hvor lenge kan det brukes mot meg at jeg har hatt psykiatrisk behandling?

[magnild]

Jeg ble innlagt på psykiatrisk avdeling for 20 år siden, etter å ha blitt feilbehandlet. Jeg fikk ingen hjelp til en meget plagsom somatisk sykdom, og gikk med den i 4 år før jeg ble innlagt etter å ha forsøkt å ta selvmord. Jeg var innlagt i 4 måneder. I ettertid ble det konstatert at jeg hadde hatt somatisk sykdom, men legejournalene med alle mulige og umulige diagnoser ble ikke slettet.

Nå bruker min ekssamboer dette mot meg i en barnevernsak, og hevder at jeg er psykisk syk og vanskjøtter barnet mitt, dette til tross for at jeg har utdannet meg som lektor, har derevet småbruk i 2 år og har arbeidet som lærer i snart 11 år.

Etter å ha vært utsatt for barnevernts ydmykende og stigmatiserende bahandling i 3 år, har jeg nå ingen lyst til å eksistere lenger. Jeg ser bare strev og ingen utvei framover. Barnevernsakene blir henlagt og gjenåpnet årlig, jeg ser ingen ende på det. Skal jeg virkelig betale så dyrt for at jeg var psykiatrisk pasient for 20 år siden?

[Gjest pomona]

Nei, dette høres helt urimelig ut! Kjenner at jeg blir sint. Vet ikke hvor du skal henvende deg. Kan du snakke med noen på familierådgivingskontor?

At du var innlagt for 20 år siden, har ingen betydning for din skikkehet i forhold til¨å oppdra barn. Du har tatt en solid utdannelse. Stå på, ikke mist motet.

[PieLill]

Det du forteller om er tragisk, men dessverre ikke unikt.

For det første, en psykisk lidelse betyr ikke automatisk at man ikke er skikket til å ta hånd om barn. Svært mange pasienter med psykiske lidelser klarer faktisk fint å ta godt vare på barna sine.

Det du forteller om har mange sider av prinsippiel betydning.

For det første: Skal det være mulig for offentlige instanser og rettsapparat og nærmest gå ut fra omsorgssvikt på bakgrunn av en hvilken som helst psykisk lidelse? Det er like stor variasjon i alvorlighetsgraden av psykiske lidelser, som det er forskjell mellom halsbetennelse og lungekreft.

For det andre. Som du selv spør. Hvor lenge skal en psykisk lidelse kunne brukes mot deg? Skal man ikke en gang kunne erklæres frisk og ferdig med det? Selv etter alvorlige kreftsykdommer kan det komme en dag da man erklæres for frisk, og behovet for videre oppfølging ikke lengre er til stedet.

For det tredje: Hvor ukritisk er det lov å lese en psykiatrisk journal? Og hvor mye ut av sin sammenheng er det lov å tolke den? Og hvor lenge skal det være tillatt å spa opp den samme gamle gøra?

For det fjerde: Ved en feil diagnose i somatikken er det ikke så umulig å få rettet / fjernet feilen. Ved feil i psykiatrien kommer de ofte med noe svada om at det var riktig da, selv om det ikke stemmer lengre nå. Når skal psykiatrien lære at selv de kan gjøre feil og så rette på feilene?

For det femte: Hvor lenge og hvor mange ganger skal barneværnet kunne kjøre sak i den samme familien før de skjønner at det er anmelderen og ikke den potensielt dårlige forelderen som er problemet? Av og til burde barneværnet ilegges besøksforbud...

Det går ikke an å snakke om åpenhet om psykiske lidelser, all den tid mennesker utsettes for den type stigmatisering som du opplever. Det gjør meg både sint og opprørt.

Hvis du ikke allerede har gjort det, vil jeg anbefale deg å skaffe deg en advokat som er vanvittig flinkg på dette området.

Jeg vil også anbefale deg og ta kontakt med Mental Helse. Dette er en sak av så prinsippiel betyding at det absolutt bør være noe de kan engasjere seg i. De burde i hvert fall ha noen gode råd på hvor du kan hendvende deg, og hvordan du bør gå fram.

http://www.mentalhelse.no

Du kan også sende brev til en politiker, lokalt eller på riksplan.

En dyktig allmenlege har kanskje også noe å birda med.

Å gå til media er siste desperate og risikable utvei.

Jeg håper du kan få all den hjelp og støtte du trenger til å få slutt på denne galskapen. Håper at du kan få tilbake livsmot og glede igjen.

mvh

[christof]

Jeg vet at det er flere fedre en deg som sliter med akkurat det samme. Vi menn har ikke de samme rettigheter som kvinner når det kommer til barna. Vi blir altid nummer 2.

Hvor er likestillingen der?

Og har man først fått en merkelapp på seg så er det vanskelig å bli kvitt den.

Men for dine barn skyld så må du ikke gi opp.

Det er de som vet om du er god nok som far eller ikke. Hva din eks kone forteller nå så kommer de til å søke sanheten når de blir eldre og da er det ikke noe særlig å være den som har jugd om alt og holdt tilbake så man ikke får treffe en av foreldrene.

Typisk at det skal bli slik i en familietvist. Men vi får håpe at det løser seg til det beste for alle parter, eller for barna.

Mvh

[magnild]

Det du forteller om er tragisk, men dessverre ikke unikt.

For det første, en psykisk lidelse betyr ikke automatisk at man ikke er skikket til å ta hånd om barn. Svært mange pasienter med psykiske lidelser klarer faktisk fint å ta godt vare på barna sine.

Det du forteller om har mange sider av prinsippiel betydning.

For det første: Skal det være mulig for offentlige instanser og rettsapparat og nærmest gå ut fra omsorgssvikt på bakgrunn av en hvilken som helst psykisk lidelse? Det er like stor variasjon i alvorlighetsgraden av psykiske lidelser, som det er forskjell mellom halsbetennelse og lungekreft.

For det andre. Som du selv spør. Hvor lenge skal en psykisk lidelse kunne brukes mot deg? Skal man ikke en gang kunne erklæres frisk og ferdig med det? Selv etter alvorlige kreftsykdommer kan det komme en dag da man erklæres for frisk, og behovet for videre oppfølging ikke lengre er til stedet.

For det tredje: Hvor ukritisk er det lov å lese en psykiatrisk journal? Og hvor mye ut av sin sammenheng er det lov å tolke den? Og hvor lenge skal det være tillatt å spa opp den samme gamle gøra?

For det fjerde: Ved en feil diagnose i somatikken er det ikke så umulig å få rettet / fjernet feilen. Ved feil i psykiatrien kommer de ofte med noe svada om at det var riktig da, selv om det ikke stemmer lengre nå. Når skal psykiatrien lære at selv de kan gjøre feil og så rette på feilene?

For det femte: Hvor lenge og hvor mange ganger skal barneværnet kunne kjøre sak i den samme familien før de skjønner at det er anmelderen og ikke den potensielt dårlige forelderen som er problemet? Av og til burde barneværnet ilegges besøksforbud...

Det går ikke an å snakke om åpenhet om psykiske lidelser, all den tid mennesker utsettes for den type stigmatisering som du opplever. Det gjør meg både sint og opprørt.

Hvis du ikke allerede har gjort det, vil jeg anbefale deg å skaffe deg en advokat som er vanvittig flinkg på dette området.

Jeg vil også anbefale deg og ta kontakt med Mental Helse. Dette er en sak av så prinsippiel betyding at det absolutt bør være noe de kan engasjere seg i. De burde i hvert fall ha noen gode råd på hvor du kan hendvende deg, og hvordan du bør gå fram.

http://www.mentalhelse.no

Du kan også sende brev til en politiker, lokalt eller på riksplan.

En dyktig allmenlege har kanskje også noe å birda med.

Å gå til media er siste desperate og risikable utvei.

Jeg håper du kan få all den hjelp og støtte du trenger til å få slutt på denne galskapen. Håper at du kan få tilbake livsmot og glede igjen.

mvh

Tusen takk for de gode rådene PiaLill.

Jeg har vært på nettstedet til Mental helse og vil undersøke om jeg kan få støtte der.

Har også kontakete politiker, skrev epost til Jon Alvheim (er ikke Frp selv) etter et debattprogram hvor han markerte seg mot barnevernet. Fikk ikke svar.

Har også engasjert advokat denne gangen. Hun er dyktig, men mot barnevernets uhørt vide fullmakter er det vanskelig å nå fram selv for en advokat. Det virker ikke som barnevernet har noen retningslinjer i det hele tatt å forholde seg til. Det var den siste regningen fra advokaten som fikk meg til å skrive innlegget i dette foraet. Det er bare helt FORTVILT jeg vet ikke hvordan jeg skal få betalt regninga. Med min inntekt får jeg ikke dekket advokathonorar, men jeg har ikke god råd, er jo aleneforsørger.

Glemt å nevne forrige gang at barenvernet har fått uttalelse fra skolen til min datter 2 gang. Der går det fram at hun fungerer godt sosialt: Har mange venner, er meget åpen og blant de flinkeste i klassen i alle fag. Likvel oppsøkte barnevernet henne på skolen, jeg og min datter har måttet stille på en slags "pedagogisk samtale" (jeg har IKKE funnet metoden beskrevet noe sted) hos barnevernet og de har vært på hjemmebesøk 2 ganger. Men har ikke funnet noe annet å sette fingeren på enn at jeg er i "forsvarsposisjon". Jeg har hele tida måttet hatt med vitner, hvis ikke hadde jeg nok ikke hatt omsorgen for dattera i dag.

Dette ble et langt takkebrev. Igjen, takk for at du tok deg tid til å svare på brevet mitt.

[PieLill]

Tusen takk for de gode rådene PiaLill.

Jeg har vært på nettstedet til Mental helse og vil undersøke om jeg kan få støtte der.

Har også kontakete politiker, skrev epost til Jon Alvheim (er ikke Frp selv) etter et debattprogram hvor han markerte seg mot barnevernet. Fikk ikke svar.

Har også engasjert advokat denne gangen. Hun er dyktig, men mot barnevernets uhørt vide fullmakter er det vanskelig å nå fram selv for en advokat. Det virker ikke som barnevernet har noen retningslinjer i det hele tatt å forholde seg til. Det var den siste regningen fra advokaten som fikk meg til å skrive innlegget i dette foraet. Det er bare helt FORTVILT jeg vet ikke hvordan jeg skal få betalt regninga. Med min inntekt får jeg ikke dekket advokathonorar, men jeg har ikke god råd, er jo aleneforsørger.

Glemt å nevne forrige gang at barenvernet har fått uttalelse fra skolen til min datter 2 gang. Der går det fram at hun fungerer godt sosialt: Har mange venner, er meget åpen og blant de flinkeste i klassen i alle fag. Likvel oppsøkte barnevernet henne på skolen, jeg og min datter har måttet stille på en slags "pedagogisk samtale" (jeg har IKKE funnet metoden beskrevet noe sted) hos barnevernet og de har vært på hjemmebesøk 2 ganger. Men har ikke funnet noe annet å sette fingeren på enn at jeg er i "forsvarsposisjon". Jeg har hele tida måttet hatt med vitner, hvis ikke hadde jeg nok ikke hatt omsorgen for dattera i dag.

Dette ble et langt takkebrev. Igjen, takk for at du tok deg tid til å svare på brevet mitt.

Jeg håper inderlig du får en endelig slutt på dette vanvidde.

Det finnes så mange barn som trenger barnevernets resurser. Det er tragsik at de bruker en del av de resursene på å plage familier som fungerer godt. Det er tragsik at barnvernet ikke har bedre rettningslinjer.

Så du er i forsvar. Trodde det var sunt å gå i forsvar om noen truet med å skade forholdet til ditt barn. Men så er jeg bare ingeniør.

Går du til pressen, vil det også bli brukt mot deg.

Tvi, tvi. Ikke gi opp. Er du frimodig nok får du ta en kronerulling blant venner og familie for den advokatregninga.

Her er en link som kanskje er av interesse.

http://home.c2i.net/siriann-andy/www_docs/index.html

mvh