Sinne vs. Aggresjon ?

[Gjest undrende_far]

http://www.dagbladet.no/dinside/2004/06/14/400458.html

En psykolog mener det er viktig å skille mellom sinne og aggresjon.

Aggresjon skaper avstand sier han, mens sinne er en forsvarsreaksjon.

Men hvor går egentlig grensen mellom sinne og aggresjon, og er ikke en sint person aggressiv? Eller kan man være sint uten å fremstå som aggresiv? Og er man da egentlig sint?

Og er ikke aggresjon også en forsvarsreaksjon?

Går det i det hele tatt an å være sint uten å bli aggressiv? Eller kan enkelte som er sinte styre sin aggresjon?

Er aggresjon det utadvendte, det fysiske som slag, spark og verbal overhøvling, mens sinne er det som "koker" i tankene?

Er dette nok en psykolog som psykologiserer to begreper som egentlig beskriver det samme?

Hva med skjult aggresjon?

Der aggresjonen tar andre former en det fysiske, voldelige, verbale? Der aggresjon kommer til utrykk som hevn, hat og missunnelse, manipulering osv?

Er det der forskjellen på de to ligger?

Er aggresjon den usunne varianten, mens sinne den sunne varianten av samme fenomen?

For begge signaliserer vel at "noe" må ut!

Går det an å skjule sinne?

Noen som mener noe om det?

[Gjest bebba]

Jeg er enig med psykologen din. Sinne er en sunn, normal reaksjon, og et sint menneske er ikke nødvendigvis aggressivt. Når aggresjonen kommer slutter følelsen å være sunn. Jeg kan bli sint over politikken i landet, men jeg kaster ikke bord og stoler rundt meg for det. Jeg skriker heller ikke og roper foran tv'n. Jeg kan bli sint på tenåringen min, men jeg blir ikke aggressiv. Når jeg har blitt aggressiv har jeg vondt etterpå. Når jeg har blitt sint, har jeg ofte handlet og fått noe bra ut av det. Jeg har blitt sint når jeg har ment at jeg har blitt urettferdig behandlet, og gått og sagt fra om det. Hvis jeg har blitt aggressiv er alle reaksjoner negative. Hvis jeg sier det på en normal måte, kommer ofte noe positivt ut av det.

[Gjest Wita]

Skjønner ikke forskjellen jeg heller.

Vil bare svare deg på det siste spørsmålet om det går an å skjule sinnet.

Ja,mener jeg.

Man går jo ikke akkurat rundt og skjeller og smeller på jobb eller andre steder.Noen har vanskeligere for å kontrolere seg,mens andre skjuler det lettere.

Selv har jeg lyst til å vri halsen om på den arrogante maktsyke naboen for tiden,som spyler på oss med hageslangen sin og kaller oss de styggeste ting.

Kjenner at jeg blir rasende,men gjør ikke annet enn å le av han.Men innvendig koker det.

Altså jeg skjuler sinnet mitt.

[Gjest tjohooo]

Å forsøke å skjule sinne er vel nettopp det passiv-agressiv adferd går ut på, er det ikke?

Og en kan jo svelge i seg mye sinne og aggresjon... Vender man det innover "forvandles" det til depresjon.

ellers trenger jo ikke sinne være et tegn på at man må forsvare seg mot noe eksternt, men også noe internt...

Forøvrig er sikkert aggresjon/sinne en avhengighetsskapende mestringsstrategi..

[Gjest Wita]

Å forsøke å skjule sinne er vel nettopp det passiv-agressiv adferd går ut på, er det ikke?

Og en kan jo svelge i seg mye sinne og aggresjon... Vender man det innover "forvandles" det til depresjon.

ellers trenger jo ikke sinne være et tegn på at man må forsvare seg mot noe eksternt, men også noe internt...

Forøvrig er sikkert aggresjon/sinne en avhengighetsskapende mestringsstrategi..

Hva er passiv.agresiv adferd?

Hvordan er man da?

[Gjest tjohooo]

Hva er passiv.agresiv adferd?

Hvordan er man da?

Er ikke det sånn at sinne/aggresjon inntar en mer indirekte (noen ganger utspekulert) form?

F.eks. baksnakke, ekskludere, sabotere bevisst eller ubevisst, være lite samarbeidsvillig, holde igjen, --- ?

selvsagt noe vi alle gjør bevisst eller ubevisst til tider, som det meste annet..

[PieLill]

Sinne er slik jeg ser det en FØLELSE som skjerper og fokuserer tankene. Det demper frykt og øker viljen og kraften til handling.

Jeg kan i sinne gruse naboens vei, som egentlig kommunen skulle tatt seg av, fordi jeg ser den gamle dama strever på glatta. Jeg kan i sinne avbryte baktalelse. Jeg kan i sinne forklare at det som nettopp ble sagt er blank løgn. Et nyttig sinne setter meg bedre i stand til å gjøre noe målrettet med det som gjør meg sint. Jeg kan bli sint på en lærer som ikke har tro på meg, og sette meg ned og lese til en A. Sinne kan uttrykkes på mange andre måter enn ved aggresjon.

Aggresjon er et UTTRYKK og en måte å handle og oppføre seg på. Det har med å angripe / komme med trusler fysisk og/eller verbalt. Aggresjon kan være sinne på ville veier. Men slik jeg ser det behøver man ikke være sint for å handle aggresivt. Man kan hate, forakte eller rett og slett gjøre det for egen vinning. En bankraner er kanskje ikke i utgangspunktet så sint på de bankansatte, men h*n er pokker så aggresiv. Frykt er en annen drivkraft for aggresjon. Men som regel kommer jo følelsene våre i ganske sammensatte utgaver.

Man behøver ikke være sint for å opptre aggresivt, men det hjelper.

Aggresjon er ikke nødvendigvis en gal adferd. Hvis noen forsøkte å skade ungene mine ville jeg brukt all den aggresjonen som måtte til for å beskytte dem. Det skulle da også bare mangle.

mvh

[mil1365380270]

Hva er passiv.agresiv adferd?

Hvordan er man da?

Sånn som jeg oppfatter det, et eksempel:

Du smiler, skjenker kaffe, mens du sier "nå har jo aldri du vært så flink til å ikke fortelle hemmeligheter, vennen min."

I stedet for å si "drittsekk, hvordan kunne du fortelle det videre?"

[Gjest Wita]

Er ikke det sånn at sinne/aggresjon inntar en mer indirekte (noen ganger utspekulert) form?

F.eks. baksnakke, ekskludere, sabotere bevisst eller ubevisst, være lite samarbeidsvillig, holde igjen, --- ?

selvsagt noe vi alle gjør bevisst eller ubevisst til tider, som det meste annet..

Det er vel litt mer typisk jenter det egentlig.

[Gjest tjohooo]

Det er vel litt mer typisk jenter det egentlig.

Ofte, JA. (særlig i forbindelse med mobbing)

Ofte på grunn av at det ikke erlike "sosialt akseptert" for jenter å uttrykke sinne og aggresjon på en mer direkte måte.

Men menn kan også holde på sånn, da...

[Gjest nicksie]

Interessant artikkel.

Du stiller mange spm. Skal forsøke å besvare dem slik jeg oppfatter det:

1.Men hvor går egentlig grensen mellom sinne og aggresjon, og er ikke en sint person aggressiv?

Grensen mellom sinne

og aggresjon kan være noe uklar. Særlig i dagligtale, kan man høre folk si til noen "Nå er du sint" eller "Nå er du aggressiv", brukt om hverandre. I dagligtalen "på folkemunne" er min oppfatning av at folk gjerne sier slikt i forhold til et negativt sinne. Og at fokuset på at sinne faktisk også kan innebære noe positivt, ikke er en så utbredt tanke. Å skille mellom begrepene kan så absolutt ha noe for seg. Det spørs til hvilket formål man velger å definere dem. Men gjerne kan gjerne en begrepsavklaring, hjelpe oss å utvikle og styre tankene - og generere nye tanker.

Slik denne psykologen her definerer sinne og aggresjon er ikke en sint person aggressiv.

2.Eller kan man være sint uten å fremstå som aggresiv?

Ja, det mener jeg bestemt at man kan. Men for noen, eks. med eksplosiv atferd, er det det samme. Deres sinne, gjør dem aggressive.

3.Og er man da egentlig sint?

man kan absolutt være sint uten at det bunner ut i fysiske eller psykisk truednde aggresive handlinger.

4.Og er ikke aggresjon også en forsvarsreaksjon?

Mange m asosialitet i seg, kan kanskje si slikt. Fordi for dem er ikke spekteret kanskje like nyansert eller godt utviklet.Aggresjon kan nok likevel i visse tilfeller sies å være et subjekts forsvar mot å ikke føle å strekke til osv. Men det er da mange som eksploderer ukontrollerbart, uten den minste grunn.

5Går det i det hele tatt an å være sint uten å bli aggressiv?

Ja!

6.Eller kan enkelte som er sinte styre sin aggresjon?

De som er utviklet til det, kan det. Dvs. flesteparten av oss. De fleste har evnen til å kontrollere og styre sin atferd, åde begrense den og å legge bånd på seg. Og også ikke sette plutselige impulser ut i handling. Så også med tanker.

7.Er aggresjon det utadvendte, det fysiske som slag, spark og verbal overhøvling, mens sinne er det som "koker" i tankene?

Slik Isdal synes å definere det er aggresjon rettet mot det fysiske, negative og destruktive. I retning av det du beskriver i ditt spørsmål.

8.Er dette nok en psykolog som psykologiserer to begreper som egentlig beskriver det samme?

Nei, absolutt ikke! Aggresjon, i retning av mer voldspregede handlinger, ukontrollerbare raseriutbrudd osv., er ikke det samme som sinne.

9. Hva med skjult aggresjon?

Kanskje du mener skjult sinne, i forhold til Isdals terminologi? Skjult sinne er mer å hemme sitt sinne, ikke vise det tilandre, bite det i seg osv. Skjult aggresjon vil mer - for meg - eter å ha lest artikkelen til Isdal , mer være manipulasjon. Altså en skjult, men målrettet handling som drives av aggressive tilbøyligheter.

10. Der aggresjonen tar andre former en det fysiske, voldelige, verbale? Der aggresjon kommer til utrykk som hevn, hat og missunnelse, manipulering osv?

Tenker på skjult aggresjon her, ja.

11.Er det der forskjellen på de to ligger?

Kan nok si det slik

12.Er aggresjon den usunne varianten, mens sinne den sunne varianten av samme fenomen?

Ifølge Isdal, langt på vei, ja.

13.For begge signaliserer vel at "noe" må ut?

Jo, men aggressive handlinger vil likevel være usunt, når det skader, hemmer og krenker mennesker eller dyr. Å slå hardt mot en pute eller drive m kick boksing kan jo også sies å være aggressive handlinger, men de går jo ikke ut over noen:-)

Går det an å skjule sinne?

Det går det. Noen er altfor flinke til det, av typen som aldri sier ifra om noe. Andre er for ivrige og hyler og skriker for det minste. I begge tilfeller er det usunt. men å skjule sinne i forståelsen av å ha evnen til å bite ting i seg, verken være alt for nærtagende og sårbar eller konfliktsky, er nok sunt.

Noen som mener noe om det?

Ja, meg bl.a. :-)

Puh, det var mange spørsmål.... Fælt så undrende i dag. Men interessant emne å reflektere rundt.