Nabo'n vår...

[Gjest urquell]

Nettopp det mener jeg også! Vi har ikke noe med det! Absolutt ikke.

Jeg er generelt interessert i psykiatri, og har tenkt å ta videreutdanning innen det etterhvert.

Å vite hvilken eventuell diagnose vår nabo har er ikke relevant egentlig. Jeg bare lurer på hva disse "symptomene" kan være uttrykk for. Hadde vært like interessert om det hadde vært en fiktiv person jeg hadde blitt forespeilet. Det er heller ikke noe vi diskuterer med "sladrekjerringa i blokka" eller andre. Kunne ikke falle meg inn å delta i snakket.

MEN, jeg er intr. i å høre hvilke tanker andre har rundt hvordan vi skal forholde oss. Jeg har ligget på sofaen en sen kveld og hørt "hjelp meg" fra andre siden av veggen og hatt vondt i magen fordi jeg ikke har "turt" å blande meg (som så mange andre "likegyldige" her i samfunnet) og i steden vært usikker på om jeg burde banket på og hørt om jeg det var noe jeg kan hjelpe han med... Jeg er redd han, som du skriver, bare vil føle seg truet eller overvåket hvis vi blander oss inn... Og derfor har vi altså ikke gjort det. Vi bor jo ikke i samme oppgang en gang...

Forstaar poenget, men ville tatt valget en gang for alle, enten ta kontakt (ikke noedvendigvis for og diskutere problemet hans, men bare for og vaere hyggelig) eller gi slipp paa det hele, og si til dereselv at slik velger vi og haandtere situasjonen.

Du kan jo gjoere det jeg og bokameraten min gjorde da vi flyttet inn, vi banket paa alle doerene i bygget og presenterte oss selv, og ble kjent. Paa den maaten kom vi i god kontakt med flere i bygget, og ble gode venner, Er dere venner er det jo noe helt annnet om dere spoer hvordna det gaar.

[Gjest sorimori]

Det er et spennende fagfelt. Men dette er ikke en case. Det er din nabo. Å spekuler i hans privatliv er krafsing uansett hvordan du vrir og vender på det.

Hvis du ønsker å ta en utdanning i den rettningen vil jeg anbefale at du allerede nå venner deg til å ikke lage case av mennesker i ditt nærmiljø. Det er ingen god vane.

Tror de fleste ville opplevd det som særdeles påtrengende om man troppa opp på døre og sa at det virket som de trengte hjelp.

Om du er oppriktig bekymret for denne mannen kan du jo prøve å bli kjent med ham slik du blir kjent med hvem som helst andre. Så vil du etter hvert finne ut om det er noe han trenger. Hvis du først tilbyr hjelp må du også være forberedt på å stå løpet ut. Hvis ikke er det bedre å la være.

Kanskje du også finner ut at han er en hyggelig fyr som snakker i søvne.

Iblant gjør man ting vanskeligere enn de behøver å være. Bare fordi noen kanskje har et problem betyr ikke det at alle normale sosiale kodekser opphører å eksistere. De fleste ønsker å bli behandlet "normalt", kanskje særlig om de føler seg litt "unormal".

mvh

Dette blir rett og slett blåst litt ut av proporsjoner her...

Jeg er ikke intr i HAN som et case. Jeg er intr i å vite hva som skjer hos psykisk syke som "prater i ørska". Jeg kan litt generelt om enkelte psykiske lidelser, men klarer ikke plassere det. Har forsåvidt ingenting med min nabo å gjøre.

Jeg har skrevet fordypningsoppgave om en annen lidelse fordi jeg ville finne ut mer om den. Ikke fordi jeg ville krafse i noens private annliggende, men fordi jeg interesserer meg for feltet.

Det ANDRE jeg spurte om, går mer direkte på min nabo, fordi jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg. Det er unaturlig for meg å gjøre noe ekstra for å bli kjent med de som bor i nabooppgangen min. Vi har jo særdeles lite med dem å gjøre. Treffer dem jo ikke i trappa en gang... Så i utgangspunktet hadde det vært uaktuelt å ta kontakt med han. Men når jeg slapper av en kveld foran tv eller med ei bok, og hører "hjelpe meg" fra andre siden av veggen, så blir jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Kanskje han faktisk TRENGER hjelp! Hadde jeg hørt det samme fra en leilighet i min egen oppgang hadde jeg selvfølgelig prøvd å ta kontakt med vedkommede. Men er usikker siden han "bare" bor på andre siden av veggen i en annen oppgang.

[Gjest sorimori]

Hva med å sett på litt musikk og IKKE lytte?

mvh

Det må vel være vårt valg om vi vil høre på musikk, ha det stille, høre på radio eller se på tv vel?

Vi har stort sett et eller annet på her hos oss. Men ser vi på tv, så hører vi han likevel. Det er ikke snakk om at han mumler der inne. Stort sett så roper han eller prater så høyt at vi hører tydelig hva han sier. Han vekker overnattingsgjester om natta...

[Gjest sorimori]

Forstaar poenget, men ville tatt valget en gang for alle, enten ta kontakt (ikke noedvendigvis for og diskutere problemet hans, men bare for og vaere hyggelig) eller gi slipp paa det hele, og si til dereselv at slik velger vi og haandtere situasjonen.

Du kan jo gjoere det jeg og bokameraten min gjorde da vi flyttet inn, vi banket paa alle doerene i bygget og presenterte oss selv, og ble kjent. Paa den maaten kom vi i god kontakt med flere i bygget, og ble gode venner, Er dere venner er det jo noe helt annnet om dere spoer hvordna det gaar.

Supert forslag! Men han bor ikke i oppgangen vår. Derfor blir det litt unaturlig... Vi har jo stort sett ikke med noen i nabooppgangen å gjøre. Har ikke noe fellesareal eller noe som gjør det naturlig å bli kjent...

Hvis jeg skulle ta kontakt med han, så er det med bakgrunn i at jeg har hørt "hjelp meg" derfra. Og hvis ikke det e.l. skjer igjen, så har jeg ikke noen grunn til å ta kontakt.

Det jeg tenker er at når noen sier/roper "hjelp meg" har man ikke da et ansvar for å undersøke om det er noe galt? Tenker på hun jenta i Førde. Folk hadde hørt noen rope om hjelp, men INGEN (tilsynelatende) foretar seg noe. Hvis noe skjer med meg inne hos oss og jeg trenger hjelp, håper jeg de som hører meg kommer for å høre om de kan hjelpe meg med noe.

Det litt problematiske her, er at han roper jo til stadighet et eller annet. Hvis det ikke er "hjelp meg" så kan det være "ikke le av meg" eller "lyder". Når han roper "ikke le" så tror jeg ikke det er myntet på meg eller andre naboer, og når "hjelp meg" blir ropt på samme måten, så lurer jeg på om kanskje heller ikke dette er myntet på meg. Da vil jeg ikke gjøre han forlegen ved å blande meg.

Beklager til alle de som føler seg støtt og provosert av innlegget mitt. Ser at noen misforstår meg og mine intensjoner. Det er synd. Har prøvd å forklare det som kanskje var uklart til å begynne med, mer etterhvert.

[Gjest sorimori]

Forstaar poenget, men ville tatt valget en gang for alle, enten ta kontakt (ikke noedvendigvis for og diskutere problemet hans, men bare for og vaere hyggelig) eller gi slipp paa det hele, og si til dereselv at slik velger vi og haandtere situasjonen.

Du kan jo gjoere det jeg og bokameraten min gjorde da vi flyttet inn, vi banket paa alle doerene i bygget og presenterte oss selv, og ble kjent. Paa den maaten kom vi i god kontakt med flere i bygget, og ble gode venner, Er dere venner er det jo noe helt annnet om dere spoer hvordna det gaar.

Supert forslag! Men han bor ikke i oppgangen vår. Derfor blir det litt unaturlig... Vi har jo stort sett ikke med noen i nabooppgangen å gjøre. Har ikke noe fellesareal eller noe som gjør det naturlig å bli kjent...

Hvis jeg skulle ta kontakt med han, så er det med bakgrunn i at jeg har hørt "hjelp meg" derfra. Og hvis ikke det e.l. skjer igjen, så har jeg ikke noen grunn til å ta kontakt.

Det jeg tenker er at når noen sier/roper "hjelp meg" har man ikke da et ansvar for å undersøke om det er noe galt? Tenker på hun jenta i Førde. Folk hadde hørt noen rope om hjelp, men INGEN (tilsynelatende) foretar seg noe. Hvis noe skjer med meg inne hos oss og jeg trenger hjelp, håper jeg de som hører meg kommer for å høre om de kan hjelpe meg med noe.

Det litt problematiske her, er at han roper jo til stadighet et eller annet. Hvis det ikke er "hjelp meg" så kan det være "ikke le av meg" eller "lyder". Når han roper "ikke le" så tror jeg ikke det er myntet på meg eller andre naboer, og når "hjelp meg" blir ropt på samme måten, så lurer jeg på om kanskje heller ikke dette er myntet på meg. Da vil jeg ikke gjøre han forlegen ved å blande meg.

Beklager til alle de som føler seg støtt og provosert av innlegget mitt. Ser at noen misforstår meg og mine intensjoner. Det er synd. Har prøvd å forklare det som kanskje var uklart til å begynne med, mer etterhvert.

[Gjest eval]

Er i utgangspunktet ikke interessert i å bli kjent med denne mannen noe mer enn andre i nabooppgangen. Hvorfor skulle jeg det?

Hvis jeg tar kontakt med han, så er det for å høre om han trenger hjelp... Det er kanskje ikke så rart man blir usikker og bekymret når man hører "hjelp meg" o.l. fra andre siden av veggen? Men som jeg har skrevet lenger ned her, så har jeg ikke gjort det dels pga min egen feighet og dels fordi jeg er usikker på om det bare ville gjort situasjoene verre for han. At han hadde følt seg forfulgt eller overvåket eller noe...

Det er vanskelig å selv kunne se om man er unnvikende av feighet eller om man er det av de rette grunnene av og til. Håpet å få litt hjelp til det her :-)

Som jeg også har nevnt over her, så er det ikke naboen som person jeg er interesert i. Jeg har etterhvert tenkt å ta videreutdanning innen psykiatri fordi jeg syns dette er et spennende fagfelt. Ikke fordi jeg syns naboen er spennende...

Som PieLill blir jeg litt usikker på hva du ønsker.

Her er noen innspill:

Hvis han gråt høyt, kanskje skrek et kvinnenavn om og om igjen, og nabodama mente at kjæresten nettopp var drept i trafikkulykke, hva ville du da gjort? Jeg leser deg nesten som at du da ville ringt på og tilbudt hjelp, fordi du har lyst til å studere sorgreaksjoner som fag - håper jeg misforstår! Jeg tror ikke jeg hadde ønsket at naboen ringte på hos meg i en slik situasjon, uansett motiv.

Hvis du ikke tror at noen er der og mishandler han, men at han plages av psykisk sykdom, hva med å ringe psykiatrisk sykepleier der du bor. Hun kan selvfølgelig ikke bekrefte eller avkrefte til deg om han er syk, men da er du sikret at faglig hjelp kobles inn.

[Gjest sorimori]

Som PieLill blir jeg litt usikker på hva du ønsker.

Her er noen innspill:

Hvis han gråt høyt, kanskje skrek et kvinnenavn om og om igjen, og nabodama mente at kjæresten nettopp var drept i trafikkulykke, hva ville du da gjort? Jeg leser deg nesten som at du da ville ringt på og tilbudt hjelp, fordi du har lyst til å studere sorgreaksjoner som fag - håper jeg misforstår! Jeg tror ikke jeg hadde ønsket at naboen ringte på hos meg i en slik situasjon, uansett motiv.

Hvis du ikke tror at noen er der og mishandler han, men at han plages av psykisk sykdom, hva med å ringe psykiatrisk sykepleier der du bor. Hun kan selvfølgelig ikke bekrefte eller avkrefte til deg om han er syk, men da er du sikret at faglig hjelp kobles inn.

Takk for tips om psykiatrisk sykepleier. Skal ha det i bakhodet :-)

Når det gjelder caset ditt, så HADDE jeg som nabo nok tatt kontakt ja. Ikke for å forske på sorgreaksjoner, men for å vise min medfølelse og kondolere. Sagt at man er der hvis han trenger noe.

Jeg jobber med mennesker i sorg ganske ofte. Har ikke noe behov for å forske på det i fritida. Jeg får min dose med elendighet på jobben jeg, er ikke ute etter å framstå som den gode samaritan og dyrke det for alt det er verdt. Slik mange andre antagelig gjør.

Men syns det blir for dumt at jeg må forsvare meg på dette viset :-)

[Gjest trrrish]

Jeg bor i blokk og har hylt så naboene har hørt det. Det var fordi jeg hadde så innmari VOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOONDT inni meg, at jeg måtte SKRIKE.

[Gjest eval]

Takk for tips om psykiatrisk sykepleier. Skal ha det i bakhodet :-)

Når det gjelder caset ditt, så HADDE jeg som nabo nok tatt kontakt ja. Ikke for å forske på sorgreaksjoner, men for å vise min medfølelse og kondolere. Sagt at man er der hvis han trenger noe.

Jeg jobber med mennesker i sorg ganske ofte. Har ikke noe behov for å forske på det i fritida. Jeg får min dose med elendighet på jobben jeg, er ikke ute etter å framstå som den gode samaritan og dyrke det for alt det er verdt. Slik mange andre antagelig gjør.

Men syns det blir for dumt at jeg må forsvare meg på dette viset :-)

Et annet case som kanskje illustrerer bedre:

For mange år siden døde en nær slektning av meg. Jeg gråt nokså hørbart, på ettermiddag og kveld, flere dager. Det var veldig lytt i blokka, så jeg regnet med at naboene hørte det, men jeg klarte ikke la være. Jeg var ny i blokka og bare såvidt på hils med naboene, men visste at de kjente til dødsfallet.

En dag jeg kom hjem fra jobb, kondolerte naboen kort, uten å si noe om gråting verken med ord eller kroppsspråk. Dette syntes jeg var veldig hyggelig! Men jeg personlig hadde følt det invaderende hvis hun hadde ringt på under gråtingen. Folk er ulike, kanskje noen hadde likt det? - men det kan være farlig å ta sjansen.

[frosken]

Hei:-)

Jeg synes kanskje at innlegget ditt har blitt tolket mer negativt enn det muligens er grunnlag for. Det å være villig til å bry seg om andre mennesker som sliter, synes jeg i utgangspunktet er en ok holdning. Dersom naboen er svært dårlig, så kan det å ha noen naboer som er aksepterende og støttende være av stor betydning. Enkelte har overhodet intet nettverk utenom behandlingsapparatet, og da kan det å ha naboer som hilser og veksler noen ord bety mye. Jeg har en bekjent som har hatt stor nytte av naboer som viser litt ekstra omsorg uten at de innvaderer. Det er med personer som er så dårlige som henne i bakhodet, jeg svarer på ditt innlegg. Det er ikke alltid det å ikke bry seg, er det mest hensynsfulle.

Jeg synes derimot det ikke er ok dersom man vil "sjekke ut naboens psyke" av nysgjerrighet, men jeg velger å ta deg på ordet når du sier at du ikke ønsker å være nysgjerrig i negativ forstand.

Dersom dere ønsker å bidra positivt, så vær en hyggelig nabo, nevn evt. at dere kan høre en del lyder gjennom veggen og at dere noen ganger bekymrer dere over det. Vær direkte og tydelig, og respekter vedkommendes grenser mht hvor mye kontakt som ønskes.

[frosken]

Jeg bor i blokk og har hylt så naboene har hørt det. Det var fordi jeg hadde så innmari VOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOONDT inni meg, at jeg måtte SKRIKE.

Ville du ønsket at naboen hadde spurt deg om hva som var galt eller tilbydt hjelp?

[Gjest sorimori]

Jeg bor i blokk og har hylt så naboene har hørt det. Det var fordi jeg hadde så innmari VOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOONDT inni meg, at jeg måtte SKRIKE.

Det har jeg også... Det er nok mange av oss... :-)

[Gjest sorimori]

Et annet case som kanskje illustrerer bedre:

For mange år siden døde en nær slektning av meg. Jeg gråt nokså hørbart, på ettermiddag og kveld, flere dager. Det var veldig lytt i blokka, så jeg regnet med at naboene hørte det, men jeg klarte ikke la være. Jeg var ny i blokka og bare såvidt på hils med naboene, men visste at de kjente til dødsfallet.

En dag jeg kom hjem fra jobb, kondolerte naboen kort, uten å si noe om gråting verken med ord eller kroppsspråk. Dette syntes jeg var veldig hyggelig! Men jeg personlig hadde følt det invaderende hvis hun hadde ringt på under gråtingen. Folk er ulike, kanskje noen hadde likt det? - men det kan være farlig å ta sjansen.

Det er det jeg også tenker. Tusen takk for godt eksempel! Det handler nok litt om tid og sted... Og jeg ser ikke at jeg kan finne noe bra tid og sted. Bortsett fra hvis jeg hører rop om hjelp igjen da...

[Gjest sorimori]

Hei:-)

Jeg synes kanskje at innlegget ditt har blitt tolket mer negativt enn det muligens er grunnlag for. Det å være villig til å bry seg om andre mennesker som sliter, synes jeg i utgangspunktet er en ok holdning. Dersom naboen er svært dårlig, så kan det å ha noen naboer som er aksepterende og støttende være av stor betydning. Enkelte har overhodet intet nettverk utenom behandlingsapparatet, og da kan det å ha naboer som hilser og veksler noen ord bety mye. Jeg har en bekjent som har hatt stor nytte av naboer som viser litt ekstra omsorg uten at de innvaderer. Det er med personer som er så dårlige som henne i bakhodet, jeg svarer på ditt innlegg. Det er ikke alltid det å ikke bry seg, er det mest hensynsfulle.

Jeg synes derimot det ikke er ok dersom man vil "sjekke ut naboens psyke" av nysgjerrighet, men jeg velger å ta deg på ordet når du sier at du ikke ønsker å være nysgjerrig i negativ forstand.

Dersom dere ønsker å bidra positivt, så vær en hyggelig nabo, nevn evt. at dere kan høre en del lyder gjennom veggen og at dere noen ganger bekymrer dere over det. Vær direkte og tydelig, og respekter vedkommendes grenser mht hvor mye kontakt som ønskes.

Tusen takk for innlegget ditt. Godt at noen endelig er villig til å se at ting ikke er helt slik som det kan framstå.

Jeg er VELDIG redd for å invadere naboen, det er derfor jeg er sånn i tvil om jeg skal involvere meg. Jeg er også redd for at min argumentasjon for IKKE å gjøre det er resultat av feighet, at jeg overfor meg selv må finne argumenter for ikke å gjøre. Jeg syns folk i samfunnet generelt er for feige. Vi SER på overgrep ganske ofte uten å "blande oss", og et eksempel jeg har nevnt tidligere er Førdesaken hvor flere har hørt rop om hjelp uten å gjøre noe.

Jeg tenkte dette var et ok forum å ta dette opp i. Men opplever det stort sett ikke som det. I steden for hjelp til å tenke sammen med meg (slik som du gjør) har jeg heller følt meg angrepet og mine intensjoner mistenkeliggjort. Min framstilling av saken har nok bidratt til dette. Men tviler jeg kommer til å bruke dette forumet på denne måten flere ganger.

Men nok en gang, takk for konstruktivt svar :-)

[Gjest nicksie]

Supert forslag! Men han bor ikke i oppgangen vår. Derfor blir det litt unaturlig... Vi har jo stort sett ikke med noen i nabooppgangen å gjøre. Har ikke noe fellesareal eller noe som gjør det naturlig å bli kjent...

Hvis jeg skulle ta kontakt med han, så er det med bakgrunn i at jeg har hørt "hjelp meg" derfra. Og hvis ikke det e.l. skjer igjen, så har jeg ikke noen grunn til å ta kontakt.

Det jeg tenker er at når noen sier/roper "hjelp meg" har man ikke da et ansvar for å undersøke om det er noe galt? Tenker på hun jenta i Førde. Folk hadde hørt noen rope om hjelp, men INGEN (tilsynelatende) foretar seg noe. Hvis noe skjer med meg inne hos oss og jeg trenger hjelp, håper jeg de som hører meg kommer for å høre om de kan hjelpe meg med noe.

Det litt problematiske her, er at han roper jo til stadighet et eller annet. Hvis det ikke er "hjelp meg" så kan det være "ikke le av meg" eller "lyder". Når han roper "ikke le" så tror jeg ikke det er myntet på meg eller andre naboer, og når "hjelp meg" blir ropt på samme måten, så lurer jeg på om kanskje heller ikke dette er myntet på meg. Da vil jeg ikke gjøre han forlegen ved å blande meg.

Beklager til alle de som føler seg støtt og provosert av innlegget mitt. Ser at noen misforstår meg og mine intensjoner. Det er synd. Har prøvd å forklare det som kanskje var uklart til å begynne med, mer etterhvert.

"Hvis det ikke er "hjelp meg" så kan det være "ikke le av meg" eller "lyder". Når han roper "ikke le" så tror jeg ikke det er myntet på meg eller andre naboer"

Høres ut som han ser noen/hører stemmer da ut ifra det du nå forteller. Altså at han er inne i en aktiv psykose med hallusinasjoner.

Vet du noe om hvor gammel han er?

[Gjest trrrish]

Det har jeg også... Det er nok mange av oss... :-)

Høm... hvis du sier det er mange av oss og at du gjør det selv, hvorfor er det da så spesielt at denne mannen gjør det? Forvirra

[Gjest trrrish]

Ville du ønsket at naboen hadde spurt deg om hva som var galt eller tilbydt hjelp?

Et nabopar som kjente "filletanta/sosionomen" min fortalte det til henne og sa det hørtes ut som om jeg hadde det veldig vondt og om det var noe de kunne gjøre. Jeg fikk beskjed om at folk kunne bli skremt av hylingen, så jeg måtte prøve å ikke hyle.

[Gjest Timari]

Dette blir rett og slett blåst litt ut av proporsjoner her...

Jeg er ikke intr i HAN som et case. Jeg er intr i å vite hva som skjer hos psykisk syke som "prater i ørska". Jeg kan litt generelt om enkelte psykiske lidelser, men klarer ikke plassere det. Har forsåvidt ingenting med min nabo å gjøre.

Jeg har skrevet fordypningsoppgave om en annen lidelse fordi jeg ville finne ut mer om den. Ikke fordi jeg ville krafse i noens private annliggende, men fordi jeg interesserer meg for feltet.

Det ANDRE jeg spurte om, går mer direkte på min nabo, fordi jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg. Det er unaturlig for meg å gjøre noe ekstra for å bli kjent med de som bor i nabooppgangen min. Vi har jo særdeles lite med dem å gjøre. Treffer dem jo ikke i trappa en gang... Så i utgangspunktet hadde det vært uaktuelt å ta kontakt med han. Men når jeg slapper av en kveld foran tv eller med ei bok, og hører "hjelpe meg" fra andre siden av veggen, så blir jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Kanskje han faktisk TRENGER hjelp! Hadde jeg hørt det samme fra en leilighet i min egen oppgang hadde jeg selvfølgelig prøvd å ta kontakt med vedkommede. Men er usikker siden han "bare" bor på andre siden av veggen i en annen oppgang.

Synes det er fint at folk engasjerer seg. Ser ikke noen problemer med at folk tar opp dette som en faglig interesse heller. (under forutsetning at det er anomynisert) Men det er alltid folk som tar det opp i verste mening. Det virker som om folk er livredd sladring. Jeg savner faktisk sladrekjerringene.Noen må våge å bry seg.

Skrev selv et innlegg i et annet forum hvor jeg brukte en kase som bakgrunn for faginteressen og det var flere som mente at "det fikk da være makan til innblanding" og at jeg måtte la det stakkars barnet være i fred. Hadde jeg skrevet at jeg var mor til barnet tror jeg ingen hadde reagert på det.

tror det er en ide å ringe på neste gang du hører ordet "hjelp". Da vet du at du har gjort noe. Vet ikke om du kanskje også kan sende en bekymringsmelding til en instans? Det kan jo dreie seg om et menneske som har null sosialt nettverk og ingen som kan fange opp signalene ellers.

Vet at dette opprinnelig var ment som et fagspørsmål men jeg ble litt engasjert i dette her. Tror at noen må gripe inn her. Det er ikke riktig å la denne personen bare være i fred. Tenker på at det kunne vært meg selv som hadde havnet i en slik situasjon. Om noen hadde kommet og brydd seg kunne det henne at jeg hadde blitt fryktelig sint og ment at det ikke feilte meg noe. Men i ettertid tror jeg nok at jeg hadde vært svært takknemmelig for at noen brydde seg såpass at de varslet noen.