hva skal sies/ikke sies i behandling?

[Gjest urquell]

Etter lang ventetid har jeg endelig faatt psykologisk behandling.Det er i utgangspunktet bare 10 timer, og jeg er saa usikker paa hva som boer sies og ikke sies i disse timene.

Hvordan faar jeg han til og forsta situasjonen uten og bruke mye tid paa uvesentlige ting?

Jeg ble for eksempel seksuelt misbrukt da jeg var liten, men foeler ikke at dette er noe problem for meg naa. 10 timer er jo saa kort tid at jeg ikke vil bruke tid paa ting som ikke er relevante.

Hvordan kan jeg lettest avgjoere om ting er relevante og bringe opp ibehandlings sammenheng, og hva som er bare bortkastet tid?

mvh

[bugge -jenta]

Hei!

Hva er det som er situasjonen din? Hvis du nå skal prøve å beskrive den relativt kort for meg som heller ikke kjenner deg. Hvorfor trenger du behandling? Hva er det so m oppleves vanskelig? Har det med relasjoner å gjøre? Med personlighetsproblemer? Angst, depresjon? I tilfelle; Hvordan arter dette seg? Tvangstanker? Prøv å skrive ned noen ord om det, enten til meg/oss, eller bare for deg selv. Ikke la det bli for langt, slik at du kanskje lettere kommer til kjernen. Jeg antar(?) du skal i en form for kognitiv terapi, siden du har fått ti timer.

[marlenexxx27]

Hva synes DU er viktig? Her og nå? Bruk tida til noe som FØLES RELEVANT for DEG. Det finnes jo ingen fasit på hva som er "det riktige", så det er du som kan komme med det beste svaret.

[org]

Kanskje sende behandleren et skriv i forkant av første timen og informer om deg og det som du synes er viktig?

Jeg gjorde det da jeg skulle til advokat, og det sparte meg iallefall for minst en time.

[Gjest urquell]

Hei!

Hva er det som er situasjonen din? Hvis du nå skal prøve å beskrive den relativt kort for meg som heller ikke kjenner deg. Hvorfor trenger du behandling? Hva er det so m oppleves vanskelig? Har det med relasjoner å gjøre? Med personlighetsproblemer? Angst, depresjon? I tilfelle; Hvordan arter dette seg? Tvangstanker? Prøv å skrive ned noen ord om det, enten til meg/oss, eller bare for deg selv. Ikke la det bli for langt, slik at du kanskje lettere kommer til kjernen. Jeg antar(?) du skal i en form for kognitiv terapi, siden du har fått ti timer.

ja, det er kognitiv behandling. Har egentlig blitt diagnosert til og ha emosjonell ustabil personlighets forstyrrelse. Jeg er svinger mye, helt fra toalt svart-tenkning til det hyperaktige. Jeg trekker meg inn i en "fantasiverden der jeg ikke trenger og forholde meg til virkeligheten, da den er for skremmende mesteparten av tiden. Jeg blir ekstremet lett stresset, og kan stresse i dagesvis paa dumme ting som at behandleren min kalte meg kreativ forrige gang. Jeg vil ikke vaere kreativ, jeg vil ikke vaere synlig, jeg vil ikke vaere noenting. Studiene er vanskelig fordi jeg vegrer meg for og staa for noe med hensyn til mine prosjekter.

Jeg har liten kontroll paa penegforbruk og matinntak. Begge deler foeles ute av kontroll.

Egentlig er jeg stort sett forvirret over hva som egentlig er problmet, og klarer ikke ordlegge meg. Derfor er jeg saa redd for og bruke mye tid paa ting som er uvesentlige.

mvh

[bugge -jenta]

ja, det er kognitiv behandling. Har egentlig blitt diagnosert til og ha emosjonell ustabil personlighets forstyrrelse. Jeg er svinger mye, helt fra toalt svart-tenkning til det hyperaktige. Jeg trekker meg inn i en "fantasiverden der jeg ikke trenger og forholde meg til virkeligheten, da den er for skremmende mesteparten av tiden. Jeg blir ekstremet lett stresset, og kan stresse i dagesvis paa dumme ting som at behandleren min kalte meg kreativ forrige gang. Jeg vil ikke vaere kreativ, jeg vil ikke vaere synlig, jeg vil ikke vaere noenting. Studiene er vanskelig fordi jeg vegrer meg for og staa for noe med hensyn til mine prosjekter.

Jeg har liten kontroll paa penegforbruk og matinntak. Begge deler foeles ute av kontroll.

Egentlig er jeg stort sett forvirret over hva som egentlig er problmet, og klarer ikke ordlegge meg. Derfor er jeg saa redd for og bruke mye tid paa ting som er uvesentlige.

mvh

Hei!

Jeg er enig i at det kunne være greit å sende et skriv der du så korfattet og greit du kan beskriver din situasjon.Du gjør det jo tydelig og godt til meg.

10 timer med kognitiv terapi må nesten innebærer en styring fra terapeuten, der vedkommende ut ifra det hun da vet om deg prøver å hjelpe deg på den måten de gjør i kognitiv terapi. Der får en håpe de har ekspertise til å få gjort mye på kort tid.Hadde det vært en mer psykoanalytisk tilnærming ville det vært viktigere hva du skulle snakke om. Men med ti timer har en mest å hente tror jeg på å la henne/ham få styre.Ellers kan det bli ti timer med prat, og det trenger ikke bli terapi, for å si det sånn. Ikke når dine problemer er så omfattende. Du har sikkert som mange av oss andre pratet mye.

Jeg hadde en psykomotorisk behandler en gang som hele tiden ville at jeg skulle si hva som skulle skje i timene. Jeg svarte at det kunne jeg ikke. Ikke visste jeg hva jeg ville,for jeg hadde ingen følelse av det, samme hvor mye hun skulle ønsket at jeg hadde det. Og ikke visste jeg hva hun hadde på repertoaret.

Da sluttet jeg.(Det vil si jeg prøvde i nesten to år.) Er litt treig i avtrekkeren av og til.

Poenget med historien;Av og til får ekspertene vise hva de har på repertoaret. Er du med?

Vennlig hilsen Bugge.

[marlenexxx27]

ja, det er kognitiv behandling. Har egentlig blitt diagnosert til og ha emosjonell ustabil personlighets forstyrrelse. Jeg er svinger mye, helt fra toalt svart-tenkning til det hyperaktige. Jeg trekker meg inn i en "fantasiverden der jeg ikke trenger og forholde meg til virkeligheten, da den er for skremmende mesteparten av tiden. Jeg blir ekstremet lett stresset, og kan stresse i dagesvis paa dumme ting som at behandleren min kalte meg kreativ forrige gang. Jeg vil ikke vaere kreativ, jeg vil ikke vaere synlig, jeg vil ikke vaere noenting. Studiene er vanskelig fordi jeg vegrer meg for og staa for noe med hensyn til mine prosjekter.

Jeg har liten kontroll paa penegforbruk og matinntak. Begge deler foeles ute av kontroll.

Egentlig er jeg stort sett forvirret over hva som egentlig er problmet, og klarer ikke ordlegge meg. Derfor er jeg saa redd for og bruke mye tid paa ting som er uvesentlige.

mvh

Hvis manglende kontroll over økonomi og matinntak er et problem, kan du jo bruke timene til det? Si at du gjerne vil lære deg hvordan du har et mer naturlig og avslappet forhold til det.

Når man har borderline, og får tilbud om 10 timer, kan man ikke forvente å bli kurert av hele diagnosen. Men du kan få ordna opp i enkelte ting som plager deg.