Psykiske problemer etter at jeg så en film

[Reinarene]

Hei!

Først vil jeg presentere meg kort: Jeg er en gutt på 16 år som sliter litt med psyken, om det er en svakhet i meg eller hva det nå enn er... Men det sliter hardt på meg:

For 4 dager siden så jeg en film som het "Princess Mononoke", som virkelig gjorde inntrykk på meg (for info om filmen: http://www.geocities.com/Tokyo/Fuji/9270/story.html ), litt vanskelig å forklare, men jeg har gått rundt i flere dager nå tenkende på filmen, da jeg har kjent en kvalme for hver gang ved tanken av den ("sommerfugler"?), spesielt irriterende når jeg spiser. Filmen er ikke ekkel, det er overhodet ikke det som gjør meg kvalm, men det er akkuratt som om jeg savner noe i det daglige liv, noe som jeg vet at aldri vil skje/være i virkeligheten(?), blir faktisk litt midlertidig deprimert. Bare når jeg f.eks ser en skog, tenker jeg med en gang på filmen. Har også begynt å tenke på at det livet jeg har nå er egentlig ganske kjedelig, noe som jeg ikke syntes før. Jeg drømmer vel om noe, som sliter virkelig på meg at jeg ikke kan oppnå denne drømmen. Jeg har faktisk gått på gråten noen ganger. Jeg angrer ikke på at jeg så filmen, det var en virkelig fin film, men det var mer sånn etterpå at jeg begynte å tenke på den, ikke i selve filmen...

Kommer dette til å vare uendelig? Er det noe jeg kan gjøre? Er det noen andre som også har det sånn ved visse filmer?

Takk for all hjelp! )

[Gjest Timari]

jeg tror nok filmen har gjort stort inntrykk på deg ja og minnet deg om en del i livet som du kanskje ikke hadde tenkt over før. Tror du kanskje er mest sjokkert over at du ikke var forberedt på å få en slik reaksjon. Jeg har også sett filmer lest bøker som har gjort inntrykk, så store inntrykk at jeg har hatt problemer med å sove etterpå. Eller de har vekket tanker i meg som jeg ikke var klar over.

så gi det litt tid til å fundere. Kanskje har du vært i en spesiell sårbar periode da du har sett filmen så effekten ble sterkere?. Men husk at filmer sier ingenting om hvordan man skal leve. Denne filmen er ingen mal for hvordan du skal leve livet ditt. Og jeg tror vi alle synes vi lever kjedelige liv etter å ha sett visse filmer eller såpeserier av et slag.

Dette går over. Bare gi det litt tid

lykke til

[sterksvak]

Ofte er det sånn at filmer, bilder, dikt ol. trigger opplevelser eller følelser vi allerede har i oss. Det kan være at det minner oss om noe vi har opplevd selv, eller at det minner oss om noe vi ønsker vi hadde.

Kunst, filmer osv. har alltid vært viktig for oss. For meg er det en reise inn i en annen verden, eller det kan være for å finne ut hvordan andre opplever ting som ligner det jeg har opplevd. Kanskje berørte filmen tanker og følelser i deg, og gjør at du har fått litt å tenke på. Du sier at du aldri kan oppnå det, og så setter du spørsmålstegn bak? hva tenker du på her? hva er det du ønsker som du aldri (?) kan oppnå? Er det filmen du egentlig tenker på når du ser feks skogen, eller er det noe annet, feks. de opplevelsene og tankene som kom i fb med filmen? kanskje satte den i gang en prosess i deg selv, noe som kan bli bra?

Har du noen du liker som du kan snakke med om disse tankene, for min del forstår jeg ofte meg selv bedre hvis jeg har luftet det med andre, sagt det høyt liksom:)

da skjønner jeg hva det handler om.

Jeg ønsker deg alt godt, og du skal se du kan få til mer enn du tror i dag:)

Lykke til!

[Gjest eval]

Du skriver at du strever med psyken i forbindelse med filmen du nevner. Så vidt jeg forstår består dette i at du blir kvalm ved tanken på denne filmen - med kvalmen følger kanskje angst?

Det er flere måter å se på angst og psykisk ubehag. Noen ser det som svakhet. En annen måte er å se det som kroppens varselsignal. A la magesmerte hvis man har spist for mye eller bedervet mat.

Jeg kikket litt på linken din. Så vidt jeg kan se er filmen om ungdom som blir urettferdig behandlet, og havner i konflikt mellom flere grupper, uten mulighet til en fredelig løsning.

Er noe av dette noe som har skjedde i ditt liv? For eksempel en opprivende skilsmisse i familien, der begge foreldre prøver å få deg på sin side? Eller noe helt annet, kanskje trekker jeg ut helt feil del av filmen.

For meg fungerer det gjerne slik at jeg reagerer sterkest på filmer som treffer noe i mitt eget liv, gjerne noe jeg ikke er helt klar over eller noe omgivelsene har forbudt meg å føle. For meg er det da veldig klargjørende å sette ord på - hva er det ved denne filmen? Identifiserer jeg meg med en bestemt person? Hva er det med den personen? Hva ville jeg gjort hvis jeg var den personen? Hvilken følelse er det skogen gir meg? Hvorfor? osv. Det fungerer best hvis jeg først lever meg helt inn i filmen, uten å trekke paralleller til eget liv.

Når jeg har jobbet med dette, går ubehaget over og jeg har lært masse nyttig om meg selv.Det kan kreve en del tid og innsats, og man kan bli mer sliten før det går over. Men for meg er det en veldig god investering. Lykke til!

[Reinarene]

Du skriver at du strever med psyken i forbindelse med filmen du nevner. Så vidt jeg forstår består dette i at du blir kvalm ved tanken på denne filmen - med kvalmen følger kanskje angst?

Det er flere måter å se på angst og psykisk ubehag. Noen ser det som svakhet. En annen måte er å se det som kroppens varselsignal. A la magesmerte hvis man har spist for mye eller bedervet mat.

Jeg kikket litt på linken din. Så vidt jeg kan se er filmen om ungdom som blir urettferdig behandlet, og havner i konflikt mellom flere grupper, uten mulighet til en fredelig løsning.

Er noe av dette noe som har skjedde i ditt liv? For eksempel en opprivende skilsmisse i familien, der begge foreldre prøver å få deg på sin side? Eller noe helt annet, kanskje trekker jeg ut helt feil del av filmen.

For meg fungerer det gjerne slik at jeg reagerer sterkest på filmer som treffer noe i mitt eget liv, gjerne noe jeg ikke er helt klar over eller noe omgivelsene har forbudt meg å føle. For meg er det da veldig klargjørende å sette ord på - hva er det ved denne filmen? Identifiserer jeg meg med en bestemt person? Hva er det med den personen? Hva ville jeg gjort hvis jeg var den personen? Hvilken følelse er det skogen gir meg? Hvorfor? osv. Det fungerer best hvis jeg først lever meg helt inn i filmen, uten å trekke paralleller til eget liv.

Når jeg har jobbet med dette, går ubehaget over og jeg har lært masse nyttig om meg selv.Det kan kreve en del tid og innsats, og man kan bli mer sliten før det går over. Men for meg er det en veldig god investering. Lykke til!

Takk for all hjelp! Tusen takk! Jeg har tenkt mye over hva dere har sagt, tenkt masse over hvorfor det er som det er med meg nå for tiden, og jeg fant ut at jeg bare ville "bli/være noe jeg ikke kan bli", leve i en annen verden, være en annen person. Tror jeg er litt forelsket i en person i tegnefilmen (sykt, eh? En tegnefilm...). Jeg endret meg i en periode til å være tilbaketrekkende, ganske stille, men bedre nå.

Filmen sitter ennå i meg, men ikke så sterkt som det gjorde for noen dager siden.

Siste spørsmål, hvis man gjentar det som gorde et sterkt inntrykk (ser filmen om igjen, noe som er ganske fristende), er det lurt? Eller kan jeg bli "dratt" inn i tankenes verden igjen?

Tusen takk igjen! Jeg skulle så gjerne sendt blomster til dere!

PS: Jeg har hatt det egentlig ganske fint i livet, det har jo selvfølgelig vært noen triste/onde dager, men ikke noe som jeg kjenner igjen i filmen. Tror egentlig jeg bare kjeder meg en del. Vil heller oppleve et eventyr, litt spenning, leve inni skogen, jakte på demoner, osv.

[Gjest Timari]

Takk for all hjelp! Tusen takk! Jeg har tenkt mye over hva dere har sagt, tenkt masse over hvorfor det er som det er med meg nå for tiden, og jeg fant ut at jeg bare ville "bli/være noe jeg ikke kan bli", leve i en annen verden, være en annen person. Tror jeg er litt forelsket i en person i tegnefilmen (sykt, eh? En tegnefilm...). Jeg endret meg i en periode til å være tilbaketrekkende, ganske stille, men bedre nå.

Filmen sitter ennå i meg, men ikke så sterkt som det gjorde for noen dager siden.

Siste spørsmål, hvis man gjentar det som gorde et sterkt inntrykk (ser filmen om igjen, noe som er ganske fristende), er det lurt? Eller kan jeg bli "dratt" inn i tankenes verden igjen?

Tusen takk igjen! Jeg skulle så gjerne sendt blomster til dere!

PS: Jeg har hatt det egentlig ganske fint i livet, det har jo selvfølgelig vært noen triste/onde dager, men ikke noe som jeg kjenner igjen i filmen. Tror egentlig jeg bare kjeder meg en del. Vil heller oppleve et eventyr, litt spenning, leve inni skogen, jakte på demoner, osv.

Det er jo ingenting i veien med at du kan se filmen om igjen men hvorfor ikke vente litt med det? Du har jo allerede fått en del å gruble over. Se heller en film du har sett før nå som du vet du vil kose deg med og heller se filmen når du føler deg moden for det igjen

lykke til videre (og bare bruk oss til hva det enn skulle være)