rollene er snudd om

[Gjest viooooola]

For en måned siden ble jeg innlagt etter et selvmordsforsøk og har vært dårlig en lang stund. For ikke lenge siden var moren min innblandet i en ulykke hvor hun fikk tredjegradsforbrenning på deler av kroppen. Nå er hun blitt ekstra syk i tillegg fordi at hun har infeksjon i sårene. Hun sier jeg må være sterk for henne. Men jeg vet ikke om jeg klarer. Det Jeg blir veldig dårlig av det selv. Broren min bryr seg ikke i det hele tatt. De har ikke noe nært forhold. Så det blir opp til meg og være den som hjelper og gir støtte.

Jeg gråter mye og er redd for at hun skal dø.Det ville jeg ikke takle. Det var først i for noen dager siden jeg virkelig tok det inn over meg at det er et alternativ. Jeg føler meg så maktesløs og blir nesten sint på legene når de ikke kan gjøre mer for at hun skal bli frisk fortere.

Jeg er innlagt på et sted men også for de som jobber der holder jeg masken. Jeg må liksom bagatellisere for andre og si at "dette går nok bra" " etc . Selv om jeg innerst inne er livredd.

Burde jeg trekke meg ut av hele situasjonen for å skåne meg selv? (ville ikke det være utrolig ondskapsfullt å gjøre)

Moren min sier jeg har vært så utrolig flink til å oppmuntre henne og gi støtte , men jeg tror ikke hun aner hvor livredd jeg er innerst inne.

[Gjest Leel@]

Hva med å finne en du kan betro deg til? En som kan hjelpe deg med redselen og tankene dine? Har du en psykolog eller en annen annsatt der du er innlagt som du kan prate med?

[PieLill]

Leit å høre om moren din. Håper inderlig det går bra med henne.

Hvis du trekker deg unna når moren din trenger deg mest, hvordan vil du takle det? Det vonde som skjer med henne, skjer enten du trekker deg unna eller ikke. Og jeg tror ikke du klarer å legge det fra deg uansett. Du får det tøft uansett og du kan ikke flykte.

Kan det da være positivt og best og være til stede og bidra med noe godt midt i det vonde? Vil ikke det også være det som er best og leve videre med, uansett hvordan det går med moren din? Kan det kjennes godt å gi noe i gjengjeld til moren din nå?

Store påkjenninger kan gi mer sykdom. Men det kan også virke helberedende å sette andres problemer foran sine egne.

Hva med å skrive ut ditt innlegg her og ta det med til din behandler?

Det kan gi grunnlaget for en samtale eller to om disse problemene. Det at du skal være sterk for din mor betyr ikke nødvendigvis at du må være sterk for hele verden. Det er mange måter å takle slike kriser på. Med litt hjelp kan du finne det som blir mest riktig og konstruktivt for deg.

Dette er ikke ment som krasse formaninger. Men kanskje noe av dette kan hjelpe deg å se muligheter og håp. Hvis ikke får du heller se bort fra det jeg har skrevet.

Igjen vil jeg si at jeg føler med deg og din mor. Håper inderlig det går bra med henne.

Klem