Hvordan takle ensomhet?

[Isabella]

På slike dager som dette merker man hvor ensom man egentlig er. Foreldrene mine er skilt. De bor begge 5-10 min. biltur unna. Enda ser jeg de bare 2-3 ganger i året. Barna mine kjenner ikke moren min igjen. Hun har nok med seg selv. Spør aldri etter barna. Hun er veldig spesiell. Faren min er gift på nytt. Hun er ei sur megge. Han er verdens mest tafatte, stakkarslige vesen, så det er vel ikke noe tap for meg. Men på slike dager ser det alltid så hyggelig ut når barna og barnebarn blir bedt på middag osv. Det hender jeg tenker tanken, at gidder jeg å leve mer? Det er tøfft å alltid være alene om alt. Det er ingen som bryr seg om hvordan det går med barna. Eksen min er etablert på nytt. Det føles veldig trist og leit. Jeg savner familielivet, selv om vi ikke passet sammen. Jeg føler at de har mer å tilby barna enn det jeg kan. Det er jo lettere å finne på ting med to så små barn når man er to, enn når man er alene. Barna er 21/2 og 4 år gamle.

Stort sett går det greit. Jeg fyller livet mitt med musikk, film og litteratur. Jeg har også en interessant jobb i helsevesenet. Jeg treffer sjelden venner. Jeg blir kanskje oppfattet som en slagt eremitt. Tilbringer mye tid for meg selv med meg og mitt. Burde nok kommet meg mer ut, mer er veldig sensitiv, og blir veldig sliten av for mye folk og mange inntrykk.

Men jeg savner noen som bryr seg! Noen som kan ringe og høre hvordan det står til med barna.

Kan også legge til at jeg har vært alenemamma et år nå. Mannen min flyttet sammen med sin kollega. Har hatt et helvetes år. Hadde jeg visst det skulle bli slik, hadde jeg ikke fått barna, selv om jeg elsker de over alt på jord!

[Gjest påskekyllingen]

Du er ikke alene om det. Er også ufattelig ensom.

God påske til deg.

[Isabella]

Du er ikke alene om det. Er også ufattelig ensom.

God påske til deg.

Hvorfor er du ensom? Hva er din historie?

[Gjest mor i juni]

Kanskje han kan ha ungene litt oftere (?) så du kan komme deg ut og møte venner iblant. Bare en liten tur på kafé med en venn kan hjelpe litt på humøret hvertfall den ene dagen?

Håper du får en fin påske!

[Mistera]

Er også ensom, men har ikke barn da...

Fyller dagene med internett, turer, preiking med naboene... som kan være en utfordring da de er utvekslingsstudenter...

Men ellers så sitter jeg her da, uten vennene mine som er på fjellet, jeg hadde ikke råd... noen er hjemme men er opptatt på sitt hold... (kjæresterier)

Mamma er langt borte, og søsteren min har jeg et Hat/kjærlighets forhold til...

Så nå har jeg sittet ensom i så og si to månder uten å se nesten en sjel... Men men

[Sør]

Er også ensom, men har ikke barn da...

Fyller dagene med internett, turer, preiking med naboene... som kan være en utfordring da de er utvekslingsstudenter...

Men ellers så sitter jeg her da, uten vennene mine som er på fjellet, jeg hadde ikke råd... noen er hjemme men er opptatt på sitt hold... (kjæresterier)

Mamma er langt borte, og søsteren min har jeg et Hat/kjærlighets forhold til...

Så nå har jeg sittet ensom i så og si to månder uten å se nesten en sjel... Men men

Du har jo meg!

Med vennlig hilsen

[Dorthe]

Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg har også dårlig med familie og venninnene min krøp inn i vinterdvalen i år.

Heldigvis har de våknet nå som sola har kommet men jeg har kjedet livet av meg i vinter.

Jeg overlever på gode bøker, tv og dol når venninnene er opptatt. Men det er slett ikke alle dager som er like bra.

[Gjest kizi]

Jeg føler virkelig med deg. Jeg er ikke direkte ensom fordi jeg har en samboer. Men når det gjelder øvrige familie har vi ingenting, noe jeg savner mye i blandt. Har tre barn. Foreldrene mine er slike "Costa del sol besteforeldre". De er relativt unge i 50-årene og begge to er uføretrygdede uten noen store nevneverdige sykdommer. De har i alle år kun prioritert seg selv og materielle goder som oppussing, investering i dyre ting og for 3 år siden kjøpte de seg hus i syden. Barnebarna kjenner de knapt. De glemmer til og med bursdager av og til og får de en gave til jul eller bursdag er det kun en liten ting og da gjerne noe som er feil størrelse på eller at det er ting de for lengst har sluttet å leke med. Og jeg er har slitt mye i forhold til at vi aldri blir prioritert. Jeg har snakket til dem på en pen måte, men blir bare avvist De sier at de ikke har tid, fordi de har så mye å gjøre. Samboeren min har ingen foreldre i livet, så på den siden finns det ikke besteforeldre for barna våre dessverre.

Situasjonen er ikke så hyggelig med tanke på familie sammenkomster, vi er ikke sammen hverken til jul, påske eller andre høytider. Akkurat nå er de i sin bolig i syden og har sendt ei enkelt sms melding om hvor fint de har det og hvor godt varmt vær det er som en påskehilsen. Huff føler det fryktelig ensomt uten familie.

En trøst til deg er at det nok mange som føler ensomhet i dag og at du har livet foran deg. Det er bare 1 år siden bruddet med mannen din og jeg vil nok tro at du vil finne en mann som passer for deg etterhvert. Vær veldig glad for barna du har fått, de kan tross alt hjelpe deg til et større nettverk i tiden fremover, og ikke minst barna er den største gave vi kan få.

God påske!

[Mistera]

Du har jo meg!

Med vennlig hilsen

så fint:) God påske da Sør...*jeg og kineseren ber deg på, kattefrikasè og hundelortkake*

[Gjest påskekyllingen]

Hvorfor er du ensom? Hva er din historie?

Jeg er deprimert og isolerer meg. Min egen feil at jeg er ensom, men klarer likevel ikke gjøre noe med det...

[Gjest et tips]

Har du noen interesser som du kunne tenkt deg å drive med?

Noe du liker å gjøre eller har lyst å prøve som høres spennede ut?

Kanskje du kunne melde deg på et kurs. Ringe en gammel venn du ikke har pratet med på lenge?

[damedame]

Invitere besteforeldrene over til middag, eller invitere deg selv og barna over til besteforeldrene en kveld hvor du tar med en kake?

Trenger ikke bli der så lenge hvis du er sliten, men prøv å få kvalitet ut av besøkene. Prøv å prate om litt dypere ting, åpne opp litt mer, se om du kan få dem til å åpne seg mer? Hvis du kan komme dem litt mer nære vil det sikkert være givende for begge parter.

[Isabella]

Invitere besteforeldrene over til middag, eller invitere deg selv og barna over til besteforeldrene en kveld hvor du tar med en kake?

Trenger ikke bli der så lenge hvis du er sliten, men prøv å få kvalitet ut av besøkene. Prøv å prate om litt dypere ting, åpne opp litt mer, se om du kan få dem til å åpne seg mer? Hvis du kan komme dem litt mer nære vil det sikkert være givende for begge parter.

Ha, ha....snakke om dypere ting? :-) De reagerte ikke engang når jeg fallt i sjokk etter å ha funnet mannen min i seng med en annen kvinne. De er trolig fra en annen planet enn meg.

[Dorthe]

Ha, ha....snakke om dypere ting? :-) De reagerte ikke engang når jeg fallt i sjokk etter å ha funnet mannen min i seng med en annen kvinne. De er trolig fra en annen planet enn meg.

Nei, pleier foreldre og besteforeldre å bry seg om slike ting? Tror ikke det er så vanlig.

Da exen min flyttet og jeg hadde det jævli, ringte jeg til moren min og hun orket ikke å komme på besøk fordi det var så dårlig vær. De har bil da og jeg bodde 10 min unna.

Det å bli skilt er så vanlig i dag, uansett hvilken grunn, at folk har sluttet å reagere. Reagerer du så veldig hvis noen i din omgangskrets blir skilt eller flytter fra hverandre? Man sier uff så trist og det var synd og så har man glemt det i neste øyeblikk.