Depresjon

[Gjest haho]

Har vært sammen med en kar i snart 1 år nå - mest kun i helger da vi bor langt fra hverandre. De siste månedene har vi jobbet hardt begge to, både med jobb og nytt hus som han har flyttet inn i. Vi har stått på for å bli ferdig, slik at vi kunne gjøre andre ting i helgene, men alltid er det noe som må gjøres. Helgen og kvelden går til søvn i hver vår stol. Vi dro på hytta for å slappe av, jakte etc. Lørdagskvelden bare gikk han og la seg helt uten videre kl.23.00. Forsto ingenting. Neste dag snakket han nesten ikke til meg.Ettersom vi har jobbet så mye og jeg synes han har vist meg liten oppmerksomhet - jeg har for det meste tatt initiativ - så endte det med en kraftig depresjon på meg. Ut i uka fortalte han meg at han ble bare helt plutselig forferdelig deppa. Han kunne ikke prate med meg heller når det kom over ham, for han ville bare være alene. Har ikke snakket med ham på en uke nå. Orker ikke ringe ham; vil ikke at han skal dra meg med ned i søla. Han har ringt en gang når jeg var ute og gikk en kveld. Orket ikke ringe opp. Har en tøff jobbsituasjon for tiden, så jeg må nesten distansere meg. Skal jeg vente på ham til "han finner seg selv igjen" eller hva ville du gjort?

[Gjest depressio mentis]

Jeg ville nok holdt meg unna, mest fordi jeg ønsker at folk holder seg unna meg når jeg får mine depressive anfall.

[Sofapus]

Burde dere ikke stille opp for hverandre, både i tykt og tynt?

[Gjest haho]

Burde dere ikke stille opp for hverandre, både i tykt og tynt?

Mener også at man skal være der for hverandre, men når man ikke kan være åpen om tingene, så blir det slik at jeg føler det er meg det er noe i veien med. Nå har jeg jobbet og slitt for at han skal komme seg inn i huset sitt - har koset meg - men det er aldri takk, en blomst eller annen oppmerksomhet som viser at han setter pris på det jeg gjør. Da går tankene til om at det var godt å ha meg der så lenge han trengte min hjelp. Han var så god før, men nå er det sjelden han kommer og gir meg en klem engang. Plages også med tunge tanker innimellom og trekker meg også unna venner til tider, men han og jeg skulle da være de absolutt nærmeste for hverandre. Ihvertfall være så åpen og kunne si at jeg vil være alene uten at det har noe med deg å gjøre.