Hva er det med meg?

[Gjest orkerikkegidderikke]

Jeg vet ikke om dette er riktig forum, men jeg prøver.

Jeg lurer på om jeg er :

A Deprimert?

B har adhd ?(som sønnen min har)

C Utbrent?

Har i all tid slitt med å komme igang med ting og å konseentrere meg om kjedelige oppgaver. Har også vanskeligheter med å overskue omfanget av en oppgave og organisere den. Og fryktelig distré og glemsk

Til tross for dette har jeg fullført utdannelse på høyskole/universitetsniva, og har jobbet i mange år etter avsluttet eksamen.

Jobben min er krevende, og det er store krav til inntjening, timeføring o.l. Samtidig er det mye konsentrasjonsarbeid i form av rapportskriving og teoretiske oppgaver.

I tillegg har jeg familie. Flere barn, mann, hus og hele pakka.

Tilsynelatende en vellykket tilværelse.

Men de siste 2-3 årene har vært en eneste berg- og dalbane. Energinivået veksler fra bunn til topp, humøret likeså. Jeg får i perioder ikke gjort noe på jobb. Blir avledet av alt og ingenting. Helt nødvendige gjøremål blir utsatt og utsatt til jeg får kniven på strupen. I det hele tatt fortoner det meste av det jeg må gjøre seg som en uoverstigelig utfordring.

Jeg går rundt og er kronisk stuptrøtt, bare avløst av korte perioder med et voldsomt energinivå. Jeg våkner om natten og ligger våken i timevis, mens tankene spretter rundt i hodet.

Hva er dette?

Og hva gjør jeg med det?

Jeg har jo "alltid" vært sunn, frisk og sterk. Ordnet opp og fikset det meste. Jeg vet ikke hvordan en depresjon arter seg, og eller om jeg har symptomer på å være utbrent(eller noe sånt). Det eneste jeg har kjennskap til er adhd, men fram til nylig har jeg jo håndtert tilværelsen greit...

Noen som kjenner seg igjen eller har noen råd?

[marlenexxx27]

Det høres ut som at du over lang tid har gjort de riktige og bra tingene, vært en veldig flink og sterk person.

Man BLIR jo sliten av å være så sterk og flink. Jeg synes ikke det er så rart at du føler det sånn. Jeg tror du trenger å utvikle din "la-gresset-gro-og-humla-suse"-evnene dine.

[Gjest orkerikkegidderikke]

Det høres ut som at du over lang tid har gjort de riktige og bra tingene, vært en veldig flink og sterk person.

Man BLIR jo sliten av å være så sterk og flink. Jeg synes ikke det er så rart at du føler det sånn. Jeg tror du trenger å utvikle din "la-gresset-gro-og-humla-suse"-evnene dine.

Ja??

Mer enn jeg gjør nå? Jeg har jo dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å følge opp.

På jobben mases det over alt jeg skulle ha vært ferdig med for lengst. Ungenes aktiviteter og skolesaker glemmes like ofte som det huskes. Huset flyter av rot og skitt.

Og jeg ORKER ikke ta tak i noen ting.

Hvordan skal jeg la humla suse og gresset gro?

Takk for raskt svar, forresten.

[Gjest har egentlig ikke peiling, men..]

Er det ikke noe som heter manisk-depressiv, der man veksler mellom superenergi, og ikke å få gjort noe..?

[230802]

Ja??

Mer enn jeg gjør nå? Jeg har jo dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å følge opp.

På jobben mases det over alt jeg skulle ha vært ferdig med for lengst. Ungenes aktiviteter og skolesaker glemmes like ofte som det huskes. Huset flyter av rot og skitt.

Og jeg ORKER ikke ta tak i noen ting.

Hvordan skal jeg la humla suse og gresset gro?

Takk for raskt svar, forresten.

Hei! Stakkars deg, det er ikke vanskelig å forstå at du er utbrent. På samme måte som kroppen vår blir sliten av mye aktivitet, blir også hjernen det. Dersom man ikke får tid til å lade opp et nytt "overskudd", fører dette til at man til slutt ikke klarer å gjøre noenting. Det du trenger er rett og slett en sykemelding i tre til fire uker slik at du får tid til å "lade opp batteriene dine igjen".

Ta god tid til deg selv, gjør det du har mest lyst til, og for all del gå deg lange rolige turer i skog og mark. Energien og lysten til å gjøre ting igjen kommer etterhvert, så sant du tar dette på alvor. Du trenger rett og slett bare litt tid på å komme deg igjen.

Det er ikke lett å være mor, og i tilegg ha en jobb som krever veldig mye av deg. Man sliter konstant med dårlig samvittighet, og strekker ikke til noen plasser. Ønsker deg lykke til!

[Gjest kjenner meg igjen]

Hei

For meg høres dette ut som ADHD, og hvis sønnen din har det er vel ikke det så merkelig om du har det også. Det kan være slitsomt å leve med ADHD, spesielt hvis det aldri har blitt behandlet, så det er ikke rart om du har blitt litt utbrent etterhvert! Kjenner igjen din situasjon, så alt for godt...

Mitt råd er at du oppsøker lege og får kommet deg til psykolog, så kan dere snakke litt om hva dette kan være. Du kan også be legen om å få utredning for ADHD.

Lykke til

[Gjest orkerikkegidderikke]

Hei

For meg høres dette ut som ADHD, og hvis sønnen din har det er vel ikke det så merkelig om du har det også. Det kan være slitsomt å leve med ADHD, spesielt hvis det aldri har blitt behandlet, så det er ikke rart om du har blitt litt utbrent etterhvert! Kjenner igjen din situasjon, så alt for godt...

Mitt råd er at du oppsøker lege og får kommet deg til psykolog, så kan dere snakke litt om hva dette kan være. Du kan også be legen om å få utredning for ADHD.

Lykke til

Takk for svar.

Ja, jeg har jo lurt mye på om sønnen min har arvet dette fra meg.

Men alle (venner og familie)jeg har nevnt det for avviser det.

Vet ikke helt hva en utredning og evt. diagnose skulle gjøre fra eller til, heller. Medisin virker ikke på meg(jada, jeg har prøvd min sønns medisin).

Jeg trenger fred!

Bestiller legetime idag.

[Gjest orkerikkegidderikke]

Er det ikke noe som heter manisk-depressiv, der man veksler mellom superenergi, og ikke å få gjort noe..?

Takk for svar.

Jo,det er noe som heter det, men manisk tror jeg ikke jeg er noen gang. Jeg er i hvert fall ikke som de maniske (som hadde diagnose manisk depressiv)jeg jobbet med for mange år siden.

Det er bare at jeg dukker opp fra tiltaksløsheten innimellom og får gjort en hel masse.

[Gjest orkerikkegidderikke]

Hei! Stakkars deg, det er ikke vanskelig å forstå at du er utbrent. På samme måte som kroppen vår blir sliten av mye aktivitet, blir også hjernen det. Dersom man ikke får tid til å lade opp et nytt "overskudd", fører dette til at man til slutt ikke klarer å gjøre noenting. Det du trenger er rett og slett en sykemelding i tre til fire uker slik at du får tid til å "lade opp batteriene dine igjen".

Ta god tid til deg selv, gjør det du har mest lyst til, og for all del gå deg lange rolige turer i skog og mark. Energien og lysten til å gjøre ting igjen kommer etterhvert, så sant du tar dette på alvor. Du trenger rett og slett bare litt tid på å komme deg igjen.

Det er ikke lett å være mor, og i tilegg ha en jobb som krever veldig mye av deg. Man sliter konstant med dårlig samvittighet, og strekker ikke til noen plasser. Ønsker deg lykke til!

Takk for svar.

Ja, dette ligner kanskje på det å være utbrent også. Kanskje jeg er en utbrent adhd'er. Himmel og hav for ei suppe!

Det er godt å få støtte på at tilværelsen kanskje er i tøffeste lkaget. Og som du sier, når man aldri får hentet seg inn psykisk, aldri egentlig har fri, så blir man bare mer og mer nedkjørt.

Det hadde vært fantastisk deilig å koble ut jobben en stund, men samvittighetsfull som jeg er, så ser jeg for meg at det blir umulig. mange saker som skal følges opp, bare jeg som kjenner dem godt osv...

Jeg bestiller i hvert fall legetime i dag, så får vi se hva som skjer.

[Gjest kjenner meg igjen]

Takk for svar.

Ja, jeg har jo lurt mye på om sønnen min har arvet dette fra meg.

Men alle (venner og familie)jeg har nevnt det for avviser det.

Vet ikke helt hva en utredning og evt. diagnose skulle gjøre fra eller til, heller. Medisin virker ikke på meg(jada, jeg har prøvd min sønns medisin).

Jeg trenger fred!

Bestiller legetime idag.

Hei igjen. At dine venner og familie sier de ikket tror du har ADHD betyr egentlig ingen ting, med mindre noen av dem har kunnskap om ADHD. ADHD kan nemlig gi seg mange forskjellige utslag, og det er stor forskjell på ADHD hos barn og voksne.

Håper du får orden i dette!

Du sier at medisiner ikke funker på deg, men man må ta Ritalin (f.eks.) jevnlig ei stund for å merke effekten, og du må jo ha riktig dose for deg som voksen. Så det er godt mulig piller funker på deg likevel, men de funker jo ikke mot utbrenthet og det der.

Lykke til