SSRI - Lykke eller ulykke?

[Hjertebank1365380836]

Hei! Jeg er ei jente på 36 år, som har slitt med depresjoner og angst i 15 år. Jeg har prøvd (og jeg overdriver ikke!) sikkert 25 ulike antidepressivaer i løpet av denne tida, uten særlig virkning, utover det jeg opplevde i sommer, da jeg på egenhånd seponerte Efexor, gikk på 3x75 mg og følte at det trigga angsten, med voldsomme svettetokter om natta, søvnproblemer/mareritt og skjelvinger. Hadde effekt av nedtrapping nesten umiddelbart og bestemte meg for å kutte den helt ut. Da medisinen var helt ute av kroppen, fikk jeg et rent helvete! Hjernen jobbet på et ekstremt høyt gir, tankene surret konstant, gråt for alt og ingenting, engasjerte meg voldsomt i ting jeg så på TV, ble irritabel og sint. Det var da jeg skjønte at antidepressiva flater deg ut, og jeg var på en måte nærmere "friske" meg enn tidligere, men det ble for mye og jeg ble totalt utslitt. Så jeg begynte på Cipralex, som jeg ikke har merket noen spesielle bivirkninger av, bruker 10 mg. + 10 mg Tolvon på kveld. Bruker også Seroquel, som jeg synes har roet meg mye. Men det kan virke som om seponering av særlig SSRI er vanskelig, undres om jeg må gå på det resten av livet... Diagnosen min har variert en del, fra ustabil personlighetsforstyrrelse til angst depressiv nevrose nå sist. Jeg heller mest til det siste. Nå har den sykepleieren jeg har mest kontakt med, ytret tanker om at jeg kanskje bør øke Cipralex til 20 mg, fordi hun av og til synes jeg er "litt på tuppa". Men jeg ønsker ikke å bli mer utflata. For første gang siden jeg ble syk klarer jeg å si i fra når jeg er uenig med noen, kjenne på sinne, det er kontakt mellom topplokket og magen, og det er lenge siden sist. Jeg føler at dette er veien ut av min problematikk, og jeg er skeptisk til doser SSRI som flater ut mennesker helt følelsesmessig. Jeg er også skeptisk til evt. seponering som nevnt. Jeg har ikke bipolar lidelse, men siden ingen antidepressiva har hjulpet i stor grad (dvs. jeg føler meg ikke mindre deprimert), lurer jeg på om medisiner som Lamictal, Orifiril el.l. kunne være noe for meg?

[bugge -jenta]

SSRI og AD kan være både en lykke og en ulykke.

Når du går på feil medisin, eller har for store bivirkninger, feil dosering, kan det absolutt være en ulykke.

Du beskriver at efexor gjorde deg flat. Det gjorde den med meg også. Jeg hadde svettebyger(kaldsvetting) om nettene, ble fort svimmel og kvalm.Gikk på 150 mg. Å seponere på akkurat denne medisinen var trasig for meg. Måtte bruke lang tid, og likevel hadde jeg en fæl uke på slutten.

Du beskriver at du følte at du ble mer deg selv etter at du kuttet de ut, men egentlig er alle symptomene du ramser opp også symptomer på depresjon. Å bli ittritabel osv.

Hvem er egentlig du og jeg?

Er vi det deprimerte mennesket som ikke går på medisiner? Er det vårt virkelige jeg?

Er vi det deprimerte mennesket som går på medisiner som gir oss bivirkninger?

Blir vi mer vårt opprinnelige jeg når vi er medisinfrie, tiltross for at det er en ubalanse i signalstoffer i hjernen vår?

Når vi går i terapi, "klusser" vi med hjernen vår for å få en forandring i livet vårt. Er det da riktig?

Undersøkelser viser at langvarig terapi fører til at hjernen fungerer annerledes? Ødelegger vi da vårt opprinnelige jeg?

Jeg begynte som deg med cipralex, først 10 mg, nå 15 mg. Jeg tror ikke jeg kommer til å få i nærheten av de seponeringsproblemene jeg hadde med efexor. Denne tablettten flater meg ikke ut og gir bivirkninger slik som efexor. Hvis du føler det samme vil jeg påstå at du ved å gå opp i dose kanskje får muligheten til å bli mer det mennesket du ønsker å være. Kanskje er ikke spørsmålet; Hvem er jeg egentlig? Men: Hvem ønsker jeg å få muligheten til å være?

Før jeg begynte på de rette medisinene lå jeg ofte i sengen og ville bort fra dette livet. Det var meg med for lite serotonin.

Nå gjør jeg ikke det lenger. Det er meg med mere serotonin.(NB!på en tablett som ikke er feil for meg)

Vennlig hilsen bugge.

[Gjest mathisen]

Du kan jo faktisk være bipolar med det du beskriver. Ved å være sint og aggresiv bare av tv'n osv. Kjenner meg igjen med det. Er nå helt frisk takket være stemningsstabiliserende medisiner selv. lamictal og lithionit. Hadde aldri trodd at jeg var bipolar, hadde det ikke vært for at jeg ble frisk.

[Gjest mathisen]

Du kan jo faktisk være bipolar med det du beskriver. Ved å være sint og aggresiv bare av tv'n osv. Kjenner meg igjen med det. Er nå helt frisk takket være stemningsstabiliserende medisiner selv. lamictal og lithionit. Hadde aldri trodd at jeg var bipolar, hadde det ikke vært for at jeg ble frisk.

må også nevne, at jeg overHODET ikke føler meg flat. Tvert imot.

Egentlig vet du ikke om du er bipolar før du har prøvd ss... og det i adekvate doser og eventuelt i kombinasjon.

Bare min mening.

En bipolar lidelse trenger overhodet ikke være en "klassisk manisk depressiv lidelse" og hos mange utarter hypomanien/manien seg som aggresjon og stress.