Når en blir oppslukt av terapien...

[Gjest Rollo26]

Det følest ut som jeg har nedtelling til hver gang jeg skal til psykologen som jeg har gått med noen måneder. Har time en gang i uken. Er det usunt å lengte tilbake til stolen med psykologen hele uken? Er redd jeg skal bli altfor opphengt i dette.

[Jeg er en annen]

Det er mest sannsynlig bare bra og tyder på en god terapeutisk relasjon.

Men hvis det er slik at psykologen _bare_ trøster og støtter uten å utfordre/få deg til å tenke nytt, kan terapien kanskje bli en sovepute på sikt.

[Gjest svaksterk]

Hei:-)

Jeg har også hatt det sånn. Jeg levde for terapitimene, og hadde liksom som mål å holde ut til neste time. Det var i den perioden jeg slet som mest. Hadde time to ganger for uken. For meg var dette en periode, som har gått over. Men da jeg hadde det sånn, var det bra for meg. Jeg hadde noe å se frem til. Sannsynligvis trengte jeg å ha det sånn da.

Det går nok over, og i mellomtiden synes jeg du kan tillate deg å ha det sånn:-)

Ha en fin kveld.

[Gjest Rollo26]

Det er mest sannsynlig bare bra og tyder på en god terapeutisk relasjon.

Men hvis det er slik at psykologen _bare_ trøster og støtter uten å utfordre/få deg til å tenke nytt, kan terapien kanskje bli en sovepute på sikt.

Skulle gjerne ha gått der to ganger i uken jeg også, men sjefen er sur fordi jeg tar meg fri en halv dag i uka. Trenger en halv dag på grunn av reiseavstanden.

Jeg fungerer veldig bra i arbeidslivet, godt humør og utadvent, men på innsiden er det bare kaos. Har blitt anbefalt å gå i terapi lenge... men så var det det med jobben da. En halv dag i uka er faktisk en del, prøver å ta igjen timene på kvelden. Men døgnet har bare 24 timer...

[Gjest Soumi]

Hvis du er skikkelig nedslitt så tror jeg ikke det er unormalt slik du føler. Vær glad du har en behandler som du føler gir deg noe.