Ekspertsvar Ferdigbehandlet...???

[PieLill]

Sitter å klør meg i hodet og funderer.

Hvis en person får hjertestans blir det fulle blålys inn til akutten for å få hjertet i gang igjen. Når hjertet tikker og slår, er vedkommende ferdigbehandlet på akutten, men ikke ferdigbehandlet som pasient. Nå gjelder det å finne ut hvorfor hjertet tok seg en kunstpause og hvordan det skal behandles videre. Først når dette er på plass, eller man har en plan for å få det på plass skrives pasienten ut. Stemmer ikke det?

Men hvis et menneske er livstruende psykisk syk og kanskje endog en fare for andre, kan vedkommende bli tvangsinnlagt på akutten for så å bli skrevet ut til ingen ting noen få dager senere, når det ser litt roligere ut.

Her ser det ikke ut til å være noen automatiske ledd som akutt, intensiv, overvåkning, behandling, rehabilitering. Alt finnes kanskje tilgjengelig, men ikke som et helhetlig opplegg.

Iblant får jeg inntrykket av psykiatrien fungerer som hvis jeg tok utemøblene mine inn og tørket dem en gang iblant når de ble gjennomvåte. - Bare for å sette dem ut i pøsregnet igjen straks de var tørre.

Det må være mulig å forbedre dette systemet uten at totalkostnadene går vesentlig opp.

Men jeg er jo ren amatør.

[Gjest Mona]

He he ..... ja her sier du noen kloke ord.

En nær slektning var utsatt for et overgrep.Som følge av dette overgrepet utviklet hun spiseforstyrrelse. Hun ble lagt inn på psykiatrisk for første gang i sitt liv. Etter to - tre måneder ble hun skrevet ut.

Psykiatrisk sykepleier på hjemplassen og fastlege skulle følge opp henne. Mannen hennes som er en kontrollerende type skulle også inn til samtaler på familievernkontoret. Mannen så ikke noe behov for det så etter en konsultasjon ville ikke han tilbake.

Etter noen får konsultasjoner hos psykiatrisk sykepleier fant hun ut at hun ikke trengte noen samtale med henne.

Det er nå flere år siden og jeg ser at hun har problemer. Hennes foreldre og søsken har hun nesten ikke kontakt med nå.Hun kan snakke med de pr. telefon (de bor bare en mil fra hverandre), men ikke komme til dem.Hun har ikke nevnt noe om overgrepet til familien sin. Mannen hennes og søster har fått vite om det, men det er noe hun kun har nevnt en gang og ikke mer. Det er rett og slett ikke noe hun vil prate om.

Det jeg vil fram til er: Når pasienter blir skrevet ut fra en institusjon skal det da være opp til dem selv om de vil ha oppfølging eller ikke. Hos fysioterapeut får man 12 behandlinger for eksempel. Burde det ikke være slik i psykiatrien og. Pasienten forplikter å komme til oppfølging f.eks. 12 ganger. Konsekvens av at de ikke møter eller vil samarbeide kunne være at de må tilbake til institusjonen de var på til oppfølging.

Det er tøft å kjenne på vanskelige følelser, men noen ganger må det til for å komme videre i livet.....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

He he ..... ja her sier du noen kloke ord.

En nær slektning var utsatt for et overgrep.Som følge av dette overgrepet utviklet hun spiseforstyrrelse. Hun ble lagt inn på psykiatrisk for første gang i sitt liv. Etter to - tre måneder ble hun skrevet ut.

Psykiatrisk sykepleier på hjemplassen og fastlege skulle følge opp henne. Mannen hennes som er en kontrollerende type skulle også inn til samtaler på familievernkontoret. Mannen så ikke noe behov for det så etter en konsultasjon ville ikke han tilbake.

Etter noen får konsultasjoner hos psykiatrisk sykepleier fant hun ut at hun ikke trengte noen samtale med henne.

Det er nå flere år siden og jeg ser at hun har problemer. Hennes foreldre og søsken har hun nesten ikke kontakt med nå.Hun kan snakke med de pr. telefon (de bor bare en mil fra hverandre), men ikke komme til dem.Hun har ikke nevnt noe om overgrepet til familien sin. Mannen hennes og søster har fått vite om det, men det er noe hun kun har nevnt en gang og ikke mer. Det er rett og slett ikke noe hun vil prate om.

Det jeg vil fram til er: Når pasienter blir skrevet ut fra en institusjon skal det da være opp til dem selv om de vil ha oppfølging eller ikke. Hos fysioterapeut får man 12 behandlinger for eksempel. Burde det ikke være slik i psykiatrien og. Pasienten forplikter å komme til oppfølging f.eks. 12 ganger. Konsekvens av at de ikke møter eller vil samarbeide kunne være at de må tilbake til institusjonen de var på til oppfølging.

Det er tøft å kjenne på vanskelige følelser, men noen ganger må det til for å komme videre i livet.....

Selvfølgelig skal det være opp til ikke-psykotiske pasienter selv å avgjøre om de skal følge den behandling de blir rådet til eller ikke. Slik er det faktisk også hos fysioterapeut - det er frivillig.

Ikke-psykotiske pasienter må også ta eget ansvar for å følge opp behandling.

[PieLill]

He he ..... ja her sier du noen kloke ord.

En nær slektning var utsatt for et overgrep.Som følge av dette overgrepet utviklet hun spiseforstyrrelse. Hun ble lagt inn på psykiatrisk for første gang i sitt liv. Etter to - tre måneder ble hun skrevet ut.

Psykiatrisk sykepleier på hjemplassen og fastlege skulle følge opp henne. Mannen hennes som er en kontrollerende type skulle også inn til samtaler på familievernkontoret. Mannen så ikke noe behov for det så etter en konsultasjon ville ikke han tilbake.

Etter noen får konsultasjoner hos psykiatrisk sykepleier fant hun ut at hun ikke trengte noen samtale med henne.

Det er nå flere år siden og jeg ser at hun har problemer. Hennes foreldre og søsken har hun nesten ikke kontakt med nå.Hun kan snakke med de pr. telefon (de bor bare en mil fra hverandre), men ikke komme til dem.Hun har ikke nevnt noe om overgrepet til familien sin. Mannen hennes og søster har fått vite om det, men det er noe hun kun har nevnt en gang og ikke mer. Det er rett og slett ikke noe hun vil prate om.

Det jeg vil fram til er: Når pasienter blir skrevet ut fra en institusjon skal det da være opp til dem selv om de vil ha oppfølging eller ikke. Hos fysioterapeut får man 12 behandlinger for eksempel. Burde det ikke være slik i psykiatrien og. Pasienten forplikter å komme til oppfølging f.eks. 12 ganger. Konsekvens av at de ikke møter eller vil samarbeide kunne være at de må tilbake til institusjonen de var på til oppfølging.

Det er tøft å kjenne på vanskelige følelser, men noen ganger må det til for å komme videre i livet.....

Terskelen for å bruke tvang er og skal være svært høy. Tvang oppleves oftes traumatisk og har svært mange negative bivirkninger. Å bli utsatt for tvang kan i seg selv forsterke de psykiske plagene.

Om du får en rekvisijon hos fysioterapeut for 12 behandlinger står du helt fritt til om du vil benytte dette, evt. hvor mange behandlinger du vil ha.

Slik du beskriver denne kvinnen har hun fått et tilbud hun har valgt å takke nei til. Så kan man spørre seg om årsakene til dette.

Det jeg sikter til er når alvorlig syke pasienter halvbehandles og planløst utskrives til gata uten noen som helst oppfølging.

mvh

[Kem e æ]

Terskelen for å bruke tvang er og skal være svært høy. Tvang oppleves oftes traumatisk og har svært mange negative bivirkninger. Å bli utsatt for tvang kan i seg selv forsterke de psykiske plagene.

Om du får en rekvisijon hos fysioterapeut for 12 behandlinger står du helt fritt til om du vil benytte dette, evt. hvor mange behandlinger du vil ha.

Slik du beskriver denne kvinnen har hun fått et tilbud hun har valgt å takke nei til. Så kan man spørre seg om årsakene til dette.

Det jeg sikter til er når alvorlig syke pasienter halvbehandles og planløst utskrives til gata uten noen som helst oppfølging.

mvh

Beklager, jeg bommet litt der.

Dumt å sammenligne fysioterapeut med dette, men for slektningen min syns jeg det er trist at hun ikke har tatt i mot den oppfølgingen hun burde hatt. Hun kontrollerer fortsatt maten og mannen hennes har ganske god kontroll på henne nå. Noe hun selv prøver å skjule, men vi har jo skjønt..

Det er ikke lett å være menneske....og heller ikke pårørende.

[PieLill]

Beklager, jeg bommet litt der.

Dumt å sammenligne fysioterapeut med dette, men for slektningen min syns jeg det er trist at hun ikke har tatt i mot den oppfølgingen hun burde hatt. Hun kontrollerer fortsatt maten og mannen hennes har ganske god kontroll på henne nå. Noe hun selv prøver å skjule, men vi har jo skjønt..

Det er ikke lett å være menneske....og heller ikke pårørende.

Det er alltid vanskelig å se på at mennesker man bryr seg som gjør valg vi mener blir helt feile.

Du skriver at mannen har ganske god kontroll på henne. Kanskje hun trenger flere muligheter til å ta selvstendige valg, og at disse blir respektert, enn tvang til å vise henne hvor dum hun er.

mvh

[Gjest undrermegpå]

Selvfølgelig skal det være opp til ikke-psykotiske pasienter selv å avgjøre om de skal følge den behandling de blir rådet til eller ikke. Slik er det faktisk også hos fysioterapeut - det er frivillig.

Ikke-psykotiske pasienter må også ta eget ansvar for å følge opp behandling.

Men man kan da ikke tvangsbehandles heller selv om man er psykotisk? når man ikke er til fare for seg selv eller andre.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men man kan da ikke tvangsbehandles heller selv om man er psykotisk? når man ikke er til fare for seg selv eller andre.

Psykisk helsevernloven: §3-3 pkt a "Behandlingskriteriet":

§ 3-3. Vilkår for tvungent psykisk helsevern

Tvungent psykisk helsevern kan anvendes overfor en person med alvorlig sinnslidelse dersom dette er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten

a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller

b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

Tvungent psykisk helsevern kan bare anvendes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.

[frosken]

Jeg er sannsynligvis like kritisk som du er til at alvorlige syke gis såpass lite gjennomtenkt og velorganisert behandling. Men jeg har ikke så mye sans for sammenligningene med somatisk sykdom, da manglene etter min oppfatning ofte er minst like store - eller større - der som i psykiatrien.

Når jeg leser dette forumet synes jeg det relativt ofte antas at mennesker med alvorlig somatisk sykdom gis gode behandlingstilbud, - noen ganger synes jeg forestillingene mht hvordan helsevesenet fungerer er preget av illusjoner mer enn realisme.

Det har noen år nå vært "korrekt" å fremheve at det gis et svakt tilbud til psykiatriske pasienter. Jeg stiller meg noe undrende til hvordan disse påstandene gjentas gang på gang, da det sett fra min synsvinkel ofte gis et mye mer omfattende tilbud innen psykiatri enn på andre områder.

Mine synspunkter rundt dette står ikke i motsetning til din kritikk; og i forbindelse med "trikkedrapet" forrige uke undrer jeg meg sterkt over at Ullevål sykehus fortsatt ser ut til å stå fast ved at pasienten ikke var til fare for seg selv eller andre på utskrivningstidspunktet. Jeg håper pressen har sitert sykehusets oppfatninger unyansert...

[Gjest nicksie]

Et flott innlegg til refleksjon dette, PieLill! Det er viktig å sette fingeren på slikt. Særlig etter det som skjedde med det skrekkelige knivdrapet på trikken i hovedstaden.

[PieLill]

Jeg er sannsynligvis like kritisk som du er til at alvorlige syke gis såpass lite gjennomtenkt og velorganisert behandling. Men jeg har ikke så mye sans for sammenligningene med somatisk sykdom, da manglene etter min oppfatning ofte er minst like store - eller større - der som i psykiatrien.

Når jeg leser dette forumet synes jeg det relativt ofte antas at mennesker med alvorlig somatisk sykdom gis gode behandlingstilbud, - noen ganger synes jeg forestillingene mht hvordan helsevesenet fungerer er preget av illusjoner mer enn realisme.

Det har noen år nå vært "korrekt" å fremheve at det gis et svakt tilbud til psykiatriske pasienter. Jeg stiller meg noe undrende til hvordan disse påstandene gjentas gang på gang, da det sett fra min synsvinkel ofte gis et mye mer omfattende tilbud innen psykiatri enn på andre områder.

Mine synspunkter rundt dette står ikke i motsetning til din kritikk; og i forbindelse med "trikkedrapet" forrige uke undrer jeg meg sterkt over at Ullevål sykehus fortsatt ser ut til å stå fast ved at pasienten ikke var til fare for seg selv eller andre på utskrivningstidspunktet. Jeg håper pressen har sitert sykehusets oppfatninger unyansert...

Du har mange gode poenger.

Somatikken har svært varierende kvalitet. Statussykdommer som hjertelidelse tror jeg jevnt over behandles ganske godt. Blir nok verre med somatiske lidelser som ikke står så høyt i kurs. (Har dessverre ganske bred erfaring med det.)

Frustrerende er det uansett når dyrebare helsekroner ødsles bort i dårlig organisering og mangel på helhetlig tenkning. Verst er det selvsagt for de pasienter og pårørende som rammes.

mvh

[Soria]

Selvfølgelig skal det være opp til ikke-psykotiske pasienter selv å avgjøre om de skal følge den behandling de blir rådet til eller ikke. Slik er det faktisk også hos fysioterapeut - det er frivillig.

Ikke-psykotiske pasienter må også ta eget ansvar for å følge opp behandling.

Det er forutsatt at de i det hele tatt får noen råd. Min erfaring er at man må finne frem til tilbudene selv og be om dem. En må vite hvilke tilbud som finnes eller hvem man kan be om hjelp. Først da kan man ta stilling til om man vil be om de forskjellige tilbudene. Og man trenger ikke å være psykotisk for ikke å vite sitt eget beste.

[Gjest undrermegpå]

Psykisk helsevernloven: §3-3 pkt a "Behandlingskriteriet":

§ 3-3. Vilkår for tvungent psykisk helsevern

Tvungent psykisk helsevern kan anvendes overfor en person med alvorlig sinnslidelse dersom dette er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten

a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller

b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.

Tvungent psykisk helsevern kan bare anvendes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende.

..