Opplevelse av angstanfall

[Hønemoren]

Hvordan starter deres angstanfall? Oppleves nødvendigvis hjerteklapp og pusteproblemer i forkant? Kommer dem som lyn fra klar himmel? Uvirkelighetsfølelse og det svartner?

[Gjest uten nicket mitt]

Vondt i magen, følelsen av å måtte på toalettet, et stort tomt hull i magen, det visuelle blir uklart, dotter i ørene og svimmelhet og deretter knyter hjertet seg sammen.

[Gjest svaksterk]

hm.. kommer an på hvilken angst det er snakk om.

Panikkanfallene kommer litt som lyn fra klar himmel. Men da har jeg det gjerne ikke bra i forkant.

Men opplevelsen *virker* som om den kommer plutselig tror jeg... hvis jeg føler meg låst liksom.

Svetter masse. Hjertebank og sviende stor klump i brystet. Av og til presses brystkassen sammen liksom. Klarer ikke følge med på noe. Tankespinn i hodet. Fare liksom. Holde meg fast. Stiv som en stein i nakken.

Men jeg har lest av papirer jeg fikk av psykologen min, at rent fysiologisk så er disse anfallene like for alle. Forskellen er bare at man legger merke til ulike ting.

[bugge -jenta]

Hei du!

Har du fått dette i forbindelse med opptrapping av cipralexen? Når startet du, og hvilken dose er du i tilfelle på?

Du beskriver hvordan tilløp, eller et angstanfall kan være.

Kanskje litt sobril hvis det blir tøft i opptrappingsfasen?

Virket cipralex godt på deg før, mener jeg fortsatt at du ikke skal legge for stor vekt på trasige bivirkninger.

Minn deg selv hele tiden på at det relateres til oppstart.

Vh bugge.

[Hønemoren]

Hei du!

Har du fått dette i forbindelse med opptrapping av cipralexen? Når startet du, og hvilken dose er du i tilfelle på?

Du beskriver hvordan tilløp, eller et angstanfall kan være.

Kanskje litt sobril hvis det blir tøft i opptrappingsfasen?

Virket cipralex godt på deg før, mener jeg fortsatt at du ikke skal legge for stor vekt på trasige bivirkninger.

Minn deg selv hele tiden på at det relateres til oppstart.

Vh bugge.

Neida, merker ingenting i forbindelse med oppstart, det gjorde jeg heller ikke sist. Jeg tar 5 mg. pr. dag nå første uka, øker onsdag. Sist tok jeg 7.5 mg. i noen få dager husker jeg, før jeg gikk opp til 10 mg. Kommer til å gjøre det denne gang også for ingen bivirkninger sist.

Det jeg sikter til i dette innlegget er fra mitt innlegg 26.8 om mulig angstanfall. Skrev det på Åpent forum for mere aktivt der. Går og tenker på dette enda skjønner du....var det angstanfall, forvarsel til hjerneblødning, blodpropp osv. osv. Huff denne bekymringen.

[Hønemoren]

hm.. kommer an på hvilken angst det er snakk om.

Panikkanfallene kommer litt som lyn fra klar himmel. Men da har jeg det gjerne ikke bra i forkant.

Men opplevelsen *virker* som om den kommer plutselig tror jeg... hvis jeg føler meg låst liksom.

Svetter masse. Hjertebank og sviende stor klump i brystet. Av og til presses brystkassen sammen liksom. Klarer ikke følge med på noe. Tankespinn i hodet. Fare liksom. Holde meg fast. Stiv som en stein i nakken.

Men jeg har lest av papirer jeg fikk av psykologen min, at rent fysiologisk så er disse anfallene like for alle. Forskellen er bare at man legger merke til ulike ting.

Men, det svartner ikke for deg altså? Blir helt borte liksom. Sånn var det for meg sist gang, skikkelig ekkelt. Det ble mørkt, men jeg hørte folk snakket til meg. Varte kun noen få sekunder, hjertebank og høy puls etterpå, ellers helt i fin form og ikke noe svetting eller noe annet. Kanskje det ikke var angstanfall....noe enda verre....for vi dør jo ikke av angstanfall. Man føler jo det at man dør og den tanken for gjennom hodet mitt da dette skjedde.

[Gjest svaksterk]

Men, det svartner ikke for deg altså? Blir helt borte liksom. Sånn var det for meg sist gang, skikkelig ekkelt. Det ble mørkt, men jeg hørte folk snakket til meg. Varte kun noen få sekunder, hjertebank og høy puls etterpå, ellers helt i fin form og ikke noe svetting eller noe annet. Kanskje det ikke var angstanfall....noe enda verre....for vi dør jo ikke av angstanfall. Man føler jo det at man dør og den tanken for gjennom hodet mitt da dette skjedde.

Hm.. er vanskelig å si hva det var på nettet liksom. Legen vil nok kunne svare deg bedre på dette. Men jeg tror nok det kan svartne hvis man har et sterkt angstanfall, på samme måte som det kan svartne hvis man er sint nok, eller sliten nok.

Verden blir fjern, folk blir *langt unna*, det har jeg opplevd, men jeg tror ikke det har svartnet for meg. I det siste har jeg vært ganske fri for panikkanfall, så jeg husker ærlig talt ikke om det svartnet for meg tidligere, men jeg tror ikke det.

Ja, man føler man dør, eller man føler man holder på å bli gal, jeg trodde jeg holdt på å klikke fullstendig:-) Men her er jeg altså, ikke helt klikka enda ;-) (bare litt innimellom, hehe)

Ha en fin kveld.

Håper du slipper for mange panikkanfall fremover.

[Hønemoren]

Hm.. er vanskelig å si hva det var på nettet liksom. Legen vil nok kunne svare deg bedre på dette. Men jeg tror nok det kan svartne hvis man har et sterkt angstanfall, på samme måte som det kan svartne hvis man er sint nok, eller sliten nok.

Verden blir fjern, folk blir *langt unna*, det har jeg opplevd, men jeg tror ikke det har svartnet for meg. I det siste har jeg vært ganske fri for panikkanfall, så jeg husker ærlig talt ikke om det svartnet for meg tidligere, men jeg tror ikke det.

Ja, man føler man dør, eller man føler man holder på å bli gal, jeg trodde jeg holdt på å klikke fullstendig:-) Men her er jeg altså, ikke helt klikka enda ;-) (bare litt innimellom, hehe)

Ha en fin kveld.

Håper du slipper for mange panikkanfall fremover.

Ja, håper jeg slipper det. Nå tar jeg en Sobril når jeg skal på noe, har blitt så redd for å være med på ting for redd det kommer igjen akkurat da. Skremmende opplevelse var det skjønner du, det å ikke være herre over egen kropp om du skjønner. Tidligere har jeg som før skrevet alltid tatt meg inn igjen før jeg har følt det har blitt svart så ikke tenkt så mye på det i ettertid.

Nå "dyrker" jeg omtrent det som skjedde og det er nok ihvertfall ikke sunt.

Hadde en god og lang samtale med legen igår, han tok seg så god tid, fikk 50 min. hos han og det er vel luksuskonsultasjon vil jeg tro, hos en vanlig fastlege. Vi gikk i gjennom mange diagnoser som rammer hodet så man blir "borte", men ingen symtomer passet på meg. Får vel velge å tro det var et angstanfall som var sterkere enn før da. Så er det jo det med å gå å vente på det neste, det tar på. Man får de fleste ting på avstand etterhvert og det håper jeg virkelig skjer med min oppelvelse også.

I flølge mine venninner jeg var sammen med så var jeg vel på vei til å besvime, jeg var jo ikke borte i den forstand at jeg ikke hørte hva dem sa, men at det ble mørkt var så ekkelt. Var som om jeg sov og noen snakket til meg, slik føltes det, alt gikk på noen sekunder. Hjertebank og høy puls etterpå er vel typisk angstanfall, men ingen ubehag i forkant overhodet.

Håper oppstarten med Cipralex fjerner noe tankekjør framover, føler jeg må ha den som drahjelp nå jeg.

[Orkidé]

Hei!

Det kan ikke være jernmangel/lav blodprosent da? Jeg har hatt samme opplevelsen som deg flere ganger og fått beskjed av legen om at det skyldes lite jern. Neste gang du skal dit få h*n til å måle ferritin og blodprosent.

Forøvrig har jeg også hatt panikkanfall og da ble jeg " borte" på en helt annen måte.

Kjenner meg frisk fra angst og depresjoner i dag, men har stadig vekk små besvimelsestendenser. Er ikke spesielt engstelig av meg så jeg bare setter meg til det gir seg eller så besvimer jeg og er ok etterpå. Opplevelsen er fæl, men når jeg vet at det ikke har noen alvorlig bakenforliggende årsak lar jeg det ikke oppta tankene mine.

Ønsker deg det beste fremover.

mvh

[Hønemoren]

Hei!

Det kan ikke være jernmangel/lav blodprosent da? Jeg har hatt samme opplevelsen som deg flere ganger og fått beskjed av legen om at det skyldes lite jern. Neste gang du skal dit få h*n til å måle ferritin og blodprosent.

Forøvrig har jeg også hatt panikkanfall og da ble jeg " borte" på en helt annen måte.

Kjenner meg frisk fra angst og depresjoner i dag, men har stadig vekk små besvimelsestendenser. Er ikke spesielt engstelig av meg så jeg bare setter meg til det gir seg eller så besvimer jeg og er ok etterpå. Opplevelsen er fæl, men når jeg vet at det ikke har noen alvorlig bakenforliggende årsak lar jeg det ikke oppta tankene mine.

Ønsker deg det beste fremover.

mvh

Tusen takk for svar!

Jeg var hos legen igår og tok mange blodprøver, bl.a. de du skriver om så da får jeg se hva svaret blir.

Synes det var så merkelig at det var besvimelse på en måte og jeg da siden jeg ikke var svimmel i forkant, ikke uvel eller noe heller, altså kom som lyn fra klar himmel. Bare uvirkelighetsfølelsen, alt rundt meg forsvant sakte, men sikkert og mørkt ble det. Med en gang dette skjedde ble jeg jo snakket til siden de så jeg var på vei i gulvet, og jeg svarte dem med en gang så helt borte var jeg vel heller ikke kanskje. Skikkelig ekkelt som jeg før har skrevet.

Virker som om du takler dine anfall veldig bra og det må være deilig, håper jeg også kommer dithen. Har jo andre ting å bruke krefter på enn denne engstelsen vet du.

Gikk igjennom alle mulige diagnoser som rammer hodet med legen igår og ingen sympomer passer på det jeg opplevde.

Takker igjen for veldig koselig innlegg fra deg.

[s8v4]

Panikk! At man plutselig blir redd for trygge situasjoner. Bare det å være sammen med venner på biltur blir en kamp for å ikke tørne. Man svetter, får høyt blodtrykk, rask puls, rask pust, kan bli svimmel, vondt i hodet og generelt redd, sånn man ville vært om noen truet en.

Er i alle fall sånn jeg har det.

[Gjest skara:)]

Har det på samme måte, men det blir masse mørke prikker først et lite varsel før jeg føler at jeg vil seine om.

En mager trøst er at vi ikke er alene om dette, bare så synn at det er så forbannet vanskelig og ikke bli forstått får altid høre at jeg må ta meg sammen HVA F..... tror de jeg driver med om dage, er jo netopp det jeg gjør kjemper vær dag jo for pokker!!!

Ønsker deg en fin helg skal tenke på deg!

Mange varme klemmer fra ei som forstår deg!

[Gjest skara:)]

Mine øyne kan smile, min munn kan le, mitt hjerte kan gråte, men det kan ingen se!

[Hønemoren]

Mine øyne kan smile, min munn kan le, mitt hjerte kan gråte, men det kan ingen se!

Takk for dine svar! Klem.

[Hønemoren]

Panikk! At man plutselig blir redd for trygge situasjoner. Bare det å være sammen med venner på biltur blir en kamp for å ikke tørne. Man svetter, får høyt blodtrykk, rask puls, rask pust, kan bli svimmel, vondt i hodet og generelt redd, sånn man ville vært om noen truet en.

Er i alle fall sånn jeg har det.

Jeg får hjertebank og rask puls i etterkant. Ubehalgelige greier dette, man lærer seg på en måte aldri å leve med det. Heldigvis har jeg vært disse anfallene foruten i høst, men fibromyalgiformen har jeg slitt med så noe skal det være...!

[Hønemoren]

Har det på samme måte, men det blir masse mørke prikker først et lite varsel før jeg føler at jeg vil seine om.

En mager trøst er at vi ikke er alene om dette, bare så synn at det er så forbannet vanskelig og ikke bli forstått får altid høre at jeg må ta meg sammen HVA F..... tror de jeg driver med om dage, er jo netopp det jeg gjør kjemper vær dag jo for pokker!!!

Ønsker deg en fin helg skal tenke på deg!

Mange varme klemmer fra ei som forstår deg!

Jeg er helt enig i dette med å bli forstått. Jeg sliter også med fibromyalgi og må ta det litt med ro og dette har andre vanskelig for å skjønne for jeg ser jo ikke syk ut vet du..., sånn er det. Blir vel derfor til at man gjør mere enn man egentlig tåler for deretter å få det veldig slitsomt etterpå.

Virker som om angstanfallene våre er ganske like. En trøst at vi er flere vil jeg si. Det med svarte prikker og å seine om som du skriver opplevde jeg for første gang i august i år, heldigvis ikke vært noe mere. Var akkurat som om angstanfallet ble sterkere enn tidligere, ja, legen mente ihvertfall det var et angstanfall.

[Gjest "skara"]

Jeg er helt enig i dette med å bli forstått. Jeg sliter også med fibromyalgi og må ta det litt med ro og dette har andre vanskelig for å skjønne for jeg ser jo ikke syk ut vet du..., sånn er det. Blir vel derfor til at man gjør mere enn man egentlig tåler for deretter å få det veldig slitsomt etterpå.

Virker som om angstanfallene våre er ganske like. En trøst at vi er flere vil jeg si. Det med svarte prikker og å seine om som du skriver opplevde jeg for første gang i august i år, heldigvis ikke vært noe mere. Var akkurat som om angstanfallet ble sterkere enn tidligere, ja, legen mente ihvertfall det var et angstanfall.

Syns det er bra at du har vært oss legen.

Har du godtatt at du har fått fibromyalgi??

Jeg har selv fått to kroniske sykdommer, var etter dette jeg begynte å "slite" heldigvis har jeg en våken lege som så hva som var i ferd med å skje.

Nå går jeg i terapi for å lære å godta disse sykdommene å lære å leve med de.

Kan jo hende at sykdommen din har en sammenheng med angsten din? ikke vet jeg, men man kan jo tenke litt over når man begynte å slite på det værste.

Sier ikke at det kan være likt som meg men bare en tanke fra meg til deg.

Ha en god kveld.

[Hønemoren]

Syns det er bra at du har vært oss legen.

Har du godtatt at du har fått fibromyalgi??

Jeg har selv fått to kroniske sykdommer, var etter dette jeg begynte å "slite" heldigvis har jeg en våken lege som så hva som var i ferd med å skje.

Nå går jeg i terapi for å lære å godta disse sykdommene å lære å leve med de.

Kan jo hende at sykdommen din har en sammenheng med angsten din? ikke vet jeg, men man kan jo tenke litt over når man begynte å slite på det værste.

Sier ikke at det kan være likt som meg men bare en tanke fra meg til deg.

Ha en god kveld.

Hei "skara"! Ja, jeg har godtatt diagnosen min og gjør det beste ut av situasjonen. Det er snart 15 år siden jeg fikk diagnosen så har da hatt litt tid på meg til å godta vil jeg si. Mitt motto er: Nyte de gode periodene og gjøre det beste ut av de dårlige. Går jo opp og ned.

Jeg har tro på at det er sammenheng mellom det psykiske og fysiske. Ikke lett å vite alltid hva som begynner først... de ene eller andre plagene. Utmattelse er noe av det verste egentlig, så og si kronisk og setter jo en demper på å få være med på det man gjerne vil. Blir så sliten. Noen ganger trår jeg til og får det igjen dagene derpå, men må jo være med på noe også, ikke bli helt isolert.

Morgenhilsen fra meg til deg!Ha en fin dag.

[Gjest "skara"]

Hei "skara"! Ja, jeg har godtatt diagnosen min og gjør det beste ut av situasjonen. Det er snart 15 år siden jeg fikk diagnosen så har da hatt litt tid på meg til å godta vil jeg si. Mitt motto er: Nyte de gode periodene og gjøre det beste ut av de dårlige. Går jo opp og ned.

Jeg har tro på at det er sammenheng mellom det psykiske og fysiske. Ikke lett å vite alltid hva som begynner først... de ene eller andre plagene. Utmattelse er noe av det verste egentlig, så og si kronisk og setter jo en demper på å få være med på det man gjerne vil. Blir så sliten. Noen ganger trår jeg til og får det igjen dagene derpå, men må jo være med på noe også, ikke bli helt isolert.

Morgenhilsen fra meg til deg!Ha en fin dag.

Du skriver det akkurat som jeg selv skulle ha skrevet det

I dag er det helt blå himmel og sol, så det skal iallefall nytes selv om helsa ikke er helt på topp! ))

Ha en strålende dag varm koz du får med ønske om en fin dag!

[Hønemoren]

Du skriver det akkurat som jeg selv skulle ha skrevet det

I dag er det helt blå himmel og sol, så det skal iallefall nytes selv om helsa ikke er helt på topp! ))

Ha en strålende dag varm koz du får med ønske om en fin dag!

Takk for det. Har faktisk bakt i to dager nå og formen er ikke så aller verst, får det vel igjen etter to travle dager, men sånn er det jo i vår situasjon og vi lærer oss å leve med det også vil jeg si. Er så koselig å bake.