NHD - Å få lov å ta ansvar.

[Gjest Kvinne på 43]

Jeg har nylig blitt halvt uføretrygded for 4 år pga PTSD. For meg er tretthet, lav stresståleranse og fysiske plager mest fremtredende. Det er noe mer enn 3 1/2 år siden jeg først oppsøkte hjelp. Mine behandlere mener en varig ytelse ville vært det riktige.

Har vært svært fornøyd med og hatt god nytte av den behandlingen og oppfølgingen jeg har fått. Har blitt møtt med respekt og det har alltid vært mulig å diskutere seg fram til nye og bedre løsninger ved behov. Når det ikke er en maktkamp om hvem som har rett, er det enkelt både å høre og bli hørt.

Slangen i paradiset har vært trygdekontoret. De har opptrått så nedlatende, ydmykende og arrogant, at mine behandlere hoderystende har bedt meg ha minst mulig med dem å gjøre, av hensyn til helsen. Trygdeetaten har dessuten skapt mye økonmisk usikkerhet ved å rote med ca halvparten av utbetalingene. Nødvendig dokumenter kan ta månder å få. At jeg nå kan jobbe noe, er til tross for trygdeetaten.

Ønsker nå å trappe noe ned på behandlingen, uten å kutte helt. Føler jeg primært trenger forutsigbarhet og kontroll over mitt eget liv. Normalitet. Å føle meg frisk i det jeg fremdels har ork til å gjøre.

I sykdomsperioden har jeg hele tiden holdt kontakten med arbeidslivet. Til og med skaffet meg en bedre jobb - helt på egenhånd. Med unntak av fødselspermisjon og studier, har jeg hatt full jobb og forsørget meg selv siden jeg var 18. Jobbene har jeg også skaffet selv, uten å gå via bekjentskaper. Har jeg vært uenig med legen har det ofte dreid seg om at jeg ville jobbe mer enn det legen har ment var tilrådelig.

Det er ikke mine kvalifikasjoner, min forståelse av eller adferd i arbeidslivet som har ført til delvis trygd. Men rett og slett redusert kapasitet.

Så kommer trygdekontoret å sier de skal lage en plan for å veilede meg slik at jeg kan øke min arbeidsinnsats ytterligere. De vil følge meg tett opp.

For det første kan jeg ikke se hva jeg har å hente på et slikt opplegg. Jeg er i det yrket jeg har valgt og trives med. Skal jeg forbedre meg der, må det ha med faget å gjøre.

For det andre er hele opplegget demoraliserende. Føler at noen skal blande seg bort i en del av livet jeg alltid har styrt greit selv. Trygdeetaten bedriver kunstig ånderett. Jeg er desperat etter å kunne puste fritt. Har ingen tillit til de som skal gjøre det.

Ønsker meg bare litt ro til å lappe sammen livet å gå videre. Om jeg iblant skulle spørre etter veien, ønsker jeg ikke å bli skjøvet ut av førersetet i eget liv.

Føler jeg har levd i en parantes i 3-4 år. Ønsker bare å kjenne at livet er mitt eget igjen. Kunne planlegge ting. Min intelligens og dømmekraft er ikke svekket, bare min arbeidskapasitet. Hvorfor skal jeg tvinges til å motta "hjelp" som bare river ned?

Er det mine behandlere og jeg selv som er på villstrå? Hvis ikke, finnes det noe som biter på trygdeetaten? At opplegget deres virker stikk mot sin hensikt er tydeligvis uinteressant.

Svar og kommentarer mottas med takknemlighet.

hilsen oppgitt

[thinkerbell]

jeg vet ikke om jeg forsto dette riktig, korrigere meg i saafall. (*tungnem*)

du oensker aa vende tilbake til arbeid i 30% / 50% eller lignende? Men da er det aetat du skal ta kontakt med, er det ikke?

mvh

[thinkerbell]

jeg vet ikke om jeg forsto dette riktig, korrigere meg i saafall. (*tungnem*)

du oensker aa vende tilbake til arbeid i 30% / 50% eller lignende? Men da er det aetat du skal ta kontakt med, er det ikke?

mvh

neida, naa er det jeg som surrer. Er du ufoere, men oensker aa trappe ned paa denne og begynne aa jobbe _er_ det det velsignede trygdemonsteret som skal foelge deg.

Men si meg, vil de ha deg frisk eller ufoere resten av livet? Det er jo fabelaktig at du oensker aa trappe ned behandlingen og forsoeke aa jobbe litt etterhvert, men de kan da ikke dynge deg ned med arebeid. Hadde det vaert mulig aa faa din behandler til aa kontakte din saksbehandler paa tr.kont (helst via telefon..brev har en lei tendens til aa bli sporloest borte..) og innstendig forklare dem _din_ situasjon.

mvh

[Gjest Kvinne på 43]

jeg vet ikke om jeg forsto dette riktig, korrigere meg i saafall. (*tungnem*)

du oensker aa vende tilbake til arbeid i 30% / 50% eller lignende? Men da er det aetat du skal ta kontakt med, er det ikke?

mvh

Takk for svar.

Jeg e_r i 50% arbeid.

Det er et vanlig lønnet arbeid der det stilles de samme krav til meg som øvrige med min utdanning og stilling. Det yrket jeg før jobbet 100% i. Det finnes ikke snev av kunstig åndedrett eller tiltak i dette arbeidet.

Etter at jeg ble syk har jeg tviholdt på å være i normal jobb om så bare en dag i uken. Det meste av tiden har jeg lyktes med det.

Jobben jeg har nå har jeg skaffet meg helt selv uten hjelp av hverken venner eller offentlige etater. Altså ved å egenhendig overbevise en arbeidsgiver om at jeg er verdt å satse på, selv om jeg er syk og ikke kan jobbe fullt. (Har skiftet til en bedre stilling.)

Jeg har aldri behøvd hjelp for å skaffe meg en jobb, eller beholde en jobb.

Men nå vil trygdeetaten hjelpe meg med dette som jeg aldri har behøvd hjelp til, og helst styre det hele.

De vil også legge press på meg til å ytterligere øke stillingen selv om jeg nettopp har økt den og så vidt gaper over det. I uførevedtaket står det uttrykkelig at det ikke er håp om bedring i overskuelig framtid.

Min arbeidsevne svekkes av stress, manglende kontroll over egen hverdag, umyndiggjøring og uforutsigbarhet. Jeg fungerer best når jeg styrer skuta selv og ber om hjelp om nødvendig.

Yrkeslivet mitt trenger jeg ikke hjelp med fra trygdeetaten. Det har jeg bevist gjennom 25 år. Tvangshjelpen de påbyr virker direkte nedbrytende på meg psykisk og dermed også på min arbeidsevne.

Jeg må da få lov å fortsette å ta ansvar for det jeg alltid har klart å ta ansvar for, selv når jeg har vært syk.

[thinkerbell]

Takk for svar.

Jeg e_r i 50% arbeid.

Det er et vanlig lønnet arbeid der det stilles de samme krav til meg som øvrige med min utdanning og stilling. Det yrket jeg før jobbet 100% i. Det finnes ikke snev av kunstig åndedrett eller tiltak i dette arbeidet.

Etter at jeg ble syk har jeg tviholdt på å være i normal jobb om så bare en dag i uken. Det meste av tiden har jeg lyktes med det.

Jobben jeg har nå har jeg skaffet meg helt selv uten hjelp av hverken venner eller offentlige etater. Altså ved å egenhendig overbevise en arbeidsgiver om at jeg er verdt å satse på, selv om jeg er syk og ikke kan jobbe fullt. (Har skiftet til en bedre stilling.)

Jeg har aldri behøvd hjelp for å skaffe meg en jobb, eller beholde en jobb.

Men nå vil trygdeetaten hjelpe meg med dette som jeg aldri har behøvd hjelp til, og helst styre det hele.

De vil også legge press på meg til å ytterligere øke stillingen selv om jeg nettopp har økt den og så vidt gaper over det. I uførevedtaket står det uttrykkelig at det ikke er håp om bedring i overskuelig framtid.

Min arbeidsevne svekkes av stress, manglende kontroll over egen hverdag, umyndiggjøring og uforutsigbarhet. Jeg fungerer best når jeg styrer skuta selv og ber om hjelp om nødvendig.

Yrkeslivet mitt trenger jeg ikke hjelp med fra trygdeetaten. Det har jeg bevist gjennom 25 år. Tvangshjelpen de påbyr virker direkte nedbrytende på meg psykisk og dermed også på min arbeidsevne.

Jeg må da få lov å fortsette å ta ansvar for det jeg alltid har klart å ta ansvar for, selv når jeg har vært syk.

takk, naa skjoenner jeg saken bedre.

men.. hva i himmelens hellige jord er det de tenker paa? kanskje trygdekontoret har lite aa gjoere for tiden...?

men altsaa serioest. Du maa igjen poengtere hva din behandler har sagt, evt be din behandler kontakte tr.kontoret. Et resultat av den "hjelpen" de paa doed og liv vil tilby deg naa kan jo ende med at du du blir helt utbrent. -og at det igjen vil ta enda lenger tid foer du foeler deg fit for fight.

[Gjest Kvinne på 43]

takk, naa skjoenner jeg saken bedre.

men.. hva i himmelens hellige jord er det de tenker paa? kanskje trygdekontoret har lite aa gjoere for tiden...?

men altsaa serioest. Du maa igjen poengtere hva din behandler har sagt, evt be din behandler kontakte tr.kontoret. Et resultat av den "hjelpen" de paa doed og liv vil tilby deg naa kan jo ende med at du du blir helt utbrent. -og at det igjen vil ta enda lenger tid foer du foeler deg fit for fight.

De brukte 10-11 mdr. på å behandle uføresøknaden. En helt ukomplisert søknad. Så arbeidsledige blir de ikke med det første.

Så langt er det bare trygdekontoret som skjønner vitsen med det de holder på med. Fram til nå har de hatt minimal interesse for mitt yrkesliv. Bortsett fra alle problemene det ble da jeg gikk opp i lønn.

Jeg vet bare at jeg har begynt å sove dårlig og får mareritt om nettene.

Motivasjon smuldrer bort. Blir jo aldri ferdig med dette.

Legen har gitt opp å få tak i saksbehandleren på telefonen...

[frosken]

Det er ikke du som er på villspor, men trygdeetaten! Etterhvert har trygdeetatens ansatte utviklet noen holdninger som gjør dem til "verstingen" av instanser syke mennesker er nødt til å forholde seg til.

Du skriver bra, slik at jeg ville foreslått at du fremlegger dine standpunkter skriftlig for trygdeetaten, og i størst mulig grad ikke har annen kontakt med dem enn gjennom brev.

Lykke til!

[Gjest Nå uføretrygdet]

Du kan vel anke til fylkestrygdekontoret, kan du ikke det da? Hvis du er uenig i avgjørelsene. Legen din kan vel råde deg i det, får en håpe. I alle fall er du kjempeheldig som har en lege som er enig med deg og støtter deg.

Så er det nok også avhengig av hvilken trygdekontor en sokner til. For min del var det motsatt. Legen ville ikke godta mine plager, men trygdekontoret gikk imot legen og hjalp meg allikevel. Så det er ikke alltid så lett å dra nytte av andres erfaringer.

[Gjest Kvinne på 43]

Du kan vel anke til fylkestrygdekontoret, kan du ikke det da? Hvis du er uenig i avgjørelsene. Legen din kan vel råde deg i det, får en håpe. I alle fall er du kjempeheldig som har en lege som er enig med deg og støtter deg.

Så er det nok også avhengig av hvilken trygdekontor en sokner til. For min del var det motsatt. Legen ville ikke godta mine plager, men trygdekontoret gikk imot legen og hjalp meg allikevel. Så det er ikke alltid så lett å dra nytte av andres erfaringer.

Takk for svar.

Du har rett. Jeg kunne ikke vært mer heldig med legen.

Godt å høre at det finnes fornuftige folk i trygdeetaten, selv om jeg ikke har greid å oppspore dem.

Jeg har søkt juridisk bistand for å anke avgjørelsen om tidsbegrenset stønad. Tror det er små sjanser, etter som politikere og trygdeetat for tiden tror man blir frisk av overvåkning og uforutsigbarhet.

Det har også gjort forsikringen verdiløs. Har store økonomiske problemer.

mvh

[Gjest Kvinne på 43]

Det er ikke du som er på villspor, men trygdeetaten! Etterhvert har trygdeetatens ansatte utviklet noen holdninger som gjør dem til "verstingen" av instanser syke mennesker er nødt til å forholde seg til.

Du skriver bra, slik at jeg ville foreslått at du fremlegger dine standpunkter skriftlig for trygdeetaten, og i størst mulig grad ikke har annen kontakt med dem enn gjennom brev.

Lykke til!

Takk for svar.

Godt å ikke være alene om å merke at det er noe feil med hele systemet.

Hvis jeg vil presentere noe som et fakta for mitt trygdekontor muntlig eller skriftlig må legen eller annen behandler gjøre det for meg. Det som kommer fra meg blir automatisk disskreditert. Jeg er jo psyk og dum, sikkert utilregnelig også.

Merkelig å sitte i møter man er pålagt å komme i. Plikt til medvirkning. Så sier man noe og det blir blåst av eller ignorert. Etter en liten stund sier legen det samme, ofte med de samme ordene, og det er et viktig moment...

Lege og øvrige behandlere prøver nå å få til at all kommunikasjon med trygdeetaten skal gå gjennom dem. Burde være fullstendig unødvendig, men er påkrevd.

Er veldig, veldig sliten og oppgitt over dette. Iblant virker det fullstendig fåfengt å ta tak i sin egen situasjon. Min bakgrunn tilsier at det er tyngre for meg å ikke få lov å ta ansvar for meg selv, enn å måtte gjøre det.

[Gjest Nå uføretrygdet]

Takk for svar.

Du har rett. Jeg kunne ikke vært mer heldig med legen.

Godt å høre at det finnes fornuftige folk i trygdeetaten, selv om jeg ikke har greid å oppspore dem.

Jeg har søkt juridisk bistand for å anke avgjørelsen om tidsbegrenset stønad. Tror det er små sjanser, etter som politikere og trygdeetat for tiden tror man blir frisk av overvåkning og uforutsigbarhet.

Det har også gjort forsikringen verdiløs. Har store økonomiske problemer.

mvh

Forsikringen ugyldig? Sikker på det da? Mener du pga at du fikk tidsbegrenset ufør?

Jeg trodde det også nemlig, men jeg ifkk min forsikring utbetalt jeg. Fra to forskjellige selskaper. En månedlig sum og en engangssum.

Du må lese forsikringsvilkårene. I min forsikring sto det at når en hadde hatt mer enn 50% nedsatt arbeidsevne i så og så lang tid (tror det var to år), så kunne forsikringen utbetales. Egentlig kunne jeg da fått den utbetalt mens jeg gikk på attføring og rehabilitering.

[Gjest Nå uføretrygdet]

Takk for svar.

Godt å ikke være alene om å merke at det er noe feil med hele systemet.

Hvis jeg vil presentere noe som et fakta for mitt trygdekontor muntlig eller skriftlig må legen eller annen behandler gjøre det for meg. Det som kommer fra meg blir automatisk disskreditert. Jeg er jo psyk og dum, sikkert utilregnelig også.

Merkelig å sitte i møter man er pålagt å komme i. Plikt til medvirkning. Så sier man noe og det blir blåst av eller ignorert. Etter en liten stund sier legen det samme, ofte med de samme ordene, og det er et viktig moment...

Lege og øvrige behandlere prøver nå å få til at all kommunikasjon med trygdeetaten skal gå gjennom dem. Burde være fullstendig unødvendig, men er påkrevd.

Er veldig, veldig sliten og oppgitt over dette. Iblant virker det fullstendig fåfengt å ta tak i sin egen situasjon. Min bakgrunn tilsier at det er tyngre for meg å ikke få lov å ta ansvar for meg selv, enn å måtte gjøre det.

Kan ikke huske du sier noe om sivilstand. Er du gift eller har samboer, kan det hjelpe at du får han til å bli med på trygdekontoret, stille noen spørsmål og understøtte det du forteller. Har hørt flere eksempler på at alt ordner seg mye lettere hos bpde leger og trygdekontor den dagen en mann dukker opp og taler på konas vegne. Da har det ordnet seg både med sykmelding og rehabilitering. Irriterende, men sant! Noen ganger må en bare bruke de muligheter en har.

Venninna mi hadde kjempet med legen i måneder siden han mente hun ikke trengte mer sykmelding. Etter en enkelt telefonsamtale med mannen hennes, hadde hun 100 sykmelding.

Selv så ble en evig lang saksbehandling ordnet med et pennestrøk den dagen mannen min ble med meg til møte på trygdekontoret. Han stilte et par spørsmål om lovligheten av det og det, mens han henviste til punkter i et brev, og så var den saken ordnet. Hadde de ordnet det litt før, så hadde ikke jeg vært så utslitt, men det er en annen sak. De tenker ikke alltid fornuftig (tungvint organisasjon som gjør at folk ikke tør/kan tenke selv), så en får visst bare slite med det.

Det er forøvrig lov å bytte saksbehandler hvis en ønsker! Selv så har jeg hatt ny saksbehandler hvert eneste år. Uønsket fra min side, pga omorganiseringer internt på kontoret. Noen av dem snakket jeg kun med noen få minutter. Ikke rart det går tregt med saksbehandlinga. Der får de mapper med flere års sakspapirer, og så skal den nye saksbehandleren sitte der og bestemme din fremtid. Ganske så tilfeldig utfall. Og alt for personavhengig!

Lykke til videre! Du måfå noen til å hjelpe deg. Gå aldri i møter påtrygdekontoret alene. Om ikke annet ta med en venninne. Bruk ikke telefon, men mail eller brev. Mail har vist seg mest effektivt for meg. Merkelig nok. Har fått raskt svar på den måten. På telefon må en jo vente lenger enn lengst. Helst til de er tilbake fra et eller annet kurs eller noe slikt.

[Gjest Kvinne på 43]

Forsikringen ugyldig? Sikker på det da? Mener du pga at du fikk tidsbegrenset ufør?

Jeg trodde det også nemlig, men jeg ifkk min forsikring utbetalt jeg. Fra to forskjellige selskaper. En månedlig sum og en engangssum.

Du må lese forsikringsvilkårene. I min forsikring sto det at når en hadde hatt mer enn 50% nedsatt arbeidsevne i så og så lang tid (tror det var to år), så kunne forsikringen utbetales. Egentlig kunne jeg da fått den utbetalt mens jeg gikk på attføring og rehabilitering.

Mitt forsikringsselskap sier kjølig at de ikke kan noe for regelendringen og det er synd at noen faller utenfor.

Varig ufør er du kun når trygdeetaten har kallt det varig. De bryr seg ingen ting om at jeg med de lover og regler som gjalt da jeg ble syk ville vært varig ufør.

Når det gjelder nyordningen med sykekapital (et mindre beløp etter henholdsvis ett og to år) sier de at det selvsagt ikke kan gjelde for meg fordi den kom etter at skaden inntraff (første sykemeldingsdag.).

Jeg omfattes dermed verken av den gamle eller nye ordningen. Så nå har jeg alle de økonomiske problemene jeg hadde forsikret meg mot. Fagforeningen som formidlet forsikringen gir F...

Trygdekontoret trodde meg først ikke når jeg tok opp dette aspektet ved tidsbegrenset stønad.

Når legen fortalte det, ble det sant. Men da var det ikke trygdeetatens problem.

Vi risikerer å måtte selge huset, ta ungene ut av barnehage mm. Typiske ting som kan knekke min helse.

Vår totale livssituasjon i dag er langt verre enn da jeg oppsøkte hjelp for 3-4 år siden, selv om behandlingen har hatt god effekt. Det er sluttsummen som teller.

Mannen min er en flott fyr, men ikke den beste til å slå i bordet. Burde kanskje leid en annen for anledningen.

[Gjest Nå uføretrygdet]

Mitt forsikringsselskap sier kjølig at de ikke kan noe for regelendringen og det er synd at noen faller utenfor.

Varig ufør er du kun når trygdeetaten har kallt det varig. De bryr seg ingen ting om at jeg med de lover og regler som gjalt da jeg ble syk ville vært varig ufør.

Når det gjelder nyordningen med sykekapital (et mindre beløp etter henholdsvis ett og to år) sier de at det selvsagt ikke kan gjelde for meg fordi den kom etter at skaden inntraff (første sykemeldingsdag.).

Jeg omfattes dermed verken av den gamle eller nye ordningen. Så nå har jeg alle de økonomiske problemene jeg hadde forsikret meg mot. Fagforeningen som formidlet forsikringen gir F...

Trygdekontoret trodde meg først ikke når jeg tok opp dette aspektet ved tidsbegrenset stønad.

Når legen fortalte det, ble det sant. Men da var det ikke trygdeetatens problem.

Vi risikerer å måtte selge huset, ta ungene ut av barnehage mm. Typiske ting som kan knekke min helse.

Vår totale livssituasjon i dag er langt verre enn da jeg oppsøkte hjelp for 3-4 år siden, selv om behandlingen har hatt god effekt. Det er sluttsummen som teller.

Mannen min er en flott fyr, men ikke den beste til å slå i bordet. Burde kanskje leid en annen for anledningen.

Da må ditt trygdekontor være dårlig orientert. Mitt lokale kontor kunne fortelle da denne ordningen med tidsbegrenset ufør kom, at nettopp dette med at folk kanskje ville gå glipp av forsikringer hadde vært et diskusjonstema. Men det var ikke kommet til noen konklusjon.

Det er jo mulig at vi har vidt forskjellige forsikringer. Min het også uføreforsikring, men gjaldt allikevel hvis du var mer enn 50% ute av arbeidslivet, eller muligens det var tapt arbeidsfortjeneste, stemmer nok bedre det, i minst to år. Selv om jeg kommer tilbake til arbeidslivet, så har jeg jo fått utbetalingen.

Muligens din forsikring har en mye høyere utbetaling, og at det er derfor de er vrangere? Min forsikring var heller ingen nyordning, hadde betalt på den i ti år.

Min andre forsikring var en vanlig pensjonsforsikring tegnet av min daværende arbeidsgiver. Dessverre jobbet jeg så kort tid der at det ble bare et bittelite beløp pr. måned. Så kan jo hende forsikringsselskapet ikke gadd krangle pga det?

Det er jo noe som heter Forsikringsklagenemda. Går jo an å sende et brev dit, med forespørsel om dette er korrekt praksis.

Mener jeg hørte de nevnte en advokat. Det er nok ikke dumt i denne saken. Har ei venninne som har kjempet med trygdekontoret (det samme som var veldig ok med meg!) i årevis. Hun havnet på kant med dem. Det gikk prestisje i saken. Helt vilt. Helt utrolig. Hun tok advokat,og har nå vunnet saken på alle punkter. Men er selvfølgelig blitt ettertrykkelig trykket ned pga påkjenningene. En ny kroniker er skapt. Som kanskje kunne kommet tilbake i jobb hvis en fikk ordentlig hjelp. Trist, men sant.