Sorg

[Gjest anna lene]

Jeg mistet moren min for noen mnd. siden. Jeg fikk ikke reist i begravelsen p.g.a jeg fødte et barn da og bodde langt unna.

Jeg hadde veldig god kontakt med min mor, hun var en god venn. Hun døde helt brått.

Merker at jeg på en måte fortrenger sorgen. Hører ikke på musikk, legger vekk tøy som hun har strikket til barnet og orker ikke ha bilde av henne fremme med mere.

Er dette veldig feil måte å gjøre det på? Hvordan bør man bearbeide sorgen? Jeg synes jo at jeg har det best om jeg ikke blir minnet så veldig på henne. Hvordan mener du det er best at jeg skal bearbeide sorgen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her er det ikke rett og galt. Du skal gjøre det som er best for deg.

[Kizza1365380506]

Kondolerer! Jeg mistet min mor i fjor sommer. Jeg vet hva du går igjennom. Sorgen er helt individuell men du bør ikke prøve å fortrenge den. La den heller "bli en del av deg". Tenk på alle de gode minnene. Lag f.eks. ett album som du kan gi til barna/barnet når de(t) vokser til. Føl på smerten men ikke la den oppsluke deg. Det tar tid men smerten vil minke og minnet sårt.

Jeg fikk beskjed av min healer at jeg ikke hadde bearbeidet smerten etter at min far død, men jeg måtte ta meg av min mor og fikk ikke bearbeidet den. Nå 20 år etter sitter det altså fremdeles i kroppen. Gå ikke i den fellen.

Mvh

[PieLill]

Kondolerer, jeg føler med deg.

Slike ting, ikke minst bråe dødsfall, må man ta inn over seg i biter. Det finnes ingen fasit. Tror ofte at det er slik at fortrengning er en god overlevelsesmekanisme. Den hindrer at man får for store doser sorg på en gang. Selvsagt kan man gå for langt i å fortrenge, på samme måte som man kan gå for langt i å elte seg i sorg og tragedie.

Det er viktig at du holder fast på at du har et liv her og nå. Ofte er hverdagens normalitet og nødvendigheter en bærebjelke i å komme seg gjennom stormene.

Om du fortrenger nå, er det ikke sikkert du gjør det om et halvt år. En del av å bearbeide sorgen er å "prøve ut" nye måter å håndtere den på og nye måter å se det på.

Snakker man med en person i en sorgprosess over tid, vil man ofte oppleve at måten de snakker å føler på varierer mye.

Det beste er at du kjenner etter hva som er riktig for deg. Ikke la deg styre av forventninger om hvordan det bør gjøres. Du trenger ikke bevise hvor høyt du verdsatte din mor, ved å sørge på en bestemt måte.

Den aller beste måten du kan hedre din mors minne på er å ta deg gjennom dette som best du kan, og ta deg godt av hennes barnebarn.

mvh

[Gjest Huii]

Her er det ikke rett og galt. Du skal gjøre det som er best for deg.

Kondolerer Anna Lene.

Føler med deg..

Nils H Dalh,du kunne vel ha kommet med noen råd,kanskje et mer utfyllende svar,betaler jo for det..

[Gjest grattis]

Kondolerer Anna Lene.

Føler med deg..

Nils H Dalh,du kunne vel ha kommet med noen råd,kanskje et mer utfyllende svar,betaler jo for det..

Neida, det er gratis for brukerne :-)

[Gjest gladmor]

Jeg er ikke ekspert på området. Men jeg har opplevd sterk sorg i det min far døde foran øynene mine.

Jeg valgte lese om emnet. Lese for å finne ut at "alt var lov". Lov å hyle og skrike, og lov å gå inn og ut av sorgen. Det sistnevnte følte jeg viktig. At det var lov å kose seg med venner, og sånn sett ta "pause" fra sorg. Det betyr jo ikke at man er mindre glad i den man mistet!

Folk sørger ulikt. Og alle måter burde være OK. For vi er jo forskjellige.

Min bror som var mer knyttet til min far enn meg, sørget annerledes enn meg. Han "fortrengte" sorgen mer.

Årene har gått, og vi har det bra begge to. Vi savner han, men sorgen har roet seg.