finnes det håp for meg??

[tweet]

jeg er ei jente på 20 år. jeg har nylig kjøpt meg leilighet sammen med samboeren min, vi har bodd sammen i ca 2 mnd nå.

mitt problem er:

i den siste mnd har jeg fått en slags "trang". jeg har så lyst på barn! jeg er helt fra meg fordi jeg er jo ung, planen var å vente med barn til jeg er ca 24-25, men nå greier jeg ikke tenke på annet, konstant!! jeg har så vidt turt å si det til samboeren min, men synes det er ganske ekkelt å diskutere dette nå, han er oxo bare 20 (vi blir 21 i år). det som skjer er at jeg gråter meg i søvn hver eneste kveld å han holder på å bli gal, for han vet jo ikke hva han skal gjøre for å trøste meg. jeg er jo ikke gravid, men vil så gjerne bli det. men jeg kan liksom ikke pga at vi er for unge. vi har jo tatt fagbrev å har fast jobb å alt det der. av å til har jeg tenkt at jeg kan droppe p-pillen noen dager for at kanskje jeg kunne blitt gravid og si det "ikke var planlagt" og at jeg glemte en dag e.l... er dette normalt for alle jenter, eller er jeg et ekstremt tilfelle??

[hershel1365380410]

Hvis du virkelig har slik lyst på barn, bør du tenke over hvilket ansvar det er å ha barn, Du må være moden nok psykisk for å bli mor, og du bør ha en økonomi som kan klare et lite individ som kommer til å bli større og kreve mer for hvert år.

Husk at barnet ikke kommer til å være baby resten av livet. Det kommer til å vokse opp, få sine egne meninger, ønske dine meninger, kreve at du er der hele tiden og at du er istand til å ta vare på det for ihvertfall 18 år.

Hvis du ønsker å få en baby, bør du undersøke hva det vil si av ansvar. Bleieskift, turgåing, våkenetter, bekymringer for barnets helse og dets fremtid. Du skal være barnets rollemodell. Du kommer til å bli etterapet, sett opp til, satt på prøve, bli stilt til ansvar og kritisert. Et barn skal lære av DEG. På både godt og vondt. Du skal være klippen som et barn skal holde seg fast i. Du må gi opp dine egne ønsker for å gjør hva som er best for barnet. det er tid for å ikke være selvopptatt. Så spør deg dette: er du klar for å være ferdig med det uansvarlige i deg? Er du klar for å bli et voksent menneske som kan gi et barn det livet det fortjener?

Du virker litt ung for å få et barn. Det er jo ikke lenge siden du selv var et. Hva er grunnen til at du EGENTLIG vil ha et barn? –Har du et forhold som er sterkt nok til at dere kan være gode foreldre og helst leve sammen slik at barnet får to foreldre? (All ære til de som klarer et alene der ute!)

Dere må rett og slett snakke sammen. Å ligge å gråte seg i søvn er ikke en løsning. Hvis dere ikke klarer å snakke om dette, betyr det kanskje at dere ikke er modne til å bli foreldre ennå. Hvordan hadde du ønsket at dine foreldre skulle ha oppdratt deg? Skulle ikke du ønske at dine foreldre kunne ha vært der for deg absolutt hele tiden?

Lykke til videre. Les deg heller til hva det vil si å få barn i stedet for å ligge å gruble/ grine over det.