Gå til innhold

Er dette mer enn trass?


Gjest triste foreldre

Anbefalte innlegg

Gjest triste foreldre

3-åringen min slår og kaster stein/leker for tiden. Dette skjer både i barnehage og hjemme. Det går i trassoppførsel hele dagen. Hvor vanlig er det at de slår slik i denne alderen? Dette har var i ett par måneder. Jeg ser ikke at noen av de andre barna har denne oppførselen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest trass er fælt

Har han/hun forsinket språk ? ofte er slik oppførsel tegn på frustrasjon for ikke å bli forstått.

Er han/hun mer aktiv enn andre?

Uansett forsøk å fokusere og belønne de gode tngene han/hun gjør elelrs kommer dere inn i en meget ond sirkel.......

Ta fokus vekk fra trassoppførsel og ta han/hun i hånda og si at kom så skal vi huske eller kom så skal vi finne blomst/løv el.

Kan det være en form for å få oppmerksomhet på ??

i såfall ikke gi han/hun oppmerksomhet når trassen får utløp.

Det finnes bker om temaet i bokhandelen.

Leste ien slik bok at unger har 3 trassaldere3 , 6 og 13 er perioder i et barns liv det ofte skjer mye og det kan være vrient å takle for mange.

Vi hadde en fæl trass ved 2,5 og 6 år på begge våre. De er nå 7 og 10 og er flotte harmonsiek unger men fyttegrisen når det stod på da holdt mor på å bli gal..... og flau over mine barns oppførsel.....

Forsøk å ta fokus på gode og koselig ting.

Er det spesielle tider eller hendelser som utløser denne oppførselen ?

Uansett lykke tl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt med å spørre dem i barnehagen om dette er en utvikling som virker normal, og hvordan de ellers vurderer utviklingen.

Jeg har selv hatt røffe barn i perioder, men jeg synes alltid at det har vært innenfor det både barnehagen og jeg selv har opplevd som normalt. Omfang og alvor har vært noe avgrenset. I perioder ser jeg også at jeg har måttet justere ting hjemme, for noe har nok vært et uttrykk for at ikke alt var helt bra.

Men mye er normalt, og ting går over. Begynn med å kartlegge i barnehagen og hør hvilke råd til oppfølging de har der!

Lykke til.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest triste foreldre

Har han/hun forsinket språk ? ofte er slik oppførsel tegn på frustrasjon for ikke å bli forstått.

Er han/hun mer aktiv enn andre?

Uansett forsøk å fokusere og belønne de gode tngene han/hun gjør elelrs kommer dere inn i en meget ond sirkel.......

Ta fokus vekk fra trassoppførsel og ta han/hun i hånda og si at kom så skal vi huske eller kom så skal vi finne blomst/løv el.

Kan det være en form for å få oppmerksomhet på ??

i såfall ikke gi han/hun oppmerksomhet når trassen får utløp.

Det finnes bker om temaet i bokhandelen.

Leste ien slik bok at unger har 3 trassaldere3 , 6 og 13 er perioder i et barns liv det ofte skjer mye og det kan være vrient å takle for mange.

Vi hadde en fæl trass ved 2,5 og 6 år på begge våre. De er nå 7 og 10 og er flotte harmonsiek unger men fyttegrisen når det stod på da holdt mor på å bli gal..... og flau over mine barns oppførsel.....

Forsøk å ta fokus på gode og koselig ting.

Er det spesielle tider eller hendelser som utløser denne oppførselen ?

Uansett lykke tl

vi roser så mye vi kan. H*n er ganske aktiv, men h*n kan for eksempel sitte seg ned og pusle i lengre tid.

Hva skal vi gjøre når h*n begynner å kaste på leker? Skal vi gå bort derfra? Eller hva skal vi gjøre når h*n slår, om og om igjen?

Vet du om noen gode bøker om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest triste foreldre

Jeg ville begynt med å spørre dem i barnehagen om dette er en utvikling som virker normal, og hvordan de ellers vurderer utviklingen.

Jeg har selv hatt røffe barn i perioder, men jeg synes alltid at det har vært innenfor det både barnehagen og jeg selv har opplevd som normalt. Omfang og alvor har vært noe avgrenset. I perioder ser jeg også at jeg har måttet justere ting hjemme, for noe har nok vært et uttrykk for at ikke alt var helt bra.

Men mye er normalt, og ting går over. Begynn med å kartlegge i barnehagen og hør hvilke råd til oppfølging de har der!

Lykke til.

mvh

vi har hatt en åpen dialog om dette med barnehagen, men jeg har aldri spurt om hvor vanlig dette er. Vi skal snart på foreldresamtale. Jeg kommer til å spørre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har hatt en åpen dialog om dette med barnehagen, men jeg har aldri spurt om hvor vanlig dette er. Vi skal snart på foreldresamtale. Jeg kommer til å spørre da.

Det blir sikkert fint med foreldresamtale nå.

Til dine sprøsmål nedenfor: Jeg ville gjennomført en oppdragelse hvor jeg tok barnet ut av en situasjon ved negativ adferd. Dersom barnet slår de andre barna, må barnet som en naturlig konsekvens leke for seg selv. Det får ikke gå inn i leken med de andre uten at dere (igjen og igjen) har snakket om forutsetningene, nemlig å være gode med hverandre. Dersom barnet hiver leker, er konsekvensen at barnet ikke får tilgang til leker før dere har gått gjennom at barnet ikke får leke med dem dersom det hiver dem osv. Dersom barnet hiver sten, må barnet være et sted det ikke er sten (på plenen, inne osv)

Barnet ditt er nok stort nok til å lære at det er dumt å gjøre dumme ting, der det er barnet selv som til slutt blir straffet ved å bli tatt ut av fellesskapet. Det er viktig at det ikke fokuseres på at det er en straff, men en forutsetning for at alle har det bra sammen.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest triste foreldre

Det blir sikkert fint med foreldresamtale nå.

Til dine sprøsmål nedenfor: Jeg ville gjennomført en oppdragelse hvor jeg tok barnet ut av en situasjon ved negativ adferd. Dersom barnet slår de andre barna, må barnet som en naturlig konsekvens leke for seg selv. Det får ikke gå inn i leken med de andre uten at dere (igjen og igjen) har snakket om forutsetningene, nemlig å være gode med hverandre. Dersom barnet hiver leker, er konsekvensen at barnet ikke får tilgang til leker før dere har gått gjennom at barnet ikke får leke med dem dersom det hiver dem osv. Dersom barnet hiver sten, må barnet være et sted det ikke er sten (på plenen, inne osv)

Barnet ditt er nok stort nok til å lære at det er dumt å gjøre dumme ting, der det er barnet selv som til slutt blir straffet ved å bli tatt ut av fellesskapet. Det er viktig at det ikke fokuseres på at det er en straff, men en forutsetning for at alle har det bra sammen.

Lykke til!

vi pleier å ta han ut av situasjonen og ta fra han lekene. Vi gir han alltid advarsel før vi tar lekene. Problemet er at det virker helt til neste gang han ikke får viljen sin. Vi vet ikke lenger hvordan vi skal gripe fatt i dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi pleier å ta han ut av situasjonen og ta fra han lekene. Vi gir han alltid advarsel før vi tar lekene. Problemet er at det virker helt til neste gang han ikke får viljen sin. Vi vet ikke lenger hvordan vi skal gripe fatt i dette.

Har dere prøv tenkepauser? Det kan brukes fra barnet er 3 år. Jeg ville ikke begynt med det uten å ha lest om hvordan det skal gjøres. Et tips er De utrolige årene av Carolyn Webster Stratton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest triste foreldre

Har dere prøv tenkepauser? Det kan brukes fra barnet er 3 år. Jeg ville ikke begynt med det uten å ha lest om hvordan det skal gjøres. Et tips er De utrolige årene av Carolyn Webster Stratton.

takk for tips

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest M.Angelica

vi roser så mye vi kan. H*n er ganske aktiv, men h*n kan for eksempel sitte seg ned og pusle i lengre tid.

Hva skal vi gjøre når h*n begynner å kaste på leker? Skal vi gå bort derfra? Eller hva skal vi gjøre når h*n slår, om og om igjen?

Vet du om noen gode bøker om dette?

Det som kan hjelpe ved sånne tilfeller er å totalt overse negativ atferd, bare si "ikke lov, nei etc", forså å trøste og gi "offeret" myye oppmerksomhet.

Dette bør da sef. være gjennomført både hjemme og i b.hgen.

Men der jo ikke sikkert dette hjelper i din/ditt barns situasjon =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest vår hadde adhd

vår sønn var slik, han var i tillegg veldig aktiv og i dag har han diagnose adhd.........

Sier ikke at det er slik men det er ofte en årsak til at unger oppfører seg slik.

Vår ynste har også gjort dette men kun et par gangerså skjønte han at det ikke var så lurt og sluttet adhd barnet skjønte det ikke før han "vokste det av seg".

Sjekk med barnehagen og "sammenligne" med andre unger.

Ta kontakt med helsestasjon/lege også kanskje de har gode råd ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest triste foreldre

vår sønn var slik, han var i tillegg veldig aktiv og i dag har han diagnose adhd.........

Sier ikke at det er slik men det er ofte en årsak til at unger oppfører seg slik.

Vår ynste har også gjort dette men kun et par gangerså skjønte han at det ikke var så lurt og sluttet adhd barnet skjønte det ikke før han "vokste det av seg".

Sjekk med barnehagen og "sammenligne" med andre unger.

Ta kontakt med helsestasjon/lege også kanskje de har gode råd ???

Hvis en får adhd diagnose, hva skjer da videre? Blir det bare satt en diagnose, eller blir det satt igang spesielle tiltak for å bedre det. Jeg har tenke adhd, men vi har kun ett barn, og jeg er veldig usikker på hvor grensen går for trassalder. Hvor gammel var barnet deres da det fikk diagnosen? Hadde dere sterke mistanker, eller lurte dere på om det kunne være trass?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

adhd er mye mer enn å kaste ting og trasse.

Min sønn har adhd og har aldri kastet ting når han har vært nær andre barn.

Oppført seg ganske fint blant andre barn faktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

vi roser så mye vi kan. H*n er ganske aktiv, men h*n kan for eksempel sitte seg ned og pusle i lengre tid.

Hva skal vi gjøre når h*n begynner å kaste på leker? Skal vi gå bort derfra? Eller hva skal vi gjøre når h*n slår, om og om igjen?

Vet du om noen gode bøker om dette?

Snuppa mi (som er en helt vanlig unge) hadde en periode da hun slo, heldigvis var det bare meg hun slo. :o)

Alikevel var det jo helt uholdbart selvfølgelig. Hun var da 4 år gammel og en dag bestemte jeg meg for å ta affære. Så når hun slo reiste jeg meg (dette skjedde nesten alltid ved matbordet), løftet opp ungen og bar henne inn på rommet og sa:"Jeg vil ikke være sammen med unger som slår meg." Så gikk jeg tilbake på kjøkkenet og fortsatte å spise. Hun kom løpende med en gang, satte seg ned og slo igjen. Første gangen måtte jeg bære henne ut 7 ganger før hun ga seg. Andre gangen 4 ganger. Tredje gangen 1 gang. Og da var det slutt og hun sluttet å slå da hun skjønte at jeg ikke kom til å gi meg og at det i grunnen var mye triveligere å sitte sammen og spise i fred og ro enn å drive på sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest triste foreldre

Snuppa mi (som er en helt vanlig unge) hadde en periode da hun slo, heldigvis var det bare meg hun slo. :o)

Alikevel var det jo helt uholdbart selvfølgelig. Hun var da 4 år gammel og en dag bestemte jeg meg for å ta affære. Så når hun slo reiste jeg meg (dette skjedde nesten alltid ved matbordet), løftet opp ungen og bar henne inn på rommet og sa:"Jeg vil ikke være sammen med unger som slår meg." Så gikk jeg tilbake på kjøkkenet og fortsatte å spise. Hun kom løpende med en gang, satte seg ned og slo igjen. Første gangen måtte jeg bære henne ut 7 ganger før hun ga seg. Andre gangen 4 ganger. Tredje gangen 1 gang. Og da var det slutt og hun sluttet å slå da hun skjønte at jeg ikke kom til å gi meg og at det i grunnen var mye triveligere å sitte sammen og spise i fred og ro enn å drive på sånn.

takk for råd! Vi har brukt dette, men kanskje vi skulle vært mer konsekvent. Jeg skal forsøke å gjøre dette fast framover. Noen sier at en skal overse det, men vi kan jo ikke overse det når han fortsetter å slå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det har vart såpasss lenge, og er såpass voldsomt som her, så må man regne med å bruke noen uker å å få "plukket det av".

Det viktigste er å finne en måte å reagere på, og at det er konsekvent, både hjemme og i barnehagen. Det er derfor viktig at dere sammen med barnehagen bestemmer akkurat hvordan man skal reagere. Desverre er det mange barnehager som overhode ikke vet hvordan man skal takle slikt, og alle de voksne reagerer ulikt, og ofte ikke så bra heller.

Barnet vet at det ikke skal slå eller kaste stein, det er ikke noen vits i å skulle fortelle det til barnet igjenn. Det et barn ikke vil, er å bli oversett.Lillemus skisserer noe som funker fint, med det er vanseklig å få til både i barnehagen og hjemme. En enklere variant er følgende:

Med en gang barnet gjør noe galt mot et annet barn, så tar man barnet, sier "fy", og setter det vekk. Så gir man all oppmersomhet til det barnet som har blitt stlått. Man trøster om det trengs. (Selv blir jeg litt opprørrt når noen barn slår et annet, så blir det barnet som blir slått stående igjenn uten trødt, mens man bruker masse tid på barnet som slo. Selv om jeg skjønner at det er lett å gjøre det slik, så ser det litt sårt ut for det barnet som ble slått.)

Når man ikke er i selve situasjonen, så gi masse ros slik dere allerede gjør. Gi barnet oppmerksomhet. Men ikke om det oppfører seg dårlig, Da er det en _kort_ komentar, enten "fy", "jeg vil ikke være sammen med deg når du oppfører deg slik", "slik får du ikke lov å oppføre deg med meg" eller lignende. Ingen oppmerksomhet i form av å skulle forklare, snakke, forstå eller andre samtaler. Når barnet kommer på nytt, så lat som ingenting, ta det med inn i leken igjenn, og vær hyggelig.

Man bli jo urolig når barnet ens slår og oppfører seg dårlig, det er en utrolig vond situasjon som foreldre. Og vær gjerne bekymret, men ikke vis det til barnet. Noen har snakket om ADHD. En annen ting som er greit å sjekke ut på egenhånd, er om barnet hører godt. Om hørselen er dårlig kan barnet bli veldig frustrert og aggresiv. Vær opptatt av å få barnet til å slutte å slå og kaste. Men ikke vær for bekymret :-) De aller, aller fleste barn som har slike perioder slutter etter en stund, og kan gjerne bli de aller mest empatiske og hyggelige barna en liten stund etterpå. Femåringstia er gjerne en god periode, den kommer snart. Empati utvilker seg ikke like rast hos alle, men hos de aller fleste så kommer den etter en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest triste foreldre

Når det har vart såpasss lenge, og er såpass voldsomt som her, så må man regne med å bruke noen uker å å få "plukket det av".

Det viktigste er å finne en måte å reagere på, og at det er konsekvent, både hjemme og i barnehagen. Det er derfor viktig at dere sammen med barnehagen bestemmer akkurat hvordan man skal reagere. Desverre er det mange barnehager som overhode ikke vet hvordan man skal takle slikt, og alle de voksne reagerer ulikt, og ofte ikke så bra heller.

Barnet vet at det ikke skal slå eller kaste stein, det er ikke noen vits i å skulle fortelle det til barnet igjenn. Det et barn ikke vil, er å bli oversett.Lillemus skisserer noe som funker fint, med det er vanseklig å få til både i barnehagen og hjemme. En enklere variant er følgende:

Med en gang barnet gjør noe galt mot et annet barn, så tar man barnet, sier "fy", og setter det vekk. Så gir man all oppmersomhet til det barnet som har blitt stlått. Man trøster om det trengs. (Selv blir jeg litt opprørrt når noen barn slår et annet, så blir det barnet som blir slått stående igjenn uten trødt, mens man bruker masse tid på barnet som slo. Selv om jeg skjønner at det er lett å gjøre det slik, så ser det litt sårt ut for det barnet som ble slått.)

Når man ikke er i selve situasjonen, så gi masse ros slik dere allerede gjør. Gi barnet oppmerksomhet. Men ikke om det oppfører seg dårlig, Da er det en _kort_ komentar, enten "fy", "jeg vil ikke være sammen med deg når du oppfører deg slik", "slik får du ikke lov å oppføre deg med meg" eller lignende. Ingen oppmerksomhet i form av å skulle forklare, snakke, forstå eller andre samtaler. Når barnet kommer på nytt, så lat som ingenting, ta det med inn i leken igjenn, og vær hyggelig.

Man bli jo urolig når barnet ens slår og oppfører seg dårlig, det er en utrolig vond situasjon som foreldre. Og vær gjerne bekymret, men ikke vis det til barnet. Noen har snakket om ADHD. En annen ting som er greit å sjekke ut på egenhånd, er om barnet hører godt. Om hørselen er dårlig kan barnet bli veldig frustrert og aggresiv. Vær opptatt av å få barnet til å slutte å slå og kaste. Men ikke vær for bekymret :-) De aller, aller fleste barn som har slike perioder slutter etter en stund, og kan gjerne bli de aller mest empatiske og hyggelige barna en liten stund etterpå. Femåringstia er gjerne en god periode, den kommer snart. Empati utvilker seg ikke like rast hos alle, men hos de aller fleste så kommer den etter en stund.

tusen takk for utfyllende svar. Jeg setter pris på det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det har vart såpasss lenge, og er såpass voldsomt som her, så må man regne med å bruke noen uker å å få "plukket det av".

Det viktigste er å finne en måte å reagere på, og at det er konsekvent, både hjemme og i barnehagen. Det er derfor viktig at dere sammen med barnehagen bestemmer akkurat hvordan man skal reagere. Desverre er det mange barnehager som overhode ikke vet hvordan man skal takle slikt, og alle de voksne reagerer ulikt, og ofte ikke så bra heller.

Barnet vet at det ikke skal slå eller kaste stein, det er ikke noen vits i å skulle fortelle det til barnet igjenn. Det et barn ikke vil, er å bli oversett.Lillemus skisserer noe som funker fint, med det er vanseklig å få til både i barnehagen og hjemme. En enklere variant er følgende:

Med en gang barnet gjør noe galt mot et annet barn, så tar man barnet, sier "fy", og setter det vekk. Så gir man all oppmersomhet til det barnet som har blitt stlått. Man trøster om det trengs. (Selv blir jeg litt opprørrt når noen barn slår et annet, så blir det barnet som blir slått stående igjenn uten trødt, mens man bruker masse tid på barnet som slo. Selv om jeg skjønner at det er lett å gjøre det slik, så ser det litt sårt ut for det barnet som ble slått.)

Når man ikke er i selve situasjonen, så gi masse ros slik dere allerede gjør. Gi barnet oppmerksomhet. Men ikke om det oppfører seg dårlig, Da er det en _kort_ komentar, enten "fy", "jeg vil ikke være sammen med deg når du oppfører deg slik", "slik får du ikke lov å oppføre deg med meg" eller lignende. Ingen oppmerksomhet i form av å skulle forklare, snakke, forstå eller andre samtaler. Når barnet kommer på nytt, så lat som ingenting, ta det med inn i leken igjenn, og vær hyggelig.

Man bli jo urolig når barnet ens slår og oppfører seg dårlig, det er en utrolig vond situasjon som foreldre. Og vær gjerne bekymret, men ikke vis det til barnet. Noen har snakket om ADHD. En annen ting som er greit å sjekke ut på egenhånd, er om barnet hører godt. Om hørselen er dårlig kan barnet bli veldig frustrert og aggresiv. Vær opptatt av å få barnet til å slutte å slå og kaste. Men ikke vær for bekymret :-) De aller, aller fleste barn som har slike perioder slutter etter en stund, og kan gjerne bli de aller mest empatiske og hyggelige barna en liten stund etterpå. Femåringstia er gjerne en god periode, den kommer snart. Empati utvilker seg ikke like rast hos alle, men hos de aller fleste så kommer den etter en stund.

Jeg er enig i det pip skisserer her, med positiv oppmerksomhet (forsterkning av positiv adferd), og ta barnet ut av situasjoner med negative situasjoner (avgrensning av negativ adferd). Det eneste jeg stusser over, er bruken av ordet "fy". Det blir et negativt ord som jeg forbinder med skam og oppdragelse av hunder. Jeg synes "Fy skam deg" (nå skrev ikke pip det, altså!) er noe av det verre jeg hører. Jeg har hørt at barn på besøk ved et par anledninger sier fy skam deg til et annet barn. Da sier jeg gjerne at det ikke er noen som trenger å skamme seg, men X må slutte å kaste leker (hvis det var foranledningen).

Mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i det pip skisserer her, med positiv oppmerksomhet (forsterkning av positiv adferd), og ta barnet ut av situasjoner med negative situasjoner (avgrensning av negativ adferd). Det eneste jeg stusser over, er bruken av ordet "fy". Det blir et negativt ord som jeg forbinder med skam og oppdragelse av hunder. Jeg synes "Fy skam deg" (nå skrev ikke pip det, altså!) er noe av det verre jeg hører. Jeg har hørt at barn på besøk ved et par anledninger sier fy skam deg til et annet barn. Da sier jeg gjerne at det ikke er noen som trenger å skamme seg, men X må slutte å kaste leker (hvis det var foranledningen).

Mvh

Jeg synes "fy" fungerer bra, fordi det er et kort ord, som markerer at noe ikke akseptabelt er gjort.

Andre kan selvfølgelig velge andre ord.

I mitt hodet så følger ikke "skam deg", men "slik får du ikke lov til å oppføre deg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes "fy" fungerer bra, fordi det er et kort ord, som markerer at noe ikke akseptabelt er gjort.

Andre kan selvfølgelig velge andre ord.

I mitt hodet så følger ikke "skam deg", men "slik får du ikke lov til å oppføre deg".

Nei er også et kort ord som markerer det samme, nemlig at det ikke er akseptabel.

Alle må få velge sine ord, skriver du. (Selvfølig. Hørtes litt snurt ut når du skriver det, men du er sikkert ikke det.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...