Gå til innhold

OK at andre planter på gravstedet? Såret og sint (langt)


Gjest Den grønne datteren

Anbefalte innlegg

Gjest Aimabel

"Du burde egentlig skamme deg aldri så lite... "

Nå er du unødvendig krass her! Husk at du skriver til en person som opplever en dyp sorg! Hun har nok vanskelige følelser å stri med om hun ikke skal trenge å være skamfull i tillegg!

Jeg er veldig enig med deg. Når man er i en så vanskelig situasjon er det normalt å reagere sterkt følesesmessig. Hun vil kanskje se annerledes på det i ettertid

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 48
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lillemus

    7

  • Kayia

    4

  • Savannah

    3

Mest aktive i denne tråden

Populære innlegg

Siden det er 16 år siden Den grønne datteren og farmor var uenige får vi tro de har blitt enige nå...

Så det at din mor har elsket denne mannen og han tydeligvis har elsket henne så høyt at han planter en blomst på graven hennes betyr ingenting for deg og din bror? Jeg håper virkelig ikke mine barn vi

Det er interessant hvor forskjellige vi kan være. Min far døde også brått da jeg var ung og jeg ble alltid glad og litt rørt når jeg så at andre hadde plantet på graven. Det viste at det var andre ogs

Gjest ChiengMai

Jeg er enig med deg, men jeg synes det må være lov å ha sterke følelser i en slik situasjon. For andre kan det virke egoistisk, men når man er i sorg reagerer man forskjellig og det må vi vel respektere? Det som er fint er jo at hun var veldig glad i faren sin og vil så gjerne gjøre alt for å vise det. Det er sikkert en god måte å bearbeide sorgen. Hvis hun leser svarene her og tenker seg om vil hun kanskje se litt annerledes på situasjonen?

Det jeg nok reagerte på var at hun i sin egen sorg ikke skjønner at andre også bærer sorg over den samme mannen, og at faktisk en av de hun kritiserer er farmor som altså har opplevd å miste sin egen sønn. Vi har selvfølgelig lov til å føle sorg på hvilken måte vi vil, men det betyr ikke at jeg syns vi skal glemme andres sorg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aimabel

Det jeg nok reagerte på var at hun i sin egen sorg ikke skjønner at andre også bærer sorg over den samme mannen, og at faktisk en av de hun kritiserer er farmor som altså har opplevd å miste sin egen sønn. Vi har selvfølgelig lov til å føle sorg på hvilken måte vi vil, men det betyr ikke at jeg syns vi skal glemme andres sorg.

Jeg er enig med deg, men det kan være vanskelig nok å lese alle disse svarene. Hun har sikkert nok med å tenke på seg selv og sin egen sorg. Det med å stelle graven er nok en viktig del av bearbeidelsen av sorgen, og da er det foståelig at det kan oppstå sterke følelser og reaksjoner. Vil bare få frem at det ikke er _galt_ av henne å føle det sånn, (selv om det er noe hun bør jobbe med) Det høres ut som om hun hadde et nært og godt forhold til faren sin, og det er jo fint at hun vil vise det.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
mariaflyfly

Hvis du hadde et barn som døde, ville du virkelig at noen ikke skulle unne deg å stelle graven hans/hennes? Uansett hvor voksne barna blir, så forblir de våre barn så lenge de lever.

Jeg sa jo at det antagelig var barnslig og irrasjonelt! ;)

Det er sterke følelser i sving her. Jeg sa bare at jeg forstår hovedinnlegger altfor godt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ChiengMai

Jeg er enig med deg, men det kan være vanskelig nok å lese alle disse svarene. Hun har sikkert nok med å tenke på seg selv og sin egen sorg. Det med å stelle graven er nok en viktig del av bearbeidelsen av sorgen, og da er det foståelig at det kan oppstå sterke følelser og reaksjoner. Vil bare få frem at det ikke er _galt_ av henne å føle det sånn, (selv om det er noe hun bør jobbe med) Det høres ut som om hun hadde et nært og godt forhold til faren sin, og det er jo fint at hun vil vise det.

For meg er det _ikke_ forståelig at noen er så oppslukt av seg og sitt at de overhodet ikke ser andres rolle i en gitt situasjon, enten det gjelder sorg eller glede.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Logitechmusa

Jeg er enig med deg, men det kan være vanskelig nok å lese alle disse svarene. Hun har sikkert nok med å tenke på seg selv og sin egen sorg. Det med å stelle graven er nok en viktig del av bearbeidelsen av sorgen, og da er det foståelig at det kan oppstå sterke følelser og reaksjoner. Vil bare få frem at det ikke er _galt_ av henne å føle det sånn, (selv om det er noe hun bør jobbe med) Det høres ut som om hun hadde et nært og godt forhold til faren sin, og det er jo fint at hun vil vise det.

"Det med å stelle graven er nok en viktig del av bearbeidelsen av sorgen,"

Nettopp, og det er dette "Den grønne datteren" ønsker å ta fra sin egen farmor og tante muligheten til. Som andre har nevnt, dette er tross alt farens mamma og søsken, ikke noen hvem som helst fremmede. Så umoden og egoistisk syns jeg ikke man skal tillate seg selv å være.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Aimabel

"Det med å stelle graven er nok en viktig del av bearbeidelsen av sorgen,"

Nettopp, og det er dette "Den grønne datteren" ønsker å ta fra sin egen farmor og tante muligheten til. Som andre har nevnt, dette er tross alt farens mamma og søsken, ikke noen hvem som helst fremmede. Så umoden og egoistisk syns jeg ikke man skal tillate seg selv å være.

Jeg er jo enig med dere i at hun overreagerer, men jeg mener at man bør være litt mer forsiktig i å kritisere følelsene hennes.

-"Nettopp, og det er dette "Den grønne datteren" ønsker å ta fra sin egen farmor og tante muligheten til." vel, tror du virkelig hun er så utspekulert? Synes det er urettferdig å karakterisere en person som er i sorg, og har det vanskelig. Vis litt respekt for at det kan være vanskelig å handle "riktig" i en sånn situasjon.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Logitechmusa

Jeg er jo enig med dere i at hun overreagerer, men jeg mener at man bør være litt mer forsiktig i å kritisere følelsene hennes.

-"Nettopp, og det er dette "Den grønne datteren" ønsker å ta fra sin egen farmor og tante muligheten til." vel, tror du virkelig hun er så utspekulert? Synes det er urettferdig å karakterisere en person som er i sorg, og har det vanskelig. Vis litt respekt for at det kan være vanskelig å handle "riktig" i en sånn situasjon.

Ut fra innlegget hennes er det vanskelig å forstå henne på noen annen måte enn at hun ønsker å ta fra mor og søster muligheten til å stelle hennes fars grav, ja. Det har ikke å gjøre med å være utspekulert, men egosentrisk og uten evne til å se andres sorg.

Dessuten, av og til trenger vi virkelig at noen sier til oss at vi tenker feil når vi er i en situasjon hvor vi kun ser oss selv slik denne personen gjør.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Angela1365380318

Jeg hade blitt knust hadde jeg først mistet et barn (det er foreldre som skal dø, ikke barna) også blitt nektet å plante det jeg følte for på graven, for da ødela jeg gleden for noen andre!! Det er hennes sønn det er snakk om, tenk om det var din sønn.

Kansje hun var så knust ovet tapet at hun rett og slett i klarte å gå på minne stunden, fordi om hun var glad i han, det behøver nødvendigvis ikke være at hun ble hjemme for å se glamour. Ikke alle takler minnestunder, begravelser og gravøl like godt, jeg er en av dem og synest det holder med begravelse.

Dersom du vil ha din egen hage til minne om faren din, så ikke velg en så offentlig plass som ved gravstenen, men ta en mer privat der ferre har tilgang til. Kansje finnes det et sted dere to pleide å gå kun dere to da du var liten? du kan sette opp en benk, plante et tre eller lage et lite blomsterbed til minne om han hvor som helst. Hvor mye tid man bruker fremfor gravstenen eller hvor dyre blomster man kjøper representerer ikke hvor glad man var i personen.

Jeg synest dere alle bør vokste opp, det må ta være plass til at flere kan plante blomster der. Hvordan tror du din far hadde villet ha det? Ville han hatt kun dine blomster, blomster fra hvem som helt, fra sin mor, eller ikke noen blomster i det hele tatt. Jeg synest den avdøde skal tas hensyn for i en lik sak, dersom han hadde kunnet si hva han villa ha med graven sin, hva hadde han da sagt? det er vel din mor, din bestemor og du som kjenner han best og kan svare for dette.

Å lage en familiekrangel over noe så dumt som dette er ikke akkurat å vise avdøde respekt, bruk heller tiden på husarbeid eller å sørge over faren din, å irritere seg over at også andre vil vise han ære og kjærlighet blir bare for dumt i denne sammenhengen.

Tenk på hvordan du hadde følt det hadde du vært din bestemor? og hva din far hadde synest?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cillimor

Farmor har nok en dyp sorg etter din far akurat som dere har. Hadde det ikke vært mulig å ringe farmor å si at du skal på graven å plante, "har du lyst å være med". Det hadde hun sikkert satt pris på. Samtidig får dere de blomstene dere vil ha. Etter på kan jo hun få lov å gå å luke, vanne osv. DEt er mange som har behov for å stelle på graven vet du.

Ang. det at de ikke var med i minnestunden, er det jo ikke sikkert ho orket det.

Din far var nok en fantastisk mann som mange var glad i , så selvom han flyttet hjemmefra tidlig var han nok elsket og nå dypt savnet.

Lykke til videre.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 16 år senere...
Elintryta

Beste er å ta en prat med din farmor. Jeg "sliter" med det samme egentlig, mammas samboer hadde gravd ned en nellik der når jeg kom og skulle plante på grava til min mor 17.mai. Det er min bror og jeg som "eier" gravplassen så satte nellinen hans i en potte og plantet flott med mine blomster for mamma. Er ikke på talefot med mammas samboer, hadde ønsket at vi kunne samarbeidet om dette men det går ikke. Så hans blomster bort og ned med våre.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
Elintryta skrev (2 timer siden):

Beste er å ta en prat med din farmor. Jeg "sliter" med det samme egentlig, mammas samboer hadde gravd ned en nellik der når jeg kom og skulle plante på grava til min mor 17.mai. Det er min bror og jeg som "eier" gravplassen så satte nellinen hans i en potte og plantet flott med mine blomster for mamma. Er ikke på talefot med mammas samboer, hadde ønsket at vi kunne samarbeidet om dette men det går ikke. Så hans blomster bort og ned med våre.

Siden det er 16 år siden Den grønne datteren og farmor var uenige får vi tro de har blitt enige nå...

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

frosken
Elintryta skrev (6 timer siden):

Beste er å ta en prat med din farmor. Jeg "sliter" med det samme egentlig, mammas samboer hadde gravd ned en nellik der når jeg kom og skulle plante på grava til min mor 17.mai. Det er min bror og jeg som "eier" gravplassen så satte nellinen hans i en potte og plantet flott med mine blomster for mamma. Er ikke på talefot med mammas samboer, hadde ønsket at vi kunne samarbeidet om dette men det går ikke. Så hans blomster bort og ned med våre.

Det er helt fjernt for meg å ville fjerne noe som er planter av en annen på en gravplass, som regel er det plass til at flere markerer sin nærhet til den avdøde.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vhanja

Det er interessant hvor forskjellige vi kan være. Min far døde også brått da jeg var ung og jeg ble alltid glad og litt rørt når jeg så at andre hadde plantet på graven. Det viste at det var andre også som tenkte på ham og brydde seg om ham.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
Elintryta skrev (8 timer siden):

Er ikke på talefot med mammas samboer, hadde ønsket at vi kunne samarbeidet om dette men det går ikke. Så hans blomster bort og ned med våre.

Så det at din mor har elsket denne mannen og han tydeligvis har elsket henne så høyt at han planter en blomst på graven hennes betyr ingenting for deg og din bror? Jeg håper virkelig ikke mine barn vil oppføre seg slik om de kommer i samme situasjon.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Savannah
Elintryta skrev (På 19.5.2022 den 9.18):

Beste er å ta en prat med din farmor. Jeg "sliter" med det samme egentlig, mammas samboer hadde gravd ned en nellik der når jeg kom og skulle plante på grava til min mor 17.mai. Det er min bror og jeg som "eier" gravplassen så satte nellinen hans i en potte og plantet flott med mine blomster for mamma. Er ikke på talefot med mammas samboer, hadde ønsket at vi kunne samarbeidet om dette men det går ikke. Så hans blomster bort og ned med våre.

Jeg har aldri tenkt at noen eier en gravplass.  Da min bror døde for elleve år siden var det vanskelig stemning i familien.  Han hadde to døtre fra forrige forhold og ingen med sin kone.  Hun var gal av sorg og oppførte seg spesielt mot jentene, og uten å gå i detaljer så ble det tungt i hele familien.  Jeg bor så langt unna at jeg var på en måte på sidelinjen, men oppførselen hennes rundt oppgjøret var mildt sagt spesielt.

Min bror er gravlagt på hjemstedet vårt, og det ble aldri krangel om gravplassen eller hvem "eide" den.  Det har ikke vært i tankene mine at det kunne skje.  Min svigerinne satte noen små ting på graven som min mor syntes var grusomme, men hun var klar på at hun hadde rett til å sette det hun ville.  Jeg var kanskje litt fandenivoldsk en gang da jeg ved et uhell ødela en liten plastdings og jeg nøt virkelig følelsen av å kaste den i søpla.

Min mor stelte graven mens hun kunne.  Det er en stund siden jeg har vært der, og jeg aner ikke om min svigerinne (som bor langt unna) kommer til graven og legger blomster eller annet.  Hvis hun hadde fjernet ting som niesene mine la på sin fars grav tror jeg nesten jeg hadde anmeldt henne.  Jeg hadde blitt dypt såret hvis hun hadde kastet blomster som jeg la på graven, men vi var alltid på talefot, men ikke alle andre i familien.

Sorg er så forskjellig, men sorg er sorg.  Jeg får vondt i hjertet når jeg ser at dere lar uoverensstemmelser gå utover liv og død.  Din mor er død og hun kommer ikke tilbake.  Kan ikke dere ha blomster side ved side på graven hennes?  Tror du virkelig at hun hadde ønsket sånn "krig"?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
Savannah skrev (23 minutter siden):

Jeg får vondt i hjertet når jeg ser at dere lar uoverensstemmelser gå utover liv og død.  Din mor er død og hun kommer ikke tilbake.  Kan ikke dere ha blomster side ved side på graven hennes?  Tror du virkelig at hun hadde ønsket sånn "krig"?

Jeg er så enig med deg. Om man skal ordne på et gravsted så fjerner man da ikke friske, fine blomster, man tar bort det som er vissent og dødt, rydder litt og planter det nye sammen med det som er fint fra før. Synes jeg. Så kan man være enige om at man ikke tåler trynet på hverandre, men at alle elsket den avdøde på sin måte og holde fred av den grunn.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Savannah
Lillemus skrev (4 minutter siden):

Jeg er så enig med deg. Om man skal ordne på et gravsted så fjerner man da ikke friske, fine blomster, man tar bort det som er vissent og dødt, rydder litt og planter det nye sammen med det som er fint fra før. Synes jeg. Så kan man være enige om at man ikke tåler trynet på hverandre, men at alle elsket den avdøde på sin måte og holde fred av den grunn.

Etter å ha opplevd kaoset etter min brors død, så overrasker ingenting lenger.  Jeg er veldig glad i ettertid at alle kunne gå til graven med det de ville og sørge der, men jeg ser nå at det var min mors innflytelse.  Min mor er alltid den diplomatiske og roer gemyttene.  Min svigerinne har litt kontakt med henne fremdeles, men ikke med andre i familien.

Det er rundt graven smerten kommer frem.  Det roer seg med årene også.  Følelser kan være vanskelige å styre, men vi er mennesker og ikke roboter.  Hvordan fremtiden blir når "robotene"/maskinene kommer til å vise følelser vet jeg ikke.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lillemus
Savannah skrev (2 minutter siden):

Etter å ha opplevd kaoset etter min brors død, så overrasker ingenting lenger.  Jeg er veldig glad i ettertid at alle kunne gå til graven med det de ville og sørge der, men jeg ser nå at det var min mors innflytelse.  Min mor er alltid den diplomatiske og roer gemyttene.  Min svigerinne har litt kontakt med henne fremdeles, men ikke med andre i familien.

Det er rundt graven smerten kommer frem.  Det roer seg med årene også.  Følelser kan være vanskelige å styre, men vi er mennesker og ikke roboter.  Hvordan fremtiden blir når "robotene"/maskinene kommer til å vise følelser vet jeg ikke.

Da min mor døde og vi tre søstrene skulle fordele boet satte vi oss først ned og ble enige om at ingenting skulle krangles om for det var ikke noe der som var verdt søsterforholdet oss i mellom. Og det gikk helt fint det. :) Utrolig at arv og slikt skal kunne fremkalle de styggeste følelser.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...