Hund og katt går ikke sammen!

[Gjest bjelke]

Ikke bry deg! Hvisk katten virkelig er vettskremt er det jo bedre for den å bli omplassert til et hjem uten hund! OG det er lettere å få noen til å adoptere en katt enn en hund.

Selv om du kanskje burde tenkt at det kom til å bli sånn på forhånd...

At det er det lettere å omplassere en 5 år gammel katt enn en valp? Der tar du nok veldig feil.

[BettyBlue]

Jeg synest det virker som om mange her inne er ganske hysterisk fordi jeg nevnte dette om omplassering av katten.

De har ikke holdt seg til problemstillingen min i det hele tatt,men bare skrevet side opp og side ned om hvor grusom jeg er som dyreeier som i det hele tatt kan vurdere å gi bort katten.

Men som du sier etterhvert, har du foreldre som kjenner katten din og som kan være et nytt hjem for katten.

Det er iallefall et godt omplasseringsalternativ!

For det er ikke lett å omplassere en voksen katt.

[BettyBlue]

Jeg har en rottweiler-tispe og da venninna mi flyttet inn til meg hadde hun med seg en kattunge på 10 uker. Katten var hysteriskt redd for hunden de første ukene, så da måtte vi holde dem adskilt. Etterhvert ble katten mer og mer vant til hunden og tro det eller ei: i dag kan de ligge på gulvet sammen og kose med hverandre. Bikkja "vasker" pus så den er klissvåt og lukter hund... Det tok litt tid ja, men er vel verdt å vente på. Det er kjemperart å se hvor forsiktig den store hunden er når den lille katten er tilstede.

Det er innmari søtt når det funker mellom hund og katt.

Men det er laangt lettere å venne en kattunge til voksen hund, enn en voksen katt til hundevalp!

[laguna1365380434]

Er det noen som er lettvinte ovenfor dyr må det være deg.

Du kan ikke ha mye peiling på dyr når du mener at en hund er et impulskjøp.

Hva med valpen da ,som er blitt knyttet til en ny familie,og kanskje har brukt mange måneder på å bli trygg?

Skulle det vise seg at katten aldri vil akseptere den, er det vel ikke noe værre at katten må gå?

For meg er i allefall ikke gjenstander jeg bytter ut når jeg eventuelt har lyst på nyheter.

Jeg prøver å være snill mot katten min, og jeg prøver å finne ut hvordan den vil ha det.

Det er ikke så vanskelig å tenke seg at en katt som har vært "enebarn" i fem år, blir redd en hundevalp.

Og sa sier det seg selv, i hvetfall for meg, at jeg ikke anskaffer en!

Og hadde jeg vært lettsindignok til å gjøre det allikevel, hadde jeg definitivt beholdt den eldste når det viste seg å ikke funke.

Utifra lojalitet og hensyn, og utifra det faktum at det ofte er vrient å omplassere katter, selv når de er små, og særlig når de er eldre.

Om du mirakuløst nok skulle få det til bruker gamle katter enormt lang tid på å finne seg til rette i nye hjem, lengre tid enn hundevalper.

Og du, selvom du mangler nødvendig empati ovenfor dyr, så sitt nå ikke der å sleng av deg at jeg ikke har peiling..

Dette er ikke noe man kan lære på skole eller i bok. Det er rett og slett noe anstendige mennesker vet av seg selv.

Godt mulig du har mere peiling på dressur og for-typer og faen og hans oldemor, men jeg tror nå faktisk at det beste utgangspunktet for et hvert kjæledyrehyold er at du har evne til å føle kjærlighet og lojalitet. Innlegget ditt viser lite av dette.

[Gemini]

Jeg ser du har fått mange svar her, både gode og dårlige, men jeg har bare et par ideer som jeg ikke tror har kommet fram.

Hunder (og kanskje også katter?) er hierarkiske, og må vite/lære sin plass på rangstigen. I denne sammenhengen er kontakten med flokklederen (deg!) en viktig faktor, likeledes hvem som spiser først. Så for å tydeliggjøre dette for både hunden og katten, bør du spise først, deretter gi katten mat (den er eldst og bodde der først, derav bør den ha en høyere plass på rangstigen), og til sist får hunden mat. Vær konsekvent med dette. Lær også hunden at den må vente med å spise til du sier "vær så god" (hvis du ikke allerede har innført denne rutinen). La også katten ha et fristed i huset der kun katten har lov å være. Oppdretteren til vår hund har katt og hund sammen, og det går fint. Katten har tilgang til et rom som hunden ikke har tilgang til. Slikt kan jo løses med en kattedør om du har mulighet til det, i alle fall om hunden er av en ikke altfor liten størrelse. Mens den er valp må du bare være påpasselig med at den ikke får lov til å være på kattens territorie (f.x. ikke gå gjennom kattedøren). Hva slags rase er hunden forresten? (eller blanding?)

Håper det hele løser seg!

[Gjest bjelke]

Jeg ser du har fått mange svar her, både gode og dårlige, men jeg har bare et par ideer som jeg ikke tror har kommet fram.

Hunder (og kanskje også katter?) er hierarkiske, og må vite/lære sin plass på rangstigen. I denne sammenhengen er kontakten med flokklederen (deg!) en viktig faktor, likeledes hvem som spiser først. Så for å tydeliggjøre dette for både hunden og katten, bør du spise først, deretter gi katten mat (den er eldst og bodde der først, derav bør den ha en høyere plass på rangstigen), og til sist får hunden mat. Vær konsekvent med dette. Lær også hunden at den må vente med å spise til du sier "vær så god" (hvis du ikke allerede har innført denne rutinen). La også katten ha et fristed i huset der kun katten har lov å være. Oppdretteren til vår hund har katt og hund sammen, og det går fint. Katten har tilgang til et rom som hunden ikke har tilgang til. Slikt kan jo løses med en kattedør om du har mulighet til det, i alle fall om hunden er av en ikke altfor liten størrelse. Mens den er valp må du bare være påpasselig med at den ikke får lov til å være på kattens territorie (f.x. ikke gå gjennom kattedøren). Hva slags rase er hunden forresten? (eller blanding?)

Håper det hele løser seg!

Jeg tror ikke min katt ville sett på det som mer eller mindre hierarkisk om han får mat etter at jeg har spist frokosten min..

Katter har ikke ledere, de er selvstendige individer - ikke flokkdyr, dermed innretter de seg ikke hierarkisk heller, vel?

[Gemini]

Jeg tror ikke min katt ville sett på det som mer eller mindre hierarkisk om han får mat etter at jeg har spist frokosten min..

Katter har ikke ledere, de er selvstendige individer - ikke flokkdyr, dermed innretter de seg ikke hierarkisk heller, vel?

Det vil i alle fall hjelpe hunden å finne sin plass på rangstigen, slik jeg har blitt forklart dette.

Hunden må irrettesettes og hindres i å jage/forsøke å leke med katten, lære at den skal la katten være i fred.

[Gjest bjelke]

Det vil i alle fall hjelpe hunden å finne sin plass på rangstigen, slik jeg har blitt forklart dette.

Hunden må irrettesettes og hindres i å jage/forsøke å leke med katten, lære at den skal la katten være i fred.

Ja, det er jeg enig i. Hunden kan se en sammenheng.

[Gjest Naturbarn]

Heisann!

Hadde samme problem da jeg anskaffet hund, hadde katt fra før.

Katta var livredd, og det var enda verre med hunden.

Jeg "tvang" dem til å være sammen, dvs hunden lå på gulvet mens jeg holdt katten fast inntil hunden, jeg vet ikke hvem som skalv mest...jeg, bikkja eller katten!

Etter noen dager med dette, ble de etterhvert vant med hverandre, til tross for at katta holdt seg mest oppå peishylla til å begynne med...

Etter et par måneder var de verdens beste kompiser, katta kommert for å kose med bikkja, men bikkja er nok mest opptatt med å snuse katta i rumpa...(typisk hannhunder...)

Høres ikke bra ut med "tvang", men det funka! De skjønte jo etterhvert at det ikke var noe farlig siden jeg var helt rolig:-)

Lykke til!

[Gjest kattoghund]

Heisann!

Hadde samme problem da jeg anskaffet hund, hadde katt fra før.

Katta var livredd, og det var enda verre med hunden.

Jeg "tvang" dem til å være sammen, dvs hunden lå på gulvet mens jeg holdt katten fast inntil hunden, jeg vet ikke hvem som skalv mest...jeg, bikkja eller katten!

Etter noen dager med dette, ble de etterhvert vant med hverandre, til tross for at katta holdt seg mest oppå peishylla til å begynne med...

Etter et par måneder var de verdens beste kompiser, katta kommert for å kose med bikkja, men bikkja er nok mest opptatt med å snuse katta i rumpa...(typisk hannhunder...)

Høres ikke bra ut med "tvang", men det funka! De skjønte jo etterhvert at det ikke var noe farlig siden jeg var helt rolig:-)

Lykke til!

Jeg tror det kommer helt an på hvilken katt det er.

De har jo forskjellige personligheter.

Nå har det gått tre uker,og katten er like redd.

Har prøvd forsjellige metoder,men har holdt dem mest adskilt disse ukene.

Tror det er greit å gå svært langsomt frem.

Har også prøvd å holde katten ,men da ble den enda mer redd og kjempet seg bort fra meg.

Når jeg derimot holder hunden fast,føler katten seg tryggere,da er det nesten som hun våger å komme litt nærmere for å lukte på den.

En gang hunden sov,listet den seg bort og luktet på øret til hunden,men måtte komme med et lite fres uansett.

Den vil nok bare gi klar beskjed til hunden om at den skal holde seg unna.

har begynt med tilvenning mest om kvelden,da sover hunden i en stol,og katten kommer inn i stua.

Tror det er viktig at den får en opplevelse av at det faktisk går ann å være i samme rom som hunden uten at det skjer noe farlig.

Men dette er bare når hunden sover.

De traff tilfeldigvis på hverandre i døren en morgen,og det ble fresing og katten løp og gjemte seg.

Jeg vet at det å skille dem i lengden ikke fører til at de venner seg til hverandre,så før eller senere må jeg vel ta sjansen på å la dem være i samme rom,men da med hunden i bånd inne.

Dette liker ikke valpen,og begynner å pipe og bjeffe,og da blir jo katten enda mer redd.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal venne dem til hverandre.

Håper bare at katten klarer å si fra til hunden uten å skade den.

[Gjest Heksia]

Jeg tror det kommer helt an på hvilken katt det er.

De har jo forskjellige personligheter.

Nå har det gått tre uker,og katten er like redd.

Har prøvd forsjellige metoder,men har holdt dem mest adskilt disse ukene.

Tror det er greit å gå svært langsomt frem.

Har også prøvd å holde katten ,men da ble den enda mer redd og kjempet seg bort fra meg.

Når jeg derimot holder hunden fast,føler katten seg tryggere,da er det nesten som hun våger å komme litt nærmere for å lukte på den.

En gang hunden sov,listet den seg bort og luktet på øret til hunden,men måtte komme med et lite fres uansett.

Den vil nok bare gi klar beskjed til hunden om at den skal holde seg unna.

har begynt med tilvenning mest om kvelden,da sover hunden i en stol,og katten kommer inn i stua.

Tror det er viktig at den får en opplevelse av at det faktisk går ann å være i samme rom som hunden uten at det skjer noe farlig.

Men dette er bare når hunden sover.

De traff tilfeldigvis på hverandre i døren en morgen,og det ble fresing og katten løp og gjemte seg.

Jeg vet at det å skille dem i lengden ikke fører til at de venner seg til hverandre,så før eller senere må jeg vel ta sjansen på å la dem være i samme rom,men da med hunden i bånd inne.

Dette liker ikke valpen,og begynner å pipe og bjeffe,og da blir jo katten enda mer redd.

Så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal venne dem til hverandre.

Håper bare at katten klarer å si fra til hunden uten å skade den.

Kanskje 2 stk valium til valpen (så den sover) og en stk valium til katten (så den roer seg) ;-) Vel,- det var ikke seriøst, altså... Har du forresten spurt om råd hos veterinær?

[Gjest kattoghund]

Kanskje 2 stk valium til valpen (så den sover) og en stk valium til katten (så den roer seg) ;-) Vel,- det var ikke seriøst, altså... Har du forresten spurt om råd hos veterinær?

ja jeg har vært og rådhørt meg hos dyrlege.

Følgende råd:

Alltid ha hunden i bånd inne,når katten er til stede.

Den vil bare angripe hvis hunden kommer for nær.

evnt.klippe klørne til katten.

og en svært viktig ting,er å først og fremst oppdra hunden til at det IKKE er lov til å løpe bort til katten,men å fortsette å gjenta bestemt med et NEI,hver gang den prøver seg.

Her er det jo bare hunden som kan oppdras,så arbeidet ligger jo i valpen.

Katten skjønner jo ikke at hunden står i bånd,og den ser at den faktisk kan gå fritt forbi den.

Prøvde i dag med båndet,katten sto noen meter fra og freste og freste.

Fikk katen til å lukte på ene benet til hunden,den er svært nysgjerrig også.

Holder dem mest mulig adskilt,men når det ernaturlig for katten og hunden å være i samme rom ,går den aldri fritt.

Ang.beroligende:Katten hadde nok trengt det en peridode,men dyrlegen annbefalte ikke dette.

[Gjest Heksia]

ja jeg har vært og rådhørt meg hos dyrlege.

Følgende råd:

Alltid ha hunden i bånd inne,når katten er til stede.

Den vil bare angripe hvis hunden kommer for nær.

evnt.klippe klørne til katten.

og en svært viktig ting,er å først og fremst oppdra hunden til at det IKKE er lov til å løpe bort til katten,men å fortsette å gjenta bestemt med et NEI,hver gang den prøver seg.

Her er det jo bare hunden som kan oppdras,så arbeidet ligger jo i valpen.

Katten skjønner jo ikke at hunden står i bånd,og den ser at den faktisk kan gå fritt forbi den.

Prøvde i dag med båndet,katten sto noen meter fra og freste og freste.

Fikk katen til å lukte på ene benet til hunden,den er svært nysgjerrig også.

Holder dem mest mulig adskilt,men når det ernaturlig for katten og hunden å være i samme rom ,går den aldri fritt.

Ang.beroligende:Katten hadde nok trengt det en peridode,men dyrlegen annbefalte ikke dette.

Håper det løser seg. Valiumen nevnte jeg nå mest for spøk ;-)