Desperat etter hjelp!

[Gjest Studda]

Hei!

Har skrevet inn til dette forumet før, men prøver igjen.

Tror jeg sliter med angst/depresjon. jeg går hele tiden rundt og er redd fr hva folk synes om meg. Er livredd for at folk ikke skal like meg, eller synes jeg er rar/kjedelig/kjip osv..Hver gang jeg har snakka med noen så analyserer jeg samtalen vi har hatt: sa jeg noe dumt?tenk om hun/han tolket det slik eller slik? tenk om de tror det om meg, eller det?? Det er innmari travelt. Er så sliten av å tenke på det hele tiden. Er livredd for å sitte igjen uten venner. Jeg har samboer og en sønn på 1,5 år,jeg er selv 22 år. Hjemme går det greit, men i perioder er jeg livredd for at typen skal gjøre det slutt eller være utro. Sånn familie messig har jeg hatt det bra hele livet.

Jeg har alltid hatt venner også, men har liksom ikke en fast bestevennine, selv om jeg er venner med de jeg har vært venner med hele livet, og i tillegg fått nye venner på skole og slikt. Men likevel er jeg livredd for å sitte igjen alene, og at alle skal ha noe imot meg. Dette begynte da jeg kom i puberteten, og på samme tid begynte jeg å bli veldig mye trett. Føler nå også at jeg nesten alltid er trett og uten energi, i tillegg tar depresjonen veldig på til tider. Det er ikke sånn at jeg sitter og gråter og låser meg inne, men det surrer alltid inne i hodet mitt, og det tar veldig på. Føler at alle andre rundt meg er så lykkelige og lever livet til fulle, mens jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å være gla, selv om jeg vet jeg skal være takknæmlig for alt jeg har.

Trener regelmessig, tar meg en fest bare en sjelden gang, trener regelmessig og føler jeg gjør det meste som skal være positivt. Må le av meg selv, når jeg nå skrev at jeg tar meg en fest bare en sjelden gang var jeg tenkt å skrive i parantes hvorfor kun for at jeg var redd noen skulle tro jeg var en asosial kjedelig person.

Uansett, det jeg lurer på er om depresjon kan være hormonelt, siden det startet med meg i puberteten. Finnes det alternativ medisin? Akupunktur, fotsoneterapi, eller helsekost? Har hørt at Johannesurt skal hjelpe, men det er ikke å oppdrive på helsekost lenger. Noe ellers jeg kan gjøre?

Har ikke fortalt dette til noen, ikke engang samboeren min. Klarer bare ikke, og er redd de ikke kommer til å ta meg alvorlig, fordi både han og familien min sier jeg har en tendens til å svartmale ting, noe jeg er klar over. Kvier meg også veldig til å gå til legen min å fortelle dette. Håper noen kan hjelpe. Er veldig takknemlig for alle svar.

[Gjest ei som kjenner seg igjen]

Håper du tar mot til deg og snakker med legen din, selv om det er noe du gruer deg for. Skriv gjerne ut innlegget her og ta det med, så kan legen få lese om du skulle få prolemer med å uttrykke muntlig det du har på hjertet.

Naturmedisin har jeg lite greie på. Hvis det er verst i mørketida, kan kanskje lysbehandling hjelpe?

Ellers kunne du kanskje ha nytte av samtaler med psykolog eller legemidler mot depresjon. Noen medisiner mot depresjon kan også hjelpe på angst og tvangstanker. Verd et forsøk?

Lykke til