Hvor mange personlighetsforstyrrelser skal vi lage?

[bugge -jenta]

Bugge her.

Jeg har i lang tid som en del av dere vet lest innlegg her inne, og sett alle som får personlighetsforstyrrelser over en lav sko. Personlig er jeg ikke så glad i dette salige mangfoldet av personlighetsforstyrrelser, og for å være helt ærlig er det psykiatere der ute som er enig med meg.

Dette har jeg vel egentlig ikke greie på, men det har ikke hindret meg før, så Hvor mange er det som har personligheter uten lyte?

Jeg er klar over at det er flere kriterier som skal til, og at de fleste av oss kan kjenne oss igjen både her og der. Men trenger vi alle sammen? Jeg vet jeg sliter med å stole på andre, holde på venner, tror de blir lei meg osv.

Psykiateren min vet det også, og vi vet veldig mye om årsakene til det.

Og vi jobber med saken, og mye har forandret seg de siste årene. Hvorfor skal vi se om jeg har en unnvikende personlighetsforstyrrelse, når vi allerede har funnet ordet på spada? Nå sier mine psykiatere at jeg ikke har pf, og jeg har vært hos to. Men jeg ser jo også at hvis vi legger godviljen riktig godt til, kanskje jeg kunne fått en. Overgrep, og et hardt liv gjør jo noe med deg og hvordan du fungerer.

Noen personlighetsforstyrrelser skiller seg litt ut, antisosial personlighetsforstyrrelse og emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, for eksempel,NB! Uten å sammenlikne dem forøvrig.

Jeg er også klar over at mange leter etter diagnose for å finne en knagg å henge kaoset på, men det en mer trenger er vel noen å snakke med om det som henger på den knaggen, og hvor begge har forståelse av mye av det som henger på knaggen og veien videre.

Hovedpoenget er at jeg liker ikke ordene forstyrret i personligheten brukt uten at det virkelig er grunn til det. Hva er en frisk personlighet? Hvor tilfeldig er det hvem som får slike diagnoser, og blir de brukt til noe fornuftig?

Nå får jeg kanskje pepper, og jeg unnskylder på forhånd hvis jeg sårer noen, for det er ikke meningen. Men det er lov å si det til meg for det, så kanskje jeg lærer noe og ser dette på en annen måte.

Glad for innspill.

VH bugge.

[Gjest Snoopy83]

Jeg ser egentlig ikke helt hva som menes med personlighetsforstyrrelser engang jeg. Dette har jeg spurt om før, uten å få noen oppklaring.

Sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse likner jo endel på hverandre ifølge de diagnostiske kriteriene. Det gjør også BPD og bipolar. Og schizofreni og schizotyp pf.

Man skulle jo tro at unnvikende hadde mer til felles med sosial angst enn psykopati! Skjønner ikke hvorfor unnvikende og psykopati er gruppert sammen.

Hva er det forenende element?

Om det finnes noe forenende element, hva er det som gjør at det er så hensiktsmessig å konsentrere seg om?

[Gjest pf her og der]

Jeg ser egentlig ikke helt hva som menes med personlighetsforstyrrelser engang jeg. Dette har jeg spurt om før, uten å få noen oppklaring.

Sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse likner jo endel på hverandre ifølge de diagnostiske kriteriene. Det gjør også BPD og bipolar. Og schizofreni og schizotyp pf.

Man skulle jo tro at unnvikende hadde mer til felles med sosial angst enn psykopati! Skjønner ikke hvorfor unnvikende og psykopati er gruppert sammen.

Hva er det forenende element?

Om det finnes noe forenende element, hva er det som gjør at det er så hensiktsmessig å konsentrere seg om?

Unnvikende har da ingenting til felles med psykopati! Hvor har du det fra?

Det er stort sett folk med sosial angst og de innadvendte som får diagnose unnvikende pf. Schizotyp/shcizoid pf er en sterkere variant.

Psykopati hører til dyssosial pf.

[frosken]

Jeg synes du har mange gode refleksjoner rundt dette temaet! Diagnostisering er viktig for å avgjøre hva slags behandling som er mest adekvat, og det er viktig å skille ut de tilstandene hvor medisinering bør utgjøre hovedbestanddelen i behandlingsopplegget. Men i dag brukes pf-diagnosene til mye mer enn det. De er blant annet svært stigmatiserende, og kan innebære en stempling som vanskeliggjør situasjonen til pasienten mer enn den hjelper.

Et helt annet problem er at det vel ikke er så mange behandlingstilbud tilgjengelige for de menneskene som trenger en langvarig og stabil relasjon til en behandler...

Jeg synes dine innlegg her på forum er en nyttig påminnelse om at det fortsatt finnes muligheter for langvarig innsiktsorientert terapi, og at denne terapiformen ikke virker så raskt men til gjengjeld kan ha svært dyptgripende virkninger i et menneskes liv.

[Gjest en mamma i nord]

Dette har jeg også lut på ja, er det altid hensiktsmessig å vite hva problemene heter?? eller skal man heller konsentrere seg om hvordan man skal jobbe med problemene??

[Gjest Snoopy83]

Unnvikende har da ingenting til felles med psykopati! Hvor har du det fra?

Det er stort sett folk med sosial angst og de innadvendte som får diagnose unnvikende pf. Schizotyp/shcizoid pf er en sterkere variant.

Psykopati hører til dyssosial pf.

Les en gang til, så kanskje du skjønner hva jeg mener...

[Gjest elinapetrina]

Jeg ser egentlig ikke helt hva som menes med personlighetsforstyrrelser engang jeg. Dette har jeg spurt om før, uten å få noen oppklaring.

Sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse likner jo endel på hverandre ifølge de diagnostiske kriteriene. Det gjør også BPD og bipolar. Og schizofreni og schizotyp pf.

Man skulle jo tro at unnvikende hadde mer til felles med sosial angst enn psykopati! Skjønner ikke hvorfor unnvikende og psykopati er gruppert sammen.

Hva er det forenende element?

Om det finnes noe forenende element, hva er det som gjør at det er så hensiktsmessig å konsentrere seg om?

Unnvikende og psykopati er da ikke plassert sammen fordi om begge er personlighetsforstyrrelser! Da ser du litt feil på ting. Pf er å ha vanskelig med menneskelige relasjoner. En bipolar eller schizofren trenger ikke ha det på noen som helst måte, mer enn friske. Selv om det selvfølgelig kan føre vansker med de rundt seg i syke perioder, fordi en er syk, men ikke fordi en har personlighetsforstyrrelser/varige mønstre.

BPD og bipolar IKKE like. Men i noen tilfeller ligner de. Mange bipolare har ikke borderlinetrekk i det hele tatt. BPD/pf er jo å ha store problemer med menneskelige relasjoner også. Bipolare trenger ikke ha dårlig impulskontroll mellom de hypomane/maniske episodene, som hos bipolar kan ha år i mellom seg. Jeg har iallfall ingen borderlinetrekk og jeg bruker lamictal og litium mot bipolar lidelse og fungerer helt fint, og har varige stabile forhold til mine nærmeste venner og familie )

En schizotyp vil nok fungere langt bedre enn en schizofren.

[Gjest elinapetrina]

Les en gang til, så kanskje du skjønner hva jeg mener...

Det forende element er at pf dreier seg om problemer med menneskelige relasjoner. De sliter både med seg selv og andre. En bipolar i motsetning til en bpd, har det vanskelig med seg selv, en med bpd med andre og.

(Ikke misforstå, så klart kan det være vanskelig å se en person dypt deprimert og en kan stelle i stand mye bråk under en mani. Men det blir ikke det samme.)

Har bipolar lidelse, og ser klar forskjell mellom meg og andre jeg kjenner til som har fått diagnosen bpd (evt begge.)

[Gjest Snoopy83]

Unnvikende og psykopati er da ikke plassert sammen fordi om begge er personlighetsforstyrrelser! Da ser du litt feil på ting. Pf er å ha vanskelig med menneskelige relasjoner. En bipolar eller schizofren trenger ikke ha det på noen som helst måte, mer enn friske. Selv om det selvfølgelig kan føre vansker med de rundt seg i syke perioder, fordi en er syk, men ikke fordi en har personlighetsforstyrrelser/varige mønstre.

BPD og bipolar IKKE like. Men i noen tilfeller ligner de. Mange bipolare har ikke borderlinetrekk i det hele tatt. BPD/pf er jo å ha store problemer med menneskelige relasjoner også. Bipolare trenger ikke ha dårlig impulskontroll mellom de hypomane/maniske episodene, som hos bipolar kan ha år i mellom seg. Jeg har iallfall ingen borderlinetrekk og jeg bruker lamictal og litium mot bipolar lidelse og fungerer helt fint, og har varige stabile forhold til mine nærmeste venner og familie )

En schizotyp vil nok fungere langt bedre enn en schizofren.

Ja, jeg er klar over dette.

Det er bare det at jeg syns det er mye mer hensiktsmessig å se på (til eksempel) BPD og bipolar som variasjoner av den samme sykdommen.

Jeg er klar over at det kan være store forskjeller mellom disse to, men det synes ganske åpenbart at de har noe fundamentalt til felles.

Noe jeg ikke kan se at personlighetsforstyrrelser har. PF går på vansker i forhold til andre mennesker, men det gjør da vel alle de andre psykiatriske diagnosene og?

Jeg sier ikke at folk med angst er manipulerende, jeg sier at de fort kan bli redd mennesker som er helt normale.

Og dette med at PF er "varige trekk" ser jeg heller ikke, for jeg har snakket med flere personlighetsforstyrrede jeg, og de har fortalt at de kan ha perioder der de føler at de er ganske så normale.

Til slutt vil jeg bare legge til at denne kritikken er ikke bare noe jeg har funnet på, jeg vet i alle fall om at i USA så har diagnosesystemets bruk av personlighetsforstyrrelser vært kritisert. Selv om det ikke har skjedd noen endringer. De sier at de ikke kan fjerne PF-diagnosene (og dermed utvide de andre diagnosene og alge undergrupper av de) fordi det er svært hensiktsmessig å bruke de.

Men det er nettopp det jeg ikke skjønner bakgrunn for.

(Så en med PF har syk personlighet, mens en med schizofreni har frisk personlighet, men det er noe annet i psyken som er rammet? Jeg skjønner ikke dette jeg - jeg hadde håper noen kunne forklare )

[Gjest Snoopy83]

Det forende element er at pf dreier seg om problemer med menneskelige relasjoner. De sliter både med seg selv og andre. En bipolar i motsetning til en bpd, har det vanskelig med seg selv, en med bpd med andre og.

(Ikke misforstå, så klart kan det være vanskelig å se en person dypt deprimert og en kan stelle i stand mye bråk under en mani. Men det blir ikke det samme.)

Har bipolar lidelse, og ser klar forskjell mellom meg og andre jeg kjenner til som har fått diagnosen bpd (evt begge.)

Såklart det er forskjeller. Med det er likevel noe fundamentalt likt, tror jeg.

Jeg ser bare ikke argumentet ditt med at en med PF også har problemer med andre, ikke bare seg selv.

En schizofren som går rundt å blir sint på folk fordi han tror de er onde ellerno har jo ganske store problemer med andre, da =)

[Gjest elinapetrina]

Såklart det er forskjeller. Med det er likevel noe fundamentalt likt, tror jeg.

Jeg ser bare ikke argumentet ditt med at en med PF også har problemer med andre, ikke bare seg selv.

En schizofren som går rundt å blir sint på folk fordi han tror de er onde ellerno har jo ganske store problemer med andre, da =)

Neivel, men da skjønner du bare ikke hva jeg/vi mener. Da blir det vanskelig å forklare når du ikke skjønner tankerekken.

En bipolar kan ha lange perioder der en er helt frisk. Depresjonen og manien er EPISODER. En er ikke "forstyrret i personligheten".

Kjenner personer med pf der en ikke kan løse opp en simpel konflikt fordi de blir usaklig eller lager drama ut av noe lite, og bare ser en side av saken, den de krangler med går fra helt fantastisk til en det BARE er feil med. Noe som ikke er helt normalt. Det er noe helt annet enn en depresjon. En med pf trenger ikke ha en deprimert periode for å lage vansker for seg selv eller andre. Det er det en mener med varige mønstre. Er vel på den måten en kan se at en bpd faktisk var en bipolar når den er medikamentelt behandlet:)

Og ikke alle med pf lager det vanskelig for andre enn seg selv, skal ikke tråkke noen på tærne, men stikkordet er menneskelige relasjoner som kan bli den og den tilstanden/pf. Og også de kan ha gode perioder der de fungerer greit, men de forsvarsteknikkene eller tankene de har pga sin pf fører etterhvert til problemer pga små ting eller en blir satt mye mer tilbake ved en litt vanskelig ting, enn hva som er normalt

Jeg er ikke noe flink til å forklare.

[Gjest Snoopy83]

Neivel, men da skjønner du bare ikke hva jeg/vi mener. Da blir det vanskelig å forklare når du ikke skjønner tankerekken.

En bipolar kan ha lange perioder der en er helt frisk. Depresjonen og manien er EPISODER. En er ikke "forstyrret i personligheten".

Kjenner personer med pf der en ikke kan løse opp en simpel konflikt fordi de blir usaklig eller lager drama ut av noe lite, og bare ser en side av saken, den de krangler med går fra helt fantastisk til en det BARE er feil med. Noe som ikke er helt normalt. Det er noe helt annet enn en depresjon. En med pf trenger ikke ha en deprimert periode for å lage vansker for seg selv eller andre. Det er det en mener med varige mønstre. Er vel på den måten en kan se at en bpd faktisk var en bipolar når den er medikamentelt behandlet:)

Og ikke alle med pf lager det vanskelig for andre enn seg selv, skal ikke tråkke noen på tærne, men stikkordet er menneskelige relasjoner som kan bli den og den tilstanden/pf. Og også de kan ha gode perioder der de fungerer greit, men de forsvarsteknikkene eller tankene de har pga sin pf fører etterhvert til problemer pga små ting eller en blir satt mye mer tilbake ved en litt vanskelig ting, enn hva som er normalt

Jeg er ikke noe flink til å forklare.

Jeg forstår tankerekken utmerket, takk.

Jeg syns bare den er tåpelig.

En med PF er forstyrret i personligheten. Hvor er en bipolar forstyrret da?

Om jenten i "Prozac Nation" var bipolar, som jeg har fått inntrykk av at hun var i og med at det hjalp godt med medisiner, kan jo også de uten PF ha store problemer med andre mennesker.

Du nevner at PF-trekk er mer varige enn trekk ved andre diagnoser.

Det er vel det jeg har forstått utifra hva jeg har lest her inne også.

Men hvorfor gjør det at det er varig at det gjelder personligheten, mens det ikke gjelder personligheten om man har en annen diagnose enn PF?

[Gjest Timari]

kan bare si meg helt enig med deg. jeg har diagnosen unnvikende pf, men sier ikke så mye om hvorfor problemene mine har oppstått. Liker heller ikke ordet forstyrrelser. De fleste jeg kjenner som har personlighetsforstyrrelser virker ikke forstyrret på meg, men rett slett vanlige mennesker som desverre har hatt litt for mye å slite med gjennom livet. Med andre ord sunne reaksjoner på hva de har opplevd.

Godt mulig at jeg oppfyller noen av kravene til unnvikende pf, men synes det er vanskelig å være helt enig med den når jeg også sliter med depresjoner som får meg til å stenge meg helt inne. Er det da depresjonen som gjør at jeg stenger meg ute fra folk, eller er det denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som gjør meg deprimert?

forvirrende dette her.

Pleier de fleste som har vært innom en psykiater å få diagnosen personlighetsforstyrrelse? Er det litt "in".

jeg lurer også på når man har en "sunn" personlighet. Når har man personlighetsforstyrrelser og når har man personlighetsproblemer?

[Gjest elinapetrina]

Jeg forstår tankerekken utmerket, takk.

Jeg syns bare den er tåpelig.

En med PF er forstyrret i personligheten. Hvor er en bipolar forstyrret da?

Om jenten i "Prozac Nation" var bipolar, som jeg har fått inntrykk av at hun var i og med at det hjalp godt med medisiner, kan jo også de uten PF ha store problemer med andre mennesker.

Du nevner at PF-trekk er mer varige enn trekk ved andre diagnoser.

Det er vel det jeg har forstått utifra hva jeg har lest her inne også.

Men hvorfor gjør det at det er varig at det gjelder personligheten, mens det ikke gjelder personligheten om man har en annen diagnose enn PF?

En bipolar er forstyrret i sin egen biokjemi og kan ikke hjelpes av langvarig psykoterapi, noe en med bpd trenger for å bli frisk. Og ikke alle bipolare er lik jenta i prozac nation.

Så nei, du forstår den ikke. For den er ikke tåpelig.

[Gjest elinapetrina]

Jeg forstår tankerekken utmerket, takk.

Jeg syns bare den er tåpelig.

En med PF er forstyrret i personligheten. Hvor er en bipolar forstyrret da?

Om jenten i "Prozac Nation" var bipolar, som jeg har fått inntrykk av at hun var i og med at det hjalp godt med medisiner, kan jo også de uten PF ha store problemer med andre mennesker.

Du nevner at PF-trekk er mer varige enn trekk ved andre diagnoser.

Det er vel det jeg har forstått utifra hva jeg har lest her inne også.

Men hvorfor gjør det at det er varig at det gjelder personligheten, mens det ikke gjelder personligheten om man har en annen diagnose enn PF?

En bipolar er forstyrret i sin egen biokjemi og kan ikke hjelpes av langvarig psykoterapi, noe en med bpd trenger for å bli frisk. Og ikke alle bipolare er lik jenta i prozac nation.

Så nei, du forstår den ikke. For den er ikke tåpelig.

[Gjest rota]

Helt enig med deg. Den dagen mennesket med prototypen på en korrekt personlighet dukker opp, blir vi alle forstyrret i forskjellig grad.

Ordet forstyrret er et veldig dårlig ordvalg. Det å blande personlighet inn i dette er heller ikke veldig smart. Jeg vil ha meg frabedt at noen prøver å degradere min personlighet om jeg en dag skulle få store psykiske problemer (les utfordringer)

De som har blitt utsatt for overgrep av forskjellig art, har fått så store utfordringer at personligheten har valgt diverse utveier, for å overleve. Det er dermed ikke noe feil med personligheten for det. Loven om årsak og virkning kommer inn her.

Personlighetsforstyrrelse er en slags skjebnekonsekvens

[bugge -jenta]

kan bare si meg helt enig med deg. jeg har diagnosen unnvikende pf, men sier ikke så mye om hvorfor problemene mine har oppstått. Liker heller ikke ordet forstyrrelser. De fleste jeg kjenner som har personlighetsforstyrrelser virker ikke forstyrret på meg, men rett slett vanlige mennesker som desverre har hatt litt for mye å slite med gjennom livet. Med andre ord sunne reaksjoner på hva de har opplevd.

Godt mulig at jeg oppfyller noen av kravene til unnvikende pf, men synes det er vanskelig å være helt enig med den når jeg også sliter med depresjoner som får meg til å stenge meg helt inne. Er det da depresjonen som gjør at jeg stenger meg ute fra folk, eller er det denne såkalte personlighetsforstyrrelsen som gjør meg deprimert?

forvirrende dette her.

Pleier de fleste som har vært innom en psykiater å få diagnosen personlighetsforstyrrelse? Er det litt "in".

jeg lurer også på når man har en "sunn" personlighet. Når har man personlighetsforstyrrelser og når har man personlighetsproblemer?

Hei!

Enig med det du skriver.

Og jeg er også opptatt av dette at poenget med å gi noen en personlighetsforstyrrelse, når man nærmest bare kommer innom, da tjener den til lite og er bare stigmatiserende.

Jeg er slett ikke i mot diagnoser, men er man forstyrret i personligheten ligger det i kortene at man trenger kanskje langvarig hjelp. Og det får man ofte ikke.

Jeg vet ikke om min psykiater ville gitt deg diagnosen. Det viktige hadde vært at dere kom frem til problemene før en ev.slik pf.

Problemet i dag er at jeg har inntrykk av at man ofte starter med å diagnostisere, deretter terapi. Kanskje målrettet og gunstig økonomisk, men en forringelse av hele mennnesket er en fare.

Etter noen timer med min psykiater famlet han ikke helt i blinde, selv om han valgte ikke å lese min journal. Etter å ha fortalt deler av min historie begynner en profesjonell terapeut å se et bilde. Kanskje skal jeg se bildet litt senere enn han i noen tilfeller. Etter å ha snakket om relasjoner opp igjennom livet har vi jobbet med områder tilknyttet unnvikende personlighetsforstyrrelser. Og på et tidspunkt spør jeg hvorfor jeg ikke egentlig har blitt vurdert opp i mot denne pf. Det er et område jeg har problemer med, og det forandres ved jobbing.

"Jeg har problemer som er naturlige etter hva jeg har opplevd, ikke forstyrrelser i personligheten min, sier han da."

Selv om jeg innimelom føler meg temmelig "forstyrra":)

Igjen er det noen som skiller seg ut av personlighetsforstyrrelsene, men unnvikende pf er et godt eksempel på en diagnose en sikkert i perioder kunne satt på en hel haug med mennesker. Spesielt de som har vært utsatt for overgrep. Jeg har sikker like store problemer med personligheten min som mange som får for eksempel din pf,hvordan man nå helt skal avgrense hva personligheten er.

Det er i hvertfall et område jeg har jobbet mye med, og nå begynner mye å falle på plass på det området. men jeg får sikkert dårligere perioder da jeg ikke fungerer så godt innimellom.

VH bugge

[bugge -jenta]

En bipolar er forstyrret i sin egen biokjemi og kan ikke hjelpes av langvarig psykoterapi, noe en med bpd trenger for å bli frisk. Og ikke alle bipolare er lik jenta i prozac nation.

Så nei, du forstår den ikke. For den er ikke tåpelig.

Da kommer det inn et annet spørsmål. Er vår hjernes biokjemi, overføringer av signalstoffer som har foregått siden vår egen opprinnelse ikke med på å forme personligheten i løpet av et langt liv.

Mener du at personlighetsforstyrrelser er unntatt hjernekjemi, mens andre dianoser handler om hjenekjemi, og ikke har noe med personlighetsdannelsen å gjøre?

Kanskje var man voksen før man fikk hjelp av medisiner, og fikk muligheter til å bli mer den man ville være.

Det er et vanskelig område dette her. I hvertfall synes jeg det.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva er sykt og hva er friskt?

Om en tenker på både somatiske og psykiatriske sykdommer, går to kjennetegn igjen.

1. Subjektiv lidelse (den som er syk lider)

2. Nedsatt funksjon.

Slik er det også med personlighetsforstyrrelser.

Uavhengig av de spesifikke kriterier for hver pf, skal følgende overordnede faktorer være tilstede for at en skal kunne sette pf-diagnosen:

1. Personlighetstrekkene skal være uhensiktsmessige, rigide og stabile over tid.

2. De skal føre til betydelig ubehag for den som har dem og/eller for andre.

3. De skal føre til betydelig nedsatt funksjon i studie/arbeid, sosialt og/eller i familielivet.

[Gjest Snoopy83]

Hva er sykt og hva er friskt?

Om en tenker på både somatiske og psykiatriske sykdommer, går to kjennetegn igjen.

1. Subjektiv lidelse (den som er syk lider)

2. Nedsatt funksjon.

Slik er det også med personlighetsforstyrrelser.

Uavhengig av de spesifikke kriterier for hver pf, skal følgende overordnede faktorer være tilstede for at en skal kunne sette pf-diagnosen:

1. Personlighetstrekkene skal være uhensiktsmessige, rigide og stabile over tid.

2. De skal føre til betydelig ubehag for den som har dem og/eller for andre.

3. De skal føre til betydelig nedsatt funksjon i studie/arbeid, sosialt og/eller i familielivet.

Jamen hør her da!

Når man sier "personlighetsforstyrrelser" så ligger det i kortene at det er personligheten som er forstyrret/syk.

Hva FAEN er de deprimertes problem om personligheten deres ikke er syk?