Jeg har vært utro...

[Gjest engel 49+]

Men som tidligere nevnt når det stilles spørsmål ved ektheten ved innlegg: Så lenge situasjonen faktisk kan oppstå, er det jo engelit litt uinteressant hvorvidt den har skjedd med akkurat trådstarter?

Det skjer jo faktisk at folk har sidesprang og blir gravide - og at de er redde for at det skal oppdages.

Sant nok. Men jeg liker ikke å 'bli lurt'.

Men det er jo fælt hvis vi tror noen fake'er og det er sant livekvel....

[Gjest manuskorrektur]

Men som tidligere nevnt når det stilles spørsmål ved ektheten ved innlegg: Så lenge situasjonen faktisk kan oppstå, er det jo engelit litt uinteressant hvorvidt den har skjedd med akkurat trådstarter?

Det skjer jo faktisk at folk har sidesprang og blir gravide - og at de er redde for at det skal oppdages.

Jeg er ikke helt enig.

Man kan godt skrive som om man legger frem en historie, uten å si at det er selvopplevd.

Man kan gjøre det ganske personlig og spennende også, uten å si at dette er sannheten / selvopplevd.

Det blir så dumt når vi spør videre spørsmål, og det kommer tydelig frem at et bare er oppspinn. Da er det bedre at det var en mer "åpen" historie.

Det var litt for mye i den historien som tydet på at virkelighetsoppfatningen ikke stammet fra gynekologisk avdeling.

[villee]

Det er bedre at du sier det til han nå og håper på tilgivelse, enn at han finner det ut selv.

[Miss seventy]

Det var vel ikke det som var spørsmålet her var det?

Spørsmålet var hvordan hun skulle forholde seg til at hun kjente en av de som skulle være med på inngrepet.

Nei, det var ikke det som var spm i hovedinnlegget, men det var mitt spm.

[skorpionfisken]

Nei, det var ikke det som var spm i hovedinnlegget, men det var mitt spm.

Om du har et spørsmål som ikke har med trådstartes innlegg å gjøre synes jeg du skal starte din egen tråd, hvor spørsmålet tas opp.

[Miss seventy]

Jeg skjønner godt at du ikke vil si noe til mannen din. Siden dere har et lite barn og i sammen føler du sikkert at du har alt for mye å tape. Og attpå til for en tabbe som du har gjort. Skjønner ikke alle som er så raske til å fordømme, gjør de aldri feil selv...?? Og bare så det er sagt, jeg har aldri vært utro så jeg er ikke ute etter å forsvare her. Jeg hadde som deg latt vært å sagt noe hjemme.....jeg hadde jo risikert å miste alt... Men tror jeg muligens hadde tatt kontakt med avdelingen på sykehuset og rett og slett forklart din bekymring mht taushetsplikt.... Kanskje de kunne terpe ekstra på dette med viktigheten av taushetsplikten da, for sine sykepleiestudenter....? Så tar hun vel hintet. Folk spør om du klarer å leve med løgnen.....det hadde jeg klart hvis alternativet hadde vært at jeg mistet den jeg var glad i.....

Greit nok at alle gjør feil. Men er man voksen og ansvarsfull så står man også for sine feil, eller?

På grunn av at dette påvirker andre, er det jo desto viktigere å innrømme feilen og stå for det.

En eller annen gang kommer bobbla til å sprekke uansett, og er det så mye bedre om fem år, da de kanskje har enda et barn sammen? Etter så lang tid er det hvertfall umulig å tilgi.

[Miss seventy]

du skriver "Men du på din side, bør avslutte forholdet til din mann."

Du synes ikke barnets hensyn kommer først, da? Det kunne jo hende at et ekteskap (tross løgn eller evt. tilståelse) vil gi barnet den beste oppveksten?

Tenkte du ikke på 2-åringen her??????????

Hvis historien er sann, så høres det da ut som "vil.det.bli.avslørt?" er glad i mannen sin!

Skjønner ikke at folk virkelig kan få seg selv til å tro at et ekteskap mellom foreldrene i seg selv skal sikre barna en lykkelig oppvekst! Ikke noe er værre enn å bo med foreldre som ikke elsker hverandre, skkjuler ting for hverandre, eller ikke er lykkelige sammen! DET vet jeg..

Det som gjør barn lykkeligest er å ha to lykkelige foreldre, uavhegig om de lever sammen eller ikke.

Få barn tar skade av en skilsmisse om det foregår noenlunde sivilisert.

Å bruke barn som en unnskyldnign for alt mulig slikt, synes jeg er utrolig feigt!

[Miss seventy]

Om du har et spørsmål som ikke har med trådstartes innlegg å gjøre synes jeg du skal starte din egen tråd, hvor spørsmålet tas opp.

Hvorfor det? Det er da slik det her forumet fungerer? Må da kunne sette spm ved det folk sier for å få de til å ta det i betraktning, tenke på det. Slik blir det bra diskusjoner.

Er vel mer sånne som deg som frostyrrer, som skal henge deg opp i at du ikke liker måten en annen svarer på.

Vedkommende som fikk spm kan jo bare velge å ikke svare. Enkelt og greit.

[Gjest manusvask]

Jeg er ikke helt enig.

Man kan godt skrive som om man legger frem en historie, uten å si at det er selvopplevd.

Man kan gjøre det ganske personlig og spennende også, uten å si at dette er sannheten / selvopplevd.

Det blir så dumt når vi spør videre spørsmål, og det kommer tydelig frem at et bare er oppspinn. Da er det bedre at det var en mer "åpen" historie.

Det var litt for mye i den historien som tydet på at virkelighetsoppfatningen ikke stammet fra gynekologisk avdeling.

Du har et litt spesielt nick.

Kan jeg spørre om hvorfor du kaller deg det? Driver du med det eller?

[Gjest avd sykepleier]

du skriver "Men du på din side, bør avslutte forholdet til din mann."

Du synes ikke barnets hensyn kommer først, da? Det kunne jo hende at et ekteskap (tross løgn eller evt. tilståelse) vil gi barnet den beste oppveksten?

Tenkte du ikke på 2-åringen her??????????

Hvis historien er sann, så høres det da ut som "vil.det.bli.avslørt?" er glad i mannen sin!

Dårlige ekteskap er det verste et barn kan oppleve.

[pilde_m]

heisann du!

jeg er selv sykepleier student.. vi blir KONSTANT prakket på at vi har taushetsplikt ansett HVA!hvis hun sier noe bryter hun loven.. og det kan få konsekvenser for henne. hun kan til og med bli nektet å bli sykepleier. uansett hvor "forbanna" hun er på deg så tror jeg ikke hun vil risikere yrket sitt.. dt er du vel ikke verdt (i hennes øyne)

[Gjest fasfdsaøfjl]

det er mye bedre å si det selv! Min mor var utro mot min far da han var i utlandet. Han ble helt knust og hun måtte flytte ut i en liten hybelleilighet. De separete seg og min mor følte at hele livet var slutt. Hun hadde selvmordstanker. En gang tok hun mange piller og styrtet en rødvinsflaske, men da fikk min far henne til å kaste det opp. 1-2 år etter flyttet de ilag igjen, og de er nå sammen. Min far fortalte da de bodde hver for seg at han aldri kom til å la henne flytte inn igjen. Det går bra nå, men det tok noen år med bitterhet før min mor kunne bo normalt ilag med han uten trakkasering.

Jeg ville bare at du skulle vite hvordan det kan bli. Det er ikke sikkert at de hadde bodd ilag idag hvis han hadde fått vite det gjennom andre... Jeg tror at det må være veldig mye verre.

[Mistera]

Om dette ikke er kødd... så må jeg si jeg ler godhjertet her jeg sitter...

Først stjeler du en mann, så er du utro og blir gravid med en annen, forså å gjøre noe så feigt som å kvitte deg makabert med alle spor....

Jeg bare ber til hvem det nå skulle være at det virkelig ikke finnest så dumme mennesker der ute...

Men gjør det det, ja så er det jammen bare til pass åt deg!

[Mistera]

Nei,nei,nei,vi har ikke et slikt "åpent" forhold!

Klart det var veldig uansvalig av meg å være utro og selvfølgelig angrer jeg!!!

Men synes ikke det er riktig av meg at vårt felles barn på to år skal lide for en tabbe som jeg har gjort!

Ønsker å legge dette bak meg,men det vil vise seg..

Oj, gikk det først opp for deg nå, eller har du tenkt på det lenge!

Huff.. stakkars mann og barn!

[Gjest engel 49+]

Dårlige ekteskap er det verste et barn kan oppleve.

Hvem har sagt at ekteskapet er dårlig?

Jeg synes utroskap er forferdelig trist, likevel er det ikke uvanlig. Hvis alle skulle skille seg etter et sidesprang, ville skilsmissefrekvensen øke vanvittig. Og enda flere barn vill oppleve oppriving og omskiftning.

De som kan leve med utroskap bak seg, og har et godt samliv, bør da fortsette å være gift hvis de tror det kan gå bra, herregud !

[Gjest Flystripa]

Oi, dette hadde vært noe for Ricki Lake!

[Miss seventy]

Hvem har sagt at ekteskapet er dårlig?

Jeg synes utroskap er forferdelig trist, likevel er det ikke uvanlig. Hvis alle skulle skille seg etter et sidesprang, ville skilsmissefrekvensen øke vanvittig. Og enda flere barn vill oppleve oppriving og omskiftning.

De som kan leve med utroskap bak seg, og har et godt samliv, bør da fortsette å være gift hvis de tror det kan gå bra, herregud !

Ja, men da som en forutsetning at de har fortalt om det og "jobbet" seg gjennom det. Ikke sant?

Har man en slik hemmelighet MÅ man da påvirkes. Ellers er man vel rimelig følelseskald?

[Knotten]

Ja, men da som en forutsetning at de har fortalt om det og "jobbet" seg gjennom det. Ikke sant?

Har man en slik hemmelighet MÅ man da påvirkes. Ellers er man vel rimelig følelseskald?

Enig!

Dersom mannen min hadde "luftet seg", ville jeg veldig gjerne ha visst det, dvs. jeg ville veldig gjerne at HAN hadde fortalt meg det, slik at jeg slapp å få det fortalt etter at alle andre hadde tisket om det en stund.

Hadde det vært en engangsforeteelse, full pott på anger-skalaen og forsikringer opp og i mente om at dette aldri ville kunne skje igjen, ville jeg ha tilgitt ham.

Jeg sier ikke at jeg ville stole på ham med det første, langt mindre la ham TA i meg på en stund, men jeg ville ha forsøkt å lappe sammen restene etter beste evne. Siden fikk heller tiden vise hvor vellykket det hele ble.

Hadde han derimot vært veldig forelsket i en person i lengre tid, eller hatt en gjentagende affære med denne kvinnen, ja da fikk han pakke kofferten raskere enn svint.

Jeg tror nemlig at vi mennesker evner å drite oss skikkelig ut innimellom, og jeg tror også på evnen til å gi den man elsker en ny sjanse. EN i allefall.

[Prozak]

Beklager, men jeg kan ikke sympatisere med deg. Én ting er å være utro, men når du gjør det uten prevensjon, og på den måten utsetter partneren for ubevisst smittefare, så fortjener du at det oppdages.

"...................................."

[Prozak]

Hvem har sagt at ekteskapet er dårlig?

Jeg synes utroskap er forferdelig trist, likevel er det ikke uvanlig. Hvis alle skulle skille seg etter et sidesprang, ville skilsmissefrekvensen øke vanvittig. Og enda flere barn vill oppleve oppriving og omskiftning.

De som kan leve med utroskap bak seg, og har et godt samliv, bør da fortsette å være gift hvis de tror det kan gå bra, herregud !

Sorry, men hensynet til barnet er ikke hellig i denne sammenhengen. Hvor mange barn har ikke vokst opp uten begge de biologiske foreldrene, og blitt nøyaktig like bra eller dårlige mennesker som hvem som helst andre?

"................................."