Oppfordring til brukere

[Gjest hilsen en som jobbet innen faget]

Jeg er uenig med deg i at mange av innleggene her er negative og manipulerende.

La vær å les innlegg du oplever som negative -kan jo være en løsning for deg.

Dol har hjulpet mange sjeler. Via konstruktive tilbakemeldinger og råd har flere personer klart å skaffe seg riktig hjelp.

Har du fulgt Dol i lang tid? Det har jeg, og jeg har lest flerfoldige svar på innlegg som virkelig er saklige/omsorgsfulle og gir meget gode råd til de menneskene som opplever å leve i det tyngende mørket.

"Orker ikke mer"/ Klarer ikke mer/ Vil ikke mer/ Holder ikke ut" er sterke ord. Og disse ordene må vi ta alvorlig. Jeg finner ikke dette manipulerende, men mer som et desperat rop om hjelp..om å bli sett.

(Jeg snakker selvsagt ikke om konkrete selvmordstrusler).

Dol fungerer for mange, svært mange, som et lavterskel tilbud. Det er svært viktig å ha dette i minne.

[Gjest påskeharene]

Jo, men hva når selve problemet nettopp ER at man tenker slikt?

Det er jo nettopp PÅ GRUNN AV en slik tankegang at en del folk er her. De ER deprimerte, de FØLER virkelig at livet går til helvete.

Og en del av problemet når de er deprimerte er jo nettopp at de ikke alltid vil ha hjelp, eller makter å se lyst på situasjonen.

Med vennlig hilsen

Flott svar Sør.

[Gjest hilsen en som jobbet innen faget]

Jeg er en av dem som har brukt dette forumet feil etter din mening, og riktig etterhvert. Vet du at å få uttrykke akkurat så negative og destruktive tanker som man har faktisk hjelper?

Nå stiller jeg stort sett spørsmål her, men det var en tid jeg skrev av meg det verste her og det hjalp at jeg hadde et sted å gjøre nettopp dette. Det hjalp at noen "hørte" meg da jeg satt isolert og ikke hadde noen å prate med.

Fremdeles kan jeg ha dager da alt er svart og jeg bare tenker negativt. Nå har jeg ei i hjelpeapparatet som hører på meg disse dagene, og jeg er alltid lettere etterpå og kan tenke mer konstruktivt. Andre ganger føles det som om alt går min vei, og hun får dele også disse dagene med meg. Sammenlagt har jeg gått en lang, lang vei fra da det var verst. Jeg vet at man kan tenke løsninger og mål som er konstruktive, men de er ikke der når depresjonen er som dypest. De kommer etterhvert som veien går fremover og ting blir litt lettere.

Det er allerede sensur her i og med at de mest destruktive innleggene blir slettet. Mange som har skrevet av seg det verste her har vel bommet litt innimellom, men jeg vet at i det store og hele så hjelper det. Om ikke de som leser så i hvert fall den som skriver.

Det var mitt poeng også :-)

[Gjest Svar til Cathlin]

Beklager, jeg mistet nettopp hodet i gulvet. Har du lest "lykkeformelen" av Stefan Klein? Den støtter innlegget ditt. Prøv den.

*siste tastetrykk før tvangstrøyen kommer på*

Det hun med nicket "min ærlige mening" kommer med er konstruktiv kritikk, noe som vi personer som sliter med diverse psykiske problemer ikke er flinke til å takle...

Altså vi tar som regel oss mye mer nær av konstruktiv kritikk enn folk som ikke sliter med diverse psykiske problemer....

[Gjest -Er viderekommende!]

Jeg tror som deg at det er altfor mange negative ladet innlegg enn positive! -Men for at det blir et positivt innlegg så må man også få komme med det negative! Det er godt å få det skrevet ut, vite at noen leser, og at man får respons! Det er viktig for den som leser og skriver, uansett hvor langt man selv har kommet! Dol er en fint forum for å finne sine likesinnede, og hvis man fortsetter og følger med og har kommet videre i livet, så må man bare innse at det hjelper veldig mange som har vært i sine følelser og opplevelser!

Det slår meg at både du og jeg og kanskje litt sorte gryte:) vet at det er et liv videre, men de som skriver har det vondt og vil så gjerne men er ikke der hvor vi er. Det er den veien de selv må erfare, oppleve og komme til...og den kan være lang og tung uansett hva vi selv har erfart, vil dele og er! Jeg også en av dem som tenker og føler, men så glemmer jeg hva den andre føler og tenker, fordi de har ikke kommet så langt som meg. Vi vil så gjerne vise annet, men det er KUN de som må komme til den slutning uansett hva andre forteller og føler. Det er deres liv...og egentlig så vet de best!

Hva er galt med oppmerksomhet...Ingenting faktisk...Vi trenger alle det uansett hvor vi er i livet!

[Gjest gffd]

Jaha, hvorfor leser du her da? Er du en ivrig hjelper som får noe ut av å hjelpe - så lenge det foregår på dine premisser?

I et slikt forum må man regne med all slags utbrudd og følelser. Har du aldri vært langt nede selv? Jeg snakker ikke om den gangen kjæresten din gjennom 3 mnd dumpet deg, men noe VIRKELIG jævlig.

Er det manipulerende å si at man har lyst til å dø? Her inne er man jo anonym.

Er det så ille å ville ha oppmerksomhet? Så klart målet er å greie seg uten ekstern bekreftelse hele tiden, men underveis - kan du klandre en som kanskje alltid har blitt tilsidesatt, for at personen trenger oppmerksomhet?

[Gjest druegutten]

Jaha, hvorfor leser du her da? Er du en ivrig hjelper som får noe ut av å hjelpe - så lenge det foregår på dine premisser?

I et slikt forum må man regne med all slags utbrudd og følelser. Har du aldri vært langt nede selv? Jeg snakker ikke om den gangen kjæresten din gjennom 3 mnd dumpet deg, men noe VIRKELIG jævlig.

Er det manipulerende å si at man har lyst til å dø? Her inne er man jo anonym.

Er det så ille å ville ha oppmerksomhet? Så klart målet er å greie seg uten ekstern bekreftelse hele tiden, men underveis - kan du klandre en som kanskje alltid har blitt tilsidesatt, for at personen trenger oppmerksomhet?

Fy faen du svarer motbydelig.

Hvis du leser litt ned på lista ser du at "min ærlige mening" avvsenderen har opplevd mer enn de aller fleste her i livet!

Det er overhode ingenting galt i å sette spørsmål ved vinkling på innlegg her inne. Hvis du leser andre innlegg her under denne tråden ser du at mange synes det virkelig er flott at noen ber brukere tenke seg om.

Nei, du trenger ikke være enig. Hverken i innlegget til "min ærlige mening" eller mitt. Men man kommer ikke med slike nedsettende kommentarer til andre mennesker uten å kjenne dem!

Ditt svar viser mer enn noe annet hva som bor i deg av hensynsløshet og fordømmelse overfor andre.

*rister lenge på hodet*

[frosken]

Jaha, hvorfor leser du her da? Er du en ivrig hjelper som får noe ut av å hjelpe - så lenge det foregår på dine premisser?

I et slikt forum må man regne med all slags utbrudd og følelser. Har du aldri vært langt nede selv? Jeg snakker ikke om den gangen kjæresten din gjennom 3 mnd dumpet deg, men noe VIRKELIG jævlig.

Er det manipulerende å si at man har lyst til å dø? Her inne er man jo anonym.

Er det så ille å ville ha oppmerksomhet? Så klart målet er å greie seg uten ekstern bekreftelse hele tiden, men underveis - kan du klandre en som kanskje alltid har blitt tilsidesatt, for at personen trenger oppmerksomhet?

Jeg synes det er unødvendig å svare en annen så surt.

[Gjest gamlebarbie]

Jeg synes det blir nokså trist at man skal bli stemplet som at man "ikke skjønner" fordi man setter spørsmålstegn ved bruken her inne.

Har du lest hva jeg har skrevet?

Hva vet vel du om meg? At jeg ikke skjønner?? Synes egentlig det er nokså frekt å komme med en slik beskrivelse fordi jeg sier hva jeg synes. Hva som er min mening.

Dette er litt om mitt liv. Jeg vokste opp med mor med alkohol problemer og store psykiske problemer. For 10 år siden tok hun livet sitt.Jeg er enebarn og har slitt inni helvetes mye selv. Tvangsinnlagt flere ganger. Vært psykotisk. Prøvd å begå selvmord. Har psykistriske diagnoser. Kjenner ikke min egen far. Men min stefar seksuelt misbrukte meg som barn.

Joda. Skjønner at det kan være og se mørkt ut. Men vet også at livet er kort og at man må prøve å finne en vei ut i frihet.

Hei..:-) Jeg er ikke så ofte her inne på psyk. Holdt meg veldig lenge på overgrep, men leser litt her nå og da.

Du har, i likhet med mange her, vært gjennom masse dritt, for å si det fint.Jeg er selv blandt dem som, som deg, vokste opp med alkoholmisbruk, overgrep, selvmordsforsøk,psykiatriske diagnoser, innleggelse på psyk etc etc. Men jeg har kommet meg videre. Og det er jo det som er det aller viktigste.

Det ER mange som kommer til et punkt hvor nok er nok. Men når man er som aller lengst nede, er det bare en vei å gå........opp. Og derfor er det viktig å ikke sette seg selv inn i den offer-rollen man kan like å være i. Ingen andre enn deg selv kan hjelpe deg selv,ikke sant?

Tror vi er temmelig enige der.:-) Jeg har for det meste sluttet å gå på overgrep, fordi jeg føler at jeg er kommet videre med mitt liv, og er redd for å falle tilbake i gamle "synder". Jeg skulle også likt å ha en del positive ting her inne. Tenk positive tanker, og det positive gror.

Overgrep, voldtekt etc er IKKE moro. Jeg vet det. Men det er gjort, og det eneste man kan gjøre er å gå videre. Vi har et helt liv å leve, og det vi har opplevd av vonde ting, kan hjelpe oss til å hjelpe andre. Jeg syns alle sammen her skal tenke på livet fremover.

Jeg var en av dem som hadde satt meg fast i den offer-rollen. Jeg likte at noen syns synd på meg. Aldri mer. Jeg er ikke en du skal synes synd på. Jeg er en som er sterk, som er villig til å stå på for mitt eget liv, og som er her for dem som trenger noen å prate med. Jeg er ikke lenger den som sier "stakkars deg". Jeg sier,"kom deg opp og gjør noe med det".

Min ærlige mening, du har klart det, og jeg er stolt av deg for det. Stå på videre, og vis at du er sterk.:-)

Alle dere andre, ikke si at noen her inne ikke vet hva de snakker om, for de hadde ikke vært her om ikke. Som MÆM, har jeg som sagt vært borti litt av hvert, og har flere ganger vært så langt nede at livet ikke hadde betydning. Men det var før det aller verste som kunne skje i mitt liv, skjedde. Barnet mitt var blitt misbrukt. Og la meg si det slik, da fant jeg ut hvilke følelser en mor som dreper har. Mitt eget liv betydde ingenting der og dal. Jeg måtte være der for ungen min. Hva jeg hadde gått igjennom, spilte ingen rolle. DA fant jeg ut hva venner var. Sør var en av dem som var der. La meg få si det slik, livet er altfor dyrebart til å ødelegges. Ikke gi dere. Ikke gi opp. Gå på, og vit at det kun er dere som kan hjelpe dere.

Klem

[pip]

Prøver jeg å fokusere på at det finnes evt kan finnes en utvei ut av det håpløse.

Blir ihverfall ikke noe bedre av å forsone meg med at livet er et meningsløst helvete som jeg ønsker meg vekk fra...

Det er flott at det finnes et slikt nettsted som dette at mennesker kan hjelpe hverandre, men vi må også prøve å "hjelpe oss selv" til et bedre liv.

Vel.

Det kommmer jo ann på hvilken sykdom man har, men en alvorlig deprimert person kan jo nettopp ikke ta frem de postitive tankene. Det er _det_ som er sykdommen.

[cathlin]

Det hun med nicket "min ærlige mening" kommer med er konstruktiv kritikk, noe som vi personer som sliter med diverse psykiske problemer ikke er flinke til å takle...

Altså vi tar som regel oss mye mer nær av konstruktiv kritikk enn folk som ikke sliter med diverse psykiske problemer....

ellers takk.

[Gjest gamlebarbie]

Det er fint at du har funnet vegen ut, men ha lit medfølelse for de som fortsatt sliter...

Det er fint at du har komt deg dit du er idag, men det er ikke alle som har det....

Noen har faktisk problemer som er ganske andre enn de du har hatt... jeg har samme historie som deg, den er bare litt værre fordi den har ikke stoppet ennå... den er der fortsatt men du har kommet deg ut, det har ikke jeg...

Så kom med erfaringene dine om åssen du kom deg ut, og dit du er idag, isteden for å rakke ned på de som fortsat sliter og som har det vondt...

HAr selv vært innlagt flere ganger, har til og med blitt voldatt på en av de institusjonene så tiltro til dem er på lik 0... i pillerus som jeg ikke kom meg utav... merket jeg en som lå å pustet å peset over meg... ikke får jeg en terapaut som forstår meg heller, vil bare snakke om de rusproblemene jeg HADDE...

I bunn og i grunn så syntes jeg det er bedre å sitte å skrive her inne mår det butter meg imot isteden for å ta i DOPET igjen, og gjemme meg i den!

Kjære Mistera. Jeg vet at det tar lang tid å komme seg ut av dette.Det er ikke slik at den dagen der skal jeg bli frisk.

Jeg er fremdeles på meds for både angst og depresjoner. Jeg har fremdeles dager hvor jeg nesten ikke orker å TENKE på å gå ut. Men man må prøve å ta kontroll over redselen.

Og å ta kontroll betyr å sette seg ned og virkelig jobbe. Jeg rakker ikke ned på dem som har det vondt. Jeg har vært der selv, og jeg vet så inderlig godt hvor vondt og vanskelig det er. Jeg er ikke noe supermenneske som kan alt og vet alt, tvert imot. Jeg har dager hvor jeg har lyst til å gjøre noe drastisk, men jeg lar det være, fordi jeg ikke vil at min overgriper skal få vinne kampen om mitt liv.

Ikke tro at jeg ikke føler med deg, og de andre her. Men jeg har prøvd å finne meg en liten ting hver dag. Finn et par tre ting som gledet deg i dag. Gjør det hver dag. Det er viktig at man jobber med å få frem det positive. Ikke bare fokusere på det negative.

Har selv vært et offer. Nå er jeg en overlevende. Men tankene er der enda. Sinnet er borte, for jeg fant ut at skjedd er skjedd, og jeg kan ikke gjøre noe med det nå likevel, Men jeg vet at det er viktig å ta seg selv i nakken og jobbe seg oppover.

Håper ikke du tror at jeg ser ned på dere her fordi dere sliter. For det gjør jeg ikke. Jeg ville bare ønske at dere kunne se dere selv med andre øyne. Se de flotte menneskene dere er. Ikke ha skyld for det som har skjedd, for det er ikke deres skyld. Det som ble gjort, ble gjort av en syk person. Ikke gi dere. For en dag, en dag, vil rettferdigheten seire, og da er dere kommet langt.:-)

Stå på, mistera, og alle dere andre her. Jeg er stolt over at dere kommer inn her og skriver ut aggresjon og sinne, fordi det er da dere er startet på det som til slutt vil være det livet dere er verdt, roser UTEN torner,

Klem