Gå til innhold

Hvordan få ADHD- diagnose som voksen?


Gjest Noen som vet?

Anbefalte innlegg

Gjest Noen som vet?

Hvordan få ADHD- diagnose som voksen? Nå skriver jeg hit for å håpe å få litt hjelp. Jeg er gift og har 2 barn med en mann på 29 år. Vi har vært sammen helt siden ungdomstiden, og har det stort sett bra sammen. Men, og det er et stort men. Han har ei voldsomt sinne. Han roper høyt for det minste ting, være seg grensesetting for barna eller noe annet som går han imot. Han har dårlig impulskontroll og er veldig egosentrisk. Setter seg selv og sitt vel til og med foran barna sine. Barna er 2 og 5 år.

I rolige stunder kan han fortelle om at han opplever den dårlige impulskontrollen sin som et problem, og at han skal skjerpe seg. Han er ikke voldelig så det er sagt. Men, psykisk vold er jeg på en måte blitt vant med. I diskusjoner eller andre ting som kan være bagateller, så blir jeg kalt både det ene og det andre. Det er så stygge ord for hva jeg da er at jeg ikke kan gjengi det her. Stort sett unngår barna å høre dette, men det har skjedd at de har sett hvor ustabil han er.

Da han var i barnehagealder var han inn under PPT å observert for en mulig diagnose trur jeg, men dette er jo så lenge siden, og man hadde ikke samme kunnskap da. Han har vanskelig for å konsentrere seg, og forteller om en uro i magen. Dette kan sammenlignes med eksamensnerver sier han. Han har uttalt at de eneste gangene han slapper helt av og ikke har den følelsen i magen er når han drikker ellr vi har sex.

Utover dette har han også noen ticks ( skrives det slik tro ). Dette går på at han sitter å lukter på en bestemt finger når han tenker hardt på noe, eller er bekymret. Han stryker også ofte hånda over pannen med en spesiell bevegelse eller over hårene på brystkassen under genseren. han lukter ogå på puten sin på en spesiell måte når han skal sove, og får litt angst når den lukten er borte ettr f.eks vask.

Han er særdeles vanskelig å få opp om morgnene, og spesielt når det er hans tur til å stå opp med barna i helgene. Om barna omtrent klatrer på han og roper pappa, så trenger de ikke å få noe svar.

Han grubler mye, men er vanskelig å få i tale på hva han opplever som vanskelig. Små ting kan få han til å gruble lenge, og han har vanskelig for å stole på egne vurderinger. Skal noe kjøpes må det vurderes frem og tilbake, og når han ender opp med noen bruker han enda en stund på å tenke på om det var riktig valg.

Min mann er ekstremt opptatt av å jolde fasaden, og redd for at noen skal finne ut at ting ikke er så greit. På jobb fungerer han kjempefint, og er godt likt.

Skjønner jo at noe av dette bunner i lav selvtillit, men merker at det gjør meg kjempesliten, lurer på hvor mye jeg skal tåle, og er redd for om ungene lærer samme atferdsmønster., og hvor mye de får med seg av dette.

Jeg er redd for å la ungene være for mye alene med han da han tåler så lite før han eksploderer, og dette betyr at jeg blant annet ikke tør å starte på den videreutdanningen jeg har kommet inn på.

Trenger noen råd her. Hvor hendvender vi oss? Selv vil han helst slippe, men lovnader om å skjerpe seg ser absolutt ikke til å føre til noe resultat.

Jeg vil være der for han, men barna må komme først, og slik det er nå er vi ikke en funksonell familie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nils Håvard Dahl, psykiater

Gangen i dette er som følger.

Dere/han begynner hos fastlege.

Fastlegen henviser han til en psykiatrisk poliklinikk hvor utredning inkl diagnostikk vil være det viktigste i første omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Noen som vet?

Gangen i dette er som følger.

Dere/han begynner hos fastlege.

Fastlegen henviser han til en psykiatrisk poliklinikk hvor utredning inkl diagnostikk vil være det viktigste i første omgang.

takk for svar.

Hadde vært interessant å høre hva du tenker ut ifra det jeg skriver?

Takker:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

takk for svar.

Hadde vært interessant å høre hva du tenker ut ifra det jeg skriver?

Takker:)

Det du skriver er mer enn god nok grunn for en psykiatrisk utredning.

Mer kan jeg ikke si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...