elendige helse norge!!

[Gjest Ninanja]

Det var overhode ikke meningen å være arrogant.

Årelang erfaring har dog vist meg at mange misfornøyde vet svært godt hav de er misfornøyd med.

Når de derimot blir spurt hva de ønsker seg (jeg starter nesten all pasientkont med det spørsmålet), blir nesten alle svar skyldig. Det har de aldri tenkt på bortsett fra generelle svar som "å få hjælp", "bli bedre/frisk" osv.

Å tenke over hva en ønsker seg, kan være klargjørende for en selv samt hjelpe en til bedre å rette sine bestillinger til helsevesenet.

Økt brukermedvirkning setter også krav til brukerne.

Om alle personer kunne presentere sine ønsker og kravspesifikasjoner like tydelig når de søker helsehjelp som når de handler komfyr, ville både de og hjelperne få et bedre liv.

Har nærmest sluttet å si hva jeg ønsker meg av psykiatrien. Er man så klar at man kan formidle ønsker så regnes man som for frisk av psykiatrien og får ikke behandling. Dette er hverdagen i psykiatrien på Oslo Øst. Du SKAL ikke kreve noe. Du SKAL ikke ønske deg noenting. og iallefall ikke gi konstruktive tilbakemeldinger på hva som er feil. Og du må for all del ikke si at du føler deg bra en periode. Da får du ikke time før om to måneder

Så det er den store feilen. Håper egentlig folk er uenige i det.

[Gjest er litt enig]

Har nærmest sluttet å si hva jeg ønsker meg av psykiatrien. Er man så klar at man kan formidle ønsker så regnes man som for frisk av psykiatrien og får ikke behandling. Dette er hverdagen i psykiatrien på Oslo Øst. Du SKAL ikke kreve noe. Du SKAL ikke ønske deg noenting. og iallefall ikke gi konstruktive tilbakemeldinger på hva som er feil. Og du må for all del ikke si at du føler deg bra en periode. Da får du ikke time før om to måneder

Så det er den store feilen. Håper egentlig folk er uenige i det.

Jeg har iallefall fått inntrykk av at man ikke kan si at man er misfornøyd med ting, og ikke si at man føler at man ikke kommer noen vei...

Har også fått inntrykk av at hvis man er ressurssterk person blir man skrevet ut pga man er for frisk...

Psykiatrien er nok mest baserte på folk som ikke er så ressurssterke

[Gjest *sint*]

Siden du ikke har noe bedre å gjøre i kveld, hadde det vært interessant om du kunne skrive ned hvordan du mener at det burde ha vært.

Hvordan skulle ditt behandlingsopplegg sett ut dersom du fikk bestemme helt selv?

kva er det for eit svar??

at eg ikkje har noke betre å gjere!??

eg tror de fleste er einige i at helsenorge er taletløst.

første som må til er at folk med psykiske lidelser blir tatt seriøst!

eg kjem rett fra legevakten no, ventet i 2 timer! fekk vival, og reis heim og legg deg..joda, det var rigtig innstilling fra legen! NOT!

eg er ei tikkende bombe, og ber om hjelp, men neida, putt i med medisiner så utsetter me problema. flott!!

norge har penger til å forbedre og sette fokus på psykriatrien, men me er ei gruppe svake mennesker som ikkje blir tatt seriøst før me skader oss sjølv eller andre, det er gjerne litt seint da..

men selfølgelig betre om me tar sjølvmord, for da slipper systemet ta ansvar, og dei sparer penger!

[Gjest *sint*]

Har nærmest sluttet å si hva jeg ønsker meg av psykiatrien. Er man så klar at man kan formidle ønsker så regnes man som for frisk av psykiatrien og får ikke behandling. Dette er hverdagen i psykiatrien på Oslo Øst. Du SKAL ikke kreve noe. Du SKAL ikke ønske deg noenting. og iallefall ikke gi konstruktive tilbakemeldinger på hva som er feil. Og du må for all del ikke si at du føler deg bra en periode. Da får du ikke time før om to måneder

Så det er den store feilen. Håper egentlig folk er uenige i det.

er desverre heilt einig.

[Gjest *sint*]

Jammen, herregud, det er da vel ikke sikkert at personer med store problemer er i stand til å vite/se hva de trenger/hva de ønsker seg? Det eneste de har i hodet sitt er at de ønsker å bli bedre/friske.

Det er jo derfor man har fagpersoner til å hjelpe dem med å finne ut hva slags behandling man trenger, å se ting klarere etc.

Skal man bare komme med en "bestilling" til legen/psykiateren, da liksom? Er ikke sikkert at den som er syk vet hva som er best for seg.

Det er jo dere fagpersoner som sitter med kompetansen og erfaringen!

Dette svaret var verre enn ditt første!

takker for støtten!!

[frosken]

Jeg synes setningen "siden du ikke har noe bedre å gjøre" var ytterst arrogant.

De fleste av oss som deltar i forumet kjenner ikke deg, vi ser ikke kroppsspråket ditt eller mimikken din. Det vet du sikkert godt, men jeg fristes til å minne om det. Kan godt hende du var spøkefull, men da får du jammen slenge på en smiley.

Innlegget mitt var også farget av et annet av dine svar, til ei ung jente som ikke har tatt til seg verken vått eller tørt på 3 døgn pga spiseforstyrrelse.

Jeg _pleier_ ikke ta ting i verste mening, men da må jeg innrømme at jeg hoppet i stolen.

I stedet for å be en person om å "bestemme" seg for å drikke vann burde du bedt henne oppsøke lege umiddelbart.

Greit nok at at et nettsted som dette ikke skal erstatte lege, men når et menneske åpenbart er i fare bør man i det minste be dem oppsøke hjelp. Folk dør av spiseforstyrrelser, og når de ikke drikker heller burde alle varselklokker kime.

Selv om regelverket på dr. Online fritar dere for ansvar (og slik må det være, antar jeg) synes jeg både moral og etikk tilsier at man gir litt mer enn det som gir inntrykk av uengasjert venstrehåndsarbeid. Synes jeg.

Sakset fra deres eget regelverk:

"Vær forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Husk at det er lett å såre andre."

Forøvrig ønsker jeg alle, også NHD, en fortreffelig helg.

Mange av de som skriver her inne har lang erfaring med psykiatri virker det som. Mange er også¨"gjengangere" i forhold til det å ende opp i krisesituasjoner, og for en del er det vel slik at det å lage en krisesituasjon er eneste måten de tror de kan oppnå noe på.

Dersom man hver gang noen sier at de er fortvilet eller handler destruktivt skal "klappe de på skulderen" og be dem oppsøke lege, så er man vel med på å forsterke tendensen til å lage kriser i stedet for å lete etter løsninger.

Det som er bra med dette forumet er at det ofte vil være ganske stor forskjell på de svarene som gir. Noen er kjempeflinke til å være støttende og positive, mens andre finner det mer meningsfylt å være konfronterende i større grad.

[frosken]

kva er det for eit svar??

at eg ikkje har noke betre å gjere!??

eg tror de fleste er einige i at helsenorge er taletløst.

første som må til er at folk med psykiske lidelser blir tatt seriøst!

eg kjem rett fra legevakten no, ventet i 2 timer! fekk vival, og reis heim og legg deg..joda, det var rigtig innstilling fra legen! NOT!

eg er ei tikkende bombe, og ber om hjelp, men neida, putt i med medisiner så utsetter me problema. flott!!

norge har penger til å forbedre og sette fokus på psykriatrien, men me er ei gruppe svake mennesker som ikkje blir tatt seriøst før me skader oss sjølv eller andre, det er gjerne litt seint da..

men selfølgelig betre om me tar sjølvmord, for da slipper systemet ta ansvar, og dei sparer penger!

Hvordan kunne en person på legevakten løse dine problemer en søndag kveld?

Det er ikke bare psykiatriske pasienter som må vente på legevakten, og det er heller ikke bare i psykiatrien det er kapasitetsproblemer.

Du har forøvrig fortsatt ikke gjort noe forsøk på å besvare det opprinnelige spørsmålet til NHD. Det hadde vært interessant å se hvilke tanker du har om hva som kan hjelpe deg.

[frosken]

Har nærmest sluttet å si hva jeg ønsker meg av psykiatrien. Er man så klar at man kan formidle ønsker så regnes man som for frisk av psykiatrien og får ikke behandling. Dette er hverdagen i psykiatrien på Oslo Øst. Du SKAL ikke kreve noe. Du SKAL ikke ønske deg noenting. og iallefall ikke gi konstruktive tilbakemeldinger på hva som er feil. Og du må for all del ikke si at du føler deg bra en periode. Da får du ikke time før om to måneder

Så det er den store feilen. Håper egentlig folk er uenige i det.

I Oslo finnes det svært mange privatpraktiserende terapeuter (med de samme egenandeler som i det offentlige) som er villig til å gi langvarig terapi til motiverte pasienter.

Hele systemet i Oslo er bygd opp slik at langvarig individualterapi stort sett foregår i privat praksis, mens DPS tar det mest akutte samt oppfølgning av "tungpsykiatri".

[dog1365380703]

Ja, men grunnen til at jeg svarte det jeg svarte var at *sint* nettopp skrev at h*n hadde prøvd å ta sitt eget liv, men fortsatt ikke fikk hjelp. Og da er man jo ganske langt nede vil jeg tro.

Derfor mener jeg man bør trå litt mer varsomt i starten når man gir svar til et slikt innlegg.

Hei "sint"

Du er ikke alene om å være sint.

Av og til lurer jeg på hvorfor man ikke like godt dropper leger, psykologer barnevern og heller setter ut pilleautomater.

Er møkk lei av at piller skal være løsning i en hver sammenheng.

Er møkk lei av å bli sett på som en idiot av et arrogant system som "vet hva som er best for meg" uten å i det hele tatt vite noe om hvilke bakgrunn jeg har for mine problemer.

Er møkk lei av et system som ikke har mer fantasi enn å hive piller i alt og alle samme hva årsaken er.

Er også møkk lei av at det er blitt helt lovlig å gjøre hva som helst så lenge det er til statens vinning.

Akkurat nå er situasjonen den at hvis ikke jeg spiser tabellettene mine (som VIRKELIG gjør meg syk) og blir kvitt angsten fortest mulig slik at jeg kan komme meg i jobb, så blir jeg fratatt alle rettigheter.

Jeg var fratatt alle rettigheter allerede som barn og ikke faen om et dritt system skal få trykke meg enda lenger ned i driten.

Kom igjen hvis en politiker eller en sportsutøver blir syk her i landet...da ligger hele norge å gråter. Og alle leger er på pletten umiddelbart.

Ikke spør meg hva jeg ønsker for når man er "syk", har man ofte ikke engang råd til å drømme.

[Orio]

Ja, men grunnen til at jeg svarte det jeg svarte var at *sint* nettopp skrev at h*n hadde prøvd å ta sitt eget liv, men fortsatt ikke fikk hjelp. Og da er man jo ganske langt nede vil jeg tro.

Derfor mener jeg man bør trå litt mer varsomt i starten når man gir svar til et slikt innlegg.

Ikke for å være slem. Og husk at det jeg skriver langt fra gjelder i alle tilfeller.

Det er slett ikke alltid en trenger å være så veldig langt nede for å true med/forsøke å ta sitt eget liv. (Halvhjertede forsøk kan også sees på som en trussel.) I alt for stor grad har det vært sånn at trussel om selvmord er det som skal til for å bli hørt. Og da lærer man seg til det, en truer med selvmord hver gang en ikke har det bra. I slike tilfeller er "stakkars deg", "du må ha det forferdelig", "kom deg på legevakten", "her må noe gjøres", "leger og helsepersonell har plikt til å hjelpe" langt fra den beste måten å reagere på. Det bare forsterker "vrangforestillingen" om at trussel om selvmord er nødvendig for å få hjelp. Og at hjelpen hele tiden skal bestå av at en annen tar ansvar. Et slikt "behandlingsopplegg" fører bare til brannslokning, en kommer ikke videre og får mulighet til å finne en mer varig løsning, en behandling som faktisk kan føre til at personen blir friskere og klarer seg bedre.

[Orio]

Poenget er ikke at en skal ha svaret, men at en begynner å tenke over det. Ved å starte med det, begynner en på en klargjørende prosess som vil være til stor hjelp for en selv og for behandlingen.

Uansett hvilket forhold det er i livet som en er misfornøyd med, vil det være nyttig å bevisstgjøre seg selv på hva det er som skal til for at en blir fornøyd.

Alle har vel vært borte i ustagn fra noen om at "X forstår meg ikke". Dette møter jeg ofte i psykiatrien. X kan være partner, medarbeider, sjef, forelder osv.

Alltid når jeg møter slike utsagn spør jeg: "Hva skulle X gjøre/ikke gjøre, si/ikke si for at du skulle føle at h*n forsto deg". Så godt som aldri har jeg opplevd at noen kan svare på dette ved første forsøk. Hvordan skal en da føle at noen forstår en når en ikke vet hva som skal til?

Konklusjon fra min side: Det er enkelt å være misfornøyd. Det kan alle få til. Det løser dog ingen problemer. Mer konstruktivt er det å starte en tankevirksomhet hvor en prøver å klargjøre hva som skulle til for å gjøre en fornøyd. Deretter lage en strategi for hvordan en skal nå målet.

Hvordan kan en nå et mål uten å vite hva og hvor det er? En kan ofte trenge hjelp i denne prosessen, men det er nyttig å starte selv.

Det er enkelt å være misfornøyd. Klarer det stadig, jeg, uten å legge to pinner i kors.

Men den logiske konsekvensen av misnøye, hva bør endres og på hvilken måte, er langt vanskeligere. Strever fortsatt med å finne ut av det. Men tror jeg har kommet et lite stykke på vei, takket være respons av den typen du ga i ditt først svar.

Og i møte med helsevesenet har jeg hatt veldig god erfaring med å si klart og tydelig hva jeg ønsker, hva som gjør ting vanskeligere og hva som kan gjøre det lettere. Og det er faktisk blitt tatt hensyn til, så langt det lar seg gjøre.

[Gjest *sint*]

Hvordan kunne en person på legevakten løse dine problemer en søndag kveld?

Det er ikke bare psykiatriske pasienter som må vente på legevakten, og det er heller ikke bare i psykiatrien det er kapasitetsproblemer.

Du har forøvrig fortsatt ikke gjort noe forsøk på å besvare det opprinnelige spørsmålet til NHD. Det hadde vært interessant å se hvilke tanker du har om hva som kan hjelpe deg.

eg ble rådet fra sandviken sykehus om å gå på legevakten, og få komme tilbake til sandviken..selfølgelig kan ikkje legevakten gjere meir enn det dei skal.

dei gjorde det dei skulle dei. utanom å følge rådet fra sykehuset.

det eg trenger; ein utreding(venter på det)

treng noken som veit kva dei skal gjere når eg får anfall.

Eg vil jo bli frisk!! og er det ikkje derfor norge har utdannet fag folk som skal hjelpe oss som treng det??

eg treng IKKJE; å gå aleine og vente, og putte innpå med medisiner.

Eg treng hjelp, og det er vel fagfolk som bør kunne jobben sin sånn at dei veit kva eg trenger!???

[Gjest *sint*]

Jeg synes setningen "siden du ikke har noe bedre å gjøre" var ytterst arrogant.

De fleste av oss som deltar i forumet kjenner ikke deg, vi ser ikke kroppsspråket ditt eller mimikken din. Det vet du sikkert godt, men jeg fristes til å minne om det. Kan godt hende du var spøkefull, men da får du jammen slenge på en smiley.

Innlegget mitt var også farget av et annet av dine svar, til ei ung jente som ikke har tatt til seg verken vått eller tørt på 3 døgn pga spiseforstyrrelse.

Jeg _pleier_ ikke ta ting i verste mening, men da må jeg innrømme at jeg hoppet i stolen.

I stedet for å be en person om å "bestemme" seg for å drikke vann burde du bedt henne oppsøke lege umiddelbart.

Greit nok at at et nettsted som dette ikke skal erstatte lege, men når et menneske åpenbart er i fare bør man i det minste be dem oppsøke hjelp. Folk dør av spiseforstyrrelser, og når de ikke drikker heller burde alle varselklokker kime.

Selv om regelverket på dr. Online fritar dere for ansvar (og slik må det være, antar jeg) synes jeg både moral og etikk tilsier at man gir litt mer enn det som gir inntrykk av uengasjert venstrehåndsarbeid. Synes jeg.

Sakset fra deres eget regelverk:

"Vær forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Husk at det er lett å såre andre."

Forøvrig ønsker jeg alle, også NHD, en fortreffelig helg.

sette pris på din støtte, takk!!

ha ein fin søndag alle sammen.

[Gjest Mora2]

Ikke for å være slem. Og husk at det jeg skriver langt fra gjelder i alle tilfeller.

Det er slett ikke alltid en trenger å være så veldig langt nede for å true med/forsøke å ta sitt eget liv. (Halvhjertede forsøk kan også sees på som en trussel.) I alt for stor grad har det vært sånn at trussel om selvmord er det som skal til for å bli hørt. Og da lærer man seg til det, en truer med selvmord hver gang en ikke har det bra. I slike tilfeller er "stakkars deg", "du må ha det forferdelig", "kom deg på legevakten", "her må noe gjøres", "leger og helsepersonell har plikt til å hjelpe" langt fra den beste måten å reagere på. Det bare forsterker "vrangforestillingen" om at trussel om selvmord er nødvendig for å få hjelp. Og at hjelpen hele tiden skal bestå av at en annen tar ansvar. Et slikt "behandlingsopplegg" fører bare til brannslokning, en kommer ikke videre og får mulighet til å finne en mer varig løsning, en behandling som faktisk kan føre til at personen blir friskere og klarer seg bedre.

Jeg er enig i tankegangen din, jeg, men jeg _tror_ man er langt nede når man prøver å ta sitt eget liv (har ingen direkte erfaring med det, men jeg har alltid trodd at da er man helt på bunnen). Mulig jeg tar helt feil der.

Jeg reagerte på tonen i svaret til NHD, men det er sikkert fordi jeg aldri pleier å være inne på dette forumet og se hva folk skriver eller svarer.

[Gjest Mora2]

Hei "sint"

Du er ikke alene om å være sint.

Av og til lurer jeg på hvorfor man ikke like godt dropper leger, psykologer barnevern og heller setter ut pilleautomater.

Er møkk lei av at piller skal være løsning i en hver sammenheng.

Er møkk lei av å bli sett på som en idiot av et arrogant system som "vet hva som er best for meg" uten å i det hele tatt vite noe om hvilke bakgrunn jeg har for mine problemer.

Er møkk lei av et system som ikke har mer fantasi enn å hive piller i alt og alle samme hva årsaken er.

Er også møkk lei av at det er blitt helt lovlig å gjøre hva som helst så lenge det er til statens vinning.

Akkurat nå er situasjonen den at hvis ikke jeg spiser tabellettene mine (som VIRKELIG gjør meg syk) og blir kvitt angsten fortest mulig slik at jeg kan komme meg i jobb, så blir jeg fratatt alle rettigheter.

Jeg var fratatt alle rettigheter allerede som barn og ikke faen om et dritt system skal få trykke meg enda lenger ned i driten.

Kom igjen hvis en politiker eller en sportsutøver blir syk her i landet...da ligger hele norge å gråter. Og alle leger er på pletten umiddelbart.

Ikke spør meg hva jeg ønsker for når man er "syk", har man ofte ikke engang råd til å drømme.

Hei, dette svaret kom til meg.

[frosken]

eg ble rådet fra sandviken sykehus om å gå på legevakten, og få komme tilbake til sandviken..selfølgelig kan ikkje legevakten gjere meir enn det dei skal.

dei gjorde det dei skulle dei. utanom å følge rådet fra sykehuset.

det eg trenger; ein utreding(venter på det)

treng noken som veit kva dei skal gjere når eg får anfall.

Eg vil jo bli frisk!! og er det ikkje derfor norge har utdannet fag folk som skal hjelpe oss som treng det??

eg treng IKKJE; å gå aleine og vente, og putte innpå med medisiner.

Eg treng hjelp, og det er vel fagfolk som bør kunne jobben sin sånn at dei veit kva eg trenger!???

Det er kjipt å vente på utredning og behandling, det tror jeg de fleste vil være enig med deg i.

Dessverre må de aller fleste pasienter i Norge vente en del tid før utredning og behandling igangsettes.

[Gjest dårlig foorm]

Dette svaret var bra, ja, men hvorfor kostet du ikke på deg dette svaret til innleggsskriveren i sta, som sikkert hadde trengt dét bedre enn det svaret du faktisk gav?

å dessuten er det da ikke bare folk med psykiske plager som ikke får den hjelpa de skal!! Tror ikke det er slik at de med psy.plager får mindre hjelpe enn andre..

Jeg har selv kronisk utmattlesessyndrom, og jeg er bare 22år. Det tok riktignok et år å finne en lege som skjønte hva som feilte meg, men når jeg endelig fant han har jeg fått utrolig mye hjelp!! Ventet lenge, ble ikke hørt på, ble sendt hjem flere ganger jeg også, å grunnen min vår et langvarig virus...Men nå har jeg den flinkeste legen som fins:)

[frosken]

Ikke for å være slem. Og husk at det jeg skriver langt fra gjelder i alle tilfeller.

Det er slett ikke alltid en trenger å være så veldig langt nede for å true med/forsøke å ta sitt eget liv. (Halvhjertede forsøk kan også sees på som en trussel.) I alt for stor grad har det vært sånn at trussel om selvmord er det som skal til for å bli hørt. Og da lærer man seg til det, en truer med selvmord hver gang en ikke har det bra. I slike tilfeller er "stakkars deg", "du må ha det forferdelig", "kom deg på legevakten", "her må noe gjøres", "leger og helsepersonell har plikt til å hjelpe" langt fra den beste måten å reagere på. Det bare forsterker "vrangforestillingen" om at trussel om selvmord er nødvendig for å få hjelp. Og at hjelpen hele tiden skal bestå av at en annen tar ansvar. Et slikt "behandlingsopplegg" fører bare til brannslokning, en kommer ikke videre og får mulighet til å finne en mer varig løsning, en behandling som faktisk kan føre til at personen blir friskere og klarer seg bedre.

Enig med deg:-)

[Gjest *sint*]

Hei "sint"

Du er ikke alene om å være sint.

Av og til lurer jeg på hvorfor man ikke like godt dropper leger, psykologer barnevern og heller setter ut pilleautomater.

Er møkk lei av at piller skal være løsning i en hver sammenheng.

Er møkk lei av å bli sett på som en idiot av et arrogant system som "vet hva som er best for meg" uten å i det hele tatt vite noe om hvilke bakgrunn jeg har for mine problemer.

Er møkk lei av et system som ikke har mer fantasi enn å hive piller i alt og alle samme hva årsaken er.

Er også møkk lei av at det er blitt helt lovlig å gjøre hva som helst så lenge det er til statens vinning.

Akkurat nå er situasjonen den at hvis ikke jeg spiser tabellettene mine (som VIRKELIG gjør meg syk) og blir kvitt angsten fortest mulig slik at jeg kan komme meg i jobb, så blir jeg fratatt alle rettigheter.

Jeg var fratatt alle rettigheter allerede som barn og ikke faen om et dritt system skal få trykke meg enda lenger ned i driten.

Kom igjen hvis en politiker eller en sportsutøver blir syk her i landet...da ligger hele norge å gråter. Og alle leger er på pletten umiddelbart.

Ikke spør meg hva jeg ønsker for når man er "syk", har man ofte ikke engang råd til å drømme.

eg er som sagt heilt ny her, og setter pris på at så mangen seier sine meininger, enten dei er einige eller ikkje med meg:)

eg er ikkje suisidal lengre, var det for 3 år sida.

Eg har panikkanfall,der eg mister kontroll, men vil ikkje skade meg sjølv.

eg er meget depresiv,sosialangst,intensjonsangst og panikkangst. har slitt med tvangstanker,men det er betre no.

EIN TING; eg har aldri "truet" med å ta mitt liv, når ein person seier at ein vil ta sitt liv,så hør på personen! uansett så er personen syk,og det er eit rop om hjelp! ikkje la vær å stille opp fordi personen kan være oppmerksomhetsyk! uansett grunn så er personen syk, og bør tas på alvor.

[dog1365380703]

å dessuten er det da ikke bare folk med psykiske plager som ikke får den hjelpa de skal!! Tror ikke det er slik at de med psy.plager får mindre hjelpe enn andre..

Jeg har selv kronisk utmattlesessyndrom, og jeg er bare 22år. Det tok riktignok et år å finne en lege som skjønte hva som feilte meg, men når jeg endelig fant han har jeg fått utrolig mye hjelp!! Ventet lenge, ble ikke hørt på, ble sendt hjem flere ganger jeg også, å grunnen min vår et langvarig virus...Men nå har jeg den flinkeste legen som fins:)

Javel...så er du en av de heldige.

Men det er da ikke meningen at det skal være et **** lotteri for å få en god behandling vel?

ALLTID er det noen som tror at "JEG får jo bra behandling, så jeg forstår ikke hva folk klager for"

Det finnes gode og dårlige leger som andre mennesker. Eneste forkjellen er at hvis en "vanlig" person ikke kan gjøre en god jobb må denne finne noe annet å gjøre.

Ett hvert liv er LIKE mye verd og det er like tragisk hvær gang noen blir ignorert.