Oppfordring til brukere

[frosken]

Det er en ting jeg lurer på:

Har du i det meste av ditt liv hatt lov til å si ifra når noe gjør vondt? eller har du vært så heldig å alltid ha nok krefter til å komme deg videre på egen hånd på en eller annen måte?

Ikke alle er så heldige. Noen blir faktisk syke av å aldri ha fått lov å si au. Da er første skritt i bedringen å tørre nettopp å si au.

Hvis man leser deg litt vrangvillig, kan man si at du synes skrikende fødende kvinner oppfører seg hensynsløst og upassende, de burde slutte å skrike.

Men da har du vel også lest vrangvillig :-)

At andres destruktivitet kan være vondt å lese om for de som selv har bekjempet sin egen destruktivitet, er et gjengangertema på dol. Synes det er noe det må være like lov å uttrykke som annen frustrasjon og fortvilelse.

[Gjest min ærlige mening]

Det er en ting jeg lurer på:

Har du i det meste av ditt liv hatt lov til å si ifra når noe gjør vondt? eller har du vært så heldig å alltid ha nok krefter til å komme deg videre på egen hånd på en eller annen måte?

Ikke alle er så heldige. Noen blir faktisk syke av å aldri ha fått lov å si au. Da er første skritt i bedringen å tørre nettopp å si au.

Hvis man leser deg litt vrangvillig, kan man si at du synes skrikende fødende kvinner oppfører seg hensynsløst og upassende, de burde slutte å skrike.

Og for å svare på spørsmålet ditt. Vel, har vel ikke vært av den mest priviligerte i denne verden. Og har vel ikke alltid klart å komme meg videre på egenhånd. Du kan jo lese svaret mitt til tristelin@

[Gjest min ærlige mening]

Beklager, jeg mistet nettopp hodet i gulvet. Har du lest "lykkeformelen" av Stefan Klein? Den støtter innlegget ditt. Prøv den.

*siste tastetrykk før tvangstrøyen kommer på*

Helt ok Nei, har ikke lest den. Ønsker deg lykke til videre. Håper du føler deg litt bedre snart, det fortjener du. Prøv å ta litt vare på deg selv.

[Gjest Tristelin@]

Hvorfor skal man skamme seg mer over en psykisk lidelse enn en fysisk lidelse?

Skjemmes du hvis du brekker foten?

Med vennlig hilsen

JEG skammer meg ikke over min lidelse, men jeg har lært meg til at enkelte andre ser ned på meg hvis jeg er åpen om det, derfor har jeg lært å beskytte meg ved å vurdere mine tilhørere.

[Sør]

JEG skammer meg ikke over min lidelse, men jeg har lært meg til at enkelte andre ser ned på meg hvis jeg er åpen om det, derfor har jeg lært å beskytte meg ved å vurdere mine tilhørere.

Det forstår jeg godt, og det er synd at det skal være slik at du føler du må.

Alt godt til deg,

[Gjest Tristelin@]

Jeg synes det blir nokså trist at man skal bli stemplet som at man "ikke skjønner" fordi man setter spørsmålstegn ved bruken her inne.

Har du lest hva jeg har skrevet?

Hva vet vel du om meg? At jeg ikke skjønner?? Synes egentlig det er nokså frekt å komme med en slik beskrivelse fordi jeg sier hva jeg synes. Hva som er min mening.

Dette er litt om mitt liv. Jeg vokste opp med mor med alkohol problemer og store psykiske problemer. For 10 år siden tok hun livet sitt.Jeg er enebarn og har slitt inni helvetes mye selv. Tvangsinnlagt flere ganger. Vært psykotisk. Prøvd å begå selvmord. Har psykistriske diagnoser. Kjenner ikke min egen far. Men min stefar seksuelt misbrukte meg som barn.

Joda. Skjønner at det kan være og se mørkt ut. Men vet også at livet er kort og at man må prøve å finne en vei ut i frihet.

Den veien er derimot ikke lik for alle!

Det som er din vei passer kanskje ikke en annen som har hatt det akkurat like vondt.

Vet jeg kan være frekk, men trodde ikke svaret mitt kunne oppfattes slik egentlig. Den smule kritikk som lå mot deg i mitt svar var vel ikke verre enn den smule kritikk du viste mot 'syterne' her inne?

[Gjest min ærlige mening]

Den veien er derimot ikke lik for alle!

Det som er din vei passer kanskje ikke en annen som har hatt det akkurat like vondt.

Vet jeg kan være frekk, men trodde ikke svaret mitt kunne oppfattes slik egentlig. Den smule kritikk som lå mot deg i mitt svar var vel ikke verre enn den smule kritikk du viste mot 'syterne' her inne?

Herregud da menneske!!

Hvor i all verden har du det i fra at jeg mener at "veien er lik for alle" !!??

Har tvert i mot sagt stikk motsatt. " Det ene er ikke bedre enn det andre. Slik er vi mennesker :)"

Nå begynte jeg virkelig å lure....

[Gjest Tristelin@]

Men mange ønsker kun sympati. Også her inne. Og oppmerksomhet. Og hva er da bedre enn selvmordstrusler og andre depressive innlegg?

Jeg har faktisk ALDRI trodd at noen skriver innlegg BARE for å få oppmerksomhet! Mulig jeg er naiv.

Men jeg er åpen for at noen har en psykdom som gjør at de ønsker seg og prøver å skaffe seg en slik oppmerksomhet. Og DA passer de jo her.

Folk som egentlig ikke er psyke, men bare er ute etter å ødelegge for oss psyke kan en jo ikke uten videre luke ut. Det er slikt en må leve med her på DOL og i livet ellers.

[Soria]

Jo, men hva når selve problemet nettopp ER at man tenker slikt?

Det er jo nettopp PÅ GRUNN AV en slik tankegang at en del folk er her. De ER deprimerte, de FØLER virkelig at livet går til helvete.

Og en del av problemet når de er deprimerte er jo nettopp at de ikke alltid vil ha hjelp, eller makter å se lyst på situasjonen.

Med vennlig hilsen

Du beskriver dyp depresjon veldig bra.

[Soria]

Jeg er en av dem som har brukt dette forumet feil etter din mening, og riktig etterhvert. Vet du at å få uttrykke akkurat så negative og destruktive tanker som man har faktisk hjelper?

Nå stiller jeg stort sett spørsmål her, men det var en tid jeg skrev av meg det verste her og det hjalp at jeg hadde et sted å gjøre nettopp dette. Det hjalp at noen "hørte" meg da jeg satt isolert og ikke hadde noen å prate med.

Fremdeles kan jeg ha dager da alt er svart og jeg bare tenker negativt. Nå har jeg ei i hjelpeapparatet som hører på meg disse dagene, og jeg er alltid lettere etterpå og kan tenke mer konstruktivt. Andre ganger føles det som om alt går min vei, og hun får dele også disse dagene med meg. Sammenlagt har jeg gått en lang, lang vei fra da det var verst. Jeg vet at man kan tenke løsninger og mål som er konstruktive, men de er ikke der når depresjonen er som dypest. De kommer etterhvert som veien går fremover og ting blir litt lettere.

Det er allerede sensur her i og med at de mest destruktive innleggene blir slettet. Mange som har skrevet av seg det verste her har vel bommet litt innimellom, men jeg vet at i det store og hele så hjelper det. Om ikke de som leser så i hvert fall den som skriver.

[PieLill]

Jeg er ikke alltid motivert for å lese slike innlegg. Ofte har de mest negative innleggene en tydelig overskrift. Da er det enkelt å skippe dem.

Jeg er ganske selektiv i hva jeg leser.

Det står mye her inne som ikke interesserer meg, som irriterer, provoserer og vekker negative følelser. Mange skildrer tanker og problemstillinger som er ganske fjerne fra mine.

Jeg kan la være å lese og jeg kan la være å svare.

Skulle jeg lese om noen som har det helt forferdelig, har jeg i alle fall ingen mulighet til å reise hjem til dem for å ta tak i situasjonen. Slik blir mitt ansvar for det jeg leser begrenset.

Hadde noen i RL lirt ut av seg negative ramser i tide og uttide ville det vært noe annet. Der har jeg i langt mindre grad et valg. Ingen tvinger meg til å høre på seg på DOL.

Hvor konstruktivt det er for den enkelte å skrive så negativt, kan sikkert diskuteres. For noen tror jeg det hjelper. For andre kan det opprettholde en negativ spiral. For meg som sitter i andre enden er det vanskelig å vite hva som gjelder for hvem.

Jeg tror en av grunnene til at du får så mye pepper for innlegget ditt er at det kan virke litt vel generelt. Fort gjort å få følelsen av at du skjærer alt og alle under en kam.

Til slutt vil jeg si at om noen skal slutte å skrive slike negative innlegg, skal det ikke være for hverken din eller min del. Vi kan bare la være å lese. De må gjøre det fordi de selv opplever at det ikke har noen konstruktiv funksjon.

mvh

[Gjest eval]

Jeg lurer virkelig på hvem som har mest fordommer her

Vet du, fødende kvinner kommer til et punkt der de må lukke igjen munnen og bruke kreftene sine til å presse UT barnet.

Et nytt liv. Men før den tid så er det noen som skriker grusomt andre holder det mer inni seg. Begge deler er like naturlige. Det ene er ikke bedre enn det andre. Slik er vi mennesker

Lurer på om vi snakker forbi hverandre, jeg får ikke tak i poenget ditt? Jeg syntes du brukte ganske kraftige uttrykk, som at folk skriver manipulerende.

Jeg har selv prøvd å få folk til å "hjelpe seg selv", men når de sier at de prøver med alle krefter de har, og ikke klarer noe mer enn å skrike, da må jeg tro dem. Jeg blir også frustrert av å høre på de skrikene, for jeg synes jeg har prøvd å forklare mer konstruktive ting man kan gjøre.

Men jeg har altså selv en gang vært der og vet at noen ganger er det mest konstruktive man kan gjøre å komme med nokså uartikulerte smertevræl. og det er utrolig vanskelig å stå utenfor og dømme om dette var det beste man kunne klare.

Håper dette klargjorde bedre hva jeg mente.

[Tinúviel]

Dette er ihvertfall en sunn debatt!

[Gjest Tristelin@]

Ble litt såra over det ja. Vil helst ha meg frabedt en slik karakteristikk etter alt..

Det er vel ikke helt betimelig å ville 'ha seg frabedt' rare reaksjoner her på psykiatriforum?

Det er vel ikke første gangen det blir 'krangel' og såra følelser i oppheta diskusjoner her. Folk tolker det andre skriver på en annen måte enn det er ment, og så er det igang. Folks om sliter psykisk reagerer 'rart' noen ganger. Orker en bare diskutere med 'normale' folk, så erd et et godt råd ikke å diskutere her, for her vildu møte anda flere rare reaksjoner enn på Åpent feks. Selv om det kan være vanskelig å tro når en leser på Åpent.hehe... Kunne nesten tro noen ganger at en da hadde havnet her...

[Mistera]

Det er mange her inne som bare skriver for å få det ut... og det syntes jeg er positivt...

Vi vil gjerne vite at vi ikke er alene, og det er fint å få støtte når du ikke får det av andre som er i livet ditt...

Det blir som når du skriver et brev du aldri sender, og du ikke vil at noen skal lese det, iallefall ikke noen du KJENNER...

Det er godt å få det ut, istedenfor å brenne inne med det, og la alt hope seg opp til det blir værre... men det er nå min mening... og ikke trenger du å lese om andres problemer om dette er så vanskeligt for deg å skjønne!

Det er bare å lavær å lese!

[Mistera]

Jeg synes det blir nokså trist at man skal bli stemplet som at man "ikke skjønner" fordi man setter spørsmålstegn ved bruken her inne.

Har du lest hva jeg har skrevet?

Hva vet vel du om meg? At jeg ikke skjønner?? Synes egentlig det er nokså frekt å komme med en slik beskrivelse fordi jeg sier hva jeg synes. Hva som er min mening.

Dette er litt om mitt liv. Jeg vokste opp med mor med alkohol problemer og store psykiske problemer. For 10 år siden tok hun livet sitt.Jeg er enebarn og har slitt inni helvetes mye selv. Tvangsinnlagt flere ganger. Vært psykotisk. Prøvd å begå selvmord. Har psykistriske diagnoser. Kjenner ikke min egen far. Men min stefar seksuelt misbrukte meg som barn.

Joda. Skjønner at det kan være og se mørkt ut. Men vet også at livet er kort og at man må prøve å finne en vei ut i frihet.

Det er fint at du har funnet vegen ut, men ha lit medfølelse for de som fortsatt sliter...

Det er fint at du har komt deg dit du er idag, men det er ikke alle som har det....

Noen har faktisk problemer som er ganske andre enn de du har hatt... jeg har samme historie som deg, den er bare litt værre fordi den har ikke stoppet ennå... den er der fortsatt men du har kommet deg ut, det har ikke jeg...

Så kom med erfaringene dine om åssen du kom deg ut, og dit du er idag, isteden for å rakke ned på de som fortsat sliter og som har det vondt...

HAr selv vært innlagt flere ganger, har til og med blitt voldatt på en av de institusjonene så tiltro til dem er på lik 0... i pillerus som jeg ikke kom meg utav... merket jeg en som lå å pustet å peset over meg... ikke får jeg en terapaut som forstår meg heller, vil bare snakke om de rusproblemene jeg HADDE...

I bunn og i grunn så syntes jeg det er bedre å sitte å skrive her inne mår det butter meg imot isteden for å ta i DOPET igjen, og gjemme meg i den!

[Mistera]

Det var absolutt ikke slikt ment at jeg hevder at mennesker med psykiske problemer bare kan "ta seg sammen" så er alt rosenrødt.

Men jeg etterlyser litt mer ettertanke i de mest negative innleggene. Jeg etterlyser at brukere kan være litt mer selvkritisk når det gjelder å lire av seg "død og helvete" i innlegg. Sette spørsmål om det finnes en annen løsning en å forbanne alt og alle, og ikke minst seg selv.

Nå "hopper alle" i forsvar mot meg for å anklage meg og skrike om at jeg ikke forstår etc etc.

Jeg sa dette var min mening. Det er tydeligvis ikke særlig rom for meningsutveksling angående dette her..

Og hva vet dere om hva jeg har opplevd i livet? Tror dere at selv om jeg setter spørsmålstegn ved enkelte innlegg at jeg aldri har vært borti slike tanker?

De værste innleggene her kommer nettopp av helvete og fortvilelse...

DET er snakk om å få ut frustrasjonen og smerten inni... da er det ikke alltid man tenker klart... man må bare være overbærende med de innleggene, og kansje gi litt støtte... fordi en klem over nettet kan gjøre mye det merket jeg her endag... da jeg mistet kompisen min, nettopp fordi ingen hørte de fortvilte ropene hans...

Takker derfor nynne og Elenamarie for støtten den dagen:)

[Mistera]

Selvfølgelig. Men målet for alle syke, psykiske og fysisk syke er vel å bli bedre/friske?

Hvis man sitter å tenker "livet mitt går til helvete og jeg ønsker bare å dø" så vil jeg tippe at veien til å bli frisk psykisk sykdom eller kreft for den saks skyld blir mye vanskeligere!!

Du har jo selv vært der, ene dagen går det opp andre dagen går det ned, og neste dag ja da tror du at du har nådd bunnen, men så viser det seg at den neste dagen blir værre...

Mener du det bare er å gå ut strekke armene mot solen, åsså har du det det så mye bedre... hva gjorde du når du ikke maktet å gå ut, hva gjorde du når du ikke maktet å møte andre menneskers blikk, hva gjorde du når angsten kniper tak i deg midt inne på en butikk... slapp du alle varene og sprang ut, og lot mennesker se at det var noe i veien med deg? eller besvimte du der og da?

[Gjest Sorte Gryte]

Er delvis enig med deg. Mange (også jeg selv til tider) kunne nok med fordel være litt mer selvkritiske før vi sender avgårde meldinger her inne. Jeg har selv sendt innlegg som antagelig ikke har vært til særlig nytte for andre på forumet (kanskje snarere tvert imot), og som jeg har angret på...

Det er veldig stor bredde i hva slags folk som skriver

her. Noen skriver inn hit for første gang og ber om råd i sin dypeste fortvilelse. Andre er gjengangere som bruker forumet som en slags dagbok. Atter andre er gjengangere som selv har fått kontroll på sitt problem, og som nå gir andre råd. Og så har vi de som dyrker sin lidelse som om det var den fineste orkidè (iallefall virker det sånn på meg), men dem hopper jeg bare over....

Jeg synes det er fint at du tar opp temaet, selv om jeg er av den oppfatning at folk i utgangspunktet bør få skrive som de føler for. Så får vi andre heller hoppe over de innleggene vi ikke liker.

Til slutt: Bare drit i den derre sedvanlige "du kan ikke ha opplevd noe, da hadde du ikke skrevet dette"-kommentaren. Det er alltid en eller annen som kommer med sånt fjas når noen våger å sette spørsmålstegn slik du har gjort... :-)

[Gjest Orker ikke være meg selv akkurat nå]

Det er fint at du har funnet vegen ut, men ha lit medfølelse for de som fortsatt sliter...

Det er fint at du har komt deg dit du er idag, men det er ikke alle som har det....

Noen har faktisk problemer som er ganske andre enn de du har hatt... jeg har samme historie som deg, den er bare litt værre fordi den har ikke stoppet ennå... den er der fortsatt men du har kommet deg ut, det har ikke jeg...

Så kom med erfaringene dine om åssen du kom deg ut, og dit du er idag, isteden for å rakke ned på de som fortsat sliter og som har det vondt...

HAr selv vært innlagt flere ganger, har til og med blitt voldatt på en av de institusjonene så tiltro til dem er på lik 0... i pillerus som jeg ikke kom meg utav... merket jeg en som lå å pustet å peset over meg... ikke får jeg en terapaut som forstår meg heller, vil bare snakke om de rusproblemene jeg HADDE...

I bunn og i grunn så syntes jeg det er bedre å sitte å skrive her inne mår det butter meg imot isteden for å ta i DOPET igjen, og gjemme meg i den!

Takk. Flott innlegg. Bedre å få skrevet av seg all dritten enn å dytte i seg en haug piller.

Takket være skrivingen på DOL og andre sider har jeg klart å unngå overdoser i 2 år :-)