Er det OK å ringe behandler å spørre om noe?

[Gjest profile]

Hei,

Noen som vet om det er OK å ringe en behandler å spørre om noe. Det gjelder dosering av medisiner, eller kommer jeg antakelig til å få høre et litt irritert svar om at jeg får vente til neste time (som er flere uker til)?

[Bitis Gabonica]

Hvis behandleren din synes det ikke er ok, er det uproft!

Du trenger svar på dette nå heller enn å risikere og ta feil dose i flere uker.

[Åsemor]

Kanskje ikke hjem klokka åtte på en søndags kveld, men i morgen i åpningstid kan du absolutt ringe.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt i orden å ringe om dette i arbeidstida.

[Gjest prøveråværemedmenneske]

Ringte en gang en behandler hjem. Dette var et krisetilfelle, hvor en familievenn hadde begått selvmord, og jeg var dypt nede. Broren min hadde gjort det samme noen år tidligere, så det satte mange følelser i sving. Gikk da på noen AD, sinequan, som faktisk gav meg depresjon, og ville vite om dette var mulig, da jeg var såpass nede at jeg var redd det kunne gå samme vei med meg selv faktisk. Jeg brukte disse medisinene for GAD, og ikke depresjon. Så å være såpass deprimert var skremmende for meg. Men jeg fikk bare et bitenede svar fra behandler, noe som jeg da tolket som særs uprofft. Nå vet jeg at sinequan gir meg depresjon, for har prøvd de en gang til... og det hadde samme forløp. Depresjonen forsvant etter seponering. Heldigvis!

Men slik arroganse som jeg ble møtt med da, var ikke bra for meg i den tilstanden. Under behandlingen hadde vi god kjemi, og det var vel derfor jeg torde ringe han. Har respekt for privatlivets fred. Men han kunne hjulpet meg mye i den situasjonen jeg var i da, ved å prate litt med meg. Han kjente meg såpass godt at han visste at jeg ikke kom til å ringe han ned, så jeg synes dette var særs dårlig menneskelig behandling. Man tråkker ikke enda mer på noen som ligger nede.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ringte en gang en behandler hjem. Dette var et krisetilfelle, hvor en familievenn hadde begått selvmord, og jeg var dypt nede. Broren min hadde gjort det samme noen år tidligere, så det satte mange følelser i sving. Gikk da på noen AD, sinequan, som faktisk gav meg depresjon, og ville vite om dette var mulig, da jeg var såpass nede at jeg var redd det kunne gå samme vei med meg selv faktisk. Jeg brukte disse medisinene for GAD, og ikke depresjon. Så å være såpass deprimert var skremmende for meg. Men jeg fikk bare et bitenede svar fra behandler, noe som jeg da tolket som særs uprofft. Nå vet jeg at sinequan gir meg depresjon, for har prøvd de en gang til... og det hadde samme forløp. Depresjonen forsvant etter seponering. Heldigvis!

Men slik arroganse som jeg ble møtt med da, var ikke bra for meg i den tilstanden. Under behandlingen hadde vi god kjemi, og det var vel derfor jeg torde ringe han. Har respekt for privatlivets fred. Men han kunne hjulpet meg mye i den situasjonen jeg var i da, ved å prate litt med meg. Han kjente meg såpass godt at han visste at jeg ikke kom til å ringe han ned, så jeg synes dette var særs dårlig menneskelig behandling. Man tråkker ikke enda mer på noen som ligger nede.

Enig med deg.

Dette var en ekstremsituasjon.

[Gjest pasient selv]

Ringte en gang en behandler hjem. Dette var et krisetilfelle, hvor en familievenn hadde begått selvmord, og jeg var dypt nede. Broren min hadde gjort det samme noen år tidligere, så det satte mange følelser i sving. Gikk da på noen AD, sinequan, som faktisk gav meg depresjon, og ville vite om dette var mulig, da jeg var såpass nede at jeg var redd det kunne gå samme vei med meg selv faktisk. Jeg brukte disse medisinene for GAD, og ikke depresjon. Så å være såpass deprimert var skremmende for meg. Men jeg fikk bare et bitenede svar fra behandler, noe som jeg da tolket som særs uprofft. Nå vet jeg at sinequan gir meg depresjon, for har prøvd de en gang til... og det hadde samme forløp. Depresjonen forsvant etter seponering. Heldigvis!

Men slik arroganse som jeg ble møtt med da, var ikke bra for meg i den tilstanden. Under behandlingen hadde vi god kjemi, og det var vel derfor jeg torde ringe han. Har respekt for privatlivets fred. Men han kunne hjulpet meg mye i den situasjonen jeg var i da, ved å prate litt med meg. Han kjente meg såpass godt at han visste at jeg ikke kom til å ringe han ned, så jeg synes dette var særs dårlig menneskelig behandling. Man tråkker ikke enda mer på noen som ligger nede.

Men man ringer da ikke en behandler hjem heller. Var det virkelig så prekært at det ikke kunne vente til morgenen etter? Skjønner psykologen godt, jeg. Jeg ville heller ikke likt det om de jeg jobber med ringte meg om kvelden når jeg har fri. Du kan godt si at du gjør det ikke ofte, men psykologen har sikkert mange pasienter og om alle gjør det sjelden blir det likevel ofte for ham.

[PieLill]

Om de har en telefon på jobben, må det jo være greit å ringe dit i normal arbeidstid.

Om telefonen blir besvart er en annen sak.

Om telefonen blir betjent av en helsesekretær, kan jo de bringe spørsmålet videre. Så kan enten helsesekretæren eller behandleren selv ringe deg tilbake med et svar.

mvh

[PieLill]

Om de har en telefon på jobben, må det jo være greit å ringe dit i normal arbeidstid.

Om telefonen blir besvart er en annen sak.

Om telefonen blir betjent av en helsesekretær, kan jo de bringe spørsmålet videre. Så kan enten helsesekretæren eller behandleren selv ringe deg tilbake med et svar.

mvh

Om behandleren selv svarer telefonen, kan det jo være greit å aller først spørre om h*n er opptatt før du begynner å legge ut.

Er svaret på dette spørsmålet ja, sier du _kort_ at du har noe spørsmål ang. medisinering og sprø om h*n har anledning til å ringe deg tilbake.

En slik beskje kan jo legges igjen på svareren også om det er en mulighet.

mvh

[Caprise]

Hvis behandleren din synes det ikke er ok, er det uproft!

Du trenger svar på dette nå heller enn å risikere og ta feil dose i flere uker.

Psykologen min har gitt meg nummer til privatmobilen sin, og bedt meg ringe om det er noen form for krise. Det seg være for å hindre selvskading, suicial adferd og andre større ting. Vi har av og til ringeavtale i vanskelige perioder, hvor hun ringer meg hver dag - og jeg kan ringe uansett tid på døgnet til henne.(Dette har jeg aldri gjort.) Hun kom ved et tilfelle hjem til meg etter å ha ringt meg og vurdert situasjonen som ikke-akutt, men at hun ville beroliges likevel. Jeg ville jo ikke dette, men hun gjorde det likevel. I etterkant har jeg tenkt at dette var veldig riktig av henne.

Hun er av den oppfatning at man må komme nær pasienten for å kunne arbeide konstruktivt, og dette er den terapiformen som har fungert best for meg noensinne.

Hun har også møtt meg ute, og i tillegg bedt meg hjem til seg - noe jeg ikke ønsket da det ble for nært.

Jeg er 20 og går i offentlig poliklinisk behandling for blant annet PTSD, personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelser mm.

[Gjest ulma]

Psykologen min har gitt meg nummer til privatmobilen sin, og bedt meg ringe om det er noen form for krise. Det seg være for å hindre selvskading, suicial adferd og andre større ting. Vi har av og til ringeavtale i vanskelige perioder, hvor hun ringer meg hver dag - og jeg kan ringe uansett tid på døgnet til henne.(Dette har jeg aldri gjort.) Hun kom ved et tilfelle hjem til meg etter å ha ringt meg og vurdert situasjonen som ikke-akutt, men at hun ville beroliges likevel. Jeg ville jo ikke dette, men hun gjorde det likevel. I etterkant har jeg tenkt at dette var veldig riktig av henne.

Hun er av den oppfatning at man må komme nær pasienten for å kunne arbeide konstruktivt, og dette er den terapiformen som har fungert best for meg noensinne.

Hun har også møtt meg ute, og i tillegg bedt meg hjem til seg - noe jeg ikke ønsket da det ble for nært.

Jeg er 20 og går i offentlig poliklinisk behandling for blant annet PTSD, personlighetsforstyrrelse, spiseforstyrrelser mm.

Er ikke dette nokså uvanlig ?

Men det høres veldig bra ut:)