Skam

[Gjest tror jeg er plaget..]

Jeg er blitt litt opptatt av fenomenet skam..

Lurer på om det ofte er en del av sykdomsbildet ved unnvikende pf?

Og spiseforstyrrelser?

Hva er årsaken til skam?

[Gjest litt filosofi]

Fordommer og holdninger blant andre, kan føre til at du skammer deg. Også det at andre har det verre enn deg, men ikevel er du ikke fornøyd...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skam er en viktig del abv sykdomsbildet ved ulike lidelser som angst, unnvikende pf og spisef. slik du nevner.

Min psykoterapiveileder sa at det er tre ting vi er redd som gjør at vi ikke sier/tar opp med andre det vi ønsker å gjøre:

a. de skal bli sinte på oss

b. de skal støte oss bort/avvise oss

c. de skal le av oss (skam).

Har du noen gang drømt at du har dratt på skole/jobb i bare nattdrakten, uten bukse eller endog naken? Da kjenner du skammen.

Skam er en sentral del av bulimien - etter min mening. Jeg prøvde en gang å forklare en anerkjent kognitiv terapi ved bulimi her på DOL. Den går først ut på å bekjempe skammen samtidig som en spiser slik at en ikke ødelegger seg rent somatisk. Dessverre ble innlegget for mye for DOLs ledelse (jeg var på kongress og fikk ikke fulgt opp). Det er eneste gang jeg er blitt slettet av webmaster :-)

Før da jeg jobbet i poliklinikk, hadde jeg svært mang incestutsatte pasienter. For disse var skam helt sentralt. Særdeles vanskelig var skammen dersom "kroppen hedde forrådt dem" og de hadde følt lyst noen gang under overgrepene.

[Gjest tror jeg er plaget..]

Skam er en viktig del abv sykdomsbildet ved ulike lidelser som angst, unnvikende pf og spisef. slik du nevner.

Min psykoterapiveileder sa at det er tre ting vi er redd som gjør at vi ikke sier/tar opp med andre det vi ønsker å gjøre:

a. de skal bli sinte på oss

b. de skal støte oss bort/avvise oss

c. de skal le av oss (skam).

Har du noen gang drømt at du har dratt på skole/jobb i bare nattdrakten, uten bukse eller endog naken? Da kjenner du skammen.

Skam er en sentral del av bulimien - etter min mening. Jeg prøvde en gang å forklare en anerkjent kognitiv terapi ved bulimi her på DOL. Den går først ut på å bekjempe skammen samtidig som en spiser slik at en ikke ødelegger seg rent somatisk. Dessverre ble innlegget for mye for DOLs ledelse (jeg var på kongress og fikk ikke fulgt opp). Det er eneste gang jeg er blitt slettet av webmaster :-)

Før da jeg jobbet i poliklinikk, hadde jeg svært mang incestutsatte pasienter. For disse var skam helt sentralt. Særdeles vanskelig var skammen dersom "kroppen hedde forrådt dem" og de hadde følt lyst noen gang under overgrepene.

Takk for svaret!=)

Jeg opplever skam når jeg tar hensyn til egne behov/hevder meg, f.eks. ved å snakke om meg selv i mots. til å være den lyttende part..

Men jeg kjenner også, i høy grad, igjen skam fra erfaringer med bulimi - som du nevner. Siden har jeg hatt anorexi, men skammen var interessant nok ikke like fremtredende da.

Skammen henger sammen med en følelse av å være vulgær, hensynsløs, selvsentrert, "å ta seg til rette"..

Det jeg frykter er å bli frastøtt/avvist, så skammen fungerer som en slags alarmklokke som varsler fra ved adferd som kan føre til avvisning.

F.eks. når jeg snakker om meg selv og jeg frykter for å virke selvsentrert - som kan medføre frastøting. Da skyter skammen inn og stopper denne selvsentrerte adferden og potensiell avvisning unngåes..

Jeg har lest om skam i Finn Skårderuds bok Uro, og det var interessant, men litt vrient å få taket på..

Er det jeg beskriver vanlig ?

Vennlig hilsen en ung jente