Jeg er sint! ...Men hva hjelper det..

[mil1365380270]

okei, jeg skjønner hvorfor "maset" kan ha en funksjon, at trygdekontoret har som oppgave å påse at arbeidsdyktige mennesker kommer seg tilbake til jobb så fort som mulig.

Og jeg ønsker virkelig å jobbe, men er så plaget av angst pluss, pluss, at jeg trenger en skikkelig opprydding med meg selv før jeg kommer meg i arbeid igjen.

Det sjefen min sier er at jeg ikke skal tro på lovnadene om "tilrettelegging".

Det har ikke vært satt inn vikar i mitt sted, så jeg kan forvente alt det jeg ble sykemeldt fra + det som har kommet til i mellomtiden + det som ramler inn av forefallende.

Jeg har vært i kontakt med min saksbehandler på trygdekontoret flere ganger, men hun bryr seg ikke med hva jeg sier. Alt hun er opptatt av er hva arbeidsgiveren min lover, eller hva legen og psykologen rapporterer.

Nå har jeg skrevet tre forskjellige svar til deg, men de blir like dumme alle sammen.

Vet ikke hvordan du er som menneske, om du fremlegger alle problemene dine, eller er så løsningsorientert at det virker som det ordner seg av seg selv. Du må i hver fall prøve å få frem hvor ille det er, gang på gang. Alle detaljer. Er det nødvendig å krype inn til fastlegen og be på dine knær om hjelp, så gjør du det.

Fortell at du blir sykere av presset de utsetter deg for.

Alle er forskjellige, men jeg begynte ikke å bli bedre før alt stress og press var eliminert. Først måtte alle rundt forstå at jeg ikke tålte forventninger, så kunne jeg klare å slappe av inne i hodet. Først da gikk det sakte men sikkert bedre.

*klem*

[maire]

Jeg tror ordningen med alt det fantastiske påtvungede samarbeidet mellom arbeidsgiver og alskens behandlere og offentlige etater er naiv.

Jeg ser gang på gang at det knekker folk i stedet for å få dem tilbake i arbeid. Den sykemeldte kommer i en kryssild mellom lojalitet til en ilsken arbeidsgiver de avhengig av og skylappbefengte bedrevitende trygdefunksjonærer.

Umyndiggjøringen er katastrofal. Skuespill og fiksfakserimomentet enormt. Arbeidsgiveren sier til trygdekontoret det trygdekontoret vil høre. De sier gjerne det de mener i ukamuflerte trusler til den som er syk. Behandlerne river seg i hodet og føler seg vingeklippet.

Systemet forutsetter at alle arbeidsplasser er fantastisk og at arbeidsgiverne jubler over utgiftene og uforutsigbarheten tilretteleggingen medfører.

Et eller annet sted midt oppe i dette finner du et lite menneske som er fratatt enhver innflytelse og styring over sin egen hverdag og økonomi. Som må gå tilbake til en arbeidsgiver som kanskje ikke en gang vil ha dem. Som må holde tett om arbeidsgivers sanne ansikt, overfor både trygdekontor og kanskje også behandlerne. Ellers kan de falle enda mer i unåde enn de allerde har.

Du gjør ikke folk friske ved å fra umyndiggjøre dem og detaljstyre dem. Folk blir friske av ro og reell mulighet til å ta tak i sin egen situasjon og selv ta tilbake kontroll over livet sitt.

mvh

Ja, der traff du spikeren på hodet og beskrev veldig godt akkurat hva som er årsaken til at jeg føler meg kjørt opp i et hjørne.

Trodde ikke dette var vanlig, men noe som dog og jeg hadde vært uheldige og kommet utfor :-o)

Stakkars, stakkars alle de som er så syke at de ikke evner å bli sint en gang, men som blir skyflet hit og dit og skaltet og valtet med til de tipper fullstendig!

[maire]

Nå har jeg skrevet tre forskjellige svar til deg, men de blir like dumme alle sammen.

Vet ikke hvordan du er som menneske, om du fremlegger alle problemene dine, eller er så løsningsorientert at det virker som det ordner seg av seg selv. Du må i hver fall prøve å få frem hvor ille det er, gang på gang. Alle detaljer. Er det nødvendig å krype inn til fastlegen og be på dine knær om hjelp, så gjør du det.

Fortell at du blir sykere av presset de utsetter deg for.

Alle er forskjellige, men jeg begynte ikke å bli bedre før alt stress og press var eliminert. Først måtte alle rundt forstå at jeg ikke tålte forventninger, så kunne jeg klare å slappe av inne i hodet. Først da gikk det sakte men sikkert bedre.

*klem*

Det ordner seg kanskje nå, for den nye psykologen min har fått satt seg inn i problematikken og vil hjelpe meg med trygdekontoret.

Gudsjelov mener psykologen at det er mulig å hjelpe meg til å mestre angsten og de andre problemene jeg sliter med, og at det er dette vi skal bruke tiden på. Målet er å få meg ut i arbeid igjen, men kanskje ikke tilbake der jeg kom fra.

Så får jeg bare håpe det glir inn hos saksbehandleren ved trygdekontoret når de får saken presentert av et fagmenneske, og ikke bare fra meg.

[mil1365380270]

Det ordner seg kanskje nå, for den nye psykologen min har fått satt seg inn i problematikken og vil hjelpe meg med trygdekontoret.

Gudsjelov mener psykologen at det er mulig å hjelpe meg til å mestre angsten og de andre problemene jeg sliter med, og at det er dette vi skal bruke tiden på. Målet er å få meg ut i arbeid igjen, men kanskje ikke tilbake der jeg kom fra.

Så får jeg bare håpe det glir inn hos saksbehandleren ved trygdekontoret når de får saken presentert av et fagmenneske, og ikke bare fra meg.

De må forholde seg til uttalelsen fra sakkyndig. Kan ikke psykologen skrive at du inntil videre vil ha størst utbytte av å kun gå i terapi?

Jeg forsøkte med 80% og deretter 50% arbeid, men ble bare verre og verre. Måtte få helt fred. "Inkluderende arbeidsliv"-maset er direkte ødeleggende når man er i en sånn situasjon. Mer mas og ting å forholde seg til er jo det siste man trenger!

Veldig vanskelig det der. Du skal så klart være syk for å være sykemeldt, men er du ikke ressurssterk nok til å fremlegge saken din på riktig måte, blir du overkjørt.

Høres ut som den nye psykologen blir bra, er det ikke godt at noen har en plan for deg? :-)

[dog1365380703]

Det ordner seg kanskje nå, for den nye psykologen min har fått satt seg inn i problematikken og vil hjelpe meg med trygdekontoret.

Gudsjelov mener psykologen at det er mulig å hjelpe meg til å mestre angsten og de andre problemene jeg sliter med, og at det er dette vi skal bruke tiden på. Målet er å få meg ut i arbeid igjen, men kanskje ikke tilbake der jeg kom fra.

Så får jeg bare håpe det glir inn hos saksbehandleren ved trygdekontoret når de får saken presentert av et fagmenneske, og ikke bare fra meg.

Godt å høre at det gjerne ordner seg marie

Ønsker deg all lykke til :-)

[maire]

Godt å høre at det gjerne ordner seg marie

Ønsker deg all lykke til :-)

Tusen takk dog. Jeg var hos psykologen tidligere i dag og ble litt beroliget. Krysser fingrene og håper det ordner seg nå. Det har jeg jo gjort et par-tre ganger for tidlig før, men..

Takk og lov for at psykologen min tror på meg! Hun kjenner dessuten saksbehandlerne på trygdekontoret og mener hun kan snakke et språk de forstår der.

Når jeg leser det du og PieLill skriver, så skjønner jeg at det ikke er noen selvfølge at man får hjelp man kan bli frisk eller bedre av. Det virker som psyke menneskers helbred kommer langt ned på prioriteringslisten til de som skal hjelpe oss til å fungere igjen. Man er tydeligvis veldig prisgitt at man havner hos rette vedkommende.

Jeg blir trist når jeg leser om hvordan du har det, og sjokkert over at dette tydeligvis er mer vanlig enn jeg har trodd.

Har du ingen som støtter deg og kan hjelpe deg og tale din sak?

[dog1365380703]

Tusen takk dog. Jeg var hos psykologen tidligere i dag og ble litt beroliget. Krysser fingrene og håper det ordner seg nå. Det har jeg jo gjort et par-tre ganger for tidlig før, men..

Takk og lov for at psykologen min tror på meg! Hun kjenner dessuten saksbehandlerne på trygdekontoret og mener hun kan snakke et språk de forstår der.

Når jeg leser det du og PieLill skriver, så skjønner jeg at det ikke er noen selvfølge at man får hjelp man kan bli frisk eller bedre av. Det virker som psyke menneskers helbred kommer langt ned på prioriteringslisten til de som skal hjelpe oss til å fungere igjen. Man er tydeligvis veldig prisgitt at man havner hos rette vedkommende.

Jeg blir trist når jeg leser om hvordan du har det, og sjokkert over at dette tydeligvis er mer vanlig enn jeg har trodd.

Har du ingen som støtter deg og kan hjelpe deg og tale din sak?

Eneste støtten er min kone, men nå er hun gått lei av å leve her i landet etter å se hvordan de behandler oss.

Nå vil hun bare hjem. :-(

TAKK NORGE

Folk foretrekker leve i langt fattigere land for der hun kommer fra får man langt bedre behandling.

Da jeg søkte om sosialhjelp fikk jeg bedskjed om at de ville ikke gi meg en krone hvis ikke hun gikk i arbeid. Hun er syk i musklaturen.

Nå må hun gå på norskurs men jeg må komme henne i møte for å hjelpe henne å bere bøkene. Hun har problemer å bære dem selv p.g.a. smerter. Eneste ekstra hun får for det er dekning av busspenger.

Søkte om noe som heter motivasjonstilleg som den ene saksbehandleren sa hun kunne få dette, men det var feil. Hun har ingen økonomiske rettigheter fordi hun ikke er asylsøker.

Så akkurat nå kan jeg ikke komme på noe som ikke går til ****** fordi jeg er syk. Ekteskap...økonomi...energi...snart har jeg ikke mer å tape og da håper jeg ikke jeg møter en politiker på min vandring.

[maire]

De må forholde seg til uttalelsen fra sakkyndig. Kan ikke psykologen skrive at du inntil videre vil ha størst utbytte av å kun gå i terapi?

Jeg forsøkte med 80% og deretter 50% arbeid, men ble bare verre og verre. Måtte få helt fred. "Inkluderende arbeidsliv"-maset er direkte ødeleggende når man er i en sånn situasjon. Mer mas og ting å forholde seg til er jo det siste man trenger!

Veldig vanskelig det der. Du skal så klart være syk for å være sykemeldt, men er du ikke ressurssterk nok til å fremlegge saken din på riktig måte, blir du overkjørt.

Høres ut som den nye psykologen blir bra, er det ikke godt at noen har en plan for deg? :-)

Jo, jeg er sjeleglad noen har en plan for meg som jeg selv kjenner jeg har motivasjon til å følge, og som jeg tror jeg vil ha noe igjen for å stå ut med den *forbaskede angsten* for!

Det gjenstår å se om trygdekontoret er enig i psykologens forslag da, men for første gang på veldig lenge, ser jeg ikke helsvart på framtiden.