Deprimerte - hva gjør dere om dagen?

[deprimert med mange tanker]

Jeg har nå vært sykmeldt pga depresjon i tre måneder. Har vært et par turer på jobb men merker at etter en times tid stopper alt opp, jeg klarer ikke å gjøre selv den minste ting, det føles som om hodet blir et stort tomrom hvor ingenting virker. Mine små forsøk har også forverret min depresjon og følelse av verdiløshet.

Samtidig merker jeg jo at jeg slett ikke har godt av å gå her hjemme alene hele dagen, får ikke gjort noe konstruktivt, det blir små forsøk på husarbeid, noen skiturer og ellers masse internett.

Skulle ønske jeg kunne ta meg selv i nakken, på denne måten blir alt bare verre.

Noen gode ideer fra andre som har vært eller er i samme situasjon?

[Gjest tjohooo]

Hva med å melde seg på et treningssenter og bli med på timer i sal? Da "må" du bevege deg. Og da får du ikke tid til å føle noe tomrom, fordi du må konsentrere deg om trinn + blir fysisk sliten. Du får en liten psykisk pustepause mao, og trening har jo god effekt i seg selv.

[leda]

Hva med å melde seg på et treningssenter og bli med på timer i sal? Da "må" du bevege deg. Og da får du ikke tid til å føle noe tomrom, fordi du må konsentrere deg om trinn + blir fysisk sliten. Du får en liten psykisk pustepause mao, og trening har jo god effekt i seg selv.

Jeg meldte meg på et begynnerkurs i akvarellmaling og bruker mye tid med papir og pensel. Ellers prøver jeg å få trent tre til fire ganger i uka. Spiser som regel lunsj med venninner en gang i uka og går mye på utstillinger. Jeg prøver å ha så mye kontakt med "friske" mennesker som jeg makter.

[cathlin]

Det du skriver høres veldig kjent ut, og beskriver hvordan det er når en har depresjon godt. Det tar tid å bygge seg opp igjen. De forsøkene du gjør skal du ha all mulig ros for mener jeg. Er det noe du har lyst til å gjøre? det spørsmålet har jeg hatt nytte av å spørre meg selv om.

[maire]

Har det akkurat likedan. Har også forsøkt å holde kontakt med arbeidsplassen, men merker jeg blir dårligere av det, så nå har jeg gitt det opp for en stund.

Jeg har mistet helt interessen for alt det jeg tidligere hadde av hobbier. Må finne noe annet, og lurer på om jeg skal våge meg inn på et treningssenter. Har lyst til å røre mer på meg, men så var det å ha så mange mennesker rundt seg da..

[Gjest virkelig deprimert]

Når jeg er deprimert ligger jeg i sengen for det meste. Orker ikke gjøre noe annet.

Når jeg ikke er deprimert derimot går jeg på et dagsenteret hvor det er forskjellige aktiviteter.

[deprimert med mange tanker]

Har det akkurat likedan. Har også forsøkt å holde kontakt med arbeidsplassen, men merker jeg blir dårligere av det, så nå har jeg gitt det opp for en stund.

Jeg har mistet helt interessen for alt det jeg tidligere hadde av hobbier. Må finne noe annet, og lurer på om jeg skal våge meg inn på et treningssenter. Har lyst til å røre mer på meg, men så var det å ha så mange mennesker rundt seg da..

Det er en ond sirkel, jo mer jeg går alene hjemme desto mer folkesky blir jeg. Tør nesten ikke gå en tur i skiløypa engang, må tvinge meg selv.

Telefonen tar jeg aldri.

Jeg skjønner at jeg må finne på noe.

[Gjest alive&kicking]

Kom deg først og fremst ut i friluft. Gode gåturer hjelper mye på humøret. Dersom du skal omgås folk - sørg for at dette er personer som er i godt humør. Du trenger positive mennesker rundt deg. Finn et par ting som du vet gjør deg glad og gjør disse tingene. Tror det er ganske viktig å gjøre ting som er lystbetont for å komme over en slik kneik.

Kommer selvsagt an på hvordan du er som person, men turer og samvær med venner som du setter pris på og som er positive og glade mennesker gjorde underverker for meg i en tøff tid.

[maire]

Det er en ond sirkel, jo mer jeg går alene hjemme desto mer folkesky blir jeg. Tør nesten ikke gå en tur i skiløypa engang, må tvinge meg selv.

Telefonen tar jeg aldri.

Jeg skjønner at jeg må finne på noe.

Husker du var i mot medisin. Du skulle ikke revurdere det igjen da? Det kan hjelpe litt på folkeskyheta. Jeg er også engstelig ute blant folk, men ikke fullt så mye nå som jeg tar cipralex. Takler mer enn tidligere i alle fall. Cipralexen gjør at jeg får en ro i meg, men samtidig mer tiltakslyst. Jeg blir litt mer tilbakelent og tar ikke alle sorger på forskudd. Dermed klarer jeg en del ting som var utenkelig for bare noen uker siden. Og pga dette klarer jeg å bryte noen onde sirkler. Jeg setter meg ett mål av gangen og passer på at de er realistiske.

For meg vil det ikke være realistisk å sette meg som mål å _måtte_ trene på senteret, men jeg har satt meg som mål at jeg i alle fall skal begynne å trene regelmessig på en eller annen måte, i løpet av de neste syv dagene. Kanskje blir det neste målet at jeg sjekker treningssenteret her jeg bor. Jeg _må_ jo ikke trene der, skal bare se hvordan det er der.

Jeg syns det står respekt av at du kommer deg ut i skiløypa! Hva liker du å gjøre ellers? Har du noe du liker å holde på med? Noe som er lystbetont? Noe du er nysgjerrig på og gjerne skulle lære mer om? Bare glem tanken på burde/måtte/skulle. (Jeg blir i alle fall straks paralysert så fort burde-måtte-skulle-ting slår inn.) Forsøk å finne fram ett eller annet, samme hva det er, som du kjenner et snev av lyst til å gjøre, og kanskje gjør du det, kanskje ikke. Men bare det å finne tanken på noe som er til glede er et steg framover. I alle fall har det hjulpet meg litt

[travis1365380598]

Jeg meldte meg på et begynnerkurs i akvarellmaling og bruker mye tid med papir og pensel. Ellers prøver jeg å få trent tre til fire ganger i uka. Spiser som regel lunsj med venninner en gang i uka og går mye på utstillinger. Jeg prøver å ha så mye kontakt med "friske" mennesker som jeg makter.

Jeg er også sykmeldt for depresjon, men jobber 30 %. Synes det er godt å komme meg på jobb et par dager i uken. Ellers så trener jeg og ser filmer Prøver også å være sosial. Har hjulpet meg velig å kjøpe en ergometersykkel. Da blir det ikke så vanskelig å få trent. Generelt har jeg veldig tro på at man bør prøve å gjøre det man liker å drive med, selv om det ikke er så lystbtont når man er deprimert. Å bare ligge i sengen el. synes jeg gjør vondt verre. Men man må jo selvfølgelig heller ikke presse seg selv for mye, heller.