blir kvalt

[Gjest årer]

mora mi kveler meg med mange spørsmål. hun spør og maser. det hjelper ikke hvis jeg sier stopp da begynner hun å gråte og jeg føler meg skyldig i all hennes lidelse. hun føler at min lidelse er hennes skyld. jeg sier det ikke er det. hun tror det ikke. hun vil være sammen med meg men jeg klarer ikke og får dårlig samvittighet. hun tror det er fordi jeg hater henne. jeg hater henne ikke men føler hun har sviktet meg. nå klarer jeg ikke at hun skal bry seg. jeg tror ikke hun bryr seg på ordentlig. vil ikke at hun skal bry seg. vi kveler hverandre og føler oss skyldige. jeg blir irritert av henne. får lyst å si stygge ting og får dårlig samvittighet etterpå. hun føler at alt hun sier til meg blir feil fordi jeg blir irritert. og vi får begge dårlig samvittighet. jeg føler at hun anklager meg alltid. at jeg er en misslykka datter. hun føler seg som en misslykka mor. jeg er sint på henne men kan ikke vise det for da blir hun i fra seg. hun er oppgitt over meg. jeg skader henne med min oppførsel. hun gir meg skyldfølelse når hun skylder på seg selv fordi jeg ikke vil snakke med henne. jeg kan ikke forklare. føler hun ikke respekterer meg. vil ikke ha henne nær meg. det går galt bestandig. hva er det? hva skal vi gjøre?

[darma]

Uff a meg.. høres ut som at dere har kommet inn i en vond sirkel, dere sårer hverandre, blir irriterte og får dårlig samvittighet etterpå.

Hva med familieterapi? En nøytral person som kan se på kommunikasjons mønsteret deres? Slik at dere kan snakke til hverandre på en ordentlig måte.

Forøvrig menere jeg at man skal kunne si hva man vil til sine mødre, man skal være åpen og ærlig og ikke dekke over for fasadens skyld. Men med måte, stygge angrep på det som sårer mest(varierer fra person til person) er ikke lurt!

[Gjest Lavendela]

Uff a meg.. høres ut som at dere har kommet inn i en vond sirkel, dere sårer hverandre, blir irriterte og får dårlig samvittighet etterpå.

Hva med familieterapi? En nøytral person som kan se på kommunikasjons mønsteret deres? Slik at dere kan snakke til hverandre på en ordentlig måte.

Forøvrig menere jeg at man skal kunne si hva man vil til sine mødre, man skal være åpen og ærlig og ikke dekke over for fasadens skyld. Men med måte, stygge angrep på det som sårer mest(varierer fra person til person) er ikke lurt!

Moren din er voksen. Hun må ta ansvar for seg sjøl her.

Du sier ikke hvor gammel du er. Er du gammel nok, burde du vel før eller sienere tenke på å komme deg hjemmefra. Dere kommer til å bli mye bedre venner siden, npr alt dette e rkommet på avstand.

Og dette sier jeg, for jeg har vært på mora di sin side (dattera mi to ansvar, ikke jeg desverre, og flyttet ut da hun var nitten, kom i en godt kollektiv med bra folk, og slaåå å bo aleine).

jeg har også vært på din side, men jeg orka ikke flytte før jeg ble nærmere 27. Burde ha flytta før.

Ikke få panikk! Ikke få dårlig samvittighet for at du føler som du gjør. Jeg mener, jeg skjønner at du får det, for sånn kjenns det jo, men skjær gjennom snart, dere to. Særlig mora di, som har mest ansvar her.

Klem,