Oppfordring til brukere

[Gjest min ærlige mening]

Jeg synes det er alt for mange negative innlegg her på forum.

Mange av innleggene av er preget av stor grad / bare fortvilelse.

" Alt er jævelig." "Vil ikke leve mer" "Orker ikke mere" "Ingenting nytter" "Alt er et helvete" "Ingen forstår meg" "Jævla idioter" "Hater alle" "Vil bare dø" etc etc etc etc........

Er dette nyttig? Hjelper det den som skriver slike innlegg? Hjelper det andre brukere?

Etter min mening: NEI!!

Selvfølgelig er det rom for mange ytringer her! Men mange av innleggene kunne vi ha blitt spart oss for! Mange er fortvilte men ber om råd. Dette er helt ok. Men jeg opplever det slik at mange også kun er ute etter oppmerkosomhet og sympati.

Jeg synes det er manipulerende å skrive for mye dagboksnotater av typen "Jeg vil ikke leve, alt er bare helt jævelig".

Hva med å stoppe litt opp før en trykker på "send innlegg" knappen?

Hva med å tenke igjennom innholdet av det man ønsker å formidle? Kan man "hjelpe seg selv?" Er det noe du selv kan gjøre for å ta kontrollen over ditt eget liv, din egen situasjon? Tenker da på om det er noe du kan skrive i innleggene som vil være med på å hjelpe deg selv framover. Og hjelpe andre som leser det du skriver!

[Gjest enda en ærlig mening]

Men mange ønsker kun sympati. Også her inne. Og oppmerksomhet. Og hva er da bedre enn selvmordstrusler og andre depressive innlegg?

[Sør]

Du skriver: "Mange av innleggene av er preget av stor grad / bare fortvilelse."

Ja, og alt for mange av sengene i kreftavdelingen på sykehuset er belagt med mennesker som har kreft!

Det forekommer deg ikke at du finner mange mennesker med psykiske problemer på et forum for psykiatri?

På allergi-forumet finner du fryktelig mange som lider av allergi!

Med vennlig hilsen

[Gjest min ærlige mening]

Du skriver: "Mange av innleggene av er preget av stor grad / bare fortvilelse."

Ja, og alt for mange av sengene i kreftavdelingen på sykehuset er belagt med mennesker som har kreft!

Det forekommer deg ikke at du finner mange mennesker med psykiske problemer på et forum for psykiatri?

På allergi-forumet finner du fryktelig mange som lider av allergi!

Med vennlig hilsen

Selvfølgelig. Men målet for alle syke, psykiske og fysisk syke er vel å bli bedre/friske?

Hvis man sitter å tenker "livet mitt går til helvete og jeg ønsker bare å dø" så vil jeg tippe at veien til å bli frisk psykisk sykdom eller kreft for den saks skyld blir mye vanskeligere!!

[Gjest et tips bare]

Men mange ønsker kun sympati. Også her inne. Og oppmerksomhet. Og hva er da bedre enn selvmordstrusler og andre depressive innlegg?

Nei, trodde virkelig at folk kunne få lov å utrykke sin fortvilelse her inne uten å bli forhåndsdømt av noen som tydeligvis ikke har opplevd at verden kan være ganske så hard.

Tror dere at alt dreier seg om oppmerksomhet?

Man er anonym her inne....!

[Gjest din ærlige mening]

Som er så pass ærlig at du ikke tør underskrive med nick..

[Gjest påskekyllingen]

Du skriver: "Mange av innleggene av er preget av stor grad / bare fortvilelse."

Ja, og alt for mange av sengene i kreftavdelingen på sykehuset er belagt med mennesker som har kreft!

Det forekommer deg ikke at du finner mange mennesker med psykiske problemer på et forum for psykiatri?

På allergi-forumet finner du fryktelig mange som lider av allergi!

Med vennlig hilsen

Godt skrevet, Sør. Du har helt klart innsikt her. Godt ikke alle tror at mennesker med psykiske lidelser bare kan "ta seg sammen".

[Sør]

Selvfølgelig. Men målet for alle syke, psykiske og fysisk syke er vel å bli bedre/friske?

Hvis man sitter å tenker "livet mitt går til helvete og jeg ønsker bare å dø" så vil jeg tippe at veien til å bli frisk psykisk sykdom eller kreft for den saks skyld blir mye vanskeligere!!

Jo, men hva når selve problemet nettopp ER at man tenker slikt?

Det er jo nettopp PÅ GRUNN AV en slik tankegang at en del folk er her. De ER deprimerte, de FØLER virkelig at livet går til helvete.

Og en del av problemet når de er deprimerte er jo nettopp at de ikke alltid vil ha hjelp, eller makter å se lyst på situasjonen.

Med vennlig hilsen

[Gjest takk til deg]

Jo, men hva når selve problemet nettopp ER at man tenker slikt?

Det er jo nettopp PÅ GRUNN AV en slik tankegang at en del folk er her. De ER deprimerte, de FØLER virkelig at livet går til helvete.

Og en del av problemet når de er deprimerte er jo nettopp at de ikke alltid vil ha hjelp, eller makter å se lyst på situasjonen.

Med vennlig hilsen

Sør, du er bare er god!

[cathlin]

Å gid,

unnskyld at jeg er til!

Jeg skal prøve å bli ikke-eksisterende i det hensynsfulles navn!

[Gjest min ærlige mening]

Godt skrevet, Sør. Du har helt klart innsikt her. Godt ikke alle tror at mennesker med psykiske lidelser bare kan "ta seg sammen".

Det var absolutt ikke slikt ment at jeg hevder at mennesker med psykiske problemer bare kan "ta seg sammen" så er alt rosenrødt.

Men jeg etterlyser litt mer ettertanke i de mest negative innleggene. Jeg etterlyser at brukere kan være litt mer selvkritisk når det gjelder å lire av seg "død og helvete" i innlegg. Sette spørsmål om det finnes en annen løsning en å forbanne alt og alle, og ikke minst seg selv.

Nå "hopper alle" i forsvar mot meg for å anklage meg og skrike om at jeg ikke forstår etc etc.

Jeg sa dette var min mening. Det er tydeligvis ikke særlig rom for meningsutveksling angående dette her..

Og hva vet dere om hva jeg har opplevd i livet? Tror dere at selv om jeg setter spørsmålstegn ved enkelte innlegg at jeg aldri har vært borti slike tanker?

[Gjest Angelina Jolie]

Men mange ønsker kun sympati. Også her inne. Og oppmerksomhet. Og hva er da bedre enn selvmordstrusler og andre depressive innlegg?

Skjønner hva du mene,er på sett og vis enig, hadde det bare vært så enkelt. Om man er i en desperat situasjon så blir det opplagt nok vanskelig å skrive et rasjonelt innlegg. Kanskje blir man mindre mottakelig for konstruktiv hjelp jo dårligere man er? Om man føler seg desperat kan det være vanskelig å uttrykke seg rasjonelt, og kanskje er man akkurat da ute etter sympati og oppmerksomhet....

Er det noe galt i å ønske sympati når man føler at livet går i motbakke og oppmerksomhet når man føler seg alene?

Som sagt så skjønner jeg godt hva du mener. Det er ikke hensynsfullt overfor andre å si at man ønsker å dø, men hva skal man ellers gjøre? Holde det inne og håpe at man blir bedre?

Som sør sier- på allergi forumet finner du fryktelig mange allergikere..

[frosken]

Jeg tenker litt annerledes om dette temaet enn du gjør. Synes det er greit at folk skriver innlegg preget av fortvilelse og håpløshet - (men ikke med "trusler" om selvmord). Men akkurat som jeg mener det skal være rom for slike innlegg mener jeg også at man skal ha rett til å gi sin ærlige tilbakemelding på det folk skriver. Dersom du ser innlegg som du opplever som manipulerende, synes jeg du har rett til å si det. Helst ikke som et angrep på den som skriver, men som en tilbakemelding på hva dette innlegget vekker av følelser i deg.

Jeg liker innlegg preget av ærlighet, både hovedinnlegg og tilbakemeldinger. "Å jatte med" har jeg mindre sans for.

[Gjest min ærlige mening]

Skjønner hva du mene,er på sett og vis enig, hadde det bare vært så enkelt. Om man er i en desperat situasjon så blir det opplagt nok vanskelig å skrive et rasjonelt innlegg. Kanskje blir man mindre mottakelig for konstruktiv hjelp jo dårligere man er? Om man føler seg desperat kan det være vanskelig å uttrykke seg rasjonelt, og kanskje er man akkurat da ute etter sympati og oppmerksomhet....

Er det noe galt i å ønske sympati når man føler at livet går i motbakke og oppmerksomhet når man føler seg alene?

Som sagt så skjønner jeg godt hva du mener. Det er ikke hensynsfullt overfor andre å si at man ønsker å dø, men hva skal man ellers gjøre? Holde det inne og håpe at man blir bedre?

Som sør sier- på allergi forumet finner du fryktelig mange allergikere..

det er vel i grunn ikke galt i å ville ha sympati.. Men kanskje enkelt ville ha fått sympati og støtte på en mer fruktbar måte enn ved å svartmale og ønske seg død...

Skjønner at det ikke alltid er lett å tenke klart etter når man har det som værst..

[frosken]

Å gid,

unnskyld at jeg er til!

Jeg skal prøve å bli ikke-eksisterende i det hensynsfulles navn!

Hvorfor ikke forsøke å svare på en mer konstruktiv måte? Hvorfor er det viktig for deg å kunne skrive om din fortvielse usensurert - (noe jeg forestiller meg er ganske viktig for deg)?

[cathlin]

Det var absolutt ikke slikt ment at jeg hevder at mennesker med psykiske problemer bare kan "ta seg sammen" så er alt rosenrødt.

Men jeg etterlyser litt mer ettertanke i de mest negative innleggene. Jeg etterlyser at brukere kan være litt mer selvkritisk når det gjelder å lire av seg "død og helvete" i innlegg. Sette spørsmål om det finnes en annen løsning en å forbanne alt og alle, og ikke minst seg selv.

Nå "hopper alle" i forsvar mot meg for å anklage meg og skrike om at jeg ikke forstår etc etc.

Jeg sa dette var min mening. Det er tydeligvis ikke særlig rom for meningsutveksling angående dette her..

Og hva vet dere om hva jeg har opplevd i livet? Tror dere at selv om jeg setter spørsmålstegn ved enkelte innlegg at jeg aldri har vært borti slike tanker?

Hvis livet ditt føles helt umulig å leve og du sitter alene i angst og ikke får puste og tror du skal dø, -hvordan mener du da en bør ordlegge seg?

[frosken]

Som er så pass ærlig at du ikke tør underskrive med nick..

Men det gjør vel ikke du heller?

[frosken]

Det var absolutt ikke slikt ment at jeg hevder at mennesker med psykiske problemer bare kan "ta seg sammen" så er alt rosenrødt.

Men jeg etterlyser litt mer ettertanke i de mest negative innleggene. Jeg etterlyser at brukere kan være litt mer selvkritisk når det gjelder å lire av seg "død og helvete" i innlegg. Sette spørsmål om det finnes en annen løsning en å forbanne alt og alle, og ikke minst seg selv.

Nå "hopper alle" i forsvar mot meg for å anklage meg og skrike om at jeg ikke forstår etc etc.

Jeg sa dette var min mening. Det er tydeligvis ikke særlig rom for meningsutveksling angående dette her..

Og hva vet dere om hva jeg har opplevd i livet? Tror dere at selv om jeg setter spørsmålstegn ved enkelte innlegg at jeg aldri har vært borti slike tanker?

Ofte er det de som selv har slitt mye med selvdestruktive tanker som plages mest av innlegg preget av destruktivitet og aggresjon. Dersom man selv har måttet "ta seg sammen" og velge en ikke-destruktiv vei, så kan det virke provoserende at andre tillater seg å ikke ta slike valg.

Allikevel tror jeg en del av innleggene du beskriver kan være starten for noen til å se seg selv tydeligere, og gradvis velge noe annerledes. Forhåpentligvis kan de få tilbakemeldinger her som kan dytte i "riktig" retning.

Jeg synes innlegget ditt er ok - selv om jeg ikke er enig med deg:-)

[Gjest din ærlige mening]

Men det gjør vel ikke du heller?

Nei, jeg skammer meg over min psykiske lidelse og vil alldeles ikke kjennes igjen. Jeg skriver ikke noen av innleggene hun/han henviser til, men forstår dem som gjør det.

[Gjest min ærlige mening]

Hvis livet ditt føles helt umulig å leve og du sitter alene i angst og ikke får puste og tror du skal dø, -hvordan mener du da en bør ordlegge seg?

Prøver jeg å fokusere på at det finnes evt kan finnes en utvei ut av det håpløse.

Blir ihverfall ikke noe bedre av å forsone meg med at livet er et meningsløst helvete som jeg ønsker meg vekk fra...

Det er flott at det finnes et slikt nettsted som dette at mennesker kan hjelpe hverandre, men vi må også prøve å "hjelpe oss selv" til et bedre liv.