Gå til innhold

Barn, en hindring for åpenhet (?)


damedame

Anbefalte innlegg

Må stille dere noen spørsmål. Forhåpentligvis er det noen som har erfaring fra området som kan svare også.

Jeg har en venninne i tredveårene som ikke er åpen om sin homofili. Hennes begrunnelse for å ikke komme ut er hensyn til sine barn (gj.snitt 8 år) Hun er redd for at de skal bli mobbet. I tillegg har hun en eks-mann som vil lage problemer for henne på alle mulige måter - selv om han åpenbart er ikke er helt oppegående og ikke blir tatt seriøs av folk. Hun ønsker heller ikke at han skal vite at hun er til kvinner.

Nå har jeg ikke barn selv, så jeg klarer ikke sette meg inn i hennes situasjon 100 % for å forstå, men jeg skjønner jo at hensynet til barna er svært viktig for henne.

Allikevel synes jeg det er synd at hun skal bruke disse "argumentene" for å ikke komme ut - og dermed leve livet alene uten kjæreste. For: 1) forskning viser at barn av homofile ikke blir mobbet mer enn andre 2) hun må vise seg sterk og åpen, og la dette smitte over på barna slik at de kan takle ev. mobbing 3) jo yngre barna er når de får vite om homofili, desto enklere blir det for dem å akseptere 4) at hun ikke kommer ut pga barna har jeg (ut fra mitt synspunkt/min verden) lett for å tolke som et uttrykk for at hun selv ikke aksepterer det 100 % - for jeg tenker som så at da ville hun tatt disse utfordringene det medfører, med en selvfølge og åpenheten i seg selv som motivasjon... (som sagt har jeg ikke barn selv).

Hva tenker dere som har barn, ville det være en hindring for dere før dere kom ut? Hvorfor? Hvordan tenkte dere ev. i komme-ut - prosessen? Hva var argumentene for og imot?

Er det noen der ute som fortsatt sitter i skapet, pga barn?

Håper på konstruktive svar og innspill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Et spørsmål til, selv om jeg kommer til å fortvile mye over bekreftende svar.

Hvis du elsket mennesker av samme kjønn, ville du da skjule dette av hensyn å gjøre det av hensyn til andre mennesker, ev. dine barn? Hvis ja, hvorfor? Vil gjerne vite alle tanker du gjør deg omkring det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bielill

Jeg er bifil, noe jeg har funnet ut etter at jeg fikk barn, og etter at forholdet til deres far var over, barna var da 9 år. Jeg holder dette skjult, og jeg tror jeg hadde vært åpen om det hvis det ikke var for barna. Jeg hadde kanskje også vært åpen om barna var yngre.

Vi lever i Tromsø og selv om det er en reltaivt tolerant by, så ville det være et svært morsomt samtaleemne en stund, og i særdeleshet i skolegården. Jeg kjenner homofile her, men ikke mange, og ingen som lever med barn. Mine barn har med skilsmissen og også dødsfall i familien opplevd nok, synes jeg. Jeg ønsker ikke å påføre dem ytterligere belastninger som det ville være om jeg var åpen.

Jeg har hatt ett "alvorlig" lesbisk forhold hvor jeg var svært forelsket. Jeg tror likevel ikke vi ville vært sammen lenge om jeg hadde valgt å leve åpent. Dette på grunn av aldersforskjell, og at vi bor langt fra hverandre, uten mulighet for å flytte. Dersom jeg hadde større tro på forholdet ville jeg muligens valgt anderledes.

Nå er jeg mer/oftere heterofil enn homofil, og det er nok en av grunnene til at jeg ikke føler det store behovet for å leve åpent.

(PS, barn har ikke gjennomsnittsalder, deres reelle alder er mer interessant, om du så forskyver ett år eller to for å skjule identiteten deres).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bifil, noe jeg har funnet ut etter at jeg fikk barn, og etter at forholdet til deres far var over, barna var da 9 år. Jeg holder dette skjult, og jeg tror jeg hadde vært åpen om det hvis det ikke var for barna. Jeg hadde kanskje også vært åpen om barna var yngre.

Vi lever i Tromsø og selv om det er en reltaivt tolerant by, så ville det være et svært morsomt samtaleemne en stund, og i særdeleshet i skolegården. Jeg kjenner homofile her, men ikke mange, og ingen som lever med barn. Mine barn har med skilsmissen og også dødsfall i familien opplevd nok, synes jeg. Jeg ønsker ikke å påføre dem ytterligere belastninger som det ville være om jeg var åpen.

Jeg har hatt ett "alvorlig" lesbisk forhold hvor jeg var svært forelsket. Jeg tror likevel ikke vi ville vært sammen lenge om jeg hadde valgt å leve åpent. Dette på grunn av aldersforskjell, og at vi bor langt fra hverandre, uten mulighet for å flytte. Dersom jeg hadde større tro på forholdet ville jeg muligens valgt anderledes.

Nå er jeg mer/oftere heterofil enn homofil, og det er nok en av grunnene til at jeg ikke føler det store behovet for å leve åpent.

(PS, barn har ikke gjennomsnittsalder, deres reelle alder er mer interessant, om du så forskyver ett år eller to for å skjule identiteten deres).

Takk for svar.

Min filosofi er at barna kan bli veldig sterke på at foreldrene viser seg som sterke. Dersom det så skulle oppstå morsomt prat, især i skolegården, så tror jeg at barna vil takle det godt/tilfredsstillende dersom mor/far forklarer hvilke prosesser som skjer - hos de andre. Uvitenhet, annerledeshet, usikkerhet osv osv.

Forstod ikke hva du mente med alder, for om reel alder er mest interessant blir jo den stadig uinteressant dersom jeg forskyver den noen år. Eller? :)

Tilslutt: Du kan prise deg lykkelig som er bifil/mest til menn, siden du gjør det valget. Synes så ufattelig synd på homofile som ikke tillater seg selv å leve ut kjærligheten til andre... :(

Blir et rotete svar dette, men her kommer altså et spørsmål tilslutt. Du er jo bi så da forstår jeg at behovet for å være åpen ikke er så sterkt, men dersom du var kun til kvinner, hvordan ville du da taklet det? Hvordan ville du tenkt omkring din rett til å leve ditt liv, kontra det å ta hensyn til barna? Ville du føle at det faktisk er et hensyn du må ta, eller kan det også sees på som en selvfølge at barna skal ha en mor som "er seg selv" og forfekter sin rett til det - på tross av folkesnakket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bielill

Takk for svar.

Min filosofi er at barna kan bli veldig sterke på at foreldrene viser seg som sterke. Dersom det så skulle oppstå morsomt prat, især i skolegården, så tror jeg at barna vil takle det godt/tilfredsstillende dersom mor/far forklarer hvilke prosesser som skjer - hos de andre. Uvitenhet, annerledeshet, usikkerhet osv osv.

Forstod ikke hva du mente med alder, for om reel alder er mest interessant blir jo den stadig uinteressant dersom jeg forskyver den noen år. Eller? :)

Tilslutt: Du kan prise deg lykkelig som er bifil/mest til menn, siden du gjør det valget. Synes så ufattelig synd på homofile som ikke tillater seg selv å leve ut kjærligheten til andre... :(

Blir et rotete svar dette, men her kommer altså et spørsmål tilslutt. Du er jo bi så da forstår jeg at behovet for å være åpen ikke er så sterkt, men dersom du var kun til kvinner, hvordan ville du da taklet det? Hvordan ville du tenkt omkring din rett til å leve ditt liv, kontra det å ta hensyn til barna? Ville du føle at det faktisk er et hensyn du må ta, eller kan det også sees på som en selvfølge at barna skal ha en mor som "er seg selv" og forfekter sin rett til det - på tross av folkesnakket?

"Min filosofi er at barna kan bli veldig sterke på at foreldrene viser seg som sterke. Dersom det så skulle oppstå morsomt prat, især i skolegården, så tror jeg at barna vil takle det godt/tilfredsstillende dersom mor/far forklarer hvilke prosesser som skjer - hos de andre. Uvitenhet, annerledeshet, usikkerhet osv osv."

Joda, men det er mange anledninger til å trene på dette. Min vurdering er at det for meg ikke er et sort nok behov for å leve pent satt opp mot belastnigen jeg tror det ville være for barna. Ved 9 års alder er også barnas bilde av hvem mor og far er nokså "satt", å komme ut ville være en stor omveltning for dem.

"Forstod ikke hva du mente med alder, for om reel alder er mest interessant blir jo den stadig uinteressant dersom jeg forskyver den noen år. Eller? :)"

Var det 8 du sa barna var? Da er det forskjell på om de er 2 og 14 eller om de er 7 og 9.

"men dersom du var kun til kvinner, hvordan ville du da taklet det? "

Da ville jeg valgt å leve åpent, jeg har ikke et ønske om å leve singel alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Nå er ikke jeg til kvinner så jeg kan ikke svare deg "direkte"...

men jeg har jo barn da, og kan vel sette meg litt inn i din vennindes situasjon slik.

Vanskelig å si hva en ville gjort, men jo, jeg forstår at hun vil skåne dem. Barn kan være svært stygge mot hverandre.

Har ei bekjent som fikk gjennomgå den gang hun gikk ut med dette...hennes yngre bror fikk virkelig noe å stri med når alle skulle mobbe ham for hva søsteren hans drev med.

Husker godt hvor frustrert mamman var over hans daglige kamp den gangen.

Dog skal det sies at dette nå har sklidd over så vidt jeg vet, iallefall så plages han ikke av dette så synlig lenger.

Jentene selv holder sammen siden en del år nå, de vil ikke planlegge barn da de mener det ikke er riktig med barn mellom homofile.

Så sum summarum...ting kan gå bra og ting kan gå dårlig slik at en må nesten ha forståelse for folks avgjørelse selv om det kan gå utover deres egen lykke så og si.

Kanskje vil venninda di komme ut etterhvert når barna blir større og kanskje går det da helt smertefritt.

Det mest riktige er nok at hun selv finner det riktige tidspungtet.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei.

Nå er ikke jeg til kvinner så jeg kan ikke svare deg "direkte"...

men jeg har jo barn da, og kan vel sette meg litt inn i din vennindes situasjon slik.

Vanskelig å si hva en ville gjort, men jo, jeg forstår at hun vil skåne dem. Barn kan være svært stygge mot hverandre.

Har ei bekjent som fikk gjennomgå den gang hun gikk ut med dette...hennes yngre bror fikk virkelig noe å stri med når alle skulle mobbe ham for hva søsteren hans drev med.

Husker godt hvor frustrert mamman var over hans daglige kamp den gangen.

Dog skal det sies at dette nå har sklidd over så vidt jeg vet, iallefall så plages han ikke av dette så synlig lenger.

Jentene selv holder sammen siden en del år nå, de vil ikke planlegge barn da de mener det ikke er riktig med barn mellom homofile.

Så sum summarum...ting kan gå bra og ting kan gå dårlig slik at en må nesten ha forståelse for folks avgjørelse selv om det kan gå utover deres egen lykke så og si.

Kanskje vil venninda di komme ut etterhvert når barna blir større og kanskje går det da helt smertefritt.

Det mest riktige er nok at hun selv finner det riktige tidspungtet.

:)

Jo, det riktige er at hun skal finne ut når det passer best for seg. Jeg vil bare prøve å forstå henne bedre, ved å høre andres erfaringer og tanker.

Takk for svaret ditt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det riktige er at hun skal finne ut når det passer best for seg. Jeg vil bare prøve å forstå henne bedre, ved å høre andres erfaringer og tanker.

Takk for svaret ditt :)

Sorry...mente ikke å høres ut som om jeg rettet på deg eller noe damedame... :)

Fint at du vil prøve å forstå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry...mente ikke å høres ut som om jeg rettet på deg eller noe damedame... :)

Fint at du vil prøve å forstå.

Ingenting å beklage, Rubia.

Du kunne ikke forutse at jeg skulle føle meg truffet. Grunnen til at jeg gjorde det, er at det faktisk er berettiget for jeg har talt veldig varmt om åpenhet overfor henne. Jeg mener fortsatt det jeg gjør, men reklamerer ikke lenger for åpenhet. Dette er lettere å overholde når jeg forstår henne/folk i den situasjonen ...så nært opp til deres følelser og tanker som mulig. Derfor stiller jeg spørsmålet her - og også for å sjekke hvordan folk i andre miljøer enn mine egne tenker.

Igjen takk for svar, og ha en god dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Nå er ikke jeg til kvinner så jeg kan ikke svare deg "direkte"...

men jeg har jo barn da, og kan vel sette meg litt inn i din vennindes situasjon slik.

Vanskelig å si hva en ville gjort, men jo, jeg forstår at hun vil skåne dem. Barn kan være svært stygge mot hverandre.

Har ei bekjent som fikk gjennomgå den gang hun gikk ut med dette...hennes yngre bror fikk virkelig noe å stri med når alle skulle mobbe ham for hva søsteren hans drev med.

Husker godt hvor frustrert mamman var over hans daglige kamp den gangen.

Dog skal det sies at dette nå har sklidd over så vidt jeg vet, iallefall så plages han ikke av dette så synlig lenger.

Jentene selv holder sammen siden en del år nå, de vil ikke planlegge barn da de mener det ikke er riktig med barn mellom homofile.

Så sum summarum...ting kan gå bra og ting kan gå dårlig slik at en må nesten ha forståelse for folks avgjørelse selv om det kan gå utover deres egen lykke så og si.

Kanskje vil venninda di komme ut etterhvert når barna blir større og kanskje går det da helt smertefritt.

Det mest riktige er nok at hun selv finner det riktige tidspungtet.

:)

Jeg kan forresten ikke med min beste vilje forstå hvorfor noen skal mobbe en bror av en lesbisk for "det hun driver med". Ærlig betalt. Det er kjærlighet, følelser, kjærlighetshandlinger. Det er henne, hennes person, hennes liv. Hvorfor i all verden skulle andre ha noe i mot eller legge seg opp i måten hun lever på - og hvorfor er folk så feige at de henvender seg til brorern og ikke dama selv hvis de vil si noe?

Jeg fatter det ikke! Begriper ikke hva som rører seg i hodene til folk. Mulig jeg er ekstremt naiv, det ville ikke overraske meg selv :), men jeg forstår altså ikke hvorfor man ikke utvider horisonten sin istedet for å ty til slike primitive handlinger som mobbing er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forresten ikke med min beste vilje forstå hvorfor noen skal mobbe en bror av en lesbisk for "det hun driver med". Ærlig betalt. Det er kjærlighet, følelser, kjærlighetshandlinger. Det er henne, hennes person, hennes liv. Hvorfor i all verden skulle andre ha noe i mot eller legge seg opp i måten hun lever på - og hvorfor er folk så feige at de henvender seg til brorern og ikke dama selv hvis de vil si noe?

Jeg fatter det ikke! Begriper ikke hva som rører seg i hodene til folk. Mulig jeg er ekstremt naiv, det ville ikke overraske meg selv :), men jeg forstår altså ikke hvorfor man ikke utvider horisonten sin istedet for å ty til slike primitive handlinger som mobbing er.

Si det til barn, der en kan bli outsider kun ved å gå med feil bukse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si det til barn, der en kan bli outsider kun ved å gå med feil bukse.

Tror ikke jeg har vært vitne til det i min barndom. Tror at det alltid lå mer bak. Klassens tøffeste ble ikke mobbet fordi han tilfeldigvis tok ei "feil" bukse på seg, kanskje fikk han en kommentar, men da var den sannsynligvis forsiktig.

Tror at barn fort fornemmer hvem som er potensielle mobbeofre ut fra holdning/utstråling og hvem som tør å ta igjen, ikke lar seg mukke med.

Eller hva tenker dere som har mye erfaring med barn/skolesituasjoner/barnehage?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke signatur

Hadde jeg vært til kvinner hadde det nok vært en hemmelighet.. Og jeg ville nok tatt hensyn til barna først. Men ikke lett å ha et forhold i skjul heller da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hadde jeg vært til kvinner hadde det nok vært en hemmelighet.. Og jeg ville nok tatt hensyn til barna først. Men ikke lett å ha et forhold i skjul heller da.

Takk for svar.

Hvorfor skulle det være en hemmelighet?

På hvilket grunnlag ville du føle at du måtte ta hensyn til dine barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke signatur

Takk for svar.

Hvorfor skulle det være en hemmelighet?

På hvilket grunnlag ville du føle at du måtte ta hensyn til dine barn?

Vanskelig spørsmål.. Tror ikke familie hadde akseptert det om jeg ble kjæreste med en jente (er gift og har barn forresten). Og jeg hadde vel syntes det var flaut på et vis..? Men vet jo ikke. Det er jo ikke det vanlige.. Mange single med barn har jo ikke kjæreste av hensyn til barna rett etter et brudd (mann eller dame). Dette fordi det nok ikke er sundt for barna om man f.eks. bytter kjæreste ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forresten ikke med min beste vilje forstå hvorfor noen skal mobbe en bror av en lesbisk for "det hun driver med". Ærlig betalt. Det er kjærlighet, følelser, kjærlighetshandlinger. Det er henne, hennes person, hennes liv. Hvorfor i all verden skulle andre ha noe i mot eller legge seg opp i måten hun lever på - og hvorfor er folk så feige at de henvender seg til brorern og ikke dama selv hvis de vil si noe?

Jeg fatter det ikke! Begriper ikke hva som rører seg i hodene til folk. Mulig jeg er ekstremt naiv, det ville ikke overraske meg selv :), men jeg forstår altså ikke hvorfor man ikke utvider horisonten sin istedet for å ty til slike primitive handlinger som mobbing er.

Det har du rett i damedame...

men som jeg sa...barn kan være ekstremt stygge, det er de som tar livet sitt i skoletiden vet du.

Så...jeg skjønner gleden til de som tør stå frem, men jeg skjønner også de som velger å la være, på bakgrunn av barn.

Og ikke bare barn heller kanskje...min mor hadde i sin vennegjeng et homofilt par hvor begge gutta var på sykehus i ny og ne forde de ble jult opp pga legning.

Dette er noen år siden, men verden er hard fremdeles.

Ha en riktig så god dag selv, damedame :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Den opprinnelige m&m

Bestevennen til sønnen min har homofil far, som lever åpent i et forhold. Jeg har aldri hørt noen si noe negativt om det, eller hørt at gutten blir noe plaget av det. Men nå bor vi i Oslo da, det er kanskje ikke det samme andre steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...