Ekspertsvar Alvorlig depresjon?

[berbix]

Tror jeg lider av alvorlig depresjon. Sover dårlig,dårlig appetitt,tankene mine kretser hele tiden runt alt det vonde som har skjedd meg i livet. Føler meg som et mislykket menneske,en dårlig mor.Trekker meg unna det sosiale liv, orker heller ikke ensomhet så det hender jeg går på den lokale puben, etter fem øl er jeg ennå mer deppa og vil bare hjem å legge meg.

Føler som sagt at jeg er en dårlig mor for barna mine (21 og 17 år) og at jeg alltid har vært det.Ønsker meg et par år frem i tid, så de var flyttet ut og greide seg bra (hadde et godt liv) da kunne jeg slutte å bekjymre meg mer om det iallefall.

Det er jo ikke normalt at en mor får angst av sine egne barn. Får så dårlig samvittighet, de har bare meg,de har ikke kontakt med sine fedre.

Har prøvd antidepressiva i6 mnd. uten virkning. Har også gått til psykolog, det har hjelpt i perioder, men kommer ikke videre og har ikke mer å fortelle.

Tror jeg har vært deprimert i mange år, men før hadde jeg bare psykosomatiske plager. Måtte jo greie livet pga. små barn jobb osv. For fire år side sa det bare pang møtte veggen og siden det har jeg sliti meg angst og depresjon.

Er livredd for å dø,men i det siste tenker jeg bare på at jeg må leve i denne håpløse tilværelsen i mange år til, det er en lidelse å tenke på, men jeg må jo holde ut for barnas skyld. Kan også legge til at folk jeg snakker med skjønner at det er noe galt med meg (det er sånn man merker) venner jeg hadde før sier også at jeg har forandret meg. Hjelp meg hva har skjedd med meg????

[Soria]

Det er ikke sånn at om du har prøvd en ting som ikke virker så virker ingenting. Det er gjerne litt prøving og feiling før man finner den rette medisinen for hver enkelt. Terapi skal/kan også være forskjellig hos forskjellige behandlere.

Det som hjelper meg er efexor og et par samtaler i uka med en psykiatrisk sykepleier. Samtalene hjelper fordi jeg får pratet ut om det jeg har på hjertet. Noen ganger synes jeg at jeg gjentar meg selv, men det er i orden. Andre ganger finner vi løsninger på ting eller måter jeg kan jobbe meg fremover. Vi bruker ikke tid på fortiden.

Jeg prøvde vanlig terapi hos en psykiater og en psykolog, men fant etterhvert ut at denne typen terapi ikke passet for meg så det passer tydeligvis ikke til alle.

Kanskje kan en innleggelse på en døgnavdeling på et distriktspsykiatrisk senter være noe for å få en pause?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er depresjon.

Mange får dessverre en for overfladisk eller lite intensiv behandling. De får noen samtaler eller kanskje et AD uten at en jobber med dose, endring av AD eller kombinasjoner.

Kanskje du burde henvises til en spesialist som kunne gi deg avansert medisinering og kognitiv psykoterapi.

I tillegg bør du drive regelmessig mosjon. Det trenger ikke være særlig mye. Rask gange i 30 minutter 3-4 ganger i uken er nok.

Kan du skaffe deg noen gleder i livet bortsett fra puben? Kan du få noe avlastning fra dagliglivets strev?