Gå til innhold

Frustrasjon!!


gullranke

Anbefalte innlegg

Vil bare skrive her for å få ut litt frustrasjon!!! Etter å ha slitt med angst og depresjon i flere år begynte jeg for 1 år siden med Lamictal i tillegg til 20 mg Cipralex (som jeg allerede hadde stått på noen år..). Har i løpet av dette året vært oppe i 400 mg Lamictal. Jeg følte meg trøtt nesten hele tiden i tillegg til at jeg nok ble veldig "flat".

Så i mai kom jeg til en ny psykiater som mente at jeg led av personlighetsforstyrrelse og at jeg skulle ha jevnlige samtaler i 2-4 år, hver 14. dag. Han mente også at jeg på sikt skulle kutte ut alle medisinene, men først etter at samtaleterapi var godt igang. Selv om det ikke er den mest ålreite diagnosen man kan tenke seg så synes jeg det er helt greit og er veldig motivert for å jobbe med meg selv.

Så i juni skulle jeg tilbake til psykiateren for oppfølging, i påvente av fast behandler.Da er der en ny lege, trivelig og grei hun også, og enig med psykiater nr 1 i personlighetsforstyrrelse. Men denne mener at jeg skal kutte ut Lamictal og Cipralex og heller begynne på Zoloft - som hun var sikker på ville være veldig bra for meg. I løpet av de neste 8 ukene seponerte jeg altså Lamictal og Cipralex og endte opp på 200 mg Zoloft etter ned/opptrappingsskjema fra legen.

Resultatet av dette ble at jeg går med konstante strømstøt i kroppen, jeg er forferdelig fjern, har hatt diare i en måned, har hukommelse som en gullfisk, har synsproblemer, og føler meg elendig fysisk.

For 2 uker siden hadde jeg igjen oppfølgingstime hos psykiater - og nok en gang en ny!!!! (men hyggelig hun også..;o)) Nå får jeg beskjed om at jeg har det som jeg har det pga alt medisinstyret i sommer. Nå skal jeg kutte Zoloften og gå tilbake til Cipralex, men bare 10 mg.- og etter planen slutte etter ett år.

Iallefall, de siste dagene er jeg litt bedre mtp strømstøt og div..., og godt er det! Er også generelt i mye bedre humør nå enn da jeg gikk på Lamictal.Men... nå begynner de ulike stemningene inni meg å bli veldig plagsomme - og de svinger fort!! Dypt deprimert, angst, forferdelig sint, irritabel, overlykkelig, latteranfall, prater som en foss med hvem som helst om hva som helst osv... Føler at jeg mister kontrollen innimellom, men klarer ikke å roe ned impulsene. Samboern mener det kan komme av at jeg begynner å våkne opp av lamictal-dvalen.. Har det ikke noe særlig bra iallefall.

Har troa på at alt skal gå bra etter hvert, selv om det er så utrolig forferdelig vanskelig innimellom. Er noen ganger redd for at jeg i en av de svarteste stundene mine skal komme til å avslutte det hele - på impuls... Og det vil jeg absolutt ikke. Jeg har jo egentlig ett flott liv, jeg har familie, flott mann og flotte barn, god utdanning og jobb (som jeg dog ikke klarer å fungere i ser det ut til), hus, hytte og det meste man kunne ønske seg.

JEG VIL JO BARE FUNGERE NORMALT!!!

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

vet det er mange her som har vært innom pf diagnoser uten at de har vært riktige.

Prøv å følge denne tanken:

det var cipralex som gjorde at du følte deg flat.

lamictal gjorde at du var stabil.

hvorfor da slutte på begge?

kanskje du er bipolar. jeg er det, men fikk også pf diagnose først. jeg har dårlig nytte av ad, men fungerer fint med bare lamictal. det følger masse bivirkninger med AD.

hvis du har en pf, er ikke medisinering noen viktig del av behandlingen.

så hva med å starte opp igjen på lamictal, vente til serumnivået er på 15-25. jobbe kognitivt med angsten og se om ikke ting bedrer seg.

å ha en ikke-diagnistisert pf er ikke så farlig. det finnes ingen særlig god behandling mot den likevel.

det som er ille er hvis du har en bipolar lidelse, men ikke får den rette medisinen.

bipolar lidelse kan nesten forsvinne helt om du blir riktig medisinert.

ikke aksepter en pf diagnose før alt annet er sjekket ut. det virker som mange psykiatere bruker denne diagnosen som unnskylding for alt de ikke forstår.

lykke til og stå på.

pass på deg selv, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper du får et kompetent svar fra nhd, men ville bare si at jeg er imponert over at du fortsatt er så positivt innstilt til den kommende behandlingen etter alt dette.

Tror at du med den innstillingen etterhvert vil kunne få god behandling og hjelp til å finne løsninger i forhold til vanskeligheter. I allefall håper jeg at du vil få god behandling så motivert og positivt innstilt som du er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg vet ikke hvor ustabil du er. Behandlingsapparatet er i hvert fall ustabil så det holder.

Jeg synes det er klokt at du har gått tilbake til Cipralex. Muligens klarer du deg like godt på 10 mg som på 20. Tiden vil vise.

Lamictal 400 mg er mer enn det de fleste får (de fleste bruker 200 mg). Ble det målt serumkonsentrasjon? Lå det noen fornuftig tanke bak nettopp denne dosen?

Om du i utgangspunktet hadde vært min pasient, ville jeg målt serumkons på Lamictal. Om denne ikke var usedvanlig lav, ville jeg forsøkt en nedtrapping, sannsynligvis til 200 mg. Deretter ville jeg latt deg være på denne dose i 2-3 mnd for å se om trøttheten ble bedre. Hvis den ikke ble det, ville ytterligere dosereduksjon evt seponering tvunget seg frem.

Deretter ville jeg vurdert om Cipralexdosen kunne reduseres til 15 evt etterhvert til 10 mg.

Jeg kan ikke si noe sikkert om diagnosen din. Til det vet jeg for lite.

Uansett vil det sikkert være fint for deg med psykoterapi.

Jeg synes ikke du skal sette en fast dato for seponering av Cipralex. Dette må vurderes om et år. Førtst etter denne vurderingen kan en si om du bør trappe ned og slutte, eller om du bør fortsette.

Lykke til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvor ustabil du er. Behandlingsapparatet er i hvert fall ustabil så det holder.

Jeg synes det er klokt at du har gått tilbake til Cipralex. Muligens klarer du deg like godt på 10 mg som på 20. Tiden vil vise.

Lamictal 400 mg er mer enn det de fleste får (de fleste bruker 200 mg). Ble det målt serumkonsentrasjon? Lå det noen fornuftig tanke bak nettopp denne dosen?

Om du i utgangspunktet hadde vært min pasient, ville jeg målt serumkons på Lamictal. Om denne ikke var usedvanlig lav, ville jeg forsøkt en nedtrapping, sannsynligvis til 200 mg. Deretter ville jeg latt deg være på denne dose i 2-3 mnd for å se om trøttheten ble bedre. Hvis den ikke ble det, ville ytterligere dosereduksjon evt seponering tvunget seg frem.

Deretter ville jeg vurdert om Cipralexdosen kunne reduseres til 15 evt etterhvert til 10 mg.

Jeg kan ikke si noe sikkert om diagnosen din. Til det vet jeg for lite.

Uansett vil det sikkert være fint for deg med psykoterapi.

Jeg synes ikke du skal sette en fast dato for seponering av Cipralex. Dette må vurderes om et år. Førtst etter denne vurderingen kan en si om du bør trappe ned og slutte, eller om du bør fortsette.

Lykke til :-)

Tusen takk for svar.

Serumkonsentrasjonen ble målt jevnlig og jeg måtte så høyt opp i dose for å være innenfor de anbefalte verdiene (var det 15-25 og jeg lå lenge på 11-12 tro?).

Utfra det jeg skriver i dag vil du anbefale at jeg begynner med Lamictal igjen, eller tror du denne enorme svingningen fremdeles kan komme av opp/nedtrapping/endring av medisiner og vil stabilisere seg etter hvert? Jeg har ALDRI vært så ustabil som det jeg er nå.

Og en liten ting til; er det forsvarlig om jeg har Vival e.l. liggende for å ta i de verste stundene? Hun ene psykiateren sa at de aldri ga slike medisiner til pasienter med personlighetsforst..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Tusen takk for svar.

Serumkonsentrasjonen ble målt jevnlig og jeg måtte så høyt opp i dose for å være innenfor de anbefalte verdiene (var det 15-25 og jeg lå lenge på 11-12 tro?).

Utfra det jeg skriver i dag vil du anbefale at jeg begynner med Lamictal igjen, eller tror du denne enorme svingningen fremdeles kan komme av opp/nedtrapping/endring av medisiner og vil stabilisere seg etter hvert? Jeg har ALDRI vært så ustabil som det jeg er nå.

Og en liten ting til; er det forsvarlig om jeg har Vival e.l. liggende for å ta i de verste stundene? Hun ene psykiateren sa at de aldri ga slike medisiner til pasienter med personlighetsforst..?

Jeg tror jeg vil anbefale å forsøke Lamictal igjen. Prøve å finne en dose hvor du oppnår litt mer stabilitet, men uten den betydelige trøttheten.

Spørsmålet om Vival er vanskelig. Kan du vite helt sikkert med deg selv at du f.eks. aldri vil ta mer enn 10 tabl. i måneden? Uansett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror jeg vil anbefale å forsøke Lamictal igjen. Prøve å finne en dose hvor du oppnår litt mer stabilitet, men uten den betydelige trøttheten.

Spørsmålet om Vival er vanskelig. Kan du vite helt sikkert med deg selv at du f.eks. aldri vil ta mer enn 10 tabl. i måneden? Uansett?

Takk igjen. Tror jeg skal ta med meg utskrift fra vår "samtale" ved neste legebesøk. Det kan føles godt å ha noe mer konkret å komme til legen med enn bare mine for tiden noe ukonsentrerte og "småsenile" tanker om min livssituasjon.

Når det gjelder Vival e.l., så kan jeg aldri garantere at jeg ALDRI vil ta noe mer enn 10 tabl. i måneden. Men dersom styrken er slik at jeg blir "utslått" og får en rolig stund, så lenge den varer, så tror jeg at 10 tabl i måneden er nok og vell så det. Kluet er jo at jeg skal ha - og vite at jeg har - muligheten til å komme "unna" meg selv når ting står på som verst, samtidig som jeg skal kunne vende tilbake til verden som "normal" før det er gått to døgn eller så. Det siste er grunnen til at jeg ønsker vival istedenfor f.eks Truxal eller Nozinan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk igjen. Tror jeg skal ta med meg utskrift fra vår "samtale" ved neste legebesøk. Det kan føles godt å ha noe mer konkret å komme til legen med enn bare mine for tiden noe ukonsentrerte og "småsenile" tanker om min livssituasjon.

Når det gjelder Vival e.l., så kan jeg aldri garantere at jeg ALDRI vil ta noe mer enn 10 tabl. i måneden. Men dersom styrken er slik at jeg blir "utslått" og får en rolig stund, så lenge den varer, så tror jeg at 10 tabl i måneden er nok og vell så det. Kluet er jo at jeg skal ha - og vite at jeg har - muligheten til å komme "unna" meg selv når ting står på som verst, samtidig som jeg skal kunne vende tilbake til verden som "normal" før det er gått to døgn eller så. Det siste er grunnen til at jeg ønsker vival istedenfor f.eks Truxal eller Nozinan.

Jeg bare lurer på hvorfor man ved pf ikke bør ta Vival?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på hvorfor man ved pf ikke bør ta Vival?

Kan ikke svare sikkert på dette, men slik jeg har forstått det har det noe med at man ved personlighetsforstyrrelse ofte føler en "tomhet" som gir øket sjanse for at man vil kunne missbruke slike medisiner... Ja ett eller annet slikt var det vist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...