg skulle få rehabiliteringspenger, og i neste uke kommer første utbetalingen. Nå får jeg bare stå på videre. Skam den som gir seg!

Takk for svar

Dette har du sjekket grundig og tenkt nøye gjennom på kort tid. Virker som om drømmer som har ligget begravd lenge har bråvåknet.

Håper du lykkes og at det går greit med det 4. året.

Er det mulig å ta norsk som privatist til våren eller til høsten?

Lykke til!

mvh