Panikkangst og lykkepille??

[webra]

Nå har jeg hatt panikkangst i over 20 år, og sliter fremdeles i perioder. Noen perioder føles bedre enn andre, men likevel kan de negative periodene komme og vare lenge. Jeg har lenge tenkt å prøve meg på den såkalte lykkepille, men har ikke turt. Jeg har like mye angst for tabletter som jeg har angst for mange andre ting. Jeg blir også veldig skeptisk til denne lykkepillen da man til stadighet hører så mye negativt om den. Jeg ønsker at noen som har gode effekter av den kan skrive litt til meg om det, og om noen har prøvd noe som heter effexor(ikke sikker på om det skrives slik) kan gi meg en tilbakemelding på det, hadde det vært flott. Jeg er mildt sagt drittlei av å slite med disse plagene nå, og ønsker å kunne leve et normalt liv. Jeg er veldig ressurssterk og sta, så jeg er nok litt heldigere enn mange andre på det området, for jeg gir meg ikke, og lar ikke angsten ta knekken på meg, men det sliter likevel veldig. Og så har jeg et stort problem med at jeg ikke tør være alene, og det sliter veldig på meg og familien min, for jeg "forlanger" nærmest at noen må være sammen med meg hle tiden, og slik kan det ikke for alltid være, det er jeg klar over selv, hva kan jeg gjøre??

Klem fra webra bodø

[Gjest Dame55]

Hei! Som du ser på innlegget før ditt så har jeg nettopp startet på en av lykkepillene som dem blir kalt. Har ikke slitt så mange år som deg, men i over 10 år og har kommet til at jeg prøver, har vel ingenting å tape. Prøvd så mye gjennom årene og hørt at så mange har god effekt av disse pillene. Jeg har også angst for piller og tar minst mulig, men kan disse hjelpe oss så vi får det bedre med oss selv så må da det være bedre enn å gå og lide. Panikkangst er også en av mine plager, men også bekymringsangst og fobier. Sliter også med fibromyalgi og depresjon. Håper på å føle mere glede jeg da og å slippe den angsten for alt, blir så sliten og lei den, helt utbrent. Legen min mener det er verdt og prøve og han er grei og lar meg komme til samtale annenhver uke nå i starten, altså følger meg godt opp. Etter ei knapp uke har jeg vel ikke så veldig lang erfaring, men som jeg skriver, jeg har allerede blitt roligere. Cipralex er en forholdsvis ny type med færre bibirkninger har det blitt meg fortalt og skal også hjelpe mot panikkangst. Det merket du nevner har ikke jeg blitt anbefalt, men kan jo være bra det også. Håper å høre hvordan det går med deg og ønsker deg lykke til.

mvh

[Gjest Også panikk]

Jeg sliter også med panikkangst. Prøvde først cipramil, uten at det hjalp nevneverdig på panikkanfallene. Hadde panikkanfall flere ganger daglig. Nå går jeg på seroxat, og har gjort det et par år. Jeg merket raskt at det hjalp. Angsten kom, men snudde igjen like før den virkelig store panikken trådte til. Hender jo fortsatt at jeg får panikkanfall, men mye sjeldnere enn før.

Mitt råd er absolutt at du prøver medisiner. Hvis de mot formodning ikke hjelper deg, trenger du jo ikke fortsette å ta dem. (Men husk at det gjerne tar noen uker før du kan merke noe særlig effekt. Og kanskje må du prøve mer enn en type.)

Fra mitt ståsted har du ingenting å tape.

Hva har du hittil gjort for å bekjempe angsten? Lykke til.

[Gjest Dame55]

Jeg sliter også med panikkangst. Prøvde først cipramil, uten at det hjalp nevneverdig på panikkanfallene. Hadde panikkanfall flere ganger daglig. Nå går jeg på seroxat, og har gjort det et par år. Jeg merket raskt at det hjalp. Angsten kom, men snudde igjen like før den virkelig store panikken trådte til. Hender jo fortsatt at jeg får panikkanfall, men mye sjeldnere enn før.

Mitt råd er absolutt at du prøver medisiner. Hvis de mot formodning ikke hjelper deg, trenger du jo ikke fortsette å ta dem. (Men husk at det gjerne tar noen uker før du kan merke noe særlig effekt. Og kanskje må du prøve mer enn en type.)

Fra mitt ståsted har du ingenting å tape.

Hva har du hittil gjort for å bekjempe angsten? Lykke til.

Enig, med deg, "Også panikk", som jeg også skrev så har vi ingenting å tape. Man må nok prøve seg fram med de forskjellige typer "lykkepille", en hjelper for den ene og en annen for den andre. Synes det er bra at det finnes noe som kan hjelpe oss jeg, må være mye mere usunt å slite med denne angsten enn å ta disse pillene.

mvh

[Gjest har erfaring]

Det er mange mennesker som har mye positivt å si om antidepressiva. Jeg takker dem for at jeg lever i dag rett og slett. Jeg hadde en vanskelig periode med depresjon og angst. Jeg mistet konsentrasjonen og satt og fantaserte om å ta livet av meg, men kom alltid til at jeg ikke kunne pga. barna mine. Jeg hadde heller ikke lyst, og fant lysglimter her og der. Jeg fikk fantastisk oppfølging av fastlegen og psykolog, og har nå gått på cipramil i nesten to år. Livet er helt annet. Jeg har nedturer, men de er kortere og kortere og lenger imellom. Denne propagandaen mot lykkepillen er ikke rettferdig, men det er viktig å være klar over at den kan gi bivirkninger. I mitt tilfelle har den virkning på sexuallivet mitt, jeg får sjelden orgasme, når på en måte ikke de samme høydene som før. Jeg har nevnt dette for legen, og det er mulig at jeg kommer til å bytte over til et annet preparat til å finne ut om det fungerer bedre. Ellers kommer jeg til å bruke den i lang periode fremover. Jeg er nå i full jobb igjen, studerer litt og pusser opp leiligheten min. Jeg er politisk aktiv og har overskudd igjen til sosiale sammenkomster. Livet er aldeles herlig igjen som det var før. Jeg takker det en kombinasjon av medisinering og bra oppfølging. Jeg hadde aldri greid alene å komme meg utav mørket, men jeg greide å ta imot hjelp.

[frosken]

Det er mange mennesker som har mye positivt å si om antidepressiva. Jeg takker dem for at jeg lever i dag rett og slett. Jeg hadde en vanskelig periode med depresjon og angst. Jeg mistet konsentrasjonen og satt og fantaserte om å ta livet av meg, men kom alltid til at jeg ikke kunne pga. barna mine. Jeg hadde heller ikke lyst, og fant lysglimter her og der. Jeg fikk fantastisk oppfølging av fastlegen og psykolog, og har nå gått på cipramil i nesten to år. Livet er helt annet. Jeg har nedturer, men de er kortere og kortere og lenger imellom. Denne propagandaen mot lykkepillen er ikke rettferdig, men det er viktig å være klar over at den kan gi bivirkninger. I mitt tilfelle har den virkning på sexuallivet mitt, jeg får sjelden orgasme, når på en måte ikke de samme høydene som før. Jeg har nevnt dette for legen, og det er mulig at jeg kommer til å bytte over til et annet preparat til å finne ut om det fungerer bedre. Ellers kommer jeg til å bruke den i lang periode fremover. Jeg er nå i full jobb igjen, studerer litt og pusser opp leiligheten min. Jeg er politisk aktiv og har overskudd igjen til sosiale sammenkomster. Livet er aldeles herlig igjen som det var før. Jeg takker det en kombinasjon av medisinering og bra oppfølging. Jeg hadde aldri greid alene å komme meg utav mørket, men jeg greide å ta imot hjelp.

Bra innlegg!

Særlig likte jeg følgende setning: "Jeg hadde aldri greid alene å komme meg utav mørket, men jeg greide å ta imot hjelp."

Lykke til videre:-)

[namenick]

Jeg begynte med Cipralex for 2-3 uker siden.

Jeg skulle ha prøvd dette for lenge siden.

Har sagt nei til legen min i mange år.

Det er enormt bra, panikkangsten er helt forsvunnet.

Ingen bivirkninger.

Men jeg har ikke av den grunn tatt helt av med å oppsøke alt det fortapte.

Ser ingen grunn til å bli manisk.

Jeg smiler til verden, og tro det eller ei; verden smiler til meg.

Dette skrev jeg 31/7 (kunne ikke tro at det er samme personen):

Klaustrofobiske angstanfall

Jeg har angst for å gå i butikker, være i møter, snakke i forsamlinger osv. Det er igrunnen ikke så alvorlig, men det at jeg har blitt mer og mer isolert fra venner og familie er verre.

Jeg er nå 42 år, og har vært uføretrygdet i 15 år. For ca. 17 år siden da problemene toppet seg, var jeg pillemisbruker med overforbruk av Stesolid. Jeg sluttet å bruke piller i noen år, noe som gjorde at jeg ble mer og mer isolert.

Har begynt med Stesolid igjen, men det er ingen fare for overforbruk som tidligere. Kun 2-3 tabeletter i uka.

Legen min sier at Stesolid og "lykkepillen" er det eneste som hjelper i min tilstand. "Lykkepillen" ønsker jeg ikke å prøve.

Når jeg bestiller tid hos legen min så opplever jeg at det jeg sier ikke blir hørt, kanskje pga. at legen har dårlig tid, og jeg får da forklaringsproblemer pga. tidspress inne hos legen. Jeg har brukt samme lege i alle år.

Finnes det noen medisiner som hjelper mot klaustrofobiske angstattack? For jeg har vært sosialt isolert i over 10 år. Har lest at Kodein tabeletter hjelper. Paralgin Forte hjelper litt (2-3 timer), men kan bare ta Paralgin Forte 2-3 ganger i uken pga. bivirkninger. Det blir Stesolid og Paralgin Forte annenhver dag.

Angsten som av og til går over i depresjoner har jeg sånn noenlunde lært meg å leve med. Men det å gå ut har bare blitt verre og verre. Gå på besøk er det blitt helt slutt på. Til og med mine egne søsken og foreldre har jeg ikke hatt noe sosialt samvær med de siste 10 årene! Gikk ikke i min søsters bryllup. Jeg får også klaustrofobiske panikkanfall hjemme i min egen stue når noen kommer på besøk. Situasjonen er uutholdelig.

Har gått til psykolog tidligere. Dette med å oppsøke ("hoppe i det") situasjoner som jeg har angst for er prøvd. Jeg har ydmyket meg selv mer enn en gang. Resultatet er at angsten bare blir forsterket.

Finnes det noen medisiner for min tilstand som er bedre enn, eller altentativt for Stesolid og "lykkepillen"?

[webra]

Hei! Som du ser på innlegget før ditt så har jeg nettopp startet på en av lykkepillene som dem blir kalt. Har ikke slitt så mange år som deg, men i over 10 år og har kommet til at jeg prøver, har vel ingenting å tape. Prøvd så mye gjennom årene og hørt at så mange har god effekt av disse pillene. Jeg har også angst for piller og tar minst mulig, men kan disse hjelpe oss så vi får det bedre med oss selv så må da det være bedre enn å gå og lide. Panikkangst er også en av mine plager, men også bekymringsangst og fobier. Sliter også med fibromyalgi og depresjon. Håper på å føle mere glede jeg da og å slippe den angsten for alt, blir så sliten og lei den, helt utbrent. Legen min mener det er verdt og prøve og han er grei og lar meg komme til samtale annenhver uke nå i starten, altså følger meg godt opp. Etter ei knapp uke har jeg vel ikke så veldig lang erfaring, men som jeg skriver, jeg har allerede blitt roligere. Cipralex er en forholdsvis ny type med færre bibirkninger har det blitt meg fortalt og skal også hjelpe mot panikkangst. Det merket du nevner har ikke jeg blitt anbefalt, men kan jo være bra det også. Håper å høre hvordan det går med deg og ønsker deg lykke til.

mvh

Takk for svar... Jeg kan ikke garantere at jeg noen gang vil prøve disse lykkepillene, for som sagt er jeg altfor engstelig av meg til å starte opp med slikt, men jeg vurderer det likevel. Jeg leser alle svar med stor interesse, og er takknemlig for alle råd og erfaringer som kan deles med meg.

klem fra webra

[webra]

Jeg sliter også med panikkangst. Prøvde først cipramil, uten at det hjalp nevneverdig på panikkanfallene. Hadde panikkanfall flere ganger daglig. Nå går jeg på seroxat, og har gjort det et par år. Jeg merket raskt at det hjalp. Angsten kom, men snudde igjen like før den virkelig store panikken trådte til. Hender jo fortsatt at jeg får panikkanfall, men mye sjeldnere enn før.

Mitt råd er absolutt at du prøver medisiner. Hvis de mot formodning ikke hjelper deg, trenger du jo ikke fortsette å ta dem. (Men husk at det gjerne tar noen uker før du kan merke noe særlig effekt. Og kanskje må du prøve mer enn en type.)

Fra mitt ståsted har du ingenting å tape.

Hva har du hittil gjort for å bekjempe angsten? Lykke til.

Kjære "også panikk" Du spør hva jeg har gjort for å bekjempe angsten. Jeg har ikke helt klart å få bukt med den enda, men jeg bekjemper den på den måten at jeg har lært meg å stå i situasjoner og kjenne på anhsten og ikke flykte vekk fra den, og da går anfallene fortere over, det er min erfaring. Jeg prøver å fokusere på andre ting og gjøre noe som jeg liker.

Jeg er veldig glad i å synge, så for to år siden kjøpte jeg meg et karaokeanlegg, og gitar. Så lærte jeg meg å spille gitar på egenhånd, og nå er jeg blitt ganske så flink, sies det.. ) Noen proff blir jeg aldri, men jeg gjør noe jeg liker, og det er det viktigste for meg. Ellers så liker jeg å bruke min kreative side, og da har jeg alltid noe å holde på med, og kan "jage vekk" de verste anfallene mine med å ta frem noe av min hobby som jeg dyrker. Det viktigste av alt er å beholde humøret, og det har jeg mye av. Jeg er et sprudlende menneske, og ler mye av det meste. En god latter hver dag er medisin for meg, kanskje egentlig den beste medisin. Positive tanker er også bra. Jeg setter meg aldri ned og synes synd i meg selv, nei da kjefter jeg litt på meg selv heller .. " snakker hardt og bestemt" hehe..

Det høres kanskje rosenrødt ut, men tro meg, det er ikke alltid det, for noen ganger blir jeg bare sååå lei at jeg vet ikke bak frem på meg selv, og det er i de periodene jeg vurderer mest og prøve noe medisiner, men så er det alltid noe som får meg fra det.

Klem fra webra

[Gjest Også panikk]

Kjære "også panikk" Du spør hva jeg har gjort for å bekjempe angsten. Jeg har ikke helt klart å få bukt med den enda, men jeg bekjemper den på den måten at jeg har lært meg å stå i situasjoner og kjenne på anhsten og ikke flykte vekk fra den, og da går anfallene fortere over, det er min erfaring. Jeg prøver å fokusere på andre ting og gjøre noe som jeg liker.

Jeg er veldig glad i å synge, så for to år siden kjøpte jeg meg et karaokeanlegg, og gitar. Så lærte jeg meg å spille gitar på egenhånd, og nå er jeg blitt ganske så flink, sies det.. ) Noen proff blir jeg aldri, men jeg gjør noe jeg liker, og det er det viktigste for meg. Ellers så liker jeg å bruke min kreative side, og da har jeg alltid noe å holde på med, og kan "jage vekk" de verste anfallene mine med å ta frem noe av min hobby som jeg dyrker. Det viktigste av alt er å beholde humøret, og det har jeg mye av. Jeg er et sprudlende menneske, og ler mye av det meste. En god latter hver dag er medisin for meg, kanskje egentlig den beste medisin. Positive tanker er også bra. Jeg setter meg aldri ned og synes synd i meg selv, nei da kjefter jeg litt på meg selv heller .. " snakker hardt og bestemt" hehe..

Det høres kanskje rosenrødt ut, men tro meg, det er ikke alltid det, for noen ganger blir jeg bare sååå lei at jeg vet ikke bak frem på meg selv, og det er i de periodene jeg vurderer mest og prøve noe medisiner, men så er det alltid noe som får meg fra det.

Klem fra webra

Kjempefint at du gjør så mye selv for å bli kvitt angsten. Jeg synes absolutt ikke "lykkepiller" skal være det første man prøver. Men så vidt jeg kan skjønne følger du alle fornuftige råd for å bekjempe angsten. Og når den på tross av det hemmer deg i hverdagen er det vel på tide å prøve noe mer? Mitt råd er at du prøver "lykkepiller". Du har vel egentlig ikke så mye å tape?

Lykke til med valget.

[Gjest Lotus-Or.]

Takk for svar... Jeg kan ikke garantere at jeg noen gang vil prøve disse lykkepillene, for som sagt er jeg altfor engstelig av meg til å starte opp med slikt, men jeg vurderer det likevel. Jeg leser alle svar med stor interesse, og er takknemlig for alle råd og erfaringer som kan deles med meg.

klem fra webra

Skjønner godt at du er redd for å starte med medisiner. Listen over bivirkninger er jo lang som et vondt år. Heldigvis går de fleste over etter en uke eller to. Blir det for ille kan du jo slutte igjen.

Hva med beroligende medisiner som sobril, vival, stesolid? Bruker du det? Eller sovemedisiner? (Husker ikke hva som sto i hovedinnlegget.) På sikt er det mye tryggere å bruke antidepressiva.

Ta det opp med legen din, så kan dere i fellesskap finne ut hva som er best for deg. Lykke til.

[webra]

Skjønner godt at du er redd for å starte med medisiner. Listen over bivirkninger er jo lang som et vondt år. Heldigvis går de fleste over etter en uke eller to. Blir det for ille kan du jo slutte igjen.

Hva med beroligende medisiner som sobril, vival, stesolid? Bruker du det? Eller sovemedisiner? (Husker ikke hva som sto i hovedinnlegget.) På sikt er det mye tryggere å bruke antidepressiva.

Ta det opp med legen din, så kan dere i fellesskap finne ut hva som er best for deg. Lykke til.

Kjære lotus-or ..

Tusen takk for ditt engasjement. Nei, jeg bruker ikke noe annen medisin, men har prøvd både stesolid, vival og en sobril. *merk* bare en sobril Følte ingen effekt av dette, men selvfølgelig ga stesolid og vival en viss effekt,sikkert litt mer ro, tror jeg

Jeg kan ha 20 tabletter i flere år som jeg får utskrevet av lege, de går ut på dato før det er halvtomt. Jeg "hater" å ta piller, generelt så jeg vil prøve så godt jeg kan uten, men skjønner jo selv at det til tider at jeg burde ta en i ny og ned for å finne roen litt mer. Sovepiller har jeg aldri tatt foruten da jeg lå på sykehus for 3 år siden.

Jeg tenker at nå er det på tide å prøve noe, men likevel stopper det meg, for jeg er redd for diverse bivirkninger, og vet ikke om jeg vil takle det. Men tusen takk for innlegg/svar til meg, setter stor pris på det..

Klem fra

[webra]

Kjempefint at du gjør så mye selv for å bli kvitt angsten. Jeg synes absolutt ikke "lykkepiller" skal være det første man prøver. Men så vidt jeg kan skjønne følger du alle fornuftige råd for å bekjempe angsten. Og når den på tross av det hemmer deg i hverdagen er det vel på tide å prøve noe mer? Mitt råd er at du prøver "lykkepiller". Du har vel egentlig ikke så mye å tape?

Lykke til med valget.

kjære også panikk...

Nei, jeg har vel egentlig ikke noe å tape på å teste ut lykkepillen, men jeg er nok for feig for jeg er så redd for å få reaksjoner som er verre enn de jeg sliter med i dag. I perioder er jeg faktisk veldig bra, og jeg tror jeg har lært meg "å leve" med angsten, og takler den lettere nå enn før. Likevel er det jo perioder som jeg føler at jeg ikke takler noenting, bare det å gå på do er et slit. Men jeg tvinger meg selv ut en tur hver dag uansett hvordan jeg har det, for jeg klarer bare ikke å sitte inne og syns synd på meg selv, og jeg vet jo hva som skal til for å komme over den verste kneika.

Klem fra

[Gjest Vegard]

Jeg bruker Cipralex (2*10 mg. daglig) mot panikkangst & sosial fobi. De fungerer meget bra på meg. Brukte en del Sobril før, men trenger de ikke lenger.

Det tok ca. 3 uker før pillene begynnte å virke skikkelig..