NHD: Var så frisk, og nå er jeg like ille igjen...

[notthathappy]

For to år siden ble jeg skikkelig deppa. Gikk gjennom en lang tid med sammenbrudd, angst, hallusinasjoner,søvnproblemer... Ett år senere ble jeg sakte men sikkert bedre. Jeg gikk på kurs, fikk mange nye venner. Nå har jeg også en jobb jeg trives med. Samboeren og jeg har gått fra hverandre, men er fortsatt gode venner. Det var jeg som ville gjøre det slutt.

Så alt i alt burde jeg hatt det bra nå!

Men hva skjer????

Jo, nå har jeg sakte men sikkert falt utfor stupet igjen. Jeg er redd og nervøs, tror alle ser på meg og snakker stygt om meg. Føler meg stygg og fet(men det er jeg også). Jeg er deppa, og humøret svinger voldsomt. Jeg har begynt å skade meg igjen.

Jeg er igjen blitt altfor interessert i spøkelser og slikt, noe jeg var da jeg var syk før. Innbiller meg at det er ånder rundt meg. Har fortsatt hallusinasjoner eller hva jeg skal kalle det....(demoner på badet!) Skjønner ikke hvorfor jeg blir så interessert i skumle ting når jeg er deppa??? ofte kjennes det ut som om noen tar på hodet mitt.

En dag var jeg delvis i drømmeland, og da hørte jeg noen i rommet som ba (må ha vært en araber eller noe sånt...sånn merkelig bønn). Litt senere våknet jeg helt, og jeg hørte fortsatt dette. Enten så har jeg fått en ny nabo, eller så har det klikka litt i hodet mitt.

Jeg er livredd for å ha munnen åpen, fordi jeg innbiller meg at det kan komme demoner inn...(dette er vel en sprø tanke???). Det verste var at jeg her om dagen så på "Charmed", og der sa den ene søsteren til den andre søsteren at hun måtte være forsiktig med å gjespe, for da kunne styggen selv komme inn..... Så nå tror jeg bare enda mer på det... Sukk.

Nå har jeg ikke dusja på to dager. Æsj. Har ferie og har bare vært hjemme.

Jeg er redd for å hente posten (to etasjer opp i blokka bare), og trappevaska må mora mi komme og ta. Jeg er redd for å treffe pene mennesker jeg kjenner, for da føler jeg meg så stygg. Jeg er sur og snerpete mot foreldrene mine (jeg bor for meg selv). Egentlig har jeg det best på jobb. Der snakker jeg i telefonen hele dagen (helt utrolig at jeg takler det så bra!!!).

Oppå det hele har tvangstankene og tvangshandlingene kommet tilbake for fullt. Jeg har diagnosen OCD, i en ganske alvorlig grad.

Jeg har en lege her, en lege der. Psykologer skjønner seg ikke på meg, og den eneste psykiateren jeg likte har sluttet.

Jeg går på 150 mg Zoloft og 200 mg Seroquel. Dosen på sistnevnte er nå halvert, for en av legene mine vil at jeg skal slutte med den. Det er visst ikke bra å gå på den for lenge. Vet egentlig ikke hvorfor jeg måtte begynne på den. men den får meg til å sove bedre.

NHD, vær så snill å svar meg! Jeg er helt opprådd. Familien min også...

[Gjest syple]

Ta kontakt med lege igjen. Jeg trur du trenger noe mer enn Zoloft, for det der høres forferdelig slitsomt!