Hei Bugge!

[berbix]

Du virker som en veldig jordnær innsiktsfull person, Kan du lese mitt innlegg om "kan det funke med eksen igjen" og "psykopat" på siden samliv?? Please!!!

[Bugge1365380662]

Takk for fine ord. Jeg skal prøve å svare deg så godt jeg kan,men venter til i morgen når jeg er litt mer uthvilt.Vennlig hilsen bugge.

[Bugge1365380662]

Jeg må aller først si at jeg ikke er noen ekspert på samliv eller familieterapi,og jeg tror man skal være litt forsiktig med å gi direkte råd når man ikke kjenner forholdene så godt,eller deg så godt. Jeg har lest noen gamle innlegg for å prøve å danne meg et litt bedre bilde av livet ditt og situasjonen din.

Det jeg kan prøve å gjøre er å ta fatt i enkelte ting du tar opp,og komme med motytringer til ettertanke for deg. Og å stille deg noen spørsmål som du kan tenke over. Det første spørsmålet jeg vil stille,er kanskje litt underlig.Er det en viss tilbakemelding du håper å få fra meg? En jeg kjenner fra et familievernskontor sier at det veldig ofte er slik.Hvis det er slik,tenk over det,og eventuelt hvorfor du tror kanskje akkurat jeg kan gi deg den.

NB!Spørsmålene er kanskje enkle og banale,men stopp opp likevel ved hvert av dem.

Du lurer på om det kan funke med eksen igjen.

1.Når dere var sammen i 14 år i det du beskriver som et turbulent forhold,hvorfor skulle det bli annerledes nå?

2.Du sier at du føler deg vel sammen med ham, men husk at nå treffer du ham i en setting uten dagliglivets press.Hvordan blir det om en stund tror du?

3.Du tror du kanskje elsker han,men å elske noen har aldri vært noen garanti for å gjøre noen lykkelige,eller å være en god livspartner. Om han elsker deg,betyr det at han kan gjøre deg lykkelig? 4.Du skriver at han bedrev psykisk terror mot deg,men at du ikke satte deg opp mot det.Vil dette bli annerledes fordi om du ser at du hadde feil i forholdet?Vil det ev.nye mønsteret bli bedre fordi om du setter deg opp mot ham?

5.Er det en spesiell grunn for at du har blitt opptatt av å kanskje få eksen din tilbake i livet ditt nå?Du skrev i en tråd for litt siden at du var redd samboeren din ville gå fra deg,og at dette gjorde deg veldig redd fordi du da ville bli alene.Du har også hatt linker om avhengig pf,og engstelig pf. Er eksen din den nærmeste utveien du ser for ikke å bli alene?En måte å søke ryggdekning på?

6.Du har opplevd traumatiske ting av familiemedlemmer i fortiden.Jeg tror slike ting stikker veldig dypt,og ettersom jeg forstår har du nettopp begynt å ane omfanget av den prosessen du kanskje må gå inn i.Gjør du livet ditt (ubevisst) mer kaotisk for å flytte fokus fra andre traumer?

Så har vi forholdet du er i nå.Det har vart i 4 år,du har investert mye og du sier du er glad i ham. Men også at du er redd for å være alene.Er det hovedgrunnen til at du lar ham bli hos deg?Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om denne mannen.Kanskje strever han med sitt,kanskje er han en snylter.Umulig for oss å vite.Spørsmålet er om du kan bli lykkelig med ham på sikt hvis han ikke er villig til å gjøre noe for å forandre på ting.

Jeg sa jeg ikke skulle gi direkte råd,men det er visst umulig for meg å la være. Synes for det første at du skal fokusere bort i fra eksen din. Og mest av alt synes jeg du skal sette fokuset mot deg selv og den terapien du går eller har gått inn i.Jeg har en mistanke at det er mye å ta fatt på fra barndom,familiemønstre,familieroller,konflikter som ligger der og gir deg angst og depresjoner,overgrep,seksualitet,interpersonelle grenser(grenser mellom deg og andre)og mye mer. Det er dette du burde bruke energien din på nå.Om du skal fortsette forholdet til samboeren din er ikke noe du trenger å bestemme deg for over natten. Kanskje skal du det,men du trenger ikke å ta avgjørelser når du er så svingende og usikker som nå. Prøv å finne mer ut av deg selv, så finner du nok gradvis mer ut av det andre.

Håper dette kunne være til litt hjelp.Uansett er det den beste tilbakemeldingen jeg kan gi deg nå. Vennlig hilsen bugge.

[berbix]

Jeg må aller først si at jeg ikke er noen ekspert på samliv eller familieterapi,og jeg tror man skal være litt forsiktig med å gi direkte råd når man ikke kjenner forholdene så godt,eller deg så godt. Jeg har lest noen gamle innlegg for å prøve å danne meg et litt bedre bilde av livet ditt og situasjonen din.

Det jeg kan prøve å gjøre er å ta fatt i enkelte ting du tar opp,og komme med motytringer til ettertanke for deg. Og å stille deg noen spørsmål som du kan tenke over. Det første spørsmålet jeg vil stille,er kanskje litt underlig.Er det en viss tilbakemelding du håper å få fra meg? En jeg kjenner fra et familievernskontor sier at det veldig ofte er slik.Hvis det er slik,tenk over det,og eventuelt hvorfor du tror kanskje akkurat jeg kan gi deg den.

NB!Spørsmålene er kanskje enkle og banale,men stopp opp likevel ved hvert av dem.

Du lurer på om det kan funke med eksen igjen.

1.Når dere var sammen i 14 år i det du beskriver som et turbulent forhold,hvorfor skulle det bli annerledes nå?

2.Du sier at du føler deg vel sammen med ham, men husk at nå treffer du ham i en setting uten dagliglivets press.Hvordan blir det om en stund tror du?

3.Du tror du kanskje elsker han,men å elske noen har aldri vært noen garanti for å gjøre noen lykkelige,eller å være en god livspartner. Om han elsker deg,betyr det at han kan gjøre deg lykkelig? 4.Du skriver at han bedrev psykisk terror mot deg,men at du ikke satte deg opp mot det.Vil dette bli annerledes fordi om du ser at du hadde feil i forholdet?Vil det ev.nye mønsteret bli bedre fordi om du setter deg opp mot ham?

5.Er det en spesiell grunn for at du har blitt opptatt av å kanskje få eksen din tilbake i livet ditt nå?Du skrev i en tråd for litt siden at du var redd samboeren din ville gå fra deg,og at dette gjorde deg veldig redd fordi du da ville bli alene.Du har også hatt linker om avhengig pf,og engstelig pf. Er eksen din den nærmeste utveien du ser for ikke å bli alene?En måte å søke ryggdekning på?

6.Du har opplevd traumatiske ting av familiemedlemmer i fortiden.Jeg tror slike ting stikker veldig dypt,og ettersom jeg forstår har du nettopp begynt å ane omfanget av den prosessen du kanskje må gå inn i.Gjør du livet ditt (ubevisst) mer kaotisk for å flytte fokus fra andre traumer?

Så har vi forholdet du er i nå.Det har vart i 4 år,du har investert mye og du sier du er glad i ham. Men også at du er redd for å være alene.Er det hovedgrunnen til at du lar ham bli hos deg?Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om denne mannen.Kanskje strever han med sitt,kanskje er han en snylter.Umulig for oss å vite.Spørsmålet er om du kan bli lykkelig med ham på sikt hvis han ikke er villig til å gjøre noe for å forandre på ting.

Jeg sa jeg ikke skulle gi direkte råd,men det er visst umulig for meg å la være. Synes for det første at du skal fokusere bort i fra eksen din. Og mest av alt synes jeg du skal sette fokuset mot deg selv og den terapien du går eller har gått inn i.Jeg har en mistanke at det er mye å ta fatt på fra barndom,familiemønstre,familieroller,konflikter som ligger der og gir deg angst og depresjoner,overgrep,seksualitet,interpersonelle grenser(grenser mellom deg og andre)og mye mer. Det er dette du burde bruke energien din på nå.Om du skal fortsette forholdet til samboeren din er ikke noe du trenger å bestemme deg for over natten. Kanskje skal du det,men du trenger ikke å ta avgjørelser når du er så svingende og usikker som nå. Prøv å finne mer ut av deg selv, så finner du nok gradvis mer ut av det andre.

Håper dette kunne være til litt hjelp.Uansett er det den beste tilbakemeldingen jeg kan gi deg nå. Vennlig hilsen bugge.

Tusen takk for fint svar, er klar over at det med eksen bare var en ugjennomtenkt greie jeg kom med i panikkangst. Vet selvfølgelig at det er kjørt. Savner ikke ham, men meg selv som jeg var før før jeg begynte med disse psykiske problemene.

Er rimelig ustabil fortiden, prøver å snakke med min sambo om dette, ymter også frempå muligheten for at det også kan ha noe med han og gjøre, at han også burde tenke litt. Men han vil ikke høre, sier bare at han ikke greier å tenke.

Vet også at plagene mine ble verre etter at jeg ble sammen med ham. Når jeg tenker på og gjøre det slutt, begjynner jeg å syntes synd på ham, og at jeg må hjelpe ham for jeg skjønner at det er noe galt. Akkurat som om jeg blir som et barn igjen. Da jeg var et år var mamma borte fra meg et par mnd. vet at det kan ha vært veldig skadelig.Og at jeg derfor muligens har utviklet en avhengigpf.