elendige helse norge!!

[Gjest *sint*]

eg blir så frustrert og sint!

kvifor blir ikkje me med psykiske lidelser hørt!!!

neida, putt i oss medisiner, så utsetter me problema litt til!

eg sitter aleine, er veldig lei meg, "anfalla" kjem med gjevne mellomrom, og kven kan ein be om hjelp??

må ein skade seg sjølv, prøve å ta sitt liv først??

nei det har eg prøvd, fekk ingen hjelp!

*sint****

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Siden du ikke har noe bedre å gjøre i kveld, hadde det vært interessant om du kunne skrive ned hvordan du mener at det burde ha vært.

Hvordan skulle ditt behandlingsopplegg sett ut dersom du fikk bestemme helt selv?

[Gjest Vaktbikkja]

Siden du ikke har noe bedre å gjøre i kveld, hadde det vært interessant om du kunne skrive ned hvordan du mener at det burde ha vært.

Hvordan skulle ditt behandlingsopplegg sett ut dersom du fikk bestemme helt selv?

"Siden du ikke har noe bedre å gjøre"

Sitat slutt.

Hva for slags arrogant svar er dette? Og det attpåtil fra en såkalt fagperson? Og enda verre: til et menneske som ikke får ønsket hjelp fra nettopp hr. Doktors opphøyde profesjon?

Jeg synes en unnskyldning er på sin plass.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Siden du ikke har noe bedre å gjøre"

Sitat slutt.

Hva for slags arrogant svar er dette? Og det attpåtil fra en såkalt fagperson? Og enda verre: til et menneske som ikke får ønsket hjelp fra nettopp hr. Doktors opphøyde profesjon?

Jeg synes en unnskyldning er på sin plass.

Det var overhode ikke meningen å være arrogant.

Årelang erfaring har dog vist meg at mange misfornøyde vet svært godt hav de er misfornøyd med.

Når de derimot blir spurt hva de ønsker seg (jeg starter nesten all pasientkont med det spørsmålet), blir nesten alle svar skyldig. Det har de aldri tenkt på bortsett fra generelle svar som "å få hjælp", "bli bedre/frisk" osv.

Å tenke over hva en ønsker seg, kan være klargjørende for en selv samt hjelpe en til bedre å rette sine bestillinger til helsevesenet.

Økt brukermedvirkning setter også krav til brukerne.

Om alle personer kunne presentere sine ønsker og kravspesifikasjoner like tydelig når de søker helsehjelp som når de handler komfyr, ville både de og hjelperne få et bedre liv.

[Gjest Mora2]

Det var overhode ikke meningen å være arrogant.

Årelang erfaring har dog vist meg at mange misfornøyde vet svært godt hav de er misfornøyd med.

Når de derimot blir spurt hva de ønsker seg (jeg starter nesten all pasientkont med det spørsmålet), blir nesten alle svar skyldig. Det har de aldri tenkt på bortsett fra generelle svar som "å få hjælp", "bli bedre/frisk" osv.

Å tenke over hva en ønsker seg, kan være klargjørende for en selv samt hjelpe en til bedre å rette sine bestillinger til helsevesenet.

Økt brukermedvirkning setter også krav til brukerne.

Om alle personer kunne presentere sine ønsker og kravspesifikasjoner like tydelig når de søker helsehjelp som når de handler komfyr, ville både de og hjelperne få et bedre liv.

Jammen, herregud, det er da vel ikke sikkert at personer med store problemer er i stand til å vite/se hva de trenger/hva de ønsker seg? Det eneste de har i hodet sitt er at de ønsker å bli bedre/friske.

Det er jo derfor man har fagpersoner til å hjelpe dem med å finne ut hva slags behandling man trenger, å se ting klarere etc.

Skal man bare komme med en "bestilling" til legen/psykiateren, da liksom? Er ikke sikkert at den som er syk vet hva som er best for seg.

Det er jo dere fagpersoner som sitter med kompetansen og erfaringen!

Dette svaret var verre enn ditt første!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jammen, herregud, det er da vel ikke sikkert at personer med store problemer er i stand til å vite/se hva de trenger/hva de ønsker seg? Det eneste de har i hodet sitt er at de ønsker å bli bedre/friske.

Det er jo derfor man har fagpersoner til å hjelpe dem med å finne ut hva slags behandling man trenger, å se ting klarere etc.

Skal man bare komme med en "bestilling" til legen/psykiateren, da liksom? Er ikke sikkert at den som er syk vet hva som er best for seg.

Det er jo dere fagpersoner som sitter med kompetansen og erfaringen!

Dette svaret var verre enn ditt første!

Poenget er ikke at en skal ha svaret, men at en begynner å tenke over det. Ved å starte med det, begynner en på en klargjørende prosess som vil være til stor hjelp for en selv og for behandlingen.

Uansett hvilket forhold det er i livet som en er misfornøyd med, vil det være nyttig å bevisstgjøre seg selv på hva det er som skal til for at en blir fornøyd.

Alle har vel vært borte i ustagn fra noen om at "X forstår meg ikke". Dette møter jeg ofte i psykiatrien. X kan være partner, medarbeider, sjef, forelder osv.

Alltid når jeg møter slike utsagn spør jeg: "Hva skulle X gjøre/ikke gjøre, si/ikke si for at du skulle føle at h*n forsto deg". Så godt som aldri har jeg opplevd at noen kan svare på dette ved første forsøk. Hvordan skal en da føle at noen forstår en når en ikke vet hva som skal til?

Konklusjon fra min side: Det er enkelt å være misfornøyd. Det kan alle få til. Det løser dog ingen problemer. Mer konstruktivt er det å starte en tankevirksomhet hvor en prøver å klargjøre hva som skulle til for å gjøre en fornøyd. Deretter lage en strategi for hvordan en skal nå målet.

Hvordan kan en nå et mål uten å vite hva og hvor det er? En kan ofte trenge hjelp i denne prosessen, men det er nyttig å starte selv.

[Gjest Mora2]

Poenget er ikke at en skal ha svaret, men at en begynner å tenke over det. Ved å starte med det, begynner en på en klargjørende prosess som vil være til stor hjelp for en selv og for behandlingen.

Uansett hvilket forhold det er i livet som en er misfornøyd med, vil det være nyttig å bevisstgjøre seg selv på hva det er som skal til for at en blir fornøyd.

Alle har vel vært borte i ustagn fra noen om at "X forstår meg ikke". Dette møter jeg ofte i psykiatrien. X kan være partner, medarbeider, sjef, forelder osv.

Alltid når jeg møter slike utsagn spør jeg: "Hva skulle X gjøre/ikke gjøre, si/ikke si for at du skulle føle at h*n forsto deg". Så godt som aldri har jeg opplevd at noen kan svare på dette ved første forsøk. Hvordan skal en da føle at noen forstår en når en ikke vet hva som skal til?

Konklusjon fra min side: Det er enkelt å være misfornøyd. Det kan alle få til. Det løser dog ingen problemer. Mer konstruktivt er det å starte en tankevirksomhet hvor en prøver å klargjøre hva som skulle til for å gjøre en fornøyd. Deretter lage en strategi for hvordan en skal nå målet.

Hvordan kan en nå et mål uten å vite hva og hvor det er? En kan ofte trenge hjelp i denne prosessen, men det er nyttig å starte selv.

Dette svaret var bra, ja, men hvorfor kostet du ikke på deg dette svaret til innleggsskriveren i sta, som sikkert hadde trengt dét bedre enn det svaret du faktisk gav?

[Sør]

Jammen, herregud, det er da vel ikke sikkert at personer med store problemer er i stand til å vite/se hva de trenger/hva de ønsker seg? Det eneste de har i hodet sitt er at de ønsker å bli bedre/friske.

Det er jo derfor man har fagpersoner til å hjelpe dem med å finne ut hva slags behandling man trenger, å se ting klarere etc.

Skal man bare komme med en "bestilling" til legen/psykiateren, da liksom? Er ikke sikkert at den som er syk vet hva som er best for seg.

Det er jo dere fagpersoner som sitter med kompetansen og erfaringen!

Dette svaret var verre enn ditt første!

Hei,

Hvis personen er i stand til å være misfornøyd (tenke etter og si "jeg liker ikke dette"), så kan det jo godt være at personen også er i stand til å informere om hva vedkommende "liker".

Alternativt, hvis du umyndiggjør pasientene så til de grader at de ikke kan fortelle hva de forventer, så må du også umyndiggjøre dem slik at ingen lytter til klagene deres.

Ingen er vel syke på en måte som gjør at de bare kan se "hva som er galt" og ikke "hva som kan være riktig"?

Med vennlig hilsen

[cathlin]

Jammen, herregud, det er da vel ikke sikkert at personer med store problemer er i stand til å vite/se hva de trenger/hva de ønsker seg? Det eneste de har i hodet sitt er at de ønsker å bli bedre/friske.

Det er jo derfor man har fagpersoner til å hjelpe dem med å finne ut hva slags behandling man trenger, å se ting klarere etc.

Skal man bare komme med en "bestilling" til legen/psykiateren, da liksom? Er ikke sikkert at den som er syk vet hva som er best for seg.

Det er jo dere fagpersoner som sitter med kompetansen og erfaringen!

Dette svaret var verre enn ditt første!

Jeg syns NHD gav et veldig godt svar. Det er en bevisstgjøringsprosess en kan vokse på når en tenker igjennom hva en ønsker seg av hjelp, og hvordan en kan bli bedre. Det hjelper en også til å ta ansvar for seg selv, og minsker følelsen av "hjelpeløshet" når en blir bevisst hva en vil, og hvordan en kan oppnå det. Behanldere/fagpersoner er gode å ha for å hjelpe til, gi råd osv i behandlingprosessen, men mye er opp til en selv, stort sett. Jeg syns det er fint å vite at en kan velge og styre sitt eget liv. En frigjørende tanke.

mvh

[Gjest Mora2]

Jeg syns NHD gav et veldig godt svar. Det er en bevisstgjøringsprosess en kan vokse på når en tenker igjennom hva en ønsker seg av hjelp, og hvordan en kan bli bedre. Det hjelper en også til å ta ansvar for seg selv, og minsker følelsen av "hjelpeløshet" når en blir bevisst hva en vil, og hvordan en kan oppnå det. Behanldere/fagpersoner er gode å ha for å hjelpe til, gi råd osv i behandlingprosessen, men mye er opp til en selv, stort sett. Jeg syns det er fint å vite at en kan velge og styre sitt eget liv. En frigjørende tanke.

mvh

Enig i utg.pkt., men det er ikke alle som er i stand til det, kommer helt an på hvilke problemer det her er snakk om.

Derfor er det litt farlig av en psykiater å svare slik han gjorde først, mener jeg.

[cathlin]

Enig i utg.pkt., men det er ikke alle som er i stand til det, kommer helt an på hvilke problemer det her er snakk om.

Derfor er det litt farlig av en psykiater å svare slik han gjorde først, mener jeg.

Hvordan tolket du det som farlig?

mvh

[Gjest Mora2]

Hei,

Hvis personen er i stand til å være misfornøyd (tenke etter og si "jeg liker ikke dette"), så kan det jo godt være at personen også er i stand til å informere om hva vedkommende "liker".

Alternativt, hvis du umyndiggjør pasientene så til de grader at de ikke kan fortelle hva de forventer, så må du også umyndiggjøre dem slik at ingen lytter til klagene deres.

Ingen er vel syke på en måte som gjør at de bare kan se "hva som er galt" og ikke "hva som kan være riktig"?

Med vennlig hilsen

Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror at man kan være så langt nede at man ikke ser annet enn svart, er kun negativ og misfornøyd ja. Og da kan man nok ikke klare å mobilisere krefter til å si hva man tror er riktig og ikke riktig for seg selv.

Men det kommer helt an på fra "sak" til "sak".

Men selvfølgelig er det vanskelig å være psykiater eller annen fagperson, når man ikke har noe sted å begynne.

Men jeg synes ikke man kan sammenligne det med å kjøpe en komfyr, da.

[Gjest Mora2]

Hvordan tolket du det som farlig?

mvh

Hvis en person er så langt nede at han/hun er nær ved å ta livet sitt, så kan et slikt svar være det som får vedkommende til å gjøre det. Det var slik jeg mente "farlig".

Må trå litt varsomt, ihvertfall med første svaret, for å se hva personen tåler å høre.

Er man langt nede og får et sånt svar, så blir man ikke mer positiv av det tror jeg.

[Sør]

Jeg vet ikke sikkert, men jeg tror at man kan være så langt nede at man ikke ser annet enn svart, er kun negativ og misfornøyd ja. Og da kan man nok ikke klare å mobilisere krefter til å si hva man tror er riktig og ikke riktig for seg selv.

Men det kommer helt an på fra "sak" til "sak".

Men selvfølgelig er det vanskelig å være psykiater eller annen fagperson, når man ikke har noe sted å begynne.

Men jeg synes ikke man kan sammenligne det med å kjøpe en komfyr, da.

Hei,

De fleste som går til en behandler er ikke så syke at de ikke kan forklare hva de forventer. (Om forventningen er realistiske er selvsagt en annen sak.)

Poenget med "komfyr" var vel at folk flest bruker en del tid på å bestemme seg hvilken komfyr de skal ha, men ikke tenker over hva de forventer av behandlingen (enda behandling åpenbart er langt viktigere enn valg av komfyr!).

Med vennlig hilsen

[Gjest Mora2]

Hei,

De fleste som går til en behandler er ikke så syke at de ikke kan forklare hva de forventer. (Om forventningen er realistiske er selvsagt en annen sak.)

Poenget med "komfyr" var vel at folk flest bruker en del tid på å bestemme seg hvilken komfyr de skal ha, men ikke tenker over hva de forventer av behandlingen (enda behandling åpenbart er langt viktigere enn valg av komfyr!).

Med vennlig hilsen

Ja, men grunnen til at jeg svarte det jeg svarte var at *sint* nettopp skrev at h*n hadde prøvd å ta sitt eget liv, men fortsatt ikke fikk hjelp. Og da er man jo ganske langt nede vil jeg tro.

Derfor mener jeg man bør trå litt mer varsomt i starten når man gir svar til et slikt innlegg.

[cathlin]

Hvis en person er så langt nede at han/hun er nær ved å ta livet sitt, så kan et slikt svar være det som får vedkommende til å gjøre det. Det var slik jeg mente "farlig".

Må trå litt varsomt, ihvertfall med første svaret, for å se hva personen tåler å høre.

Er man langt nede og får et sånt svar, så blir man ikke mer positiv av det tror jeg.

Forstår at du ønsker å støtte innsenderen. Men skjønner ikke helt hvordan du mener det er farlig å oppfordre noen tenke i gjennom hva de ønsker av hjelp (?) -for å hjelpe.

mvh

[Gjest Mora2]

Forstår at du ønsker å støtte innsenderen. Men skjønner ikke helt hvordan du mener det er farlig å oppfordre noen tenke i gjennom hva de ønsker av hjelp (?) -for å hjelpe.

mvh

Nei, jeg mener ikke at det er farlig å oppfordre noen til å tenke igjennom disse tingene, men det var mest tonen i svaret hans.

Der har jo både jeg, *sint* og Vaktbikkja reagert på samme måte.

[Gjest Vaktbikkja]

Det var overhode ikke meningen å være arrogant.

Årelang erfaring har dog vist meg at mange misfornøyde vet svært godt hav de er misfornøyd med.

Når de derimot blir spurt hva de ønsker seg (jeg starter nesten all pasientkont med det spørsmålet), blir nesten alle svar skyldig. Det har de aldri tenkt på bortsett fra generelle svar som "å få hjælp", "bli bedre/frisk" osv.

Å tenke over hva en ønsker seg, kan være klargjørende for en selv samt hjelpe en til bedre å rette sine bestillinger til helsevesenet.

Økt brukermedvirkning setter også krav til brukerne.

Om alle personer kunne presentere sine ønsker og kravspesifikasjoner like tydelig når de søker helsehjelp som når de handler komfyr, ville både de og hjelperne få et bedre liv.

Jeg synes setningen "siden du ikke har noe bedre å gjøre" var ytterst arrogant.

De fleste av oss som deltar i forumet kjenner ikke deg, vi ser ikke kroppsspråket ditt eller mimikken din. Det vet du sikkert godt, men jeg fristes til å minne om det. Kan godt hende du var spøkefull, men da får du jammen slenge på en smiley.

Innlegget mitt var også farget av et annet av dine svar, til ei ung jente som ikke har tatt til seg verken vått eller tørt på 3 døgn pga spiseforstyrrelse.

Jeg _pleier_ ikke ta ting i verste mening, men da må jeg innrømme at jeg hoppet i stolen.

I stedet for å be en person om å "bestemme" seg for å drikke vann burde du bedt henne oppsøke lege umiddelbart.

Greit nok at at et nettsted som dette ikke skal erstatte lege, men når et menneske åpenbart er i fare bør man i det minste be dem oppsøke hjelp. Folk dør av spiseforstyrrelser, og når de ikke drikker heller burde alle varselklokker kime.

Selv om regelverket på dr. Online fritar dere for ansvar (og slik må det være, antar jeg) synes jeg både moral og etikk tilsier at man gir litt mer enn det som gir inntrykk av uengasjert venstrehåndsarbeid. Synes jeg.

Sakset fra deres eget regelverk:

"Vær forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Husk at det er lett å såre andre."

Forøvrig ønsker jeg alle, også NHD, en fortreffelig helg.

[Gjest Mora2]

Jeg synes setningen "siden du ikke har noe bedre å gjøre" var ytterst arrogant.

De fleste av oss som deltar i forumet kjenner ikke deg, vi ser ikke kroppsspråket ditt eller mimikken din. Det vet du sikkert godt, men jeg fristes til å minne om det. Kan godt hende du var spøkefull, men da får du jammen slenge på en smiley.

Innlegget mitt var også farget av et annet av dine svar, til ei ung jente som ikke har tatt til seg verken vått eller tørt på 3 døgn pga spiseforstyrrelse.

Jeg _pleier_ ikke ta ting i verste mening, men da må jeg innrømme at jeg hoppet i stolen.

I stedet for å be en person om å "bestemme" seg for å drikke vann burde du bedt henne oppsøke lege umiddelbart.

Greit nok at at et nettsted som dette ikke skal erstatte lege, men når et menneske åpenbart er i fare bør man i det minste be dem oppsøke hjelp. Folk dør av spiseforstyrrelser, og når de ikke drikker heller burde alle varselklokker kime.

Selv om regelverket på dr. Online fritar dere for ansvar (og slik må det være, antar jeg) synes jeg både moral og etikk tilsier at man gir litt mer enn det som gir inntrykk av uengasjert venstrehåndsarbeid. Synes jeg.

Sakset fra deres eget regelverk:

"Vær forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Husk at det er lett å såre andre."

Forøvrig ønsker jeg alle, også NHD, en fortreffelig helg.

Enig i det du skriver her!

[Dorthe]

Det var overhode ikke meningen å være arrogant.

Årelang erfaring har dog vist meg at mange misfornøyde vet svært godt hav de er misfornøyd med.

Når de derimot blir spurt hva de ønsker seg (jeg starter nesten all pasientkont med det spørsmålet), blir nesten alle svar skyldig. Det har de aldri tenkt på bortsett fra generelle svar som "å få hjælp", "bli bedre/frisk" osv.

Å tenke over hva en ønsker seg, kan være klargjørende for en selv samt hjelpe en til bedre å rette sine bestillinger til helsevesenet.

Økt brukermedvirkning setter også krav til brukerne.

Om alle personer kunne presentere sine ønsker og kravspesifikasjoner like tydelig når de søker helsehjelp som når de handler komfyr, ville både de og hjelperne få et bedre liv.

Det er ikke sant. Det gjelder kanskje innen psykiatrien der det faktisk er satt inn endel ressurser. Andre opplever at alle helpetiltak innen helsevesenet blir rasert og det blir ingen ting tilbake.

Det å vite hva man trenger kan være ganske enkelt det men når man må vente i årevis på det man trenger, kan man ikke skylde på manglende brukerstyring.