Å amme offentlig

[Katt-ja]

Du har 2 sitater nedover her:

1) "Tviler på at man går gjennom en fullstendig personlighetsforandring bare fordi man blir mor. Har da kjent mange før og etter de har fått barn, og de har ikke endret seg i så stor grad, bare blitt mamma.

Tror nok folk har de samme holdningene før og etter hvertfall til en viss grad."

2) "Ja, mange mødre er utrolig egoistiske og lite hensynsfulle både når det gjelder amming, bleiskift, barnevognskjøring og generellt mas om hvor fantastisk ungen deres er."

Du mener (1) er det ikke er veldig vanlig å forandre seg (og det kommer du heller aldri til!), og så mener du (2) at veldig mange mødre er altfor opptatt av ungene, ikke bryr seg med om andre ser på amming osv.

Du mener da at de fleste - siden de ikke forandrer seg - alltid har ment at dette er OK? Sånn fra de var unge jenter? Hmm.

[mariaflyfly]

Eneste gangen jeg har reagert negativt, var ei mor som ammet i kirka under gudstjeneste. Det synes jeg var veldig unødvendig og uærbødig(det er en moderne kirke med mange andre rom enn kirkerommet, så hun kunne enkelt ha gått ut og satt seg i en sofa i rommet ved siden av)

Ellers bryr det ikke, men det hender jeg syns det ser litt pussig ut på bussholdeplasser, trikken osv. Seter forøvrig mer pris på at de ammer enn at ungene skriker (som ofte er alternativet) På kafe spiller det ingen rolle.

Jeg tror Jesus hadde syntes det var helt greit at hun amma i kirka, jeg!

[Gjest mor en gang]

Det er greit å amme offentlig, bare det er en baby du ammer og ikke et barn som tasser rundt bordene o.l., altså et stort barn.

DET syns jeg er kræsjelig å se på både offentlig og ikke-offentlig.

Enig der, men da er det ikke ammingen som støter deg i seg selv, men det at de ammer for store barn.

[Gjest Konekrone]

Jeg tror Jesus hadde syntes det var helt greit at hun amma i kirka, jeg!

Det har du helt sikkert rett i. "La de små barn komme osv....

Det var JEG som reagerte negativt (dvs. tenkte negativ) Amming er koselig og nødvendig, men ikke særlig høytidstemt og det er en mengde ting man ikke gjør UNDER høymessen, spise er en av dem.

[Gjest mor en gang]

Du har 2 sitater nedover her:

1) "Tviler på at man går gjennom en fullstendig personlighetsforandring bare fordi man blir mor. Har da kjent mange før og etter de har fått barn, og de har ikke endret seg i så stor grad, bare blitt mamma.

Tror nok folk har de samme holdningene før og etter hvertfall til en viss grad."

2) "Ja, mange mødre er utrolig egoistiske og lite hensynsfulle både når det gjelder amming, bleiskift, barnevognskjøring og generellt mas om hvor fantastisk ungen deres er."

Du mener (1) er det ikke er veldig vanlig å forandre seg (og det kommer du heller aldri til!), og så mener du (2) at veldig mange mødre er altfor opptatt av ungene, ikke bryr seg med om andre ser på amming osv.

Du mener da at de fleste - siden de ikke forandrer seg - alltid har ment at dette er OK? Sånn fra de var unge jenter? Hmm.

Jeg tror nok at de mødrene som ikke bryr seg annet om seg selv, også gjorde det før ungen kom ja, men det var kanskje ikke så synlig da. For da var hun ego bare med seg selv, nå er hun ego med ungen også.

Mange ulikelige folk både med og uten unger da. Folkeskikk er nok i ferd med å dø ut.

[Gjest kommer an på alderen på barnet]

Enig der, men da er det ikke ammingen som støter deg i seg selv, men det at de ammer for store barn.

Jepp

[Osiris]

Som sagt, mange mødre tror sikkert at man ikke ser puppene når de ammer, men det vet vel de svært liyte om fra der de selv sitter. Jeg har sett masse pupp hos masse damer, og det må da være grenser for hvor lite respekt man har for andre når man viser seg fram slik.

Jeg syns det hadde vært mer respektløst om en mor ikke hadde amma en sulten unge når ungen var sulten.

[mariaflyfly]

Det har du helt sikkert rett i. "La de små barn komme osv....

Det var JEG som reagerte negativt (dvs. tenkte negativ) Amming er koselig og nødvendig, men ikke særlig høytidstemt og det er en mengde ting man ikke gjør UNDER høymessen, spise er en av dem.

Høh! Man spiser da oppe ved alteret under nattverden? *erter*

[Gjest prust]

Oi, det er da vel virkelig ikke nødvendig å amme overalt til enhver tid? I jobbintervju?? Regner med du ikke fikk den jobben, og i begravelse, og på konsert?? Hva gjør et lite barn på konsert uansett...

Nei, blir mer og mer sikker på at jeg ikke kommer til å forandre meg til å bli sånn når jeg blir mor. Jeg synes det er ok å ta litt hensyn jeg, både til andr eog barnet. (Fred og ro rundt ammingen må da være greit for barnet?).

Jobben ble jeg tilbudt, men jeg takket nei.

I begravelsen til min farmor syntes jeg det var bedre å gi ham pupp enn at han skulle hyle eller at jeg skulle gå glipp av begravelsen.

Konsert var jeg på bl.a. da minstejenta var noen uker gammel. Utrolig deilig å komme seg ut en kveld. Hun lå og sov i vogna en halvtime, våknet, fikk melk og var våken, men rolig etter det. Dette var en rolig konsert med sang, musikk og opplesning i kirka. Ikke noe galt i det vel? Hun var forresten også med på vårkonserten med barnekoret da hun var rundt en måned gammel - skikkelig trøkk med band, og hun sov seg gjennom det meste. Fikk sikkert litt pupp da og...

Var det flere ting du kommenterte da?

Helt greit at vi er forskjellige - men jeg har syntes at ammming har fungert utrolig greit, veldig praktisk og ikke noe masete :-)

[Gjest mor en gang]

Jeg syns det hadde vært mer respektløst om en mor ikke hadde amma en sulten unge når ungen var sulten.

Ja, men det re fult mulig å amme litt mer for seg selv da. Eller amme før man feks går inn et sted det er umulig å amme for seg selv. Planlegging, og respekt.

[morsan]

Hun kunne ha gått ut i naborommet som sagt. Og så små barn har kanskje ikke så mye i en gudstjeneste å gjøre, nettopp fordi de kanskje skriker og kanskje må spise. Da syns jeg det er best om foreldrene går ut med dem.

Oi! Ikke særlig kristen/tolerant å si at små barn ikke har så mye i en gudstjeneste å gjøre!! ;-)

[Gjest prust]

Eneste gangen jeg har reagert negativt, var ei mor som ammet i kirka under gudstjeneste. Det synes jeg var veldig unødvendig og uærbødig(det er en moderne kirke med mange andre rom enn kirkerommet, så hun kunne enkelt ha gått ut og satt seg i en sofa i rommet ved siden av)

Ellers bryr det ikke, men det hender jeg syns det ser litt pussig ut på bussholdeplasser, trikken osv. Seter forøvrig mer pris på at de ammer enn at ungene skriker (som ofte er alternativet) På kafe spiller det ingen rolle.

Jeg synes det er enklere å ha med seg barn under ett år på gudstjeneste enn barn i alderen 1-3 år.

Nå er våre barn 17 mnd, 4 år og 6 år. De to minste kreler voldsomt under gudstjenesten, og det er fint med søndagsskole da :-)

Poenget mitt var at når en har baby (som ammes) har en mulighet til å delta på gudstjenesten. Om barnet må få melk i løpet av den timen eller halvannen timen synes ikke jeg gjør noe, men en reagerer jo forskjellig!

[Gjest prust]

Oi! Ikke særlig kristen/tolerant å si at små barn ikke har så mye i en gudstjeneste å gjøre!! ;-)

Nei, jeg reagerte også på det. Det er klart at en klarer som regel ikke å få barna til å være helt stille under gudstjenesten, men at de av og til kan være med, synes jeg er en selvfølge. hos oss har vi som regel søndagsskolen under gudstjenesten. Da er barna med inne i kirkerommet i 15-20 minutter, og så går de ned i kjelleren og er med på søndagsskolen.

[Gjest mor en gang]

Jobben ble jeg tilbudt, men jeg takket nei.

I begravelsen til min farmor syntes jeg det var bedre å gi ham pupp enn at han skulle hyle eller at jeg skulle gå glipp av begravelsen.

Konsert var jeg på bl.a. da minstejenta var noen uker gammel. Utrolig deilig å komme seg ut en kveld. Hun lå og sov i vogna en halvtime, våknet, fikk melk og var våken, men rolig etter det. Dette var en rolig konsert med sang, musikk og opplesning i kirka. Ikke noe galt i det vel? Hun var forresten også med på vårkonserten med barnekoret da hun var rundt en måned gammel - skikkelig trøkk med band, og hun sov seg gjennom det meste. Fikk sikkert litt pupp da og...

Var det flere ting du kommenterte da?

Helt greit at vi er forskjellige - men jeg har syntes at ammming har fungert utrolig greit, veldig praktisk og ikke noe masete :-)

Kanskje ikke mas for deg, men du tenker vel sikkert ikke på omgivelsene dine heller.

[Gjest mor en gang]

Oi! Ikke særlig kristen/tolerant å si at små barn ikke har så mye i en gudstjeneste å gjøre!! ;-)

Nå er jo heller ikke kristen og toelrant to ord som har noe med hverandre å gjøre...

[Gjest Konekrone]

Oi! Ikke særlig kristen/tolerant å si at små barn ikke har så mye i en gudstjeneste å gjøre!! ;-)

Sorry, selvfølgelig kan barn være med på gudstjenste, det er bare amming under gudstjenste JEG ikke synes "er helt greit". Det er bare min mening og svar til hovedinnlegget.

Men det plager meg ikke, jeg blir ikke uvenner med dem som gjør det eller sender stygge blikk. Jeg tror bare jeg selv ville gått ut i våpenrommet (av hensyn til menigheten, ikke Jesus!).

I kombinasjonen begravelse og nyfødt barn skjønner jeg godt

at det er den eneste løsningen.

*angrer på at jeg svarte*

[Gjest prust]

Kanskje ikke mas for deg, men du tenker vel sikkert ikke på omgivelsene dine heller.

Jeg ser på amming som det mest naturlige for en baby.Jeg hadde ikke tenkt gjennom på forhånd før jeg fikk barn, hvordan jeg ville forhold meg til amming blant folk. Det ble bare så naturlig å la barnet bestemme og la barnet få melk når han/hun var sulten.

Som andre her skriver, er det som regel ikke mye av brystet som er synlig når en ammer. Var jeg alene i stua hjemme, kunne jeg sitte med mer eller mindre bar overkropp og amme, var det folk til stede, åpnet jeg opp så lite som mulig for at barnet skulle få drikke.

Jeg har jo forstått at enkelte blir støtt når de ser store barn (dvs over ett år) bli ammet. Jeg har derfor vært mye mer diskret med ammingen av mine ettåringer i forhold til da de var babyer, selv om det har hendt at noen har sett meg amme f.eks. i sommer.

Synes jeg har tatt rimelig hensyn til omgivelsene, jeg, men - det er barnets hensyn til velvære som har kommet helt først :-)

[Gjest ammer overalt]

Misunnelse? Nå har jeg hørt det også. Er det standardsvaret til folk når de mangler argumenter? Sikkert misunnelse. Jeg har hørt mange menn klage på det jeg, at det er flaut å komme over ammende mødre. Men selvsagt vil de fleste menn like dette, da de liker å se pupper.

Tror du menn hadde klaget om damer gikk rundt toppløse overalt? nei, sikkert ikke alle, men det ville vel bli litt rart, eller?

Jeg er i såfall stolt over at jeg er så flink til å amme. Jeg har aldri merket at menn har blitt flau av at jeg ammer. Men at slikt er mere typisk kjerringprat for kvinner som er misunnelige er jeg sikker på. Synes du det er ekkelt å se på bør heller du fjerne deg for barnet må ha mat. Jeg leter her og der og lar ungen skrike i påvente av mat p.g.a av deg. Da får heller du fjerne deg.

[Gjest prust]

Sorry, selvfølgelig kan barn være med på gudstjenste, det er bare amming under gudstjenste JEG ikke synes "er helt greit". Det er bare min mening og svar til hovedinnlegget.

Men det plager meg ikke, jeg blir ikke uvenner med dem som gjør det eller sender stygge blikk. Jeg tror bare jeg selv ville gått ut i våpenrommet (av hensyn til menigheten, ikke Jesus!).

I kombinasjonen begravelse og nyfødt barn skjønner jeg godt

at det er den eneste løsningen.

*angrer på at jeg svarte*

Helt greit :-)

[Gjest prust]

Babyer ja. Det er forskejll på en baby og et barn på 1 år 9 mnd...

Jeg har da ammet mine til de har vært ca 17 mnd, og hadde nok ikke reagert på annegunns amming.

Men jeg reagerte den gangen jeg var med gutten min i en treårsbursdag, og bursdagsbarnet ble ammet i selskapet :-)